Å ikke kunne invitere alle til bursdag

[Gjest Scarlet O'Hara]

''Man avlyser ikke julen f.eks., eller sommerferien - og man kan nekte å ha Halloweenfeiringen hjemme hvert år og heller forvente at man arrangerer etter tur'' Skal egentlig ikke si så mye mer, men syns faktisk man har mye mer slingringsmånn på såpnne dager som er "alles". Man kan lage "sin" variant og egne tradisjoner, alt etter hvilket nivå en ønsker å legge seg på, og begrunne det. Men bursdagen er b a r e deres og bør være god for dem tenker jeg. Men nb - nå sier jeg ikke at skolen vet best om hva som er godt for barna altså - utgangspunktet for tråden, nemlig at skolen definerer invitasjonspraksis støtter jeg ikke. Jeg sier bare at det er barnets behov, ikke mor og fars som står sterkest denne ene dagen.

Her er egentlig svaret det samme som jeg skrev til deg i forrige innlegg.

Det kunne egentlig vært ganske morsomt å spurt f.eks. alle barna på en barneskole: "Hvis du fikk bestemme, ville du helst ha bedt alle jentene i klassen i bursdagen din, eller de du er mest sammen med?" Det kan hende svaret hadde overrasket oss - for er det barna, eller er det de voksne som har bestemt at alle skal inviteres?

[Lillemus]

''Så jeg syns ikke skolen/andre foreldre kan legge seg opp i hvordan man i praksis gjennomfører bursdagsfeiringer.''

Uenig med deg der, jeg synes det er greit med visse føringer, selv om det selvfølgelig ikke blir pålegg. F.eks. synes jeg en grei hovedregel er at man ikke bør invitere halve klassen - om man ikke inviterer alle (av et kjønn) bør man invitere _under halvparten_.

Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til. Om flere holder på slik, er det gjerne de samme som utelukkes flere ganger. Men nå tviler jeg egentlig på at disse foreldrene ville bry seg om slike retningslinjer som jeg nevnte uansett.

''Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til.''

Det hender jo, men sett i lys av "jonas"-trådene her inne i det siste, kanskje er det av og til en reell grunn til at dette ene barnet blir utelatt... Kanskje vet bursdagsbarnet at dersom "Jonas" kommer så ødelegger han hele selskapet? Man kan jo selvfølgelig innvende at nettopp "Jonas" bør bli mer inkludert slik at han kanskje "blir snill", men hvor mange bursdager skal "Jonas" få ødelegge først?

[Gjest Kayia]

Her er egentlig svaret det samme som jeg skrev til deg i forrige innlegg.

Det kunne egentlig vært ganske morsomt å spurt f.eks. alle barna på en barneskole: "Hvis du fikk bestemme, ville du helst ha bedt alle jentene i klassen i bursdagen din, eller de du er mest sammen med?" Det kan hende svaret hadde overrasket oss - for er det barna, eller er det de voksne som har bestemt at alle skal inviteres?

Jamen det er da ikke et alternativ? At barn har regien mener jeg? Da kunne man jo like gjerne fått "Jeg vil ikke be Annette for Nina syns hun er dum, og Nina vil jeg være venn med"- svaret, og det er jo voksnes jobb å unngå

[Gjest Scarlet O'Hara]

Jamen det er da ikke et alternativ? At barn har regien mener jeg? Da kunne man jo like gjerne fått "Jeg vil ikke be Annette for Nina syns hun er dum, og Nina vil jeg være venn med"- svaret, og det er jo voksnes jobb å unngå

Ja, det er jeg helt enig med deg i, men det var du som påpekte at det var barnas ønsker som skulle gå foran når vi snakket om barnets bursdag!

[frosken]

''Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til.''

Det hender jo, men sett i lys av "jonas"-trådene her inne i det siste, kanskje er det av og til en reell grunn til at dette ene barnet blir utelatt... Kanskje vet bursdagsbarnet at dersom "Jonas" kommer så ødelegger han hele selskapet? Man kan jo selvfølgelig innvende at nettopp "Jonas" bør bli mer inkludert slik at han kanskje "blir snill", men hvor mange bursdager skal "Jonas" få ødelegge først?

''Det hender jo, men sett i lys av "jonas"-trådene her inne i det siste, kanskje er det av og til en reell grunn til at dette ene barnet blir utelatt... Kanskje vet bursdagsbarnet at dersom "Jonas" kommer så ødelegger han hele selskapet? Man kan jo selvfølgelig innvende at nettopp "Jonas" bør bli mer inkludert slik at han kanskje "blir snill", men hvor mange bursdager skal "Jonas" få ødelegge først?''

Det er selvfølgelig mulig at det ligger en slik begrunnelse bak. Oftere mener jeg å ha sett at det er de barna som generelt sett ikke er så populære - uten at de gjør noe konkret galt - som blir utelatt. De som ikke klarer å gjøre seg selv interessantenok for andre barn. Ikke rent sjelden kommer de også fra familier som har mye å streve med.

[frosken]

''Har sett for mange eksempler på at foreldre lar barna utelukke en eller et par stykker av en større gruppe, og det er hjerterått å være vitne til.''

Det kan jeg være enig i, men jeg har også etterhvert skjønt at det også kan være den ene/disse to som rett og slett er så jævlige mot andre barn at de ikke er velkomen i bursdag. KAN VÆRE.

Vi har i alle år fått høre at det er så sårt å aldri bli bedt i bursdag, og det skjønner jeg godt - uansett årsak. Det jeg derimot skulle ønske meg, var at man kunne få vite hvem disse få var, slik at man kunne invitere dem; mange av oss kan godt ta 10-12 unger i bursdag, men ikke 45. Det går dessverre ikke, da bryter man taushetsplikt og sånt, og det syns jeg er kjempetrist.

Og nei, mine unger vet ikke hvem på sine trinn som aldri blir bedt i bursdag.

Jeg liker ikke slike antallsretningslinjer, for jeg ser at i praksis så må du da enten la være å be noen du ønsker å ha med, eller be en haug med folk du overhode ikke har lyst til å be. Bursdag skal være hyggelig, ikke et pliktløp.

''Det jeg derimot skulle ønske meg, var at man kunne få vite hvem disse få var, slik at man kunne invitere dem; mange av oss kan godt ta 10-12 unger i bursdag, men ikke 45. Det går dessverre ikke, da bryter man taushetsplikt og sånt, og det syns jeg er kjempetrist.

Og nei, mine unger vet ikke hvem på sine trinn som aldri blir bedt i bursdag.

''

Jeg mener det du her uttrykker, er at det generelt sett finnes en vilje hos mange til kollektivt å støtte opp om unger dersom man vet at det burde ha vært gjort. Dersom man vet at Per jevnt over blir utelatt fra bursdager fordi ingen ser på ham som en av sine nærmeste venner, så ville nok mang en foreldre være villig til å forsøke å argumentere for at nettopp Per skulle få være med denne gangen.

Jeg er også enig med deg i at unger ofte ikke har oversikt over dette. Jeg har diskutert temaet ganske jevnlig med en del unger jeg har fulgt gjennom oppveksten, og på et eller annet tidspunkt vet de hvem som ikke er populære blant klassekameratene og ikke. Men min erfaring er at den vanligste responsen fra en tolvåring dersom du forsøker å få dem til å se dette fra perspektivet til de som er lite populære, er at "hvorfor kan ikke de leke med hverandre da?".

[Mammantil3]

''Det jeg derimot skulle ønske meg, var at man kunne få vite hvem disse få var, slik at man kunne invitere dem; mange av oss kan godt ta 10-12 unger i bursdag, men ikke 45. Det går dessverre ikke, da bryter man taushetsplikt og sånt, og det syns jeg er kjempetrist.

Og nei, mine unger vet ikke hvem på sine trinn som aldri blir bedt i bursdag.

''

Jeg mener det du her uttrykker, er at det generelt sett finnes en vilje hos mange til kollektivt å støtte opp om unger dersom man vet at det burde ha vært gjort. Dersom man vet at Per jevnt over blir utelatt fra bursdager fordi ingen ser på ham som en av sine nærmeste venner, så ville nok mang en foreldre være villig til å forsøke å argumentere for at nettopp Per skulle få være med denne gangen.

Jeg er også enig med deg i at unger ofte ikke har oversikt over dette. Jeg har diskutert temaet ganske jevnlig med en del unger jeg har fulgt gjennom oppveksten, og på et eller annet tidspunkt vet de hvem som ikke er populære blant klassekameratene og ikke. Men min erfaring er at den vanligste responsen fra en tolvåring dersom du forsøker å få dem til å se dette fra perspektivet til de som er lite populære, er at "hvorfor kan ikke de leke med hverandre da?".

''Jeg mener det du her uttrykker, er at det generelt sett finnes en vilje hos mange til kollektivt å støtte opp om unger dersom man vet at det burde ha vært gjort.''

Helt riktig. Dette har flere av oss mødre snakket mye om på mammakveldene, men hvordan man skal finne det ut vet ingen av oss.

Jeg har også snakket direkte med lærerne om det, og spurt om ikke de kan snakke med foreldrene til disse barna det gjelder for å få lov til å gi et hint til f.eks. meg. Men det kan de ikke/vil de ikke, og da står vi jo der...

Jeg tror også alle er enige om at det er hjerterått å utelate en eller to som av mystisk grunn ikke blir venn med noen, det er ikke der skoen trykker for de fleste.

[EnolaGay]

''Jeg mener det du her uttrykker, er at det generelt sett finnes en vilje hos mange til kollektivt å støtte opp om unger dersom man vet at det burde ha vært gjort.''

Helt riktig. Dette har flere av oss mødre snakket mye om på mammakveldene, men hvordan man skal finne det ut vet ingen av oss.

Jeg har også snakket direkte med lærerne om det, og spurt om ikke de kan snakke med foreldrene til disse barna det gjelder for å få lov til å gi et hint til f.eks. meg. Men det kan de ikke/vil de ikke, og da står vi jo der...

Jeg tror også alle er enige om at det er hjerterått å utelate en eller to som av mystisk grunn ikke blir venn med noen, det er ikke der skoen trykker for de fleste.

Som i dag, kommer mine to hjem, de går i samme klasse. Og jenta har invitt til bursdagen til en gutt i klassen. Som tydelig har bedt BÅDE gutter og jenter. Men ikke tvillingbroren til jenta mi med begrunnelse "dere to krangler så mye" på å bare be den ene..

:0) Sjarmig. Vi takket nei.

[Mammantil3]

Som i dag, kommer mine to hjem, de går i samme klasse. Og jenta har invitt til bursdagen til en gutt i klassen. Som tydelig har bedt BÅDE gutter og jenter. Men ikke tvillingbroren til jenta mi med begrunnelse "dere to krangler så mye" på å bare be den ene..

:0) Sjarmig. Vi takket nei.

DET syns jeg er en merkelig situasjon, og lurer på hvor foreldrene er. At tvillinger kan bli delt kan jeg forsåvidt forstå; de har jo ikke nødvendigvis helt like venner, men den begrunnelsen var i beste fall noe tynn.

[EnolaGay]

DET syns jeg er en merkelig situasjon, og lurer på hvor foreldrene er. At tvillinger kan bli delt kan jeg forsåvidt forstå; de har jo ikke nødvendigvis helt like venner, men den begrunnelsen var i beste fall noe tynn.

Begrunnelsen er en ren provokasjon og oppfordring til å utestenge den ene. I tillegg til at de har brutt med alle "regler" de selv kakler om, at invitasjoner som utelukker ikke skal deles ut på skolen. At alle skal bes, evnt bare alle jentene eller alle guttene.

Heldigvis har mine en omsorgsfull mor som inndrar denslags tull og gir beskjed om at bursdager feires med dem man er oppriktig glad i. Og ikke for noen annen grunn. *knegg* I dag var de rørende enige også! :oD

[Mammantil3]

Begrunnelsen er en ren provokasjon og oppfordring til å utestenge den ene. I tillegg til at de har brutt med alle "regler" de selv kakler om, at invitasjoner som utelukker ikke skal deles ut på skolen. At alle skal bes, evnt bare alle jentene eller alle guttene.

Heldigvis har mine en omsorgsfull mor som inndrar denslags tull og gir beskjed om at bursdager feires med dem man er oppriktig glad i. Og ikke for noen annen grunn. *knegg* I dag var de rørende enige også! :oD

''Begrunnelsen er en ren provokasjon og oppfordring til å utestenge den ene.''

Hva slags folk er egentlig dette?? Blir lett sjokka, jeg, rett og slett.

Også lurer jeg litt på hva du sier når du takker nei til invitasjonen - greier du å la være å si noen pauli ord?

[EnolaGay]

''Begrunnelsen er en ren provokasjon og oppfordring til å utestenge den ene.''

Hva slags folk er egentlig dette?? Blir lett sjokka, jeg, rett og slett.

Også lurer jeg litt på hva du sier når du takker nei til invitasjonen - greier du å la være å si noen pauli ord?

Det der er ganske "vanlig" her igrunnen. Det er ingen som har drittunger, ferdig med det. Og er det problemer så er det ens egen skyld. Punkt slut.

Nei jeg sier ikke noe. :0) Det blir bare vridd på til man sitter og vet ikke hva som hendte til slutt uansett. Bare takket nei, og ungene virket lettet over at jeg tok kontrollen fra dem på det.

[Mammantil3]

Det der er ganske "vanlig" her igrunnen. Det er ingen som har drittunger, ferdig med det. Og er det problemer så er det ens egen skyld. Punkt slut.

Nei jeg sier ikke noe. :0) Det blir bare vridd på til man sitter og vet ikke hva som hendte til slutt uansett. Bare takket nei, og ungene virket lettet over at jeg tok kontrollen fra dem på det.

Hm, jeg er jaggu usikker på om jeg hadde klart den smidige varianten jeg, da, men det er kanskje lurt på sikt...

Så greit at ungene reagerer sånn også, da, så slipper man å lure på om det egentlig var riktig. :-)

Og når det er sagt, så mistet begge mine jenter venner en periode fordi de kranglet så forferdelig hele tiden. Jeg trodde jo jeg skulle bli aldeles helt koko, og jeg skjønner jo at vennene heller ikke syns det var noe stas. Vet også at de ikke ble bedt i en bursdag hos ei felles venninne pga dette, men da ble jo begge to ikke invitert, så helt sammenlignbart er det jo ikke. Men poenget: Jeg gikk maaaaange runder med ungene, og de tok faktisk etterhvert til seg det jeg sa, og nå skjønner de at de bare ikke kan være så mye sammen, og er de med felles venner må de rett og slett løse problemene på andre måter. Gudskjelov! (Mine er det 15 mnd mellom, så de er nesten-tvillinger visstnok.)

Klok mamma som tok affære, i alle fall! :-)

[rudolfine]

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal respondere på dette, det er aldri lett å forsøke å forklare friske mennesker hvordan det er å være syk.

At man ved at man ikke klarer å håndtere 16 gutter i bursdag, skulle miste foreldreretten til sitt barn (sitt _ene_ barn fordi man har innsett at man ikke har helse til å få flere), synes det rett og slett er litt ekkelt å tenke på. Jeg har lært meg å ta mine forhåndsregler for ikke å bli så syk at jeg ikke er i stand til å ta meg av mitt barn - dette innebærer også at jeg ikke fyller huset med barn (dvs. nå er det annerledes når de har kommet i tenårene og klarer seg selv)... Men tidligere, når de trengte pass var dette noe helt annet. Og heldigvis har jeg forståelsesfulle og hjelpsomme folk rundt meg, slik at andre arrangerte og jeg kunne trekke meg vekk - men ikke alle har denne muligheten, og det synes jeg at det er viktig at man respekterer, selv om man (som frisk) ikke helt klarer å sette seg inn i situasjonen.

Jeg forstår deg!

Syns denne diskusjonen har tatt av ut i det urimelige!

[rudolfine]

Ja, dette har vært oppe her før, og jeg svarer alltid omtrent det samme:

Bursdagsfeiring er ingen offentlig sak. Ingen kan nekte noen å feire bursdagen sin i liten målestokk. "Alle eller ingen" betyr at de som kan tenke seg noe annet enn et stort, støyende selskap (det finnes sånne barn), forbys å feire den. Intet foreldremøte eller nabolag har noen myndighet til å forby barn å feire bursdag på en litt mer diskret måte.

Selvsagt skal man ikke invitere _nesten_ alle, eller gjøre utvalgsprosessen til allmenn underholdning eller noe som kan tolkes som mobbing. Normale regler for høflighet og omtanke gjelder også for bursdagsfeiringer.

Ligg lavt med markedsføringen av hva dere gjør - hold invitasjonene utenfor skolen og invitér gjerne minst én venn som ikke går i klassen, hvis han har noen. Og hvis det mot formodning blir noe rabalder, er det bare å stå for valget. Det er ingen organer her i landet som kan forby et privat venneselskap for barn.

Enig!

[rudolfine]

Så man har lov til å overkjøre barns ønsker hvis man bare ønsker å være litt sær og egen, men ikke hvis det er helsemessige årsaker som ligger bak her? Det blir faktisk for meg enda verre!

Klarer du ikke å lese og forstå noe av det jeg skriver til deg? Det er ikke helt "mor orker ikke, fordi hun er så sliten av å gå på café med venninnene sine"-orker vi snakker om her - det er helt andre tilstander som spiller inn og som "mor" (hvorfor er det bare mor?) ikke har noen som helst kontroll over...

Men altså ja; jeg er helt enig med deg i at man strekker seg til det ytterste for å gjøre det som er best for barna og hvis det bare var snakk om denne ene bursdagen i året, så hadde det nok heller ikke vært noe problem (da kan man jo hvile ett år til neste gang), men det er ALT som skjer, og da må man velge å prioritere.

Godt forklart, Scarlet O'Hara!

[Gjest Scarlet O'Hara]

Godt forklart, Scarlet O'Hara!

Takk, jeg prøver...:-)

[Lillemus]

DET syns jeg er en merkelig situasjon, og lurer på hvor foreldrene er. At tvillinger kan bli delt kan jeg forsåvidt forstå; de har jo ikke nødvendigvis helt like venner, men den begrunnelsen var i beste fall noe tynn.

''At tvillinger kan bli delt kan jeg forsåvidt forstå; de har jo ikke nødvendigvis helt like venner, men den begrunnelsen var i beste fall noe tynn.''

Kanskje tvillingene er noen skikkelig kranglefanter på skolen og at bursdagsbarnet derfor ville ha bare den ene tvillingen i bursdagen sin - og barn sier jo ofte rett ut det de mener.

[Mammantil3]

''At tvillinger kan bli delt kan jeg forsåvidt forstå; de har jo ikke nødvendigvis helt like venner, men den begrunnelsen var i beste fall noe tynn.''

Kanskje tvillingene er noen skikkelig kranglefanter på skolen og at bursdagsbarnet derfor ville ha bare den ene tvillingen i bursdagen sin - og barn sier jo ofte rett ut det de mener.

''Kanskje tvillingene er noen skikkelig kranglefanter på skolen og at bursdagsbarnet derfor ville ha bare den ene tvillingen i bursdagen sin - og barn sier jo ofte rett ut det de mener.''

Joda, det var vel nettopp det dette bursdagsbarnet sa, men da bør kanskje foreldrene til den som skal feires gå inn og si noe.

[Lillemus]

''Kanskje tvillingene er noen skikkelig kranglefanter på skolen og at bursdagsbarnet derfor ville ha bare den ene tvillingen i bursdagen sin - og barn sier jo ofte rett ut det de mener.''

Joda, det var vel nettopp det dette bursdagsbarnet sa, men da bør kanskje foreldrene til den som skal feires gå inn og si noe.

''Joda, det var vel nettopp det dette bursdagsbarnet sa, men da bør kanskje foreldrene til den som skal feires gå inn og si noe.''

Foreldrene var vel neppe tilstede på skolen da invitasjonene ble utdelt. )