Fæl mamma i dag:(

[Gjest trassalder!]

Jeg har levert minstemann i barnehagen i dag selv om jeg har fri.

Jeg hadde planer om å få gjort en del i dag når han er i barnehagen, men nå sitter jeg her med en klump i magen og har ikke lyst til å gjøre noe...

Det blåser mye og småregner og de er ute i dag. Han gråt da jeg leverte ham, ville være hjemme hos mamma i dag. Han visste ikke at jeg har fri. Han er 3,5 år og er i den mest trassige aldreren!

Det er så ille at jeg leverer ham i barnehagen en time før jeg drar på jobb om morgenen, drar ikke før 10 da.

Jeg blir bare så sliten og utmattet av ham.

Ikke vil han spise, ikke vil han kle på seg. Må finne klær selv, for alt jeg finner fram er feil!

når han endelig har funnet klær og kledd på seg vil han skifte igjen når vi står i gangen og skal ta på sko.

På vei til barnehagen er det grining og sutring, er noe feil med sokken osv......

Jeg blir snart gal. Har ikke mere tålmodighet. Synes denne vanskelige alderen har vart så lenge nå.

Han sovner alltid på dagen (umulig å holde ham våken), så da har vi det gående hele kvelden. Han sovner vel rundt 22, da har vi lest og sunget og alt vi kan.

Har eldre barn også, så vet at det blir bedre når de blir eldre, men nå er det så tøft.

Jeg må gå ut av rommet hans på kvelden og gråte noen ganger for jeg blir så frustrert!

Kaster dyna på gulvet, må opp og tisse, er tørst osv osv....

Har to barn til som også trenger litt oppmerksomhet, men nå om dagen er det bare minstemann som gjør at det blir dårlig stemning her i huset.

[PieLill]

Slikt er fryktelig slitsom. Sikkert lurt at han fikk være i barnehagen i dag.

Kan det hjelpe litt om du har mindre fokus på grining og trass og retter mer oppmerksomhet på hvordan ting skal være? Han kan velge mellom et par sett med klær. Det blir selvsagt ingen skifting i siste liten. Gjennomfør og ignorer hylingen.

Uheldigvis er det stort sett bare i Super-Nanny at god og konsekvent oppdragelse virker i løpet av en uke.

Ikke ta opprøret personlig. En misfornøyd krakilsk unge betyr ikke at du gjør en dårlig jobb som mor eller at barnet har det ille. Det betyr bare at akkurat nå er det mye støy.

Noen ganger er rasende barn et tegn på at vi har gjort en utmerket jobb som foreldre.

:-)

mvh

[Melissa]

*klem* høres ut som dere har en vanskelig periode. Har dere familiesenter der dere bor? Ville hørt med barnehagen om det finnes noe tilbud slik at dere kan få oppfølging og veiledning, for slik skal hverken dere eller gutten deres ha det.

[Lillemus]

Er du alene med ungene? Hvis det er mulig ville jeg overlatt kveldsstellet av minstemann til pappan en god stund - det funker gjerne bedre. )

Det er lov for mamma å bli sliten og lei innimellom også - og som du sier så går jo trassalderen over! Ikke la ham sove særlig lenge om han sovner på dagtid, max. 30 min! Om det heller ikke funker i forhold til kveldene så gi ham 15 min og tving ham våken. Det går seg jo til etterhvert som han sovner tidligere på kvelden og ikke trenger søvn på dagen.

[gullfisk]

Sånn har vi det også, hvis det er noen trøst. Det går litt bedre nå, etter at vi har begynt legging mye tidligere (men vi har fortsatt ingen kveld, det tar timesvis), forsøker alt vi kan å ikke sove på dagen, lar henne bestemme så nogenlunde hva hun skal ha på seg selv (har yndlingsbuksa og yndlingsgenseren i bakhånd, og det blir stort sett den), og bærer henne hylende ut av huset en og annen morgen. Men ting blir ikke bedre av å ha dem hjemme og gå å knage på hverandre hele dagen.

Alt styret med sko, sokker, skifte bukse, VIL IKKE gå i barnehagen kommer mest av at hun er trøtt her.

[UlrikkeE]

Jeg er ped.leder i barnehage....

Hvis det er SÅ mye styr for dere å få på klær om morra'n, så hadde jeg avtalt med barnehagen at du noen ganger framover kommer til å levere ham i pysjen....

Dette har jeg vært med på to ganger med god effekt. Foreldrene ga 3-4-åringen beskjed om at de ikke ville krangle mer, og at h*n enten fikk kle på seg når de sa fra, eller så dro de i pysjen. Ungen trodde selvfølgelig ikke på det, og ble levert med pysjen på.

Det var VELDIG sjelden krangel etter det! (vi kledde selvfølgelig på ungen andre klær etter hvert, de hadde jo med en pose uten at ungen visste det)

Ellers vil jeg si maks et kvarters dupp på dagtid. I tillegg: har du bestemt deg for noe, hold deg til det! Gi ungen maks to valg, og når han har valgt, er det det som gjelder. Uansett hyl og skrik!

Ja, det er pyton, men du har igjen for det senere. Med sånn oppførsel kan man ikke "gi ved dørene"...

Ikke syng og les om kvelden til han sovner. Lag en regel på "et kapittel i boka og to sanger" og så er det natta. Hold dere til den samme rutinen HVER eneste kveld. Svar med samme uinteresserte stemme den samme setningen hver gang han gnåler/skriker/maser (f.eks. "nå er det natta, sov godt") uten å bli med på en eneste diskusjon... Ikke et eneste ja eller nei, ikke sint stemme, helt uengasjert bare.... Man driver ikke i servicebransjen etter leggetid altså!

Og til slutt: kan du prøve å få til lit kvalitetstid med BARE ham? Ikke aviser, tv, husarbeid (med mindre han virkelig deltar aktivt sammen med deg), men tid BARE dere to der han har din udelte oppmerksomhet? F.eks. en halvtime om dagen eller noe? Det kan hende det hjelper på hans behov for å hele tiden TA oppmerksomhet ellers....

Lykke til, jeg vet det er slitsomt. Da datteren min var på den alderen, likte jeg henne ikke engang

[UlrikkeE]

Jeg er ped.leder i barnehage....

Hvis det er SÅ mye styr for dere å få på klær om morra'n, så hadde jeg avtalt med barnehagen at du noen ganger framover kommer til å levere ham i pysjen....

Dette har jeg vært med på to ganger med god effekt. Foreldrene ga 3-4-åringen beskjed om at de ikke ville krangle mer, og at h*n enten fikk kle på seg når de sa fra, eller så dro de i pysjen. Ungen trodde selvfølgelig ikke på det, og ble levert med pysjen på.

Det var VELDIG sjelden krangel etter det! (vi kledde selvfølgelig på ungen andre klær etter hvert, de hadde jo med en pose uten at ungen visste det)

Ellers vil jeg si maks et kvarters dupp på dagtid. I tillegg: har du bestemt deg for noe, hold deg til det! Gi ungen maks to valg, og når han har valgt, er det det som gjelder. Uansett hyl og skrik!

Ja, det er pyton, men du har igjen for det senere. Med sånn oppførsel kan man ikke "gi ved dørene"...

Ikke syng og les om kvelden til han sovner. Lag en regel på "et kapittel i boka og to sanger" og så er det natta. Hold dere til den samme rutinen HVER eneste kveld. Svar med samme uinteresserte stemme den samme setningen hver gang han gnåler/skriker/maser (f.eks. "nå er det natta, sov godt") uten å bli med på en eneste diskusjon... Ikke et eneste ja eller nei, ikke sint stemme, helt uengasjert bare.... Man driver ikke i servicebransjen etter leggetid altså!

Og til slutt: kan du prøve å få til lit kvalitetstid med BARE ham? Ikke aviser, tv, husarbeid (med mindre han virkelig deltar aktivt sammen med deg), men tid BARE dere to der han har din udelte oppmerksomhet? F.eks. en halvtime om dagen eller noe? Det kan hende det hjelper på hans behov for å hele tiden TA oppmerksomhet ellers....

Lykke til, jeg vet det er slitsomt. Da datteren min var på den alderen, likte jeg henne ikke engang

Glemte et par ting:

Hvis han ikke spiser, vær uinteressert der også. Tilby mat, sier han nei, svar "neivel" og sett maten bort. Spis din egen mat og lat som det bryr deg katta om han spiser. Han stryker ikke med av noen dager uten frokost eller middag Står han og sutrer og griner ved siden av ham, si rolig til ham når han trekker pusten (det er da de har sjanse til å høre hva man sier) at du spiser nå og at du kan snakke med ham når du er ferdig. Hvis han vil spise sammen med deg, er han velkommen til det. Og så later du som om han er luft med mindre han tier still, setter seg og spiser.... Da prater du veldig hyggelig med ham! Igjen, samme setning hele tiden mens han "gnåler" mens du spiser, rolig, ingen diskusjon....

Han trenger tydeligvis å se at du mener det du sier, og at du står for det. Det innebærer at du er trygg på at det går fint om han ikke spiser, at han ikke dør av en krøll på sokken og at man ikke kan ombestemme seg fem ganger ang en genser....

[Lillemus]

Glemte et par ting:

Hvis han ikke spiser, vær uinteressert der også. Tilby mat, sier han nei, svar "neivel" og sett maten bort. Spis din egen mat og lat som det bryr deg katta om han spiser. Han stryker ikke med av noen dager uten frokost eller middag Står han og sutrer og griner ved siden av ham, si rolig til ham når han trekker pusten (det er da de har sjanse til å høre hva man sier) at du spiser nå og at du kan snakke med ham når du er ferdig. Hvis han vil spise sammen med deg, er han velkommen til det. Og så later du som om han er luft med mindre han tier still, setter seg og spiser.... Da prater du veldig hyggelig med ham! Igjen, samme setning hele tiden mens han "gnåler" mens du spiser, rolig, ingen diskusjon....

Han trenger tydeligvis å se at du mener det du sier, og at du står for det. Det innebærer at du er trygg på at det går fint om han ikke spiser, at han ikke dør av en krøll på sokken og at man ikke kan ombestemme seg fem ganger ang en genser....

''Hvis han ikke spiser, vær uinteressert der også. Tilby mat, sier han nei, svar "neivel" og sett maten bort. Spis din egen mat og lat som det bryr deg katta om han spiser.''

Det der gjorde jeg med jentungen da hun var på den alderen. Hun hadde en periode hun var rabiat ved matbordet og da tok jeg bare bort hennes fat og sa likegyldig at når hun holdt på sånn så var hun ikke sulten og at det ikke var jeg som ble gående sulten til kvelds, men hun. Og så fortsatte jeg bare å spise min mat og småprate med guttungen. *hehe* Da skulle hun ha maten sin allikevel og spiste pent - jeg gadd jo ikke bry meg og det var jo ikke det hun ville oppnå!

[UlrikkeE]

''Hvis han ikke spiser, vær uinteressert der også. Tilby mat, sier han nei, svar "neivel" og sett maten bort. Spis din egen mat og lat som det bryr deg katta om han spiser.''

Det der gjorde jeg med jentungen da hun var på den alderen. Hun hadde en periode hun var rabiat ved matbordet og da tok jeg bare bort hennes fat og sa likegyldig at når hun holdt på sånn så var hun ikke sulten og at det ikke var jeg som ble gående sulten til kvelds, men hun. Og så fortsatte jeg bare å spise min mat og småprate med guttungen. *hehe* Da skulle hun ha maten sin allikevel og spiste pent - jeg gadd jo ikke bry meg og det var jo ikke det hun ville oppnå!

Ikke sant!

Det føles litt teit å gi sånt råd, for jeg har en ekstremt kresen snart 7-åring selv, som i 8 av 10 tilfeller er sjeleglad om hun slipper å spise. Men på alle andre unger funker det der stort sett veldig bra! Poenget er ihvertfall å ikke gjøre noe poeng ut av det, og å ikke bli med på diskusjoner eller lokking og luring....

[Gjest trassalder!]

Glemte et par ting:

Hvis han ikke spiser, vær uinteressert der også. Tilby mat, sier han nei, svar "neivel" og sett maten bort. Spis din egen mat og lat som det bryr deg katta om han spiser. Han stryker ikke med av noen dager uten frokost eller middag Står han og sutrer og griner ved siden av ham, si rolig til ham når han trekker pusten (det er da de har sjanse til å høre hva man sier) at du spiser nå og at du kan snakke med ham når du er ferdig. Hvis han vil spise sammen med deg, er han velkommen til det. Og så later du som om han er luft med mindre han tier still, setter seg og spiser.... Da prater du veldig hyggelig med ham! Igjen, samme setning hele tiden mens han "gnåler" mens du spiser, rolig, ingen diskusjon....

Han trenger tydeligvis å se at du mener det du sier, og at du står for det. Det innebærer at du er trygg på at det går fint om han ikke spiser, at han ikke dør av en krøll på sokken og at man ikke kan ombestemme seg fem ganger ang en genser....

Takk for svar.

Det er som om han elsker å få meg sint. Han strekker strikken min til den ryker hver dag, ofte flere ganger..

Jeg er veldig opptatt av at han må spise og maser mye om mat. Han er tynn, men er jo veldig aktiv og bæsjer hver dag, så noe må han få i seg av mat.

Slik som i dag spurte jeg flere ganger hva han skulle ha å spise, siden han ikke svarte og jeg hadde dårlig tid, tok jeg på nugatti for det elsker han jo.

Da ville han selvfølgelig ikke ha det på brød i dag!

Han ville ha brødskive med leverpostei isteden. Da lagde jeg det så han skulle spise før vi dro.

Da jeg satte frem det ville han ikke ha det, men ha knekkebrød med ost! Da fikk han det, da var jeg allerede sint. Når han fikk knekkebrødet ville han ikke ha!!!! Jeg eksploderte.

Da gikk han i barnehagen uten mat.

Slik holder han på hele dagen. ER det rart jeg blir matt??

Det er jo mye deiligere å være på jobb enn hjemme med ham.

Trist det skal være slik.

I dag hadde han også sovet en time i barnehagen, så nå blir det en laang kveld igjen.

Mannen min hjelper heldigvis til med legging ellers hadde jeg vært innlagt nå.

Jeg må bare prøve å stå på mitt og bite tenna sammen i to år til!

Da har jeg hatt trassalderunger i 4 år! Ikke rart jeg blir gråhåret.

Greit å høre at andre har slitt med det samme og vet hvor ille det er.

[UlrikkeE]

Takk for svar.

Det er som om han elsker å få meg sint. Han strekker strikken min til den ryker hver dag, ofte flere ganger..

Jeg er veldig opptatt av at han må spise og maser mye om mat. Han er tynn, men er jo veldig aktiv og bæsjer hver dag, så noe må han få i seg av mat.

Slik som i dag spurte jeg flere ganger hva han skulle ha å spise, siden han ikke svarte og jeg hadde dårlig tid, tok jeg på nugatti for det elsker han jo.

Da ville han selvfølgelig ikke ha det på brød i dag!

Han ville ha brødskive med leverpostei isteden. Da lagde jeg det så han skulle spise før vi dro.

Da jeg satte frem det ville han ikke ha det, men ha knekkebrød med ost! Da fikk han det, da var jeg allerede sint. Når han fikk knekkebrødet ville han ikke ha!!!! Jeg eksploderte.

Da gikk han i barnehagen uten mat.

Slik holder han på hele dagen. ER det rart jeg blir matt??

Det er jo mye deiligere å være på jobb enn hjemme med ham.

Trist det skal være slik.

I dag hadde han også sovet en time i barnehagen, så nå blir det en laang kveld igjen.

Mannen min hjelper heldigvis til med legging ellers hadde jeg vært innlagt nå.

Jeg må bare prøve å stå på mitt og bite tenna sammen i to år til!

Da har jeg hatt trassalderunger i 4 år! Ikke rart jeg blir gråhåret.

Greit å høre at andre har slitt med det samme og vet hvor ille det er.

Grunnen til at han ber om noe annet enn det han allerede har fått, tror jeg er at han vet at du går med på det en stund - men fordi han aldri vet NÅR du har fått nok, så tøyer han strikken hele tiden for å finne det ut....

Dersom du HVER ENESTE gang sier at nok er nok etter gang EN, så vil han til slutt ikke protestere og teste så veldig. Du må imidlertid ikke gi deg, for siden dere allerede er der dere er, vil han teste deg kraftig for å se om du faktisk står ved det du har sagt både en, to og tjue ganger....

Joda, han er tynn, og jada, unger trenger mat - men dere trenger å snu trenden deres.... Det skal noe til at han sulter seg ihjel, og jeg kjenner jeg hadde vært villig til å ta den sjansen en stund

Men som sagt: du MÅ være konsekvent! Dersom du er konsekvent en stund, og SÅ gir deg, så er du tilbake to hakk bak der du startet....

[UlrikkeE]

Takk for svar.

Det er som om han elsker å få meg sint. Han strekker strikken min til den ryker hver dag, ofte flere ganger..

Jeg er veldig opptatt av at han må spise og maser mye om mat. Han er tynn, men er jo veldig aktiv og bæsjer hver dag, så noe må han få i seg av mat.

Slik som i dag spurte jeg flere ganger hva han skulle ha å spise, siden han ikke svarte og jeg hadde dårlig tid, tok jeg på nugatti for det elsker han jo.

Da ville han selvfølgelig ikke ha det på brød i dag!

Han ville ha brødskive med leverpostei isteden. Da lagde jeg det så han skulle spise før vi dro.

Da jeg satte frem det ville han ikke ha det, men ha knekkebrød med ost! Da fikk han det, da var jeg allerede sint. Når han fikk knekkebrødet ville han ikke ha!!!! Jeg eksploderte.

Da gikk han i barnehagen uten mat.

Slik holder han på hele dagen. ER det rart jeg blir matt??

Det er jo mye deiligere å være på jobb enn hjemme med ham.

Trist det skal være slik.

I dag hadde han også sovet en time i barnehagen, så nå blir det en laang kveld igjen.

Mannen min hjelper heldigvis til med legging ellers hadde jeg vært innlagt nå.

Jeg må bare prøve å stå på mitt og bite tenna sammen i to år til!

Da har jeg hatt trassalderunger i 4 år! Ikke rart jeg blir gråhåret.

Greit å høre at andre har slitt med det samme og vet hvor ille det er.

Forøvrig:

Man kan ikke tvinge noen til å sove. Men man kan forlange at de holder seg i senga si, og at de ikke roper, skriker og plager resten av huset.

Null dilling, samme setning hver gang til svar, minimal øyekontakt. Jeg sier ikke at han nødvendigvis sovner fortere hvis han faktisk er utsovet, men han trenger ikke torturere dere mens han ligger der....

[Gjest trassalder!]

Grunnen til at han ber om noe annet enn det han allerede har fått, tror jeg er at han vet at du går med på det en stund - men fordi han aldri vet NÅR du har fått nok, så tøyer han strikken hele tiden for å finne det ut....

Dersom du HVER ENESTE gang sier at nok er nok etter gang EN, så vil han til slutt ikke protestere og teste så veldig. Du må imidlertid ikke gi deg, for siden dere allerede er der dere er, vil han teste deg kraftig for å se om du faktisk står ved det du har sagt både en, to og tjue ganger....

Joda, han er tynn, og jada, unger trenger mat - men dere trenger å snu trenden deres.... Det skal noe til at han sulter seg ihjel, og jeg kjenner jeg hadde vært villig til å ta den sjansen en stund

Men som sagt: du MÅ være konsekvent! Dersom du er konsekvent en stund, og SÅ gir deg, så er du tilbake to hakk bak der du startet....

Akkurat nå har jeg en episode med broren som er 6. Han er egentlig en veldig kjekk og grei gutt, men er så kresen. Han har spist knekkebrød i barnehagen i 3 år, men de andre har spist mye god mat.

Han får alltid egen middag, siden han ikke liker det vi spiser.

Nå lager jeg tacogryte og han liker taco. Derfor sa jeg at jeg lager en middag i dag og det er det han får. Han ble helt hysterisk sint og nå vræler han på rommet sitt.

Jeg sa han fikk smake iallefall, men han nekter.

Hva gjør jeg nå? Lager noe jeg vet han liker eller står på mitt?

Han liker både kjøttdeig, ris og tacokrydder, men nå er dette bladet i gryta. Så trist å spise middag mens en gråter på rommet sitt.

Å, gi meg styrke!

[gullfisk]

Akkurat nå har jeg en episode med broren som er 6. Han er egentlig en veldig kjekk og grei gutt, men er så kresen. Han har spist knekkebrød i barnehagen i 3 år, men de andre har spist mye god mat.

Han får alltid egen middag, siden han ikke liker det vi spiser.

Nå lager jeg tacogryte og han liker taco. Derfor sa jeg at jeg lager en middag i dag og det er det han får. Han ble helt hysterisk sint og nå vræler han på rommet sitt.

Jeg sa han fikk smake iallefall, men han nekter.

Hva gjør jeg nå? Lager noe jeg vet han liker eller står på mitt?

Han liker både kjøttdeig, ris og tacokrydder, men nå er dette bladet i gryta. Så trist å spise middag mens en gråter på rommet sitt.

Å, gi meg styrke!

Du står på ditt.

Virituell styrke fra

[Gjest trassalder!]

Du står på ditt.

Virituell styrke fra

Har nå spist middag med en hylende 6 åring ved bordet. Jeg har fått vondt i hodet. Han har fått ny lego i dag han vil bygge opp, men jeg nektet han å bygge hvis han ikke smakte på maten. 30min grining, til slutt tunge bort på maten og spyttet ut og vrælte!

Jeg orket ikke mer, pappan støttet meg ikke så mye heller. Nå bygger han lego, men får ikke brødskive før i kveld.

Er såå lei av å lage 2 middager hver eneste dag.

Nå har jeg iallefall begynt et sted og er glad jeg bare lagde en middag.

[Lillemus]

Ikke sant!

Det føles litt teit å gi sånt råd, for jeg har en ekstremt kresen snart 7-åring selv, som i 8 av 10 tilfeller er sjeleglad om hun slipper å spise. Men på alle andre unger funker det der stort sett veldig bra! Poenget er ihvertfall å ikke gjøre noe poeng ut av det, og å ikke bli med på diskusjoner eller lokking og luring....

''Det føles litt teit å gi sånt råd, for jeg har en ekstremt kresen snart 7-åring selv, som i 8 av 10 tilfeller er sjeleglad om hun slipper å spise.''

Jeg har akkurat nå sittet i over en halvtime for å få i 12-åringen et eggeglass med en blanding av floradix og sanasol. Det smaker omtrent bare sanasol, noe hun elsker, men jøjje meg... Hun kom med alskens unnskyldninger og gråt og tenners gnissel, men hun skal begynne med jerntilskudd og dermed basta. Hun påsto at hånden ikke ville løfte eggeglasset til munnen, men da jeg påpekte at det er ikke hånden som bestemmer over henne, men hun som bestemmer over hånden sin så trakk hun pusten dypt og drakk hele greia. Og det smakte faktisk ikke så ille allikevel...

Og det er ikke første gangen - sånn er det hver gang hun skal ta en medisin eller noe sånt. *sukk* Hun er altså for stor til sånt dill og tull nå!

[Lillemus]

Takk for svar.

Det er som om han elsker å få meg sint. Han strekker strikken min til den ryker hver dag, ofte flere ganger..

Jeg er veldig opptatt av at han må spise og maser mye om mat. Han er tynn, men er jo veldig aktiv og bæsjer hver dag, så noe må han få i seg av mat.

Slik som i dag spurte jeg flere ganger hva han skulle ha å spise, siden han ikke svarte og jeg hadde dårlig tid, tok jeg på nugatti for det elsker han jo.

Da ville han selvfølgelig ikke ha det på brød i dag!

Han ville ha brødskive med leverpostei isteden. Da lagde jeg det så han skulle spise før vi dro.

Da jeg satte frem det ville han ikke ha det, men ha knekkebrød med ost! Da fikk han det, da var jeg allerede sint. Når han fikk knekkebrødet ville han ikke ha!!!! Jeg eksploderte.

Da gikk han i barnehagen uten mat.

Slik holder han på hele dagen. ER det rart jeg blir matt??

Det er jo mye deiligere å være på jobb enn hjemme med ham.

Trist det skal være slik.

I dag hadde han også sovet en time i barnehagen, så nå blir det en laang kveld igjen.

Mannen min hjelper heldigvis til med legging ellers hadde jeg vært innlagt nå.

Jeg må bare prøve å stå på mitt og bite tenna sammen i to år til!

Da har jeg hatt trassalderunger i 4 år! Ikke rart jeg blir gråhåret.

Greit å høre at andre har slitt med det samme og vet hvor ille det er.

Slutt med det tøyset med maten om morgenen. Lever ham evt. så tidlig i barnehagen at han spiser frokost der. Spør om han vil ha brød eller knekkebrød og ost eller leverpostei. Gi ham det han vil ha og ikke gi ham noe annet om han ombestemmer seg. Da skjønner han at han kan fortsette å tøye grenser det han bare gidder - og det gjør han!

Husk at jobben hans er å teste ut dine grenser og din jobb er å sette grenser for ham. )

[Lillemus]

Akkurat nå har jeg en episode med broren som er 6. Han er egentlig en veldig kjekk og grei gutt, men er så kresen. Han har spist knekkebrød i barnehagen i 3 år, men de andre har spist mye god mat.

Han får alltid egen middag, siden han ikke liker det vi spiser.

Nå lager jeg tacogryte og han liker taco. Derfor sa jeg at jeg lager en middag i dag og det er det han får. Han ble helt hysterisk sint og nå vræler han på rommet sitt.

Jeg sa han fikk smake iallefall, men han nekter.

Hva gjør jeg nå? Lager noe jeg vet han liker eller står på mitt?

Han liker både kjøttdeig, ris og tacokrydder, men nå er dette bladet i gryta. Så trist å spise middag mens en gråter på rommet sitt.

Å, gi meg styrke!

Da sier du at han må komme og sitte sammen med dere mens dere spiser i det minste. Spiser han ikke får han vente til kveldsmaten. Hadde det vært noe han ikke liker hadde jeg gitt ham en brødskive, men siden han vanligvis liker det ville jeg ikke gitt ham noe annet.

[Gjest togli]

Takk for svar.

Det er som om han elsker å få meg sint. Han strekker strikken min til den ryker hver dag, ofte flere ganger..

Jeg er veldig opptatt av at han må spise og maser mye om mat. Han er tynn, men er jo veldig aktiv og bæsjer hver dag, så noe må han få i seg av mat.

Slik som i dag spurte jeg flere ganger hva han skulle ha å spise, siden han ikke svarte og jeg hadde dårlig tid, tok jeg på nugatti for det elsker han jo.

Da ville han selvfølgelig ikke ha det på brød i dag!

Han ville ha brødskive med leverpostei isteden. Da lagde jeg det så han skulle spise før vi dro.

Da jeg satte frem det ville han ikke ha det, men ha knekkebrød med ost! Da fikk han det, da var jeg allerede sint. Når han fikk knekkebrødet ville han ikke ha!!!! Jeg eksploderte.

Da gikk han i barnehagen uten mat.

Slik holder han på hele dagen. ER det rart jeg blir matt??

Det er jo mye deiligere å være på jobb enn hjemme med ham.

Trist det skal være slik.

I dag hadde han også sovet en time i barnehagen, så nå blir det en laang kveld igjen.

Mannen min hjelper heldigvis til med legging ellers hadde jeg vært innlagt nå.

Jeg må bare prøve å stå på mitt og bite tenna sammen i to år til!

Da har jeg hatt trassalderunger i 4 år! Ikke rart jeg blir gråhåret.

Greit å høre at andre har slitt med det samme og vet hvor ille det er.

Det er jo ikke rart han trasser når du gir ham det han vil ha, og han når fram med trasset sitt

Les nøye det UlrikkeE skriver og følg dette KONSEKVENT!!! Jeg kan nesten love deg at guttungen kommer til å forandre seg til det bedre ganske kjapt (selv om det nok bli verre i starten) - men husk... er du ikke 100 % konsekvent, så kan du bare glemme å prøve dette;)

[Gjest togli]

Akkurat nå har jeg en episode med broren som er 6. Han er egentlig en veldig kjekk og grei gutt, men er så kresen. Han har spist knekkebrød i barnehagen i 3 år, men de andre har spist mye god mat.

Han får alltid egen middag, siden han ikke liker det vi spiser.

Nå lager jeg tacogryte og han liker taco. Derfor sa jeg at jeg lager en middag i dag og det er det han får. Han ble helt hysterisk sint og nå vræler han på rommet sitt.

Jeg sa han fikk smake iallefall, men han nekter.

Hva gjør jeg nå? Lager noe jeg vet han liker eller står på mitt?

Han liker både kjøttdeig, ris og tacokrydder, men nå er dette bladet i gryta. Så trist å spise middag mens en gråter på rommet sitt.

Å, gi meg styrke!

Du har skjemt ham bort ved å lage egen middag til ham!

Jeg har tre døtre, hvorav mellomsten på tolv er utrolig kresen. Jeg lager selvsagt ikke egen middag til henne, så hun sitter sammen med oss og spiser det hun greier å spise av det vi har (f.eks. grønnsakene, risen eller poteten). Siden hun er så kresen så lager jeg hver uke noen middager hun liker, men da spiser vi alle det samme (og jeg vokter meg vel for å avsløre at jeg lager dette fordi hun liker det )

Jeg kan sikkert virke litt "hard" på noen, men har fått flere tilbakemeldinger fra min reflekterte femtenåring på at hun kommer til å gjøre det samme med sine barn:P

Senest igår fortalte hun om ei venninne som pleide å "true" mora si med at hun ville flytte hjemmefra når de krangla. Da ble mora "myk som smør" og datra visste dette meget godt;) Datra mi sa tørt at dersom hun hadde trua med å flytte hjemmefra, så hadde jeg garantert bare sagt "bare å flytte det!" (datra mi lo av dette, så hun vet godt jeg ikke mener det - og jeg vet godt at hun ikke vil flytte hjemmefra ennå ) Poenget er at man ikke skal være redd for å føle seg "upopulær" hos ungene.... Unger trenger faste grenser og enkelte unger "skriker" rett og slett etter å få disse faste grensene på plass i livet sitt. Det er vår jobb å gi dem det...