Nyttig om psykdom og ME

[Gjest Me-syk]

Nå må du jammen meg gi deg. ME er ingen dødelig sykdom. Det er kreft.

Jeg synes du, og mange andre ME-pasienter med deg, skal holde dere for gode til denne sammenligninga med kreft.

Dessuten så hjelper kreftmedisin på ME så sammenligningen er jo ikke akkurat helt grunnløs.

Poenget mitt er at det må MEDISIN til - ikke samtaleterapi. For å bli frisk. Selvfølgelig kan mange ved alle slags sykdom, også Me, ha nytte av psykologer for å MESTRE sykdommen.

[mariaflyfly]

Dessuten så hjelper kreftmedisin på ME så sammenligningen er jo ikke akkurat helt grunnløs.

Poenget mitt er at det må MEDISIN til - ikke samtaleterapi. For å bli frisk. Selvfølgelig kan mange ved alle slags sykdom, også Me, ha nytte av psykologer for å MESTRE sykdommen.

''Dessuten så hjelper kreftmedisin på ME så sammenligningen er jo ikke akkurat helt grunnløs.''

Paracet hjelper også på mange forskjellige typer smerter. Det betyr fortsatt ikke at man kan sammenligne dagen derpå-hodepine med en brukket arm?

''Poenget mitt er at det må MEDISIN til - ikke samtaleterapi. For å bli frisk. Selvfølgelig kan mange ved alle slags sykdom, også Me, ha nytte av psykologer for å MESTRE sykdommen.''

Åh? Mener du at bipolar lidelse og schizofreni helbredes ved samtaleterapi alene? Siden du ikke liker sammenligninga med psykiske lidelser, mener jeg?

[mariaflyfly]

Selv om Me ikke er en dødelig (?) sykdom så er livskvaliteten ved alvorlig Me like dårlig som en person med langtkommen kreft eller aids.

Jeg sammenligner med Kreft fordi "dere" sammenligner det med en psykisk sykdom. Det kunne ha vært noe annet en kreft, det var bare som et eksempel.

''Selv om Me ikke er en dødelig (?) sykdom så er livskvaliteten ved alvorlig Me like dårlig som en person med langtkommen kreft eller aids.''

Prognosen ved ME er i det minste en del bedre... Nettopp det ekstreme lidelsesutrykket du presenterer nå, er det som får folk til å tenke at det er mye mer enn bare biologi inne i bildet.

''Jeg sammenligner med Kreft fordi "dere" sammenligner det med en psykisk sykdom. Det kunne ha vært noe annet en kreft, det var bare som et eksempel.''

Det er noen sære holdninger til psykisk sykdom kommer kommer fram i lyset ved en del ME-pasienters intense krav om at det ikke kan gjøres sammenligning med psykiske lidelser.

[PieLill]

''Jeg synes det er merkelig at det snakkes om symptombildet ME som noe som kan ha bare ên årsak. Kanskje debatten hadde blitt litt fredeligere, mer nyansert og saklig om man snakket om årsak_ene_.''

antagelig har ME mange forskjellige årsaker, jeg tror at det er noe som overbelaster immunsystemet som gjør at det ikke fungerer som det skal. Om det er noe med tarmen, autoimmunt, nevrologisk eller hva dte er .

Den utløsende faktoren som liksom dytter kroppen over stupet er vanskelig å finne. Det kan være kyssesyke, et ukjent virus, parasitter, vaksine, borreliose, eller en annen infeksjon. ME opptrer både sporadisk og epidemisk.

*****

Vi er slett ikke sikker på hva som utløste det hos våre barn. Det vi vet nå er at begge hadde svineinfluensa, den ene tok vaksine rett før hun ble syk (altså 2.klasse-vaksina) og ble gradvis syk, mens den andre ble syk etter en ukes hard trening på en treningssamling. Vi har MS og allergier i slekta. Antagelig har de derfor en genetisk svakhet som ble trigget - kanskje?

''Antagelig har de derfor en genetisk svakhet som ble trigget - kanskje?''

Det er sikkert riktig for dine barn.

Om noen blir bra etter noen dager med Lightning Process, er det nærliggende å tro at det største problemet satt mellom ørene, uavhengig av utløsende faktorer.

Når bedring oppnås med cellegift, virker det unektelig mindre psykisk.

Akkurat som hodepine kan skyldes en lang liste med ulike ting, må utmattelse(ssyndrom) kunne ha mange ulke årsaker.

Håper barna dine snart blir bedre.

mvh

[Gjest night bird]

Nå må du jammen meg gi deg. ME er ingen dødelig sykdom. Det er kreft.

Jeg synes du, og mange andre ME-pasienter med deg, skal holde dere for gode til denne sammenligninga med kreft.

Man _kan_ dø av ME, selv om det ikke er vanlig. Ellers fremstår du som en bedreviter, men avslører kunnskapsløshet hva ME angår. Kanskje du (og en del andre her) skulle lytte til hva de som har ME selv eller er pårørende faktisk skriver om ME? Hvorfor e det så inmari vanskelig å gjøre det?

[frosken]

Man _kan_ dø av ME, selv om det ikke er vanlig. Ellers fremstår du som en bedreviter, men avslører kunnskapsløshet hva ME angår. Kanskje du (og en del andre her) skulle lytte til hva de som har ME selv eller er pårørende faktisk skriver om ME? Hvorfor e det så inmari vanskelig å gjøre det?

''Man _kan_ dø av ME, selv om det ikke er vanlig. Ellers fremstår du som en bedreviter, men avslører kunnskapsløshet hva ME angår. Kanskje du (og en del andre her) skulle lytte til hva de som har ME selv eller er pårørende faktisk skriver om ME? Hvorfor e det så inmari vanskelig å gjøre det?''

Nå er det ikke slik at _alle_ de som har ME eller deres pårørende sier det samme. Hele denne tråden tar jo utgangspunkt nettopp i et avisoppslag vedr. en jente som har hatt ME og som støtter LP, noe som fortiden er lite PK i ME-miljøene.

Usedvanlig mange forskere er undrende og nysgjerrige til fenomenet ME. Ved andre kroniske sykdommer er det godt dokumentert at tilfriskning handler om adskillig flere faktorer enn de biomedisinske. Hvorfor er det ikke greit å drøfte dette også når det gjelder ME?

[Sør]

Man _kan_ dø av ME, selv om det ikke er vanlig. Ellers fremstår du som en bedreviter, men avslører kunnskapsløshet hva ME angår. Kanskje du (og en del andre her) skulle lytte til hva de som har ME selv eller er pårørende faktisk skriver om ME? Hvorfor e det så inmari vanskelig å gjøre det?

Stort sett ALLE (inkl. de med ME selv) er kunnskapsløse her. Man er ikke engang enige om hvordan diagnostisere ME, og derfor vet man heller ikke om alle som skal ha ME virkelig har ME eller om det er snakk om flere lignende sykdommer, for eksempel.

Det er ingen som har monopol på Sannheten hva angår ME. Vi VET ikke hva som forårsaker det, om det er virus, psykisk eller hva som helst annet.

Å "påtvinge" andre en bestemt versjon er svært lite hensiktsmessig - og kan føre til at den virkelige versjonen blir oversett eller undertrykket.

Med vennlig hilsen

[Gjest night bird]

''Man _kan_ dø av ME, selv om det ikke er vanlig. Ellers fremstår du som en bedreviter, men avslører kunnskapsløshet hva ME angår. Kanskje du (og en del andre her) skulle lytte til hva de som har ME selv eller er pårørende faktisk skriver om ME? Hvorfor e det så inmari vanskelig å gjøre det?''

Nå er det ikke slik at _alle_ de som har ME eller deres pårørende sier det samme. Hele denne tråden tar jo utgangspunkt nettopp i et avisoppslag vedr. en jente som har hatt ME og som støtter LP, noe som fortiden er lite PK i ME-miljøene.

Usedvanlig mange forskere er undrende og nysgjerrige til fenomenet ME. Ved andre kroniske sykdommer er det godt dokumentert at tilfriskning handler om adskillig flere faktorer enn de biomedisinske. Hvorfor er det ikke greit å drøfte dette også når det gjelder ME?

Jeg mener det er grunn til å være like skeptisk til LP som healing, snåsamenn, askeavkok, kålrotkuren, kvantemedisin osv. Men det er sikkert noen som blir frisk av det også. Jeg fatter og begriper ikke at helsepersonell kan gå god for hjernevask a la LP, det er jo ikke dokumentert! Nå får man ikke lenger reklamere for at LP virker mot sykdommer i England. Kommer det samme snart til å skje i Norge? Vi får håpe!

Du fremstår også som en synser, dog ikke så ille som en del andre.

[Gjest GA]

''Man _kan_ dø av ME, selv om det ikke er vanlig. Ellers fremstår du som en bedreviter, men avslører kunnskapsløshet hva ME angår. Kanskje du (og en del andre her) skulle lytte til hva de som har ME selv eller er pårørende faktisk skriver om ME? Hvorfor e det så inmari vanskelig å gjøre det?''

Nå er det ikke slik at _alle_ de som har ME eller deres pårørende sier det samme. Hele denne tråden tar jo utgangspunkt nettopp i et avisoppslag vedr. en jente som har hatt ME og som støtter LP, noe som fortiden er lite PK i ME-miljøene.

Usedvanlig mange forskere er undrende og nysgjerrige til fenomenet ME. Ved andre kroniske sykdommer er det godt dokumentert at tilfriskning handler om adskillig flere faktorer enn de biomedisinske. Hvorfor er det ikke greit å drøfte dette også når det gjelder ME?

''Usedvanlig mange forskere er undrende og nysgjerrige til fenomenet ME. Ved andre kroniske sykdommer er det godt dokumentert at tilfriskning handler om adskillig flere faktorer enn de biomedisinske. Hvorfor er det ikke greit å drøfte dette også når det gjelder ME?''

Det har kanskje noe med rekkefølgen å gjøre? Hvis man har hatt en sykdom som kan behandles med medisiner eller annen fysisk behandling og så "slenger på" litt mestringsterapi på toppen for å gjøre det enklere å takle smerter og ubehag, så vet man ihvertfall hva smertene og ubehaget kommer av og at helsepersonell anerkjenner at man har vondt og er syk. Man skal få litt ekstra hjelp til å overleve med dette ubehaget.

Med ME kommer det liksom ikke en aksept for at man er syk først, man skal bare mestre med en gang uten å forstå hva som skjer i kroppen, man blir mistrodd av dem man trodde skulle hjelpe.

for å bli personlig igjen: etter at jentungen hadde vært på sykehus en ukes tid ble hun skrevet ut plutselig en ettermiddag, vi fikk dagen etter beskjed om at de skulle se på familiesituasjonen og at vi måtte få henne tilbake på skolen. Ikke noe mer leting etter hva som var i veien med jenta, vi ble bare brått sendt hjem. Hvordan vi skulle få en unge som var så slapp og dårlig at hun måtte bæres til og fra toalettet, tilbake på skolen fikk vi ikke noen oppskrift på. Jeg spurte om de kunne lindre smertene hennes (hodepine, magesmerter og leddsmerter), men det var helt normalt å ha litt vondt i magen innimellom mente de...

-vet ikke helt om jeg greier å forklare det skikkelig. Det er uansett fryktelig vondt å bli mistrodd og mistenkeliggjort når man står der med en sjuk unge!

[mariaflyfly]

Man _kan_ dø av ME, selv om det ikke er vanlig. Ellers fremstår du som en bedreviter, men avslører kunnskapsløshet hva ME angår. Kanskje du (og en del andre her) skulle lytte til hva de som har ME selv eller er pårørende faktisk skriver om ME? Hvorfor e det så inmari vanskelig å gjøre det?

JEG fremstår som en bedreviter? Tror du skal lese tråden om igjen.

[Gjest night bird]

''Usedvanlig mange forskere er undrende og nysgjerrige til fenomenet ME. Ved andre kroniske sykdommer er det godt dokumentert at tilfriskning handler om adskillig flere faktorer enn de biomedisinske. Hvorfor er det ikke greit å drøfte dette også når det gjelder ME?''

Det har kanskje noe med rekkefølgen å gjøre? Hvis man har hatt en sykdom som kan behandles med medisiner eller annen fysisk behandling og så "slenger på" litt mestringsterapi på toppen for å gjøre det enklere å takle smerter og ubehag, så vet man ihvertfall hva smertene og ubehaget kommer av og at helsepersonell anerkjenner at man har vondt og er syk. Man skal få litt ekstra hjelp til å overleve med dette ubehaget.

Med ME kommer det liksom ikke en aksept for at man er syk først, man skal bare mestre med en gang uten å forstå hva som skjer i kroppen, man blir mistrodd av dem man trodde skulle hjelpe.

for å bli personlig igjen: etter at jentungen hadde vært på sykehus en ukes tid ble hun skrevet ut plutselig en ettermiddag, vi fikk dagen etter beskjed om at de skulle se på familiesituasjonen og at vi måtte få henne tilbake på skolen. Ikke noe mer leting etter hva som var i veien med jenta, vi ble bare brått sendt hjem. Hvordan vi skulle få en unge som var så slapp og dårlig at hun måtte bæres til og fra toalettet, tilbake på skolen fikk vi ikke noen oppskrift på. Jeg spurte om de kunne lindre smertene hennes (hodepine, magesmerter og leddsmerter), men det var helt normalt å ha litt vondt i magen innimellom mente de...

-vet ikke helt om jeg greier å forklare det skikkelig. Det er uansett fryktelig vondt å bli mistrodd og mistenkeliggjort når man står der med en sjuk unge!

Takk for at du orker å svare så grundig og saklig. Jeg stiller meg helt bak alle dine svar i denne tråden.

Og så håper virkelig jeg begge dine barn blir friske til slutt. :-)

[frosken]

''Usedvanlig mange forskere er undrende og nysgjerrige til fenomenet ME. Ved andre kroniske sykdommer er det godt dokumentert at tilfriskning handler om adskillig flere faktorer enn de biomedisinske. Hvorfor er det ikke greit å drøfte dette også når det gjelder ME?''

Det har kanskje noe med rekkefølgen å gjøre? Hvis man har hatt en sykdom som kan behandles med medisiner eller annen fysisk behandling og så "slenger på" litt mestringsterapi på toppen for å gjøre det enklere å takle smerter og ubehag, så vet man ihvertfall hva smertene og ubehaget kommer av og at helsepersonell anerkjenner at man har vondt og er syk. Man skal få litt ekstra hjelp til å overleve med dette ubehaget.

Med ME kommer det liksom ikke en aksept for at man er syk først, man skal bare mestre med en gang uten å forstå hva som skjer i kroppen, man blir mistrodd av dem man trodde skulle hjelpe.

for å bli personlig igjen: etter at jentungen hadde vært på sykehus en ukes tid ble hun skrevet ut plutselig en ettermiddag, vi fikk dagen etter beskjed om at de skulle se på familiesituasjonen og at vi måtte få henne tilbake på skolen. Ikke noe mer leting etter hva som var i veien med jenta, vi ble bare brått sendt hjem. Hvordan vi skulle få en unge som var så slapp og dårlig at hun måtte bæres til og fra toalettet, tilbake på skolen fikk vi ikke noen oppskrift på. Jeg spurte om de kunne lindre smertene hennes (hodepine, magesmerter og leddsmerter), men det var helt normalt å ha litt vondt i magen innimellom mente de...

-vet ikke helt om jeg greier å forklare det skikkelig. Det er uansett fryktelig vondt å bli mistrodd og mistenkeliggjort når man står der med en sjuk unge!

Jeg synes du forklarer deg godt - og mener du kommer med innsiktsfulle og nyanserte innlegg i diskusjoner om ME :-) Jeg har ofte hatt deg i bakhodet i diskusjoner med andre om dette temaet.

Jeg tror også at den vanskelige starten og veien frem mot både egen - og andres - forståelse av hva som er årsaken til at man har det som man har, er med på å vanskeliggjøre også tilfriskningsprosessen. De tidlige faser bærer ofte preg av noe som minner om en maktkamp mellom pasient/pårørende og helsepersonell. Pasienten forsøker å formidle hvordan vedkommende har det - og helsepersonell forsøker ofte nærmest å bagatellisere symptomene (delvis fordi de også har sett hvor galt det bærer av sted med overdreven fokus på symptomene). Og dermed er man allerede inne i en vond spiral.

Det er opplagt at denne typen prosess er mye enklere ved benbrudd og andre sykdommer med tydelige biomedisinske markører. Da er man tidlig enige om utgangspunktet og kan sammen fokusere på hva som kan være en god vei videre.

Det er opplagt at det å bli møtt slik dere ble møtt av barneavdelingen, øker og ikke reduserer risikoen for kronifisering og langvarig sykdom. Avmaktsfølelse er sykdomsforsterkende for stort sett alle tilstander. Den manglende tilrettelegging for hvordan en familie som helhet skal håndtere en situasjon som dette, bidrar også negativt.

Tror jeg har sagt det før, at min erfaring med min manns sykdom, gjør at jeg vet altfor mye om hvordan det er når helsevesenet ikke viser forståelse for ting de ikke forstår. Han ble jo møtt slik som mange ME-pasienter forteller om, fordi de ikke forsto årsakene til hans dødelige sykdom. Men jeg vet også at egen mestringsevne (som kan styrkes eller svekkes på ulike måter) har svært stor betydning for hvilken livskvalitet alvorlig sykdom kan medføre.

[frosken]

Jeg mener det er grunn til å være like skeptisk til LP som healing, snåsamenn, askeavkok, kålrotkuren, kvantemedisin osv. Men det er sikkert noen som blir frisk av det også. Jeg fatter og begriper ikke at helsepersonell kan gå god for hjernevask a la LP, det er jo ikke dokumentert! Nå får man ikke lenger reklamere for at LP virker mot sykdommer i England. Kommer det samme snart til å skje i Norge? Vi får håpe!

Du fremstår også som en synser, dog ikke så ille som en del andre.

''Du fremstår også som en synser, dog ikke så ille som en del andre.''

Hva er en "synser" i denne sammenhengen? Hva er du selv forresten, forsker du på ME?

[Gjest Nickløsheletida]

Nei, jeg har ikke cøliaki

Har ikke hørt om noen sammenheng der

Jeg skjønner ikke hvor jeg har det i fra. Kanskje noe jeg har drømt :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Man _kan_ dø av ME, selv om det ikke er vanlig. Ellers fremstår du som en bedreviter, men avslører kunnskapsløshet hva ME angår. Kanskje du (og en del andre her) skulle lytte til hva de som har ME selv eller er pårørende faktisk skriver om ME? Hvorfor e det så inmari vanskelig å gjøre det?

Slik jeg forstår det her på dere som har erfaring, så har de fleste med ME en tro på at hvile, hvile og hvile er den beste "medisinen".

Jeg klarer ikke å forstå det, da man jo får dårlig kondis og tap av muskelstyrke og det blir man ihvertfall både syk og psyk av.

Men jeg kan ingenting om ME, så jeg bør vel holde kjeft, men jeg undrer meg over at dette skal være den beste behandlingen.

[Gjest Nickløsheletida]

man kan ikke tenke seg frisk fra kreft, benbrudd, blindtarmbetennelse, men man kan tenke seg til et bedre liv på tross av dette.

Barnet mitt skadet seg alvorlig, men vi veit at livet hennes er bedre enn det kunne ha vert, på grunn av tanker og holdninger. Hun blir aldri 100 prosent skadefri, men hun blir hundre prosent bra!

Jeg tror ikke man kan tenke seg frisk, men man kan tenke seg til en bedre mestring av sykdom. Og man skal ikke se bort i fra at man kan hjelpe kroppen i legingsprosessen.

Jeg tror ikke du kan tenke deg frisk, men kan du tenke deg bedre? Jeg kjenner mange med kreft, og mange dør av det. Mange har store smerter. Men det er forskjell på hvordan de faktisk takler sykdommen og dødsdommen.

Jeg ønsker deg alt godt, og håper at både du og alle andre MEpasienter får hjelp til å bli friske

''man kan ikke tenke seg frisk fra kreft, benbrudd, blindtarmbetennelse, men man kan tenke seg til et bedre liv på tross av dette''

Ikke kreft og blindtarmbetennelse, men hvor raskt det skal gå med tilfriskningsprosessen etter benbrudd, kan man styre mye selv.

[Gjest Me-syk]

''Dessuten så hjelper kreftmedisin på ME så sammenligningen er jo ikke akkurat helt grunnløs.''

Paracet hjelper også på mange forskjellige typer smerter. Det betyr fortsatt ikke at man kan sammenligne dagen derpå-hodepine med en brukket arm?

''Poenget mitt er at det må MEDISIN til - ikke samtaleterapi. For å bli frisk. Selvfølgelig kan mange ved alle slags sykdom, også Me, ha nytte av psykologer for å MESTRE sykdommen.''

Åh? Mener du at bipolar lidelse og schizofreni helbredes ved samtaleterapi alene? Siden du ikke liker sammenligninga med psykiske lidelser, mener jeg?

Det er ikke slik at kreftmedisinen bare har tatt vekk smertene til de som har hatt ME - de har blitt friske.

Og jeg har ikke blitt frisk av medisiner mot psykiske sykdommer men av biomedisinsk behandling.

[Gjest Me-syk]

''Selv om Me ikke er en dødelig (?) sykdom så er livskvaliteten ved alvorlig Me like dårlig som en person med langtkommen kreft eller aids.''

Prognosen ved ME er i det minste en del bedre... Nettopp det ekstreme lidelsesutrykket du presenterer nå, er det som får folk til å tenke at det er mye mer enn bare biologi inne i bildet.

''Jeg sammenligner med Kreft fordi "dere" sammenligner det med en psykisk sykdom. Det kunne ha vært noe annet en kreft, det var bare som et eksempel.''

Det er noen sære holdninger til psykisk sykdom kommer kommer fram i lyset ved en del ME-pasienters intense krav om at det ikke kan gjøres sammenligning med psykiske lidelser.

Nei - det er ikke slik det henger sammen faktisk.

Poenget er at når man har Me (etter Canada kriteriene) så vil man ikke at det skal sammenlignes med en psykisk sykdom fordi det ikke ER det. På samme måte som kreft ikke er det.

Man vil jo ha riktig behandling. Mot den sykdommen man har - ikke mot noe annet.

Det betyr IKKE at man på noen måte "ser ned på" psykisk sykdom eller "tror man er bedre" enn de med psykisk sykdom

[Gjest Me-syk]

''Usedvanlig mange forskere er undrende og nysgjerrige til fenomenet ME. Ved andre kroniske sykdommer er det godt dokumentert at tilfriskning handler om adskillig flere faktorer enn de biomedisinske. Hvorfor er det ikke greit å drøfte dette også når det gjelder ME?''

Det har kanskje noe med rekkefølgen å gjøre? Hvis man har hatt en sykdom som kan behandles med medisiner eller annen fysisk behandling og så "slenger på" litt mestringsterapi på toppen for å gjøre det enklere å takle smerter og ubehag, så vet man ihvertfall hva smertene og ubehaget kommer av og at helsepersonell anerkjenner at man har vondt og er syk. Man skal få litt ekstra hjelp til å overleve med dette ubehaget.

Med ME kommer det liksom ikke en aksept for at man er syk først, man skal bare mestre med en gang uten å forstå hva som skjer i kroppen, man blir mistrodd av dem man trodde skulle hjelpe.

for å bli personlig igjen: etter at jentungen hadde vært på sykehus en ukes tid ble hun skrevet ut plutselig en ettermiddag, vi fikk dagen etter beskjed om at de skulle se på familiesituasjonen og at vi måtte få henne tilbake på skolen. Ikke noe mer leting etter hva som var i veien med jenta, vi ble bare brått sendt hjem. Hvordan vi skulle få en unge som var så slapp og dårlig at hun måtte bæres til og fra toalettet, tilbake på skolen fikk vi ikke noen oppskrift på. Jeg spurte om de kunne lindre smertene hennes (hodepine, magesmerter og leddsmerter), men det var helt normalt å ha litt vondt i magen innimellom mente de...

-vet ikke helt om jeg greier å forklare det skikkelig. Det er uansett fryktelig vondt å bli mistrodd og mistenkeliggjort når man står der med en sjuk unge!

[Gjest Me-syk]

Slik jeg forstår det her på dere som har erfaring, så har de fleste med ME en tro på at hvile, hvile og hvile er den beste "medisinen".

Jeg klarer ikke å forstå det, da man jo får dårlig kondis og tap av muskelstyrke og det blir man ihvertfall både syk og psyk av.

Men jeg kan ingenting om ME, så jeg bør vel holde kjeft, men jeg undrer meg over at dette skal være den beste behandlingen.

Det er noe galt med energiomsetningen i kroppen. Cellene får ikke nok næring. Ved trening blir det fullt av melkesyre i musklene og kroppen klarer ikke å kvitte seg med den like raskt som for friske.

Jo oftere jeg trente - jo stivere ble musklene. I begynnelsen prøvde jeg jo å bare trene mer og mer - tenkte at jeg var "lat" osv. Men det ble bare verre og verre og jeg VAR veldig godt trent.

Men musklene ble fortere og fortere stive under trening og jeg fikk kramper under trening. Stive som stokker slik at jeg til slutt ikke kunne gå opp en trapp nesten. Lårene dirret som om jeg hadde sprunget maraton.

Dette er bare et av symptomene ved ME. Mitt første symptom utenom utmattelsen da.

På Lillestrøm tok de noen dyre blodprøver som bla gikk på dette med energiomsetning og jeg slo ut på dem.

Når det er sagt så er det mye som er "galt" i en ME kropp. Det kan jo være alt fra binyrer til stoffskifte - bare at det ikke har kommet så langt at det slår ut på vanlige blodprøver. Ligger kanskje i grenseland. Men det er så sammensatt - det er mange ting som er involvert. De fleste har lekk tarm og matintoleranser. Og vitamin/ mineralmangler.