Hm..guttungen til naboen..

[frosken]

Bare et lite ps: Det er selvfølgelig svært lett å forstå at du også kvier deg for å kontakte barnevernet om en av dine nærmeste naboer. Problemet er bare at slik tenker sikkert de andre naboene også.

[frosken]

Jeg og mannen min har vondt i magen av dette begge to.

Og jeg skal ringe og drøfte det. Jeg følte bare for å sjekke litt med noen andre først også. Det er så lett å bli hysterisk og å miste gangsynet når en først har begynt å bekymre seg. Synes i hvertfall jeg.

Men det er klart vi skal hjelpe om vi kan, så da ringer jeg og sier fra om det jeg vet, og om det jeg tror.

Det var det jeg visste; du klarer ikke å se på dette uten å gjøre noe med det ;-)

[Mrs. Wallace]

Stakkars lille menneske.

Bare halvparten av det du forteller er nok til å kontakte barnevernet. Dette er utvilsomt omsorgssvikt, og det er skadelig for ungen på flere plan.

Når jeg har vært usikker på om jeg skal kontakte BV, har jeg stilt meg selv følgende spørsmål: Kan jeg stå rakrygget og se barnet i øynene når det blir større og forsvare at jeg ikke tok kontakt? Hvis ja, no problem. Hvis nei - bekymringsmelding på flekken.

Så godt at du ser ham.

[Gjest Kayia]

Det er definitivt ikke hysterisk av deg å kontakte barnevernet i dette tilfellet. Jo før, jo bedre. Jeg har selv gjort dette den gang jr var liten, og tenkte i utgangspunktet å være anonym, men oppga likevel navn og telefonnummer fordi barnevernet forsikret meg om at nabomannen ikke fikk kjennskap til hvem som hadde meldt inn bekymringssaken. Jeg ble oppringt av dem flere ganger fram til far mistet omsorgsrett til ungen (dette var et rustilfelle). Husker at jeg var skjelven i stemmen og temmelig lav i hatten da jeg ringte første gang, men har ikke angret et sekund. Huff, stakkar liten pjokk

[Dorthe]

Har du snakket med mora di om det?

[laguna1]

jeg tror det går an å ringe barnevernet anonymt for å lufte det samme som du lufter her. Så kan de hos barnevernet hjelpe deg å bestemme om du skal sende inn bekymringsmelding.

Bedre å gjøre noe nå som ungen er 3 1/2 enn å angre at du ikke gjorde noe for ham når du møter ham igjen om en 15 års tid....

Sant nok!

[laguna1]

Du melder selvsagt i fra til barnevernet. Herregud, ungen kan bli påkjørt, han kan finne en lighter og brenne inne. Hun dama der bør ikke ha omsorgrett for barn.

Enig. Hele situasjonen er jævlig ekkel :/

[laguna1]

Bare et lite ps: Det er selvfølgelig svært lett å forstå at du også kvier deg for å kontakte barnevernet om en av dine nærmeste naboer. Problemet er bare at slik tenker sikkert de andre naboene også.

Nettopp. Jeg skal være tøff her, og ikke bli blinda av at vi er naboer.

[laguna1]

Stakkars lille menneske.

Bare halvparten av det du forteller er nok til å kontakte barnevernet. Dette er utvilsomt omsorgssvikt, og det er skadelig for ungen på flere plan.

Når jeg har vært usikker på om jeg skal kontakte BV, har jeg stilt meg selv følgende spørsmål: Kan jeg stå rakrygget og se barnet i øynene når det blir større og forsvare at jeg ikke tok kontakt? Hvis ja, no problem. Hvis nei - bekymringsmelding på flekken.

Så godt at du ser ham.

Takk! Og takk for gode råd

[laguna1]

Det er definitivt ikke hysterisk av deg å kontakte barnevernet i dette tilfellet. Jo før, jo bedre. Jeg har selv gjort dette den gang jr var liten, og tenkte i utgangspunktet å være anonym, men oppga likevel navn og telefonnummer fordi barnevernet forsikret meg om at nabomannen ikke fikk kjennskap til hvem som hadde meldt inn bekymringssaken. Jeg ble oppringt av dem flere ganger fram til far mistet omsorgsrett til ungen (dette var et rustilfelle). Husker at jeg var skjelven i stemmen og temmelig lav i hatten da jeg ringte første gang, men har ikke angret et sekund. Huff, stakkar liten pjokk

Godt å høre at det er flere da, selv om sånt er fælt :/ Takk for råd!

[laguna1]

Har du snakket med mora di om det?

Ja, og hun synes det er på tide med en bekymringsmelding. Hun har hatt litt tvilern på damemennesket hele tiden (og sett enkelte ting når hun har vært her på besøk), og synes ting fra den senere tiden setter strek og utropstegn etter.

Men også det med at innestengningen jo blir ord mot ord, i og med at hun sier at det ikke skjer.

[UlrikkeE]

Her har jeg bare en ting å si:

Drit i naboskapet, og vær den personen som faktisk gjør noe i denne situasjonen. Ikke gjør som alle andre, ikke tenk at "her er det noe som ikke stemmer, men jeg får la være å blande meg!"

En 3,5-åring trenger stabilitet og trygghet, og det virker på meg som om begge deler er så å si totalt fraværende hos ham!

[Gjest Nickløsheletida]

Ja? Men det med at han er alene hjemme NEKTER hun på. Men både jeg, og flere av de andre naboene har hørt ham gråte, samt at han har prøvd å låse opp døra når isbilen kommer. Og konfrontert nabodamen. Og dette er vel kanskje det mest graverende i historien, men blir ord mot ord.

Ellers skylder hun på at han "stikker av", men det er jo bare tull, hun passer ikke på, og oppdager jo ikke nødvendigvis at han er borte heller, før noen kommer med ham.

Jeg håper du ikke feiger ut her og at du kontakter barnevernet. Forhistorien sier også at deres bekrymringer nok ikke er helt grunnløse.

[Nikki]

Jeg (og flere med meg) HAR konfrontert henne på akkurat denne måten du beskriver, men det preller av som vann på gåsa.

Også kjefter hun på gutten for at "han stikker av" :/

Enig i at det med leggetider er noe irrelevant opp i de andre alvorlige tingene, men jeg tok det med for å tegne et helhets bilde.

For eksempel synes jeg, personlig, at det er lite allright, når han dukker opp her klokka halv elleve på en lørdagskveld, sånn om jeg har drukket litt øl, og vi har gjester og det er sneiper i askebegeret og alt det der. Føler at det ikke er helt fint å passe unger da, eller å ha de inne, men har jo gjort det til moren har dukket opp. Eller levertt til naboen på andre siden, om de er hjemme.

Leggetid er også relevant mener jeg. Barn har behov for stabilitet og forutsigbarhet, og de aller fleste vil nok mene at et barn i den alderen både bør legge seg tidligere og ihvertfall ikke være ute på den tiden.

Jeg ville ringt!

[Dorthe]

Ja, og hun synes det er på tide med en bekymringsmelding. Hun har hatt litt tvilern på damemennesket hele tiden (og sett enkelte ting når hun har vært her på besøk), og synes ting fra den senere tiden setter strek og utropstegn etter.

Men også det med at innestengningen jo blir ord mot ord, i og med at hun sier at det ikke skjer.

Da synes jeg du skal sende inn en bekymringsmelding. De skal jo bare sjekke mora ut i noen måneder og de gjør jo ikke noe hvis de ikke finner noe bekymringsverdig. Kanskje bare mora trenger litt hjelp for å komme på rett kjøl.

[MHC]

Meld fra til barnevernet.

[Persille1365381127]

Om du ikke har lyst til å ringe selv, så sender du meg navn, adresse og litt info om vedkommende på fb - så skal jeg ringe for deg. Noen skal ringe, og om du ikke vil gjøre det - så gjør jeg det

Følg magefølelsen din, det er alltid det riktige

[trollemor;o)]

Hvis halvparten av dette er sant så ville jeg absolutt blitt fryktelig bekymret!! Jeg har et barn på 4 år som ikke får være ute alene uten at jeg følger med, eller uten at hun blir passet på av større unger. Hun kan gå til naboen, men da er det avtalt og jeg følger med hjemmefra og naboen står klar til å ta imot. (ikke farlig vei)

Hun kan være hjemme sammen med eldre søsken, men aldri alene!!

Jeg syns du kan ringe inn en bekymringsmelding.

[laguna1]

Nå har jeg ringt, sammen med en nabo som har observert de samme tingene som meg.

Så da håper jeg det ordner seg litt for gutten.

Jeg føler meg litt jævlig, men samtidig som jeg føler at det var riktig.

Takker for svarene. De var riktig fine i denne tråden

[Gjest togli]

Nå har jeg ringt, sammen med en nabo som har observert de samme tingene som meg.

Så da håper jeg det ordner seg litt for gutten.

Jeg føler meg litt jævlig, men samtidig som jeg føler at det var riktig.

Takker for svarene. De var riktig fine i denne tråden

Du gjorde det eneste rette, så du kan være stolt over deg selv