Å ikke kunne invitere alle til bursdag

[Gjest Cinnamongirl]

Arrangere bursdag sammen med noen venner av gutten som fyller til samme tid? Helst noen som kan låne et lokale :-D

[rudolfine]

Våre unger får lov å invitere hele klassen pluss noen til, om de vil. For meg er dette helt OK, min bedre halvdel er ikke like sikker... Jeg er litt forskrudd hva slike ting angår. :-)

Men jeg har full forståelse for at ikke alle orker et slikt styr. Det kunne ikke fallt meg inn å kreve dette av andre bare fordi jeg synes det er stas.

mvh

Så godt at noen kan se dette fra andres side også!

[rudolfine]

Du har så rett!

Nettopp dette har jeg tatt opp på foreldresamtaler flere ganger (er ped.leder i barnehage) med foreldre som for alt i verden vil skåne barna sine for motgang, skuffelse og "uvennskap". Det er innimellom til å bli sprø av....

Jeg forteller min "snart 7-åring" at det er jobben min å lære henne å klare seg selv når hun blir voksen, og at vi må begynne nå om hun skal være flink innen da. Det betyr at jeg ikke alltid fikser ting for henne, at jeg korrigerer henne når det trengs, at hun er nødt til å tenke selv, at hun faktisk skal ha det ukomfortabelt innimellom, men at jeg selvfølgelig støtter henne og kan gi tips og råd.

Når det er sagt, så ville jeg selvfølgelig kjempet med nebb og klør dersom det var alvorlige ting på gang! "Vanlige" jentekrangler er ikke en alvorlig ting (så lenge det går på rundgang hvem som er "utestengt"), så de får hun bare lære seg å takle. Jeg hører minimalt om det nå, så det har sannsynligvis gått inn en del.

Det er en "foreldrejobb" dette her. Jeg tenker med gru på hva som skjer når generasjonen som er 0-12 år nå blir voksne, og majoriteten av dem er vant til å møte null hindringer og utfordringer her i verden....

Så veldig enig!

[Gjest mener jeg]

''Alle klarer vel et par timer med støy? Jeg hadde bedt alle. Slitsomt, men slik er det nå.''

Alle klarer ikke et par timer med støy. Tenkt bare om du er svært lydfølsom slik at hver eneste skarpe lyd blir som et slag mot hodet. Eller om du blir så ødelagt i kroppen at du ikke kommer deg på jobb på en uke eller to.

Alle har heller ikke råd til så mange.

mvh

Nemlig, og det er viktig å ivareta også disse barna. De må jo få en feiring de også, ved å kanskje måtte tilpasse den med litt færre unger.

[vici]

Alle overlever 2 timer med 16 gutter. Joda men til hvilken pris?

Vi hadde 15 gutter her hjemme i 6 årsdag. Aldri mer. Noen av de eide ikke folkeskikk, de styrte på på rommet til bursdagsbarnet, raserte de fleste legofigurene han hadde i hyllene. Kasta på kaker og you name it.

Vi var to voksen og klarte ikke få kontrollen. mye på grunn av to gutter. Ingen respekt for voksne, vi kjente dem nesten ikke fra før osv.

Bursdagsbarnet prøvde så godt han kunne å få alle til å ha det kjekt. ute pøsregnet det. Huset var rotete, skittent, leker fløyt og bursdagsbarnet satt igjen med en rar følelse etter selskapet.

7 årsdagen feiret han sammen med med 4 gutter fra klassen og 2 naboer. Vi delte ut innbydelsene privat. de 7 guttene koste seg. Brukte god tid ved bordet, lekte og bursdagsbarnet var overlykkelig når de gikk hjem!

8 årsdagen leide vi turnhallen for 300 kroner. Spilte kanonball og hoppet hoppetau, lagde hinderløype osv. Inviterte alle guttene i klassen samt 3 utenom! hadde pølser og kaker.

Jeg er og kronisk syk. Vi utelater ikke noen få, men vi utelot mange i den ene bursdagen. Ingen sa noe og gutten fikk en flott feiring!

[PieLill]

Som i dag, kommer mine to hjem, de går i samme klasse. Og jenta har invitt til bursdagen til en gutt i klassen. Som tydelig har bedt BÅDE gutter og jenter. Men ikke tvillingbroren til jenta mi med begrunnelse "dere to krangler så mye" på å bare be den ene..

:0) Sjarmig. Vi takket nei.

Noen søsken krangler faktisk så mye at det ikke er trivelig å ha dem begge i en bursdag eller i samme rom ved andre anledninger.

Skulle dette være tilfelle for dine tvillinger, kan du benytte anledningen til å sette fokus på hvordan spetakkelet de lager oppleves for andre. Og at de faktisk har noe å tape på å holde på slik.

At noen er tvillinger behøver ikke bety at man er forpliktet til å alltid inkludere begge.

mvh

[PieLill]

Jeg skjønner at det er ille å være syk..Selvsagt - og all sympati.

Men da må man jo støte på langt verre utfordringer enn en såre barnebursdag gjennom oppvekstårene? Hvordan håndterer man dette, uten at barnet blir alt for skadelidende, eller går glipp av alt for mange hyggelige barne ting å gjøre gjennom oppvekstårene, lurer jeg på da?

Ikke for å være guffen, men ut i fra ren nyssgjerrighet og genuin interesse, i og med at jeg ikke klarer å få øye på hvordan det skal være maks anstrengende fysisk, psykisk eller økonomisk å ha noen unger hjemme hos seg i en svært begrenset antall timer? (Selvom jeg da er frisk og kanskje ikke har utallerett;))

''Ikke for å være guffen, men ut i fra ren nyssgjerrighet og genuin interesse, i og med at jeg ikke klarer å få øye på hvordan det skal være maks anstrengende fysisk, psykisk eller økonomisk å ha noen unger hjemme hos seg i en svært begrenset antall timer? (Selvom jeg da er frisk og kanskje ikke har utallerett;))''

Sett dette opp mot trådene der du akker, ojer og bærer deg over at en voksen mann skulle måtte gå i en Dressmann-bukse og hvor grusomt det var å sitte på stumpen noen timer under et konfirmasjonsselskap.

Du har lite med penger? Hva om noen fortalte deg at da måtte kunne ofre 5-6000 på et eller annet de syntes var viktig. Bare et spørsmål om prioritering og vilje. Og om du ikke kunne legge disse pengene på bordet, hvordan skulle du da i det hele tatt være i stand til å forsørge eventuelle barn.

Å leve med sykdom innebærer daglige beinharde prioriteringer. Alt er kost-nyttevurderinger. Selv om det høres usannsynlig ut for deg, kan noe ha en slik kropp at et selskap med 16 elleville gutter vil sette dem ut i uker etterpå.

Du har ikke snøra av peiling på hva folk allerde har presset seg gjennom. Å forvente/forlange at noe skal være greit for andre, bare fordi det er uproblematisk for deg selv, blir dumt.

mvh

[laguna1]

''Ikke for å være guffen, men ut i fra ren nyssgjerrighet og genuin interesse, i og med at jeg ikke klarer å få øye på hvordan det skal være maks anstrengende fysisk, psykisk eller økonomisk å ha noen unger hjemme hos seg i en svært begrenset antall timer? (Selvom jeg da er frisk og kanskje ikke har utallerett;))''

Sett dette opp mot trådene der du akker, ojer og bærer deg over at en voksen mann skulle måtte gå i en Dressmann-bukse og hvor grusomt det var å sitte på stumpen noen timer under et konfirmasjonsselskap.

Du har lite med penger? Hva om noen fortalte deg at da måtte kunne ofre 5-6000 på et eller annet de syntes var viktig. Bare et spørsmål om prioritering og vilje. Og om du ikke kunne legge disse pengene på bordet, hvordan skulle du da i det hele tatt være i stand til å forsørge eventuelle barn.

Å leve med sykdom innebærer daglige beinharde prioriteringer. Alt er kost-nyttevurderinger. Selv om det høres usannsynlig ut for deg, kan noe ha en slik kropp at et selskap med 16 elleville gutter vil sette dem ut i uker etterpå.

Du har ikke snøra av peiling på hva folk allerde har presset seg gjennom. Å forvente/forlange at noe skal være greit for andre, bare fordi det er uproblematisk for deg selv, blir dumt.

mvh

Det er da på ingenmåte sammenlignbart.

Hadde jeg satt barn til verden synes jeg at jeg hadde vært mere enn moralsk forplikta til å sørge for dettes velferd. Ved blandt annet, å orke å feire bursdag på en måte barnet ønsket seg (om dette var innen rimelighetens grenser)

Å ha en barnebursdag med 16 unger trenger IKKE å koste fem-seks tusen, og hadde jeg ikke hatt penger til ballonger, pølse, godteri og kake hadde jeg SANNELIG skaffa det til mitt barns bursdag.

Og hadde jeg ikke ork, hadde jeg skaffa meg ork, eller hjelp.

[PieLill]

Det er da på ingenmåte sammenlignbart.

Hadde jeg satt barn til verden synes jeg at jeg hadde vært mere enn moralsk forplikta til å sørge for dettes velferd. Ved blandt annet, å orke å feire bursdag på en måte barnet ønsket seg (om dette var innen rimelighetens grenser)

Å ha en barnebursdag med 16 unger trenger IKKE å koste fem-seks tusen, og hadde jeg ikke hatt penger til ballonger, pølse, godteri og kake hadde jeg SANNELIG skaffa det til mitt barns bursdag.

Og hadde jeg ikke ork, hadde jeg skaffa meg ork, eller hjelp.

Det er akkurat de samme grunnprinsippene som gjelder både for en Dressmannbuksa, lange familieselskap og overdimensjonerte barneselskap.

Bursdagsselskap med 16 elleville gjester hører ikke inn under barns grunnleggende behov. Men du har tydeligvis definert inn under FNs konvensjon for barns rettigheter.

Du får huske alt du har bestemt at foreldre skal, kunne, orke og gjøre i tilfellet du får barn selv en gang...

;-)

Det passer dårlig å ha så sterke meninger om sko man aldri selv har hatt på.

mvh

[PieLill]

Helt fornuftig så lenge disse tingene blir sånn grunnet barnas ønsker

Og, neida, bursdager blir kanskje litt "meningsløse" i den store sammenhengen.

Men det er jo tusen sånne "meningsløse" ting som setter sammen en fin barndom! (Om barnet ønsker å delta)

Jeg hadde en veninne i Oslo som var så syk (litt udefinert..Mye sliten) at det ikke ble karneval, sommerkonsert, stor bursdag, julekalender, påskepynting, trick or treat runder, særlig med badeturer...og hun sa at han satte nå ikke så pris på sånne ting heller, han var en sjenert unge etc...

Vel, nå spurte jeg henne om jeg kunne ordne litt sånne ting, jeg hjalp henne med en bursdag, jeg tok ham med på trick or treat, vi kjøpte påskepynt og påskeegg sammen, og jeg lagde en rebuskalender til ham til jul. Jeg skal si deg at denne sjuåringen liker sånne ting! MOREN liker ikke/orker ikke å lage sånne ting, derfor ble den en lettvint forklaring at "gutten setter ike så pris på sånne ting uansett han"

Nå er det sikkert mange unger som genuint ikke setter pris på sånne ting også, det er ikke det, men, jeg mener, at en seriøst bør prøve å orke litt sånne koselige ting for barnet sitt, spesielt om det har lyst (Og jeg tror de nok kanskje de fleste barna har ganske

lyst), også får foreldrenes komforbehov stilles litt til side, eller man får søke avlastning, i første omgang hos slekt og venner, og hvis det skorter der søke hjelp til å klare å komme gjennom relativt normalt overkommelige ting annet steds hen.

Jeg synes ikke barna skal prioriteres i rekkefølge etter syke/slitne foreldre. Med fare for å høres beinhard ut..;p

''Jeg synes ikke barna skal prioriteres i rekkefølge etter syke/slitne foreldre. Med fare for å høres beinhard ut..;p''

Barns grunnleggende _behov_ skal komme før voksnes behov.

Men setter man alltid ungene først og aldri krever at de må ta hensyn og jenke seg, selv etter noe så trivielt som en syk forelder, skaper man voksende monstre.

Barn som ikke får alt de peker på til enhver tid, blir ofte mye flinkere til å verdsette det de har. Mer enn barn trenger elleville bursdagsselskap som setter foreldrene ut helsemessig i ukesvis, trenger de å lære å være tilfreds med det de har.

mvh

[Gjest Elextra]

Du har så rett!

Nettopp dette har jeg tatt opp på foreldresamtaler flere ganger (er ped.leder i barnehage) med foreldre som for alt i verden vil skåne barna sine for motgang, skuffelse og "uvennskap". Det er innimellom til å bli sprø av....

Jeg forteller min "snart 7-åring" at det er jobben min å lære henne å klare seg selv når hun blir voksen, og at vi må begynne nå om hun skal være flink innen da. Det betyr at jeg ikke alltid fikser ting for henne, at jeg korrigerer henne når det trengs, at hun er nødt til å tenke selv, at hun faktisk skal ha det ukomfortabelt innimellom, men at jeg selvfølgelig støtter henne og kan gi tips og råd.

Når det er sagt, så ville jeg selvfølgelig kjempet med nebb og klør dersom det var alvorlige ting på gang! "Vanlige" jentekrangler er ikke en alvorlig ting (så lenge det går på rundgang hvem som er "utestengt"), så de får hun bare lære seg å takle. Jeg hører minimalt om det nå, så det har sannsynligvis gått inn en del.

Det er en "foreldrejobb" dette her. Jeg tenker med gru på hva som skjer når generasjonen som er 0-12 år nå blir voksne, og majoriteten av dem er vant til å møte null hindringer og utfordringer her i verden....

Veldig enig (selv om jeg altså er blant de som synes det er greit med visse "regler" når det gjelder invitasjoner til barnebursdager).

[Gjest vær glad du]

Du skal være glad du har barna dine på en klok skole som ikke aksepterer utestengelse. Det kunne jo vært ditt barn som ble holdt utenfor og aldri ble invitert.

[Gjest vær glad du]

Helt enig!

Det skal jammen bli tøft å møte voksenlivet for endel av dagens barn! Å lære å takle ting er en viktig del av oppveksten....

Når det gjelder bursdager, så er det klart at hvis man utestenger tre av 16, så er det en sak - men å invitere ca halvparten burde ikke være noe problem i det hele tatt!

Fy for en egoholdning!!

[Gjest togli]

Fy for en egoholdning!!

Hva er egoistisk i det jeg skrev her?

[Gjest vær glad du]

Hva er egoistisk i det jeg skrev her?

Det er egoistisk og ikke tenke på barn som holdes utenfor og som aldri får komme i gebursdager, som f.eks barn som ikke er annerledes. Om alle skulle bare tenkt på seg selv så vil nettopp noen aldri bli invitert. Det er det som er hele poenget med å invitere alle eller ingen. Alle tåler og ikke bli invitert i alle bursdager. Det er selvsagt ikke det som er problemet men vi skal tenke på de som holdes utenfor mye og gi tidlig signal til barna våre at ingen skal holdes utenfor.

[Gjest togli]

Det er egoistisk og ikke tenke på barn som holdes utenfor og som aldri får komme i gebursdager, som f.eks barn som ikke er annerledes. Om alle skulle bare tenkt på seg selv så vil nettopp noen aldri bli invitert. Det er det som er hele poenget med å invitere alle eller ingen. Alle tåler og ikke bli invitert i alle bursdager. Det er selvsagt ikke det som er problemet men vi skal tenke på de som holdes utenfor mye og gi tidlig signal til barna våre at ingen skal holdes utenfor.

Jeg ser tankegangen din, men det er rett og slett ikke alltid slik at man kan invitere 25 stk hjem til seg i bursdag.... Mine barn går heldigvis på en liten skole, så her inviterer de enten alle eller ingen - men det går ikke for alle.

Jeg tenker også at foreldre bør være såpass oppegående at de evt vet om det dersom noen konsekvent holdes utenfor, og dermed påvirke til at dette barnet blir invitert i bursdag.

Som regel fordeles det ganske jevnt hvem som blir invitert og ikke. Jeg forventer ikke at datra mi på åtte år blir invitert i bursdagen til alle jentene i klassen så lenge ca halvparten av jentene ikke blir inviterte. Hadde det vært slik at mitt barn aldri ble invitert i bursdager, så hadde jeg nok tatt dette opp på et foreldremøte slik at de andre foreldrene ble gjort oppmerksom på problemet og kunne bidra til at også mitt barn fikk komme til noen av bursdagene.

[laban]

Det er egoistisk og ikke tenke på barn som holdes utenfor og som aldri får komme i gebursdager, som f.eks barn som ikke er annerledes. Om alle skulle bare tenkt på seg selv så vil nettopp noen aldri bli invitert. Det er det som er hele poenget med å invitere alle eller ingen. Alle tåler og ikke bli invitert i alle bursdager. Det er selvsagt ikke det som er problemet men vi skal tenke på de som holdes utenfor mye og gi tidlig signal til barna våre at ingen skal holdes utenfor.

Det er mange som holdes utenfor sin egen bursdag dersom alle eller ingen er eneste mulighet, har du tenkt på det?

Det finnes barn som gjerne vil slippe å feire bursdag med et tosifret antall gjester, eller som ikke orker tanken på å ha sin faste plageånd tilstede i selskapet. De skal altså nektes å feire bursdagen sin med venner, fordi noen andres foreldre ikke liker små selskap eller alternative løsninger?

[Gjest vær glad du]

Det er mange som holdes utenfor sin egen bursdag dersom alle eller ingen er eneste mulighet, har du tenkt på det?

Det finnes barn som gjerne vil slippe å feire bursdag med et tosifret antall gjester, eller som ikke orker tanken på å ha sin faste plageånd tilstede i selskapet. De skal altså nektes å feire bursdagen sin med venner, fordi noen andres foreldre ikke liker små selskap eller alternative løsninger?

Om alle inviterer alle av samme kjønn så holder jo det og da behøver det jo ikke være flere enn 10-12 stykker eller færre.

[laban]

Om alle inviterer alle av samme kjønn så holder jo det og da behøver det jo ikke være flere enn 10-12 stykker eller færre.

I trådstarters tilfelle blir det 16. Det er ikke uvanlig.

Voksne får lov å feire fødselsdagen sin med i liten målestokk med noen få venner. Jeg synes det er merkelig at det er forbudt for barn.