Gå til innhold

Lørdagsgjester med kresne barn


caprice

Anbefalte innlegg

Gjest OnkielKol

Lett å si når man ikke har kresne barn selv ;)

Jeg har to ikke-kresne barn og ett meget kresent barn. Det nytter ikke å tvinge sistnevnte til å spise mat hun ikke liker, for da spyr hun. Du hadde sikkert godtatt at noen tvang deg til å spise mat du ikke likte?

Problemet med kresne barn er så enkelt som ettergivende foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 63
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Lillemus

    6

  • EnolaGay

    5

  • Rhea Silvia

    3

  • tonie

    3

Ikke noe prinsipp med to retter, men jeg tenkte det var hyggelig med en ting som alle kunne like. Det er ikke vanskelig å finne på noe til de voksne, de liker alt mulig :-)

Ødelegger sikkert ideen din nå, men er det ikke hyggeligere at ungene sitter ved bordet sammen med voksne og jabber og koser seg? Jeg har lagt to retter inntil kidsa begynte å spise det samme som oss, og har likt at de spiser sitt og koser seg sammen med oss - som får litt mer smaksrik mat enn kidsa ønsker. Typisk meny til kidsa har vært smaksfattig variant av de voksnes hovedingrediens (feks elgsteik og elgkjøttpuddding) slik at vi har samme saus og tilbehør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok gjort det enkelt.... Laga pølser med brød i tillegg til en skikkelig middagsrett ;)

Tenker du da pølser til alle barna og skikkelig middag til de voksne, eller bare pølse med brød som et "alternativ"?

Vi har vert i selskap der pølse med brød har vert alternativet til barna og mine unger har blitt skuffa over at de ikke får skikkelig mat hehe. De spiser pølser, men er vel lei over at det alltid er "muligeheten"

Jeg har gjerne pølser på lur til barn som absolutt ikke spiser, men det blir et alternativ til det barnet som absolutt ikke skal ha. Og da puttet i miikroen og varmet etter behov. De andre barna får kose seg med den opprinnelige retten ( det merkelige er, at mange barn, gjerne spiser alt når foreldrene ikke er tilstede....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man er et barn er det annerledes enn når man er voksen. Et barn kan lære å like maten da barnet ikke har noen preferanser på hva som er vondt og hva som er godt.

Jøsses... har du en link som undebygger den påstanden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet med kresne barn er så enkelt som ettergivende foreldre.

Så hvorfor kan man da i en og samme familie få barn som elsker all mat og et barn som er fryktelig kresen?

Jeg hadde absolutt ikke ettergivende foreldre, men vokste opp med to søstre som var meget kresne (jeg er selv altetende).

Selv er jeg langt fra ettergivende, og har en meget kresen datter og to som stort sett spiser det de får.

Det er fryktelig lett for en som ikke har kresne barn å sette seg på sin høye hest og tro at h*n har fasiten, men så enkelt er det dessverre ikke ....

Det du skriver kunne forresten vært skrevet av en i min nære familie, men heldigvis tok hun til vett da hun plutselig fikk to meget kresne barn selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du da pølser til alle barna og skikkelig middag til de voksne, eller bare pølse med brød som et "alternativ"?

Vi har vert i selskap der pølse med brød har vert alternativet til barna og mine unger har blitt skuffa over at de ikke får skikkelig mat hehe. De spiser pølser, men er vel lei over at det alltid er "muligeheten"

Jeg har gjerne pølser på lur til barn som absolutt ikke spiser, men det blir et alternativ til det barnet som absolutt ikke skal ha. Og da puttet i miikroen og varmet etter behov. De andre barna får kose seg med den opprinnelige retten ( det merkelige er, at mange barn, gjerne spiser alt når foreldrene ikke er tilstede....)

Pølse med brød som alternativ selvsagt :)

Jeg er absolutt ikke for at det skal være en automatikk i at barn skal foretrekke pølser framfor annen mat.... Hovedsaklig skulle jeg ønske f.eks. barnemenyer på resturanter osv hadde vært mer "kreative", men her er det en som ønsker noe kjapt og lettvint til de som ikke liker hovedretten - og da funker pølser som regel bra ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når man er et barn er det annerledes enn når man er voksen. Et barn kan lære å like maten da barnet ikke har noen preferanser på hva som er vondt og hva som er godt.

''Et barn kan lære å like maten da barnet ikke har noen preferanser på hva som er vondt og hva som er godt.''

Og dette har du selvfølgelig gode, seriøse referanser på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så hvorfor kan man da i en og samme familie få barn som elsker all mat og et barn som er fryktelig kresen?

Jeg hadde absolutt ikke ettergivende foreldre, men vokste opp med to søstre som var meget kresne (jeg er selv altetende).

Selv er jeg langt fra ettergivende, og har en meget kresen datter og to som stort sett spiser det de får.

Det er fryktelig lett for en som ikke har kresne barn å sette seg på sin høye hest og tro at h*n har fasiten, men så enkelt er det dessverre ikke ....

Det du skriver kunne forresten vært skrevet av en i min nære familie, men heldigvis tok hun til vett da hun plutselig fikk to meget kresne barn selv ;)

Enig med deg, her MÅ seksåringen spise all slags mat (i minimale mengder dersom det er ting hun ikke liker, men dog) og sånn har hun hatt det hele livet!

Allikevel er hun ekstremt sær i matveien (selvom hun vet at hun aldri slipper!)

Av prinsipp har vi aldri vært ettergivende der! Vi prøvde omvendt variant en stund (for å se om hun fikk lyst til å smake andre ting dersom hun aldri ble "tvunget"), men det gikk måneder uten, så da gikk vi tilbake til "regimet"....

Jeg trodde aldri jeg skulle få en kresen unge, men det gjorde jeg altså....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

''Et barn kan lære å like maten da barnet ikke har noen preferanser på hva som er vondt og hva som er godt.''

Og dette har du selvfølgelig gode, seriøse referanser på?

Jeg er fryktelig spent på den linken jeg også! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg, her MÅ seksåringen spise all slags mat (i minimale mengder dersom det er ting hun ikke liker, men dog) og sånn har hun hatt det hele livet!

Allikevel er hun ekstremt sær i matveien (selvom hun vet at hun aldri slipper!)

Av prinsipp har vi aldri vært ettergivende der! Vi prøvde omvendt variant en stund (for å se om hun fikk lyst til å smake andre ting dersom hun aldri ble "tvunget"), men det gikk måneder uten, så da gikk vi tilbake til "regimet"....

Jeg trodde aldri jeg skulle få en kresen unge, men det gjorde jeg altså....

Nettopp!

Jeg tror jeg har forsøkt alle metoder i de tolv årene jeg har hatt et kresent barn, men trøster meg med at mine to søstre etterhvert ble nærmest altetende - de måtte bare bli voksne først :)

Forøvrig er det nytteløst å tvinge min datter til å spise maten hun får servert, for hun spyr den opp igjen. Jeg mistenker henne noen ganger for å ha ekstremt god smakssans, da hun greier å skille smaker andre ikke greier å skille på... så her er det nok ikke bare det psykiske som spiller inn (selv om jeg tror mye av kresenheten handler om det psykiske...en ond sirkel osv osv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pølse med brød som alternativ selvsagt :)

Jeg er absolutt ikke for at det skal være en automatikk i at barn skal foretrekke pølser framfor annen mat.... Hovedsaklig skulle jeg ønske f.eks. barnemenyer på resturanter osv hadde vært mer "kreative", men her er det en som ønsker noe kjapt og lettvint til de som ikke liker hovedretten - og da funker pølser som regel bra ;)

Kjenner mange "pølsebarn" :-) er enig når det gjelder barnemenyer, særlig min yngste vil gjerne ha skikkelig mat, og da i barneporsjonsstørrelser. Hun elsker fisk og rent kjøtt, men av og til hvirker det som om det er helt umulig å få til. Til og med det å få en ekstra tallerken slik at to barn kan dele en voksenporsjon er visst helt umulig for enkelte!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nettopp!

Jeg tror jeg har forsøkt alle metoder i de tolv årene jeg har hatt et kresent barn, men trøster meg med at mine to søstre etterhvert ble nærmest altetende - de måtte bare bli voksne først :)

Forøvrig er det nytteløst å tvinge min datter til å spise maten hun får servert, for hun spyr den opp igjen. Jeg mistenker henne noen ganger for å ha ekstremt god smakssans, da hun greier å skille smaker andre ikke greier å skille på... så her er det nok ikke bare det psykiske som spiller inn (selv om jeg tror mye av kresenheten handler om det psykiske...en ond sirkel osv osv).

Jeg har alltid tidligere kjørt en stil med at all mat hvertfall skal smakes på.

Men plutselig sitter jeg her med ei jente på 2.5 år som har spisevegring. (Ganske vanlig blant premature) Så nå må jeg snu rundt på alt jeg har praktiskert tidligere. Og alle tanker om at barn spiser til slutt, bare de blir sultne nok.

For om jeg skulle vente på at hun skal be om mat, må jeg nok vente lenge. Nå spiser hun endelig litt brødskiver, men det er bare skinkeost som er tingen.

Middag er et lite problem. Hun blir tilbydt det samme som oss, og av og til forsvinner det ned en bit eller fem, men det nytter ikke mase.

Hun hadde nesten blitt sint på dem i barnehagen i går som tilbød henne svele... Hun skulle ha brødskiva si med skinkeost. :-)

Men når hun er åpen for det, spiser hun gjerne både blåmuggost, bacalao og mat som er godt krydret. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner mange "pølsebarn" :-) er enig når det gjelder barnemenyer, særlig min yngste vil gjerne ha skikkelig mat, og da i barneporsjonsstørrelser. Hun elsker fisk og rent kjøtt, men av og til hvirker det som om det er helt umulig å få til. Til og med det å få en ekstra tallerken slik at to barn kan dele en voksenporsjon er visst helt umulig for enkelte!

Ja, det kan rett og slett være håpløst å få gode barnemenyer enkelte steder... Synes det er en selvfølge at man kan be om f.eks. halv porsjon til halv pris. Det handler rett og slett om å yte service til sine kunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nettopp!

Jeg tror jeg har forsøkt alle metoder i de tolv årene jeg har hatt et kresent barn, men trøster meg med at mine to søstre etterhvert ble nærmest altetende - de måtte bare bli voksne først :)

Forøvrig er det nytteløst å tvinge min datter til å spise maten hun får servert, for hun spyr den opp igjen. Jeg mistenker henne noen ganger for å ha ekstremt god smakssans, da hun greier å skille smaker andre ikke greier å skille på... så her er det nok ikke bare det psykiske som spiller inn (selv om jeg tror mye av kresenheten handler om det psykiske...en ond sirkel osv osv).

Det var etter at ungen spøy om natta - i søvne - hver natt etter at vi hadde "tvunget" henne til å spise, at vi droppet den løsningen noen måneder.....

Så jeg skjønner hva du mener....

Trodde hun var sær og sta, men jeg skjønte jo rimelig kjapt at i søvne kan hun kanskje ikke være det....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var etter at ungen spøy om natta - i søvne - hver natt etter at vi hadde "tvunget" henne til å spise, at vi droppet den løsningen noen måneder.....

Så jeg skjønner hva du mener....

Trodde hun var sær og sta, men jeg skjønte jo rimelig kjapt at i søvne kan hun kanskje ikke være det....

Hun spøy forøvrig aldri natterstid dersom vi hadde mat hun spiste uten mer mikkmakk....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man er et barn er det annerledes enn når man er voksen. Et barn kan lære å like maten da barnet ikke har noen preferanser på hva som er vondt og hva som er godt.

På en måte har du litt rett.

Men samtidig gjelder det ikke alle barn. Har selv ei jente med spisevegring. (Hun er 2.5 år og født prematurt) Her nytter det ikke mase, eller tvinge. Man må være glad at hun spiser i det hele tatt. Favoritten hennes om dagen, er brødskive med skinkeost. Og siden hun liker dette, får hun dette. I tillegg får hun gjerne ernæring på flaske.

Men, hun på gode dager kan hun spise ting mange barn ikke spiser, for eksempel blåmuggost.

Samtidig.... det finnes barn med denne type spisevegring som ikke spiser i det hele tatt. Og ei jente på 16 ønsker å utdanne seg til erneringsekspert, da hun fremdeles ikke spiser. Bare drikker energidrikker. Og med de erfaringene hun har gjort opp gjennom alle årene på diverse opplæringsteder for å lære å spise, så har hun mye hun ønsker å forandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid tidligere kjørt en stil med at all mat hvertfall skal smakes på.

Men plutselig sitter jeg her med ei jente på 2.5 år som har spisevegring. (Ganske vanlig blant premature) Så nå må jeg snu rundt på alt jeg har praktiskert tidligere. Og alle tanker om at barn spiser til slutt, bare de blir sultne nok.

For om jeg skulle vente på at hun skal be om mat, må jeg nok vente lenge. Nå spiser hun endelig litt brødskiver, men det er bare skinkeost som er tingen.

Middag er et lite problem. Hun blir tilbydt det samme som oss, og av og til forsvinner det ned en bit eller fem, men det nytter ikke mase.

Hun hadde nesten blitt sint på dem i barnehagen i går som tilbød henne svele... Hun skulle ha brødskiva si med skinkeost. :-)

Men når hun er åpen for det, spiser hun gjerne både blåmuggost, bacalao og mat som er godt krydret. :-)

Ting er ikke alltid like enkelt, nei ;)

Jeg tror nesten min tolvåring kunne sulta seg til døde om hun kun ble tilbudt mat hun ikke liker..... Jeg bekymrer meg innimellom for henne siden hun er 155 høy og 32 kg.... Hun har alltid vært langlemmet, så hun er nok en tynn type - men allikevel... Hun kan gå i timesvis uten å spise hvis hun ikke finner noe hun liker :/

Nå har vi dataforbud dersom hun ikke spiser regelmessig... men her sliter jeg også litt med tanken på at det kanskje er feil å presse... vil jo ikke at hun skal få spiseforstyrrelser heller :/ Det sies så fint at man skal la barna selv kjenne på når de er mette og sultne slik at kroppen regulerer seg på normalt vis. Enkelt og greit med eldste og yngste, men hun i midten funker visst ikke normale regler for ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var etter at ungen spøy om natta - i søvne - hver natt etter at vi hadde "tvunget" henne til å spise, at vi droppet den løsningen noen måneder.....

Så jeg skjønner hva du mener....

Trodde hun var sær og sta, men jeg skjønte jo rimelig kjapt at i søvne kan hun kanskje ikke være det....

Godt å høre at det ikke bare er her i heimen det finnes minst en sær unge i matveien ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting er ikke alltid like enkelt, nei ;)

Jeg tror nesten min tolvåring kunne sulta seg til døde om hun kun ble tilbudt mat hun ikke liker..... Jeg bekymrer meg innimellom for henne siden hun er 155 høy og 32 kg.... Hun har alltid vært langlemmet, så hun er nok en tynn type - men allikevel... Hun kan gå i timesvis uten å spise hvis hun ikke finner noe hun liker :/

Nå har vi dataforbud dersom hun ikke spiser regelmessig... men her sliter jeg også litt med tanken på at det kanskje er feil å presse... vil jo ikke at hun skal få spiseforstyrrelser heller :/ Det sies så fint at man skal la barna selv kjenne på når de er mette og sultne slik at kroppen regulerer seg på normalt vis. Enkelt og greit med eldste og yngste, men hun i midten funker visst ikke normale regler for ;)

Samme her... Her kunne hun nok gått til hun svimte av. Må i tillegg passe på at hun drikker. Uansett hvor mye hun leker og svetter, spør hun aldri etter drikke. Så her må vi ha ei flaske med vann fremme og tilby henne med gjevne mellomrom. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...