Fæl mamma i dag:(

[Gjest togli]

Har nå spist middag med en hylende 6 åring ved bordet. Jeg har fått vondt i hodet. Han har fått ny lego i dag han vil bygge opp, men jeg nektet han å bygge hvis han ikke smakte på maten. 30min grining, til slutt tunge bort på maten og spyttet ut og vrælte!

Jeg orket ikke mer, pappan støttet meg ikke så mye heller. Nå bygger han lego, men får ikke brødskive før i kveld.

Er såå lei av å lage 2 middager hver eneste dag.

Nå har jeg iallefall begynt et sted og er glad jeg bare lagde en middag.

Ikke la ham sitte ved bordet når han hyler. Led ham forsiktig men bestemt til et annet rom like ved der dere sitter (her har de sittet i trappa i gangen der vi har glassdør inn til kjøkkenet, slik at de kan se oss når vi spiser) - og be ham sitte der til han er ferdig å skrike, så kan han komme inn til dere.... Han kommer trolig til å komme skrikende inn flere ganger, men da følger dere ham like rolig og bestemt tilbake (uten å si annet "du kan komme inn til oss når du er ferdig å skrike") - om dere må gjøre dette i en time, så gjør det.... for imorgen vil det gå mye raskere, og om en uke gjør han det ikke mer...

[Gjest togli]

''Det føles litt teit å gi sånt råd, for jeg har en ekstremt kresen snart 7-åring selv, som i 8 av 10 tilfeller er sjeleglad om hun slipper å spise.''

Jeg har akkurat nå sittet i over en halvtime for å få i 12-åringen et eggeglass med en blanding av floradix og sanasol. Det smaker omtrent bare sanasol, noe hun elsker, men jøjje meg... Hun kom med alskens unnskyldninger og gråt og tenners gnissel, men hun skal begynne med jerntilskudd og dermed basta. Hun påsto at hånden ikke ville løfte eggeglasset til munnen, men da jeg påpekte at det er ikke hånden som bestemmer over henne, men hun som bestemmer over hånden sin så trakk hun pusten dypt og drakk hele greia. Og det smakte faktisk ikke så ille allikevel...

Og det er ikke første gangen - sånn er det hver gang hun skal ta en medisin eller noe sånt. *sukk* Hun er altså for stor til sånt dill og tull nå!

Hahaha, hånden ville ikke løfte eggeglasset til munnen, nei ))

[UlrikkeE]

Akkurat nå har jeg en episode med broren som er 6. Han er egentlig en veldig kjekk og grei gutt, men er så kresen. Han har spist knekkebrød i barnehagen i 3 år, men de andre har spist mye god mat.

Han får alltid egen middag, siden han ikke liker det vi spiser.

Nå lager jeg tacogryte og han liker taco. Derfor sa jeg at jeg lager en middag i dag og det er det han får. Han ble helt hysterisk sint og nå vræler han på rommet sitt.

Jeg sa han fikk smake iallefall, men han nekter.

Hva gjør jeg nå? Lager noe jeg vet han liker eller står på mitt?

Han liker både kjøttdeig, ris og tacokrydder, men nå er dette bladet i gryta. Så trist å spise middag mens en gråter på rommet sitt.

Å, gi meg styrke!

Egen middag???

Jeg hadde en unge som spøy i søvne hver natt hun hadde blitt "tvunget" til å spise tre biter av noe hun ikke liker.

Allikevel kunne det ikke falle meg inn å lage egen middag til henne!

Nå må du gi deg altså, denne situasjonen har du gjort MYE verre enn den kunne vært, og det helt på egenhånd

Ta kontroll og styring NÅ, mens du enda har mulighet....

[Lillemus]

Hahaha, hånden ville ikke løfte eggeglasset til munnen, nei ))

Du aner ikke... Det verste er at jeg tror hun mente det, på et vis. Hun har alltid hatt problemer med bare å putte noe i munnen og svelge det nemlig. Så jeg ble imponert da hun sa til seg selv at "det er jeg som bestemmer over hånden min, det er jeg som bestemmer over hånden min!", trakk pusten dypt og drakk alt som var i eggeglasset på en gang! Jeg hadde sagt at det var greit om hun drakk en slurk bare siden det var første gangen. ) Hun var ganske så fornøyd med seg selv etterpå også. )

[Axcia]

''Det føles litt teit å gi sånt råd, for jeg har en ekstremt kresen snart 7-åring selv, som i 8 av 10 tilfeller er sjeleglad om hun slipper å spise.''

Jeg har akkurat nå sittet i over en halvtime for å få i 12-åringen et eggeglass med en blanding av floradix og sanasol. Det smaker omtrent bare sanasol, noe hun elsker, men jøjje meg... Hun kom med alskens unnskyldninger og gråt og tenners gnissel, men hun skal begynne med jerntilskudd og dermed basta. Hun påsto at hånden ikke ville løfte eggeglasset til munnen, men da jeg påpekte at det er ikke hånden som bestemmer over henne, men hun som bestemmer over hånden sin så trakk hun pusten dypt og drakk hele greia. Og det smakte faktisk ikke så ille allikevel...

Og det er ikke første gangen - sånn er det hver gang hun skal ta en medisin eller noe sånt. *sukk* Hun er altså for stor til sånt dill og tull nå!

OMG, hehehe! Godt at det ikke er bare her det er dramatendenser... ;-)

[Lillemus]

OMG, hehehe! Godt at det ikke er bare her det er dramatendenser... ;-)

Underveis fikk jeg jo lyst til å tvinge opp kjeften på ungen og tømme skvipet inn! *hehe* Måtte tvinge frem all den tålmodighet jeg hadde mulighet til gitt - og det gikk jo til slutt. ) Nå vet hun at det ikke smaker gurba så det går nok greiere i morgen tidlig.

[black wealch]

Ikke la ham sitte ved bordet når han hyler. Led ham forsiktig men bestemt til et annet rom like ved der dere sitter (her har de sittet i trappa i gangen der vi har glassdør inn til kjøkkenet, slik at de kan se oss når vi spiser) - og be ham sitte der til han er ferdig å skrike, så kan han komme inn til dere.... Han kommer trolig til å komme skrikende inn flere ganger, men da følger dere ham like rolig og bestemt tilbake (uten å si annet "du kan komme inn til oss når du er ferdig å skrike") - om dere må gjøre dette i en time, så gjør det.... for imorgen vil det gå mye raskere, og om en uke gjør han det ikke mer...

Veldig enig i dine råd i denne tråden. Være bestemt og trygg på det, men uten å bli sint er den rette måte i mange saker.

[Gjest togli]

Du aner ikke... Det verste er at jeg tror hun mente det, på et vis. Hun har alltid hatt problemer med bare å putte noe i munnen og svelge det nemlig. Så jeg ble imponert da hun sa til seg selv at "det er jeg som bestemmer over hånden min, det er jeg som bestemmer over hånden min!", trakk pusten dypt og drakk alt som var i eggeglasset på en gang! Jeg hadde sagt at det var greit om hun drakk en slurk bare siden det var første gangen. ) Hun var ganske så fornøyd med seg selv etterpå også. )

Det der kunne like gjerne vært min datter tror jeg Like kresen.... og også en dramaqueen

[Gjest togli]

Veldig enig i dine råd i denne tråden. Være bestemt og trygg på det, men uten å bli sint er den rette måte i mange saker.

Ja! Enkelt...men akk så vanskelig om man ikke er virkelig innstilt på det

[Mammantil3]

Takk for svar.

Det er som om han elsker å få meg sint. Han strekker strikken min til den ryker hver dag, ofte flere ganger..

Jeg er veldig opptatt av at han må spise og maser mye om mat. Han er tynn, men er jo veldig aktiv og bæsjer hver dag, så noe må han få i seg av mat.

Slik som i dag spurte jeg flere ganger hva han skulle ha å spise, siden han ikke svarte og jeg hadde dårlig tid, tok jeg på nugatti for det elsker han jo.

Da ville han selvfølgelig ikke ha det på brød i dag!

Han ville ha brødskive med leverpostei isteden. Da lagde jeg det så han skulle spise før vi dro.

Da jeg satte frem det ville han ikke ha det, men ha knekkebrød med ost! Da fikk han det, da var jeg allerede sint. Når han fikk knekkebrødet ville han ikke ha!!!! Jeg eksploderte.

Da gikk han i barnehagen uten mat.

Slik holder han på hele dagen. ER det rart jeg blir matt??

Det er jo mye deiligere å være på jobb enn hjemme med ham.

Trist det skal være slik.

I dag hadde han også sovet en time i barnehagen, så nå blir det en laang kveld igjen.

Mannen min hjelper heldigvis til med legging ellers hadde jeg vært innlagt nå.

Jeg må bare prøve å stå på mitt og bite tenna sammen i to år til!

Da har jeg hatt trassalderunger i 4 år! Ikke rart jeg blir gråhåret.

Greit å høre at andre har slitt med det samme og vet hvor ille det er.

Å hildrande du, sier nå jeg bare.

Les UlrikkeE sine innlegg, og følg dem. Du skaper deg et monster med det du driver med, og ikke har han det godt heller. Unger trenger grenser, din får ikke det slik dere driver på nå.

Du må bli en forelder, og ikke slaven.

[Mammantil3]

Akkurat nå har jeg en episode med broren som er 6. Han er egentlig en veldig kjekk og grei gutt, men er så kresen. Han har spist knekkebrød i barnehagen i 3 år, men de andre har spist mye god mat.

Han får alltid egen middag, siden han ikke liker det vi spiser.

Nå lager jeg tacogryte og han liker taco. Derfor sa jeg at jeg lager en middag i dag og det er det han får. Han ble helt hysterisk sint og nå vræler han på rommet sitt.

Jeg sa han fikk smake iallefall, men han nekter.

Hva gjør jeg nå? Lager noe jeg vet han liker eller står på mitt?

Han liker både kjøttdeig, ris og tacokrydder, men nå er dette bladet i gryta. Så trist å spise middag mens en gråter på rommet sitt.

Å, gi meg styrke!

Da trekker jeg tilbake svaret mitt lenger oppe og erstatter det med følgende:

Søk hjelp. Det er altfor mye som er helt ute og kjøre hos dere, og dere trenger virkelig hjelp til å få orden.

Dere kan da ikke la ungene torturere dere på denne måten, dere må være foreldrene og ikke slavene. Og det trenger dere nok hjelp til, ja.

[PieLill]

Har nå spist middag med en hylende 6 åring ved bordet. Jeg har fått vondt i hodet. Han har fått ny lego i dag han vil bygge opp, men jeg nektet han å bygge hvis han ikke smakte på maten. 30min grining, til slutt tunge bort på maten og spyttet ut og vrælte!

Jeg orket ikke mer, pappan støttet meg ikke så mye heller. Nå bygger han lego, men får ikke brødskive før i kveld.

Er såå lei av å lage 2 middager hver eneste dag.

Nå har jeg iallefall begynt et sted og er glad jeg bare lagde en middag.

Våre har i tur og orden hylt sammenhengende i rundt en time. Kastet seg ned foran føttene mine, tatt sats for å vræle verst mulig. Ofte har det dreid seg om servise de føler seg berettiget til som jeg ikke vil yte.

Men til slutt finner de ut at vi kollektivt bryr oss katta om skrikingen. De oppnår ikke annet enn å gå glipp av det som for øyeblikket foregår i familien. Vi passer på at det skal være noe attraktivt å miste.

Hvor mye hodepine vi får eller hvor slitne vi blir for å stå løpet ut er uvesentlig. Det er en bagatell i sammenligning med det spetakkelet man får om ungene lærer at dette er måten å få viljen sin på.

Våre har vært totalt kurert for slik maratonskriking etter 1-3 runder.

mvh

[PieLill]

Takk for svar.

Det er som om han elsker å få meg sint. Han strekker strikken min til den ryker hver dag, ofte flere ganger..

Jeg er veldig opptatt av at han må spise og maser mye om mat. Han er tynn, men er jo veldig aktiv og bæsjer hver dag, så noe må han få i seg av mat.

Slik som i dag spurte jeg flere ganger hva han skulle ha å spise, siden han ikke svarte og jeg hadde dårlig tid, tok jeg på nugatti for det elsker han jo.

Da ville han selvfølgelig ikke ha det på brød i dag!

Han ville ha brødskive med leverpostei isteden. Da lagde jeg det så han skulle spise før vi dro.

Da jeg satte frem det ville han ikke ha det, men ha knekkebrød med ost! Da fikk han det, da var jeg allerede sint. Når han fikk knekkebrødet ville han ikke ha!!!! Jeg eksploderte.

Da gikk han i barnehagen uten mat.

Slik holder han på hele dagen. ER det rart jeg blir matt??

Det er jo mye deiligere å være på jobb enn hjemme med ham.

Trist det skal være slik.

I dag hadde han også sovet en time i barnehagen, så nå blir det en laang kveld igjen.

Mannen min hjelper heldigvis til med legging ellers hadde jeg vært innlagt nå.

Jeg må bare prøve å stå på mitt og bite tenna sammen i to år til!

Da har jeg hatt trassalderunger i 4 år! Ikke rart jeg blir gråhåret.

Greit å høre at andre har slitt med det samme og vet hvor ille det er.

''Slik som i dag spurte jeg flere ganger hva han skulle ha å spise, siden han ikke svarte og jeg hadde dårlig tid, tok jeg på nugatti for det elsker han jo. Da ville han selvfølgelig ikke ha det på brød i dag! Han ville ha brødskive med leverpostei isteden. Da lagde jeg det så han skulle spise før vi dro. Da jeg satte frem det ville han ikke ha det, men ha knekkebrød med ost! Da fikk han det, da var jeg allerede sint. Når han fikk knekkebrødet ville han ikke ha!!!! Jeg eksploderte.''

Med slik dikkedulling lærer du ungen å holde på slik. Du skulle satt strek ved Nugattien. Sier han ikke hva han vil ha, bestemmer du og det får han leve med. Punktum, finale, slutt, salutt.

Du får ikke en fornøyd unge av å la ham oppføre seg som et troll. Han kommer ikke til å bli fornøyd før du uomtvistelig forlanger at han innfinner seg med tingenes tilstand.

mvh

[PieLill]

''Det føles litt teit å gi sånt råd, for jeg har en ekstremt kresen snart 7-åring selv, som i 8 av 10 tilfeller er sjeleglad om hun slipper å spise.''

Jeg har akkurat nå sittet i over en halvtime for å få i 12-åringen et eggeglass med en blanding av floradix og sanasol. Det smaker omtrent bare sanasol, noe hun elsker, men jøjje meg... Hun kom med alskens unnskyldninger og gråt og tenners gnissel, men hun skal begynne med jerntilskudd og dermed basta. Hun påsto at hånden ikke ville løfte eggeglasset til munnen, men da jeg påpekte at det er ikke hånden som bestemmer over henne, men hun som bestemmer over hånden sin så trakk hun pusten dypt og drakk hele greia. Og det smakte faktisk ikke så ille allikevel...

Og det er ikke første gangen - sånn er det hver gang hun skal ta en medisin eller noe sånt. *sukk* Hun er altså for stor til sånt dill og tull nå!

Bra kjempa!

:-)

mvh

[Shadow 650]

Jeg er ped.leder i barnehage....

Hvis det er SÅ mye styr for dere å få på klær om morra'n, så hadde jeg avtalt med barnehagen at du noen ganger framover kommer til å levere ham i pysjen....

Dette har jeg vært med på to ganger med god effekt. Foreldrene ga 3-4-åringen beskjed om at de ikke ville krangle mer, og at h*n enten fikk kle på seg når de sa fra, eller så dro de i pysjen. Ungen trodde selvfølgelig ikke på det, og ble levert med pysjen på.

Det var VELDIG sjelden krangel etter det! (vi kledde selvfølgelig på ungen andre klær etter hvert, de hadde jo med en pose uten at ungen visste det)

Ellers vil jeg si maks et kvarters dupp på dagtid. I tillegg: har du bestemt deg for noe, hold deg til det! Gi ungen maks to valg, og når han har valgt, er det det som gjelder. Uansett hyl og skrik!

Ja, det er pyton, men du har igjen for det senere. Med sånn oppførsel kan man ikke "gi ved dørene"...

Ikke syng og les om kvelden til han sovner. Lag en regel på "et kapittel i boka og to sanger" og så er det natta. Hold dere til den samme rutinen HVER eneste kveld. Svar med samme uinteresserte stemme den samme setningen hver gang han gnåler/skriker/maser (f.eks. "nå er det natta, sov godt") uten å bli med på en eneste diskusjon... Ikke et eneste ja eller nei, ikke sint stemme, helt uengasjert bare.... Man driver ikke i servicebransjen etter leggetid altså!

Og til slutt: kan du prøve å få til lit kvalitetstid med BARE ham? Ikke aviser, tv, husarbeid (med mindre han virkelig deltar aktivt sammen med deg), men tid BARE dere to der han har din udelte oppmerksomhet? F.eks. en halvtime om dagen eller noe? Det kan hende det hjelper på hans behov for å hele tiden TA oppmerksomhet ellers....

Lykke til, jeg vet det er slitsomt. Da datteren min var på den alderen, likte jeg henne ikke engang

Vi fikk det samme tipset fra barnehagen ved oppstart, og eg hadde muligheten liggende i bakhodet. En gang endte hun minste med pysj i barnehagen, og nå, 5 år etter, husker hun episoden fortsatt. Det var visst flaut, og hun tullet ikke mer med påkledningen etter dette )

[Shadow 650]

Våre har i tur og orden hylt sammenhengende i rundt en time. Kastet seg ned foran føttene mine, tatt sats for å vræle verst mulig. Ofte har det dreid seg om servise de føler seg berettiget til som jeg ikke vil yte.

Men til slutt finner de ut at vi kollektivt bryr oss katta om skrikingen. De oppnår ikke annet enn å gå glipp av det som for øyeblikket foregår i familien. Vi passer på at det skal være noe attraktivt å miste.

Hvor mye hodepine vi får eller hvor slitne vi blir for å stå løpet ut er uvesentlig. Det er en bagatell i sammenligning med det spetakkelet man får om ungene lærer at dette er måten å få viljen sin på.

Våre har vært totalt kurert for slik maratonskriking etter 1-3 runder.

mvh

Herremann. Husker da minsten var ca. 2 år. Hun skreik på inn-og-utpust i over en time. Naboene hang over terrassene sine og kikket utover, og lurte på om hvem unge som skreik sånn...

Men eg hadde bestemt meg og holdt ut... og fikk igjen for det. Hun skjønte da at mamma mente det hun mente.. Det er helt forferdelig å stå på sitt, men noen ganger må man..

[PieLill]

Herremann. Husker da minsten var ca. 2 år. Hun skreik på inn-og-utpust i over en time. Naboene hang over terrassene sine og kikket utover, og lurte på om hvem unge som skreik sånn...

Men eg hadde bestemt meg og holdt ut... og fikk igjen for det. Hun skjønte da at mamma mente det hun mente.. Det er helt forferdelig å stå på sitt, men noen ganger må man..

Fatter ikke hvordan de holder ut.

Og når de ikke gidder mer, reiser de seg tilsynelatende uanfektet opp og fortsetter som om ingen ting har skjedd.

Jeg derimot kan trenge en solid pause...

:-)

mvh

[Katt-ja]

''Det føles litt teit å gi sånt råd, for jeg har en ekstremt kresen snart 7-åring selv, som i 8 av 10 tilfeller er sjeleglad om hun slipper å spise.''

Jeg har akkurat nå sittet i over en halvtime for å få i 12-åringen et eggeglass med en blanding av floradix og sanasol. Det smaker omtrent bare sanasol, noe hun elsker, men jøjje meg... Hun kom med alskens unnskyldninger og gråt og tenners gnissel, men hun skal begynne med jerntilskudd og dermed basta. Hun påsto at hånden ikke ville løfte eggeglasset til munnen, men da jeg påpekte at det er ikke hånden som bestemmer over henne, men hun som bestemmer over hånden sin så trakk hun pusten dypt og drakk hele greia. Og det smakte faktisk ikke så ille allikevel...

Og det er ikke første gangen - sånn er det hver gang hun skal ta en medisin eller noe sånt. *sukk* Hun er altså for stor til sånt dill og tull nå!

Floradix smaker grusomt.... Forståelse for jentungen din ;-)

Jeg hadde tilsvarende opplevelser med tran da jeg var liten. Det er vel omtrent det eneste jeg ikke inntar den dag i dag...

Jeg har også ofte syntes at denslags er dillete, og at folk bare kan ta seg sammen, men har erfart at folk smaker ting veldig forskjellig. Noen merker ikke bismaken (virkelig, de er ikke i stand til å kjenne den) mens det for andre er veldig påtrengende. Mener det var en undersøkelse som var publisert for ikke lenge siden som konkluderte med at noen faktisk smakte ting som andre ikke var i stand til å kjenne et hint av engang.

[Katt-ja]

''Det føles litt teit å gi sånt råd, for jeg har en ekstremt kresen snart 7-åring selv, som i 8 av 10 tilfeller er sjeleglad om hun slipper å spise.''

Jeg har akkurat nå sittet i over en halvtime for å få i 12-åringen et eggeglass med en blanding av floradix og sanasol. Det smaker omtrent bare sanasol, noe hun elsker, men jøjje meg... Hun kom med alskens unnskyldninger og gråt og tenners gnissel, men hun skal begynne med jerntilskudd og dermed basta. Hun påsto at hånden ikke ville løfte eggeglasset til munnen, men da jeg påpekte at det er ikke hånden som bestemmer over henne, men hun som bestemmer over hånden sin så trakk hun pusten dypt og drakk hele greia. Og det smakte faktisk ikke så ille allikevel...

Og det er ikke første gangen - sånn er det hver gang hun skal ta en medisin eller noe sånt. *sukk* Hun er altså for stor til sånt dill og tull nå!

Der fant jeg artikkelen som snakker om hvordan gener kan påvirke ens oppfattelse av lukt og smak:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10057876

Interessant, synes jeg. Det forklarer kanskje hvorfor noen mener at sukkerfritt (brus,saft osv) ikke smaker vondt (og påstår at de praktisk talt ikke smaker forskjell) mens jeg synes det smaker pyton med en gang det er en anelse kunstig søtning i....

[Lillemus]

Der fant jeg artikkelen som snakker om hvordan gener kan påvirke ens oppfattelse av lukt og smak:

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=10057876

Interessant, synes jeg. Det forklarer kanskje hvorfor noen mener at sukkerfritt (brus,saft osv) ikke smaker vondt (og påstår at de praktisk talt ikke smaker forskjell) mens jeg synes det smaker pyton med en gang det er en anelse kunstig søtning i....

''Interessant, synes jeg. Det forklarer kanskje hvorfor noen mener at sukkerfritt (brus,saft osv) ikke smaker vondt (og påstår at de praktisk talt ikke smaker forskjell) mens jeg synes det smaker pyton med en gang det er en anelse kunstig søtning i....''

Kunstig søtning er pjuk. *grøsser* Jeg fatter ikke de som tyller i seg litervis med lettbrus og lettsaft hver dag - ikke bare er de fulle av kunstige tilsetningsstoffer, de smaker jo aldeles forjævlig!

Og jeg fatter heller ikke hvordan noen kan like stangselleri...