Å ikke kunne invitere alle til bursdag

[caprice]

Jeg ville nok valgt å lage et litt annet opplegg enn en helt standard barnebursdag for halvparten av guttene i klassen, hvis så mange som 7-8 av guttene har vært i bursdag, vil nok lett praten etterpå medføre at noen føler rettningslinjen om "alle eller ingen" er brutt, og det kan være vanskelig for bursdagsbarnet selv hvis det blir mange kommentarer.

Jeg ville tatt feks to fra klassen, og kanskje et par venner som ikke går i klassen / på skolen.

Og kanskje gjort noe helt annet, gått på kino og spist pizza?

For å unngå snakk dagen etter, er fredag en grei dag å ha det på.

Vi har mange ganger hatt fellesbursdag med en annen i klassen, når de er så mange gutter i klassen må det da være noen som har bursdag på samme tid (ca)?

Enten man velger å ha det ute (fotball og grilling) eller på lekeland, eller hjemme hos den andre gutten som har større plass, så er det veldig greit å være flere foreldre som deler på jobben og ansvaret. Vær litt ærlig om din helse / dine begrensinger, og vær på tilbudssiden med det du gjerne bidrar med (bake kake, lage godteposer, kjøpe engangsgriller eller eller..)

Vi hadde noen år en svært lite bemidlet mor med svært dårlig økonomi med barn i min datters klasse. Dette visste vi foreldre og det var virkelig aldri noe problem å få folk til å stille opp for å hjelpe. I tillegg slapp folk evt å irritere seg over at hun bidro svært lite til "fellesskapet" om man kan si det slik. I stedet hjalp man til med henting og levering, bakte kake der hun skulle bakt, barnet slapp betaling på klassetur der alle egentlig skulle bidratt med en 200 lapp. etc etc Åpenhet er sikkert smart!

[laguna1]

Jeg skjønner hva du mener, og jeg tror mange strekker seg langt. Men jeg forstår godt at man ikke orker å prioritere de tingene som føles mest meningsløse. Bursdagsferinger som andre foreldre har satt reglene for, blir litt meningsløse.

Når dette temaet kommer opp, føler jeg for å minne om at det slett ikke er alle barn som har lyst til eller behov for å feire på akkurat den måten. Jeg tenker slett ikke på mine egne, men alle barn er ikke som dem.

Litt forsiktigere barn må ofte være med på ting de synes er litt for store eller litt for bråkete, fordi vi voksne krever at de skal delta og mener de vil ha godt av det. Det stemmer jo også til en viss grad at de vil møte krav om å snakke foran en forsamling, jobbe i team og ha et sosialt liv.

Men jeg synes de møter mange nok slike krav, om de ikke skal forbys å feire bursdagen sin i tillegg, fordi de skal være for alle eller ingen.

Helt fornuftig så lenge disse tingene blir sånn grunnet barnas ønsker

Og, neida, bursdager blir kanskje litt "meningsløse" i den store sammenhengen.

Men det er jo tusen sånne "meningsløse" ting som setter sammen en fin barndom! (Om barnet ønsker å delta)

Jeg hadde en veninne i Oslo som var så syk (litt udefinert..Mye sliten) at det ikke ble karneval, sommerkonsert, stor bursdag, julekalender, påskepynting, trick or treat runder, særlig med badeturer...og hun sa at han satte nå ikke så pris på sånne ting heller, han var en sjenert unge etc...

Vel, nå spurte jeg henne om jeg kunne ordne litt sånne ting, jeg hjalp henne med en bursdag, jeg tok ham med på trick or treat, vi kjøpte påskepynt og påskeegg sammen, og jeg lagde en rebuskalender til ham til jul. Jeg skal si deg at denne sjuåringen liker sånne ting! MOREN liker ikke/orker ikke å lage sånne ting, derfor ble den en lettvint forklaring at "gutten setter ike så pris på sånne ting uansett han"

Nå er det sikkert mange unger som genuint ikke setter pris på sånne ting også, det er ikke det, men, jeg mener, at en seriøst bør prøve å orke litt sånne koselige ting for barnet sitt, spesielt om det har lyst (Og jeg tror de nok kanskje de fleste barna har ganske

lyst), også får foreldrenes komforbehov stilles litt til side, eller man får søke avlastning, i første omgang hos slekt og venner, og hvis det skorter der søke hjelp til å klare å komme gjennom relativt normalt overkommelige ting annet steds hen.

Jeg synes ikke barna skal prioriteres i rekkefølge etter syke/slitne foreldre. Med fare for å høres beinhard ut..;p

[Gjest Scarlet O'Hara]

Jeg ser dessuten en kjempeforskjell på foreldre som mener "Nei..Dette er da bare tull..Dette gjør vi på VÅR gøye måte, og driter i hva alle har "vedtatt..", sånn f.eks. Og de som mener "Dette orker ikke mor, derfor driter vi i det alle har "vedtatt". Det blir en forskjell.

Og jeg synes førstnevnte er helt OK, og andre ikke full så OK:

Så man har lov til å overkjøre barns ønsker hvis man bare ønsker å være litt sær og egen, men ikke hvis det er helsemessige årsaker som ligger bak her? Det blir faktisk for meg enda verre!

Klarer du ikke å lese og forstå noe av det jeg skriver til deg? Det er ikke helt "mor orker ikke, fordi hun er så sliten av å gå på café med venninnene sine"-orker vi snakker om her - det er helt andre tilstander som spiller inn og som "mor" (hvorfor er det bare mor?) ikke har noen som helst kontroll over...

Men altså ja; jeg er helt enig med deg i at man strekker seg til det ytterste for å gjøre det som er best for barna og hvis det bare var snakk om denne ene bursdagen i året, så hadde det nok heller ikke vært noe problem (da kan man jo hvile ett år til neste gang), men det er ALT som skjer, og da må man velge å prioritere.

[Gjest Scarlet O'Hara]

Helt fornuftig så lenge disse tingene blir sånn grunnet barnas ønsker

Og, neida, bursdager blir kanskje litt "meningsløse" i den store sammenhengen.

Men det er jo tusen sånne "meningsløse" ting som setter sammen en fin barndom! (Om barnet ønsker å delta)

Jeg hadde en veninne i Oslo som var så syk (litt udefinert..Mye sliten) at det ikke ble karneval, sommerkonsert, stor bursdag, julekalender, påskepynting, trick or treat runder, særlig med badeturer...og hun sa at han satte nå ikke så pris på sånne ting heller, han var en sjenert unge etc...

Vel, nå spurte jeg henne om jeg kunne ordne litt sånne ting, jeg hjalp henne med en bursdag, jeg tok ham med på trick or treat, vi kjøpte påskepynt og påskeegg sammen, og jeg lagde en rebuskalender til ham til jul. Jeg skal si deg at denne sjuåringen liker sånne ting! MOREN liker ikke/orker ikke å lage sånne ting, derfor ble den en lettvint forklaring at "gutten setter ike så pris på sånne ting uansett han"

Nå er det sikkert mange unger som genuint ikke setter pris på sånne ting også, det er ikke det, men, jeg mener, at en seriøst bør prøve å orke litt sånne koselige ting for barnet sitt, spesielt om det har lyst (Og jeg tror de nok kanskje de fleste barna har ganske

lyst), også får foreldrenes komforbehov stilles litt til side, eller man får søke avlastning, i første omgang hos slekt og venner, og hvis det skorter der søke hjelp til å klare å komme gjennom relativt normalt overkommelige ting annet steds hen.

Jeg synes ikke barna skal prioriteres i rekkefølge etter syke/slitne foreldre. Med fare for å høres beinhard ut..;p

''Jeg synes ikke barna skal prioriteres i rekkefølge etter syke/slitne foreldre. Med fare for å høres beinhard ut..;p''

Det skal de absolutt ikke gjøre - barna skal prioriteres først uansett! Denne venninnen du snakker om er jo et kroneksempel på de som får "oss andre" til å framstå i et meget dårlig lys - her er det snakk om alt eller ingenting - og det er det jeg forsøker å få fram. Det er jo ikke snakk om å enten feire bursdagen eller ikke - man feirer jo bursdag, bare ikke med 20 unger i hus... Og fordi man valgte å nedprioritere bursdag, så betyr ikke det at man ikke tar det igjen på Halloween (som jo er en enklere anledning hvor flere går sammen og arrangerer noe!

Og for å snu litt på det ; kanskje det kan være greit at barn lærer at de faktisk ikke har førsteprioritet hele tiden? At de kanskje må forstå at andre ting til tider er viktigere (ikke hele tiden selvfølgelig) - kanskje det kan gjøre noe med det egosamfunnet som er i ferd med å utvikle seg?

[Gjest Elextra]

''men det til side så er jeg ganske soleklar på at jeg synes det er riktig å invitere alle i en barnebursdag, eller ingen.''

Jeg liker tanken din, men i praksis er det ikke gjennomførbart.

På min ene datters trinn er det 45 jenter. De er 3 grupper fordelt på 3 basisrom, men er inndel i ulike grupper på tvers av disse gruppene igjen i ulike fag. Det betyr at man får venner utenfor sitt eget basisklasserom, f.eks.

Å bli pålagt å skulle ha alle jentene i bursdagsselskap ville blitt et rent mareritt. Å ikke få lov til å be de man ønsker å feire dagen med vil også bli aldeles helt feil. Man må også huske på at alle barn er ikke like snille. Jeg ville ALDRI tvinge mitt barn til å be sin plageånd i bursdagen, f.eks. Da gjenstår man med alternativet ingen, og det er i alle fall ikke noe godt alternativ.

Så jeg syns ikke skolen/andre foreldre kan legge seg opp i hvordan man i praksis gjennomfører bursdagsfeiringer. Er helt enig i at man skal ha en sosial profil og alt sånn, men når realitetene slår inn er det ikke alt som er gjennomførbart.

''Så jeg syns ikke skolen/andre foreldre kan legge seg opp i hvordan man i praksis gjennomfører bursdagsfeiringer.''

Uenig med deg der, jeg synes det er greit med visse føringer, selv om det selvfølgelig ikke blir pålegg. F.eks. synes jeg en grei hovedregel er at man ikke bør invitere halve klassen - om man ikke inviterer alle (av et kjønn) bør man invitere _under halvparten_.

Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til. Om flere holder på slik, er det gjerne de samme som utelukkes flere ganger. Men nå tviler jeg egentlig på at disse foreldrene ville bry seg om slike retningslinjer som jeg nevnte uansett.

[Gjest Kayia]

Det forbeholdet gjelder selvsagt rundt det jeg synser også

Man MÅ faktisk ikke engang rydde hjemme! #snakkeraverfaring Vår roligste/ enkleste bursdagsvariant ble arrangert på min jobb da jr gikk i 7. Det begynte som kinobursdag (= de spiste pølse, brownies og baconcrisp mens vi viste en film via projektor), og etter filmen gled det hele over i disco (= de ønsket seg låter som jeg søkte opp på youtube). Så dansa de, spiste enda mer kake og vips var tre timer over. Dette var siste år på barneskolen og vi hadde til alt overmål invitert begge klassene, dvs alle 45 (jepp fem-og-førti stykk)

[laguna1]

''Jeg synes ikke barna skal prioriteres i rekkefølge etter syke/slitne foreldre. Med fare for å høres beinhard ut..;p''

Det skal de absolutt ikke gjøre - barna skal prioriteres først uansett! Denne venninnen du snakker om er jo et kroneksempel på de som får "oss andre" til å framstå i et meget dårlig lys - her er det snakk om alt eller ingenting - og det er det jeg forsøker å få fram. Det er jo ikke snakk om å enten feire bursdagen eller ikke - man feirer jo bursdag, bare ikke med 20 unger i hus... Og fordi man valgte å nedprioritere bursdag, så betyr ikke det at man ikke tar det igjen på Halloween (som jo er en enklere anledning hvor flere går sammen og arrangerer noe!

Og for å snu litt på det ; kanskje det kan være greit at barn lærer at de faktisk ikke har førsteprioritet hele tiden? At de kanskje må forstå at andre ting til tider er viktigere (ikke hele tiden selvfølgelig) - kanskje det kan gjøre noe med det egosamfunnet som er i ferd med å utvikle seg?

DET er jeg enig med deg i. Barn har bare godt av å lære seg at de ikke nødvengivis og i alle sammenhenger er punktet jorden roterer etter, og at også andre har rettigheter, behov og har krav på respekt og omtanke.

Samtidig synes jeg en bør orke å lage i stand gøy for ungen sin, men selvsagt prioritere etter viktighet.

[Gjest Scarlet O'Hara]

''Så jeg syns ikke skolen/andre foreldre kan legge seg opp i hvordan man i praksis gjennomfører bursdagsfeiringer.''

Uenig med deg der, jeg synes det er greit med visse føringer, selv om det selvfølgelig ikke blir pålegg. F.eks. synes jeg en grei hovedregel er at man ikke bør invitere halve klassen - om man ikke inviterer alle (av et kjønn) bør man invitere _under halvparten_.

Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til. Om flere holder på slik, er det gjerne de samme som utelukkes flere ganger. Men nå tviler jeg egentlig på at disse foreldrene ville bry seg om slike retningslinjer som jeg nevnte uansett.

''Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til.''

Jeg synes jeg må påpeke at dette her er jeg selvfølgelig helt enig i - da er det snakk om helt andre ting enn jeg har lagt til grunn i mine andre innlegg i denne tråden. Jeg har sett på det helsemessige aspektet ved å minimere en bursdagsfeiring, og slik sett så er det ingen grunn til at EN person ikke inviteres.

[Gjest Scarlet O'Hara]

DET er jeg enig med deg i. Barn har bare godt av å lære seg at de ikke nødvengivis og i alle sammenhenger er punktet jorden roterer etter, og at også andre har rettigheter, behov og har krav på respekt og omtanke.

Samtidig synes jeg en bør orke å lage i stand gøy for ungen sin, men selvsagt prioritere etter viktighet.

''Samtidig synes jeg en bør orke å lage i stand gøy for ungen sin, men selvsagt prioritere etter viktighet.''

Absolutt (selv om jeg ikke er enig med deg i bruken av ordene orke, gidde og "egen komfort" - det er helt andre seriøse ting inne i bildet). Man avlyser ikke julen f.eks., eller sommerferien - og man kan nekte å ha Halloweenfeiringen hjemme hvert år og heller forvente at man arrangerer etter tur - men man fratar ikke barnet all moro - det har jeg heller aldri sagt eller ment - men at man kan kutte litt ned på antallet gjester i en bursdag, og man da sannsynligvis ender opp med å invitere de barna som avkommet vanligvis henger sammen med, og ikke en helt bunch med bekjente - så tror jeg heller ikke at ungen taper så veldig mye på det!

[laban]

Helt fornuftig så lenge disse tingene blir sånn grunnet barnas ønsker

Og, neida, bursdager blir kanskje litt "meningsløse" i den store sammenhengen.

Men det er jo tusen sånne "meningsløse" ting som setter sammen en fin barndom! (Om barnet ønsker å delta)

Jeg hadde en veninne i Oslo som var så syk (litt udefinert..Mye sliten) at det ikke ble karneval, sommerkonsert, stor bursdag, julekalender, påskepynting, trick or treat runder, særlig med badeturer...og hun sa at han satte nå ikke så pris på sånne ting heller, han var en sjenert unge etc...

Vel, nå spurte jeg henne om jeg kunne ordne litt sånne ting, jeg hjalp henne med en bursdag, jeg tok ham med på trick or treat, vi kjøpte påskepynt og påskeegg sammen, og jeg lagde en rebuskalender til ham til jul. Jeg skal si deg at denne sjuåringen liker sånne ting! MOREN liker ikke/orker ikke å lage sånne ting, derfor ble den en lettvint forklaring at "gutten setter ike så pris på sånne ting uansett han"

Nå er det sikkert mange unger som genuint ikke setter pris på sånne ting også, det er ikke det, men, jeg mener, at en seriøst bør prøve å orke litt sånne koselige ting for barnet sitt, spesielt om det har lyst (Og jeg tror de nok kanskje de fleste barna har ganske

lyst), også får foreldrenes komforbehov stilles litt til side, eller man får søke avlastning, i første omgang hos slekt og venner, og hvis det skorter der søke hjelp til å klare å komme gjennom relativt normalt overkommelige ting annet steds hen.

Jeg synes ikke barna skal prioriteres i rekkefølge etter syke/slitne foreldre. Med fare for å høres beinhard ut..;p

Jeg er ikke uenig i noe av det der.

Det er "alle eller ingen" som eneste godkjente opplegg jeg er uenig i.

[Gjest Elextra]

''Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til.''

Jeg synes jeg må påpeke at dette her er jeg selvfølgelig helt enig i - da er det snakk om helt andre ting enn jeg har lagt til grunn i mine andre innlegg i denne tråden. Jeg har sett på det helsemessige aspektet ved å minimere en bursdagsfeiring, og slik sett så er det ingen grunn til at EN person ikke inviteres.

Ja, kommentaren var ikke til deg :-).

Jeg mener i utgangspunktet at å invitere f.eks. fem av femten må være helt greit. Barnet bør da formidle invitasjonene på annen måte enn å dele dem ut på skolen.

[Gjest Scarlet O'Hara]

Ja, kommentaren var ikke til deg :-).

Jeg mener i utgangspunktet at å invitere f.eks. fem av femten må være helt greit. Barnet bør da formidle invitasjonene på annen måte enn å dele dem ut på skolen.

Nei, jeg tok ikke kommentaren personlig heller - jeg bare følte det riktig å presisere at jeg overhodet ikke støtter noen som helst slags utfrysning av barn:-)

[Mammantil3]

''Så jeg syns ikke skolen/andre foreldre kan legge seg opp i hvordan man i praksis gjennomfører bursdagsfeiringer.''

Uenig med deg der, jeg synes det er greit med visse føringer, selv om det selvfølgelig ikke blir pålegg. F.eks. synes jeg en grei hovedregel er at man ikke bør invitere halve klassen - om man ikke inviterer alle (av et kjønn) bør man invitere _under halvparten_.

Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til. Om flere holder på slik, er det gjerne de samme som utelukkes flere ganger. Men nå tviler jeg egentlig på at disse foreldrene ville bry seg om slike retningslinjer som jeg nevnte uansett.

''Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til.''

Det kan jeg være enig i, men jeg har også etterhvert skjønt at det også kan være den ene/disse to som rett og slett er så jævlige mot andre barn at de ikke er velkomen i bursdag. KAN VÆRE.

Vi har i alle år fått høre at det er så sårt å aldri bli bedt i bursdag, og det skjønner jeg godt - uansett årsak. Det jeg derimot skulle ønske meg, var at man kunne få vite hvem disse få var, slik at man kunne invitere dem; mange av oss kan godt ta 10-12 unger i bursdag, men ikke 45. Det går dessverre ikke, da bryter man taushetsplikt og sånt, og det syns jeg er kjempetrist.

Og nei, mine unger vet ikke hvem på sine trinn som aldri blir bedt i bursdag.

Jeg liker ikke slike antallsretningslinjer, for jeg ser at i praksis så må du da enten la være å be noen du ønsker å ha med, eller be en haug med folk du overhode ikke har lyst til å be. Bursdag skal være hyggelig, ikke et pliktløp.

[Gjest GA]

''Så jeg syns ikke skolen/andre foreldre kan legge seg opp i hvordan man i praksis gjennomfører bursdagsfeiringer.''

Uenig med deg der, jeg synes det er greit med visse føringer, selv om det selvfølgelig ikke blir pålegg. F.eks. synes jeg en grei hovedregel er at man ikke bør invitere halve klassen - om man ikke inviterer alle (av et kjønn) bør man invitere _under halvparten_.

Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til. Om flere holder på slik, er det gjerne de samme som utelukkes flere ganger. Men nå tviler jeg egentlig på at disse foreldrene ville bry seg om slike retningslinjer som jeg nevnte uansett.

''Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til. ''

Verste eksempelet jeg har hørt ang det var i klassen til datteren av en bekjent av meg. Bursdagsbarnet inviterte alle i klassen unntatt de "brune" barna... (samma om de var halvt "etnisk norske", adoptert eller mor og far hadde opprinnelse fra et annet land)

[Gjest Kayia]

''Jeg synes ikke barna skal prioriteres i rekkefølge etter syke/slitne foreldre. Med fare for å høres beinhard ut..;p''

Det skal de absolutt ikke gjøre - barna skal prioriteres først uansett! Denne venninnen du snakker om er jo et kroneksempel på de som får "oss andre" til å framstå i et meget dårlig lys - her er det snakk om alt eller ingenting - og det er det jeg forsøker å få fram. Det er jo ikke snakk om å enten feire bursdagen eller ikke - man feirer jo bursdag, bare ikke med 20 unger i hus... Og fordi man valgte å nedprioritere bursdag, så betyr ikke det at man ikke tar det igjen på Halloween (som jo er en enklere anledning hvor flere går sammen og arrangerer noe!

Og for å snu litt på det ; kanskje det kan være greit at barn lærer at de faktisk ikke har førsteprioritet hele tiden? At de kanskje må forstå at andre ting til tider er viktigere (ikke hele tiden selvfølgelig) - kanskje det kan gjøre noe med det egosamfunnet som er i ferd med å utvikle seg?

''kanskje det kan være greit at barn lærer at de faktisk ikke har førsteprioritet hele tiden? At de kanskje må forstå at andre ting til tider er viktigere (ikke hele tiden selvfølgelig) - kanskje det kan gjøre noe med det egosamfunnet som er i ferd med å utvikle seg?'' Dette er jeg helt enig med deg i, og har tatt til orde for det her inne flere ganger, men ikke på bursdagen sin?? Snakker ikke om at man må lage hjemmeværende-tannlegefru-rosa-blogg-burdag - ikke i det heletatt, men enig med laguna i at dette er en dag man tøyer seg langt.

Syns hun sa det vakkert isted når hun sa noe ala at "det er meningsløse aktiviteter i seg selv, men det er summen av slike meningsløse aktiviteter som er minner fra en barndom". På akkurat samme måte som det er summen av hver dag som er selve livet

[Gjest Kayia]

Helt fornuftig så lenge disse tingene blir sånn grunnet barnas ønsker

Og, neida, bursdager blir kanskje litt "meningsløse" i den store sammenhengen.

Men det er jo tusen sånne "meningsløse" ting som setter sammen en fin barndom! (Om barnet ønsker å delta)

Jeg hadde en veninne i Oslo som var så syk (litt udefinert..Mye sliten) at det ikke ble karneval, sommerkonsert, stor bursdag, julekalender, påskepynting, trick or treat runder, særlig med badeturer...og hun sa at han satte nå ikke så pris på sånne ting heller, han var en sjenert unge etc...

Vel, nå spurte jeg henne om jeg kunne ordne litt sånne ting, jeg hjalp henne med en bursdag, jeg tok ham med på trick or treat, vi kjøpte påskepynt og påskeegg sammen, og jeg lagde en rebuskalender til ham til jul. Jeg skal si deg at denne sjuåringen liker sånne ting! MOREN liker ikke/orker ikke å lage sånne ting, derfor ble den en lettvint forklaring at "gutten setter ike så pris på sånne ting uansett han"

Nå er det sikkert mange unger som genuint ikke setter pris på sånne ting også, det er ikke det, men, jeg mener, at en seriøst bør prøve å orke litt sånne koselige ting for barnet sitt, spesielt om det har lyst (Og jeg tror de nok kanskje de fleste barna har ganske

lyst), også får foreldrenes komforbehov stilles litt til side, eller man får søke avlastning, i første omgang hos slekt og venner, og hvis det skorter der søke hjelp til å klare å komme gjennom relativt normalt overkommelige ting annet steds hen.

Jeg synes ikke barna skal prioriteres i rekkefølge etter syke/slitne foreldre. Med fare for å høres beinhard ut..;p

''Bursdager blir kanskje litt "meningsløse" i den store sammenhengen. Men det er jo tusen sånne "meningsløse" ting som setter sammen en fin barndom!'' Dette syns jeg var utrolig fint og treffende!

[laguna1]

''Bursdager blir kanskje litt "meningsløse" i den store sammenhengen. Men det er jo tusen sånne "meningsløse" ting som setter sammen en fin barndom!'' Dette syns jeg var utrolig fint og treffende!

Takk

[Gjest Kayia]

''Samtidig synes jeg en bør orke å lage i stand gøy for ungen sin, men selvsagt prioritere etter viktighet.''

Absolutt (selv om jeg ikke er enig med deg i bruken av ordene orke, gidde og "egen komfort" - det er helt andre seriøse ting inne i bildet). Man avlyser ikke julen f.eks., eller sommerferien - og man kan nekte å ha Halloweenfeiringen hjemme hvert år og heller forvente at man arrangerer etter tur - men man fratar ikke barnet all moro - det har jeg heller aldri sagt eller ment - men at man kan kutte litt ned på antallet gjester i en bursdag, og man da sannsynligvis ender opp med å invitere de barna som avkommet vanligvis henger sammen med, og ikke en helt bunch med bekjente - så tror jeg heller ikke at ungen taper så veldig mye på det!

''Man avlyser ikke julen f.eks., eller sommerferien - og man kan nekte å ha Halloweenfeiringen hjemme hvert år og heller forvente at man arrangerer etter tur'' Skal egentlig ikke si så mye mer, men syns faktisk man har mye mer slingringsmånn på såpnne dager som er "alles". Man kan lage "sin" variant og egne tradisjoner, alt etter hvilket nivå en ønsker å legge seg på, og begrunne det. Men bursdagen er b a r e deres og bør være god for dem tenker jeg. Men nb - nå sier jeg ikke at skolen vet best om hva som er godt for barna altså - utgangspunktet for tråden, nemlig at skolen definerer invitasjonspraksis støtter jeg ikke. Jeg sier bare at det er barnets behov, ikke mor og fars som står sterkest denne ene dagen.

[Gjest Scarlet O'Hara]

''kanskje det kan være greit at barn lærer at de faktisk ikke har førsteprioritet hele tiden? At de kanskje må forstå at andre ting til tider er viktigere (ikke hele tiden selvfølgelig) - kanskje det kan gjøre noe med det egosamfunnet som er i ferd med å utvikle seg?'' Dette er jeg helt enig med deg i, og har tatt til orde for det her inne flere ganger, men ikke på bursdagen sin?? Snakker ikke om at man må lage hjemmeværende-tannlegefru-rosa-blogg-burdag - ikke i det heletatt, men enig med laguna i at dette er en dag man tøyer seg langt.

Syns hun sa det vakkert isted når hun sa noe ala at "det er meningsløse aktiviteter i seg selv, men det er summen av slike meningsløse aktiviteter som er minner fra en barndom". På akkurat samme måte som det er summen av hver dag som er selve livet

Jeg har da aldri sagt at man ikke skal feire bursdagen sin - selvfølgelig skal den feires? Men med 20 barn, hvorav 13 man sjelden eller aldri er sammen med?!

Jeg har heller ikke sagt at man behøver å tre en slik avgjørelse ned over hodet til barnet heller, kanskje det også er slik at barnet selv kunne tenke seg dette som en fin løsning hvis man snakker sammen?

[laguna1]

''Man avlyser ikke julen f.eks., eller sommerferien - og man kan nekte å ha Halloweenfeiringen hjemme hvert år og heller forvente at man arrangerer etter tur'' Skal egentlig ikke si så mye mer, men syns faktisk man har mye mer slingringsmånn på såpnne dager som er "alles". Man kan lage "sin" variant og egne tradisjoner, alt etter hvilket nivå en ønsker å legge seg på, og begrunne det. Men bursdagen er b a r e deres og bør være god for dem tenker jeg. Men nb - nå sier jeg ikke at skolen vet best om hva som er godt for barna altså - utgangspunktet for tråden, nemlig at skolen definerer invitasjonspraksis støtter jeg ikke. Jeg sier bare at det er barnets behov, ikke mor og fars som står sterkest denne ene dagen.

Dette signerer jeg helt og holdent på!