Stygt språkbruk

[Gjest MAXC]

Har nå vært på foreldremøte for 3 klassingen.

Miljøet er hardt i klassen,og språkbruket ennå værre.

Noen som har vært borti metoder som fumgere for å stoppe dette?

Syntes det er viktig å slå hard ned¨på dette, men det var vist delte meninger om dette i foreldre gruppa.Trenger flere forslag å komme med .......

[tonie]

Jeg tror jeg skal holde munn om min metode. Folk ble litt ilskne her sist jeg sa noe om den;)

Jeg synes det er bra at det tas tak i stygg språkbruk hos unger. Ikke gi opp!

[hidi, the scorpion]

''Syntes det er viktig å slå hard ned¨på dette, men det var vist delte meninger om dette i foreldre gruppa.Trenger flere forslag å komme med .......''

Banning er en forferdelig dårlig vane, men utrolig smittsomt.

Banner ikke selv, og tolererte heller ikke banning i mitt hjem, uansett egne eller andres barn. Selvfølgekig hendte det at stugge ord bare datt ut av dem, men et blikk fra meg, og de sa unnskyld.

Jeg forklarte dem at banning er mangel på et bedre språk, og at det ikke høres hjemme hos noen som vil ha utdannelse, og påvirker deres egen personlighet som seriøse mennesker.

Kanskje du kan ta det opp på et foreldremøte? Lærerne bør definitivt stille seg bak deg.

Lykke til, MAXC!

[Gjest MAXC]

''Syntes det er viktig å slå hard ned¨på dette, men det var vist delte meninger om dette i foreldre gruppa.Trenger flere forslag å komme med .......''

Banning er en forferdelig dårlig vane, men utrolig smittsomt.

Banner ikke selv, og tolererte heller ikke banning i mitt hjem, uansett egne eller andres barn. Selvfølgekig hendte det at stugge ord bare datt ut av dem, men et blikk fra meg, og de sa unnskyld.

Jeg forklarte dem at banning er mangel på et bedre språk, og at det ikke høres hjemme hos noen som vil ha utdannelse, og påvirker deres egen personlighet som seriøse mennesker.

Kanskje du kan ta det opp på et foreldremøte? Lærerne bør definitivt stille seg bak deg.

Lykke til, MAXC!

Det ble tatt opp på foreldremøte av læreren........men det ble ingen enighet om hvordan dette skal løses....barna får vistnok beskjed om å ikke snakke slik,men dette fugerer ikke.

[hidi, the scorpion]

Det ble tatt opp på foreldremøte av læreren........men det ble ingen enighet om hvordan dette skal løses....barna får vistnok beskjed om å ikke snakke slik,men dette fugerer ikke.

''Det ble tatt opp på foreldremøte av læreren........men det ble ingen enighet om hvordan dette skal løses....barna får vistnok beskjed om å ikke snakke slik,men dette fugerer ikke.''

Selvfølgelig hjelper ikke det! Du får ikke _lov_ til å banne, er en oppfordring til barn om å gjøre det motsatte.

Saken blir ikke lettere av at mange foreldre banner som sjøulker i eget hjem... De bryr seg katta, om ungene gjør det samme.

Begynn med dine barn først, de kan da gå foran med et godt eksempel. Så ber du skolen innføre komsekvenser, for barna som ikke overholder reglene. Lærerne, bør kunne vite (skal vite) hva som er passende konskvenser for hver enkelt elev.

Kan det være en måte å gjøre det på?

[Gjest zipper]

Hver episode med stygg språkbruk bør varsles umiddelbart til foreldrene, og etter tre episoder bør foreldrene innkalles til å observere sin håpefulle i klassen. Barnet vil sikkert være eksemplarisk mens foreldrene er der, men jeg tror det vil medføre såpass mye ubehag for foreldrene at de etter hvert griper fatt i saken på hjemmebane.

Men ofte er det vel slik at de foreldrene det virkelig gjelder aldri stiller likevel. Sukk.

[Gjest MAXC]

''Det ble tatt opp på foreldremøte av læreren........men det ble ingen enighet om hvordan dette skal løses....barna får vistnok beskjed om å ikke snakke slik,men dette fugerer ikke.''

Selvfølgelig hjelper ikke det! Du får ikke _lov_ til å banne, er en oppfordring til barn om å gjøre det motsatte.

Saken blir ikke lettere av at mange foreldre banner som sjøulker i eget hjem... De bryr seg katta, om ungene gjør det samme.

Begynn med dine barn først, de kan da gå foran med et godt eksempel. Så ber du skolen innføre komsekvenser, for barna som ikke overholder reglene. Lærerne, bør kunne vite (skal vite) hva som er passende konskvenser for hver enkelt elev.

Kan det være en måte å gjøre det på?

Mitt barn banner ikke(dvs hverken vi eller læreren har hørt det),men problemet er at flere og flere gjør det....det "Onde" dreper det gode ......som læreren sa

[Madelenemie]

Hei!

Det tror jeg ikke du får gjort noe med.

Barn har samme språk som sine foreldre, banner barn, banner foreldrene.

Da må endringen starte i hjemmet også når foreldrene snakker pent vil barna ta etter/ eller man kan fortelle barna at slik forventes det at man snakker.

På vår skole er det et ganske godt språk, det er få barn som banner, de som gjør det, gjør det fordi foreldrene gjør det, da har det liten hensikt å snakke til barna på skolen.

[laban]

Hei!

Det tror jeg ikke du får gjort noe med.

Barn har samme språk som sine foreldre, banner barn, banner foreldrene.

Da må endringen starte i hjemmet også når foreldrene snakker pent vil barna ta etter/ eller man kan fortelle barna at slik forventes det at man snakker.

På vår skole er det et ganske godt språk, det er få barn som banner, de som gjør det, gjør det fordi foreldrene gjør det, da har det liten hensikt å snakke til barna på skolen.

''Barn har samme språk som sine foreldre, banner barn, banner foreldrene.''

Men det motsatte gjelder ikke nødvendigvis når barna blir store. Det kan hende det bannes så mye rundt barna, at det ikke hjelper om det ikke forekommer hjemme. Da kan man selvfølgelig fortsette å slå ned på det innenfor husveggene, men det er vanskelig å bli kvitt det.

[Madelenemie]

''Barn har samme språk som sine foreldre, banner barn, banner foreldrene.''

Men det motsatte gjelder ikke nødvendigvis når barna blir store. Det kan hende det bannes så mye rundt barna, at det ikke hjelper om det ikke forekommer hjemme. Da kan man selvfølgelig fortsette å slå ned på det innenfor husveggene, men det er vanskelig å bli kvitt det.

Hei!

Ja det er nok sant som du skriver.

Men da min datter begynte å si "herregud" så jeg på henne og spurte hvorfor hun hadde begynt med slik banning.

Jeg sa jeg mislikte banning, hun påstod da at herregud ikke er banning, men jeg sa "jo det er det" så sluttet hun med det.

men jeg hørte hennes venninne da hun var med oss på ferie stadig sa herregud. Jeg prøvde overhøre det, men jeg mislikte det, så de blir jo påvirket av venner.

Jeg sa så til hennes venninne at jeg mislikte banning, hun holdt seg da for munnen, for ordet bare kom ut, nesten av seg selv, jeg sa da ca noe sånt, "så farlig er det ikke, bare prøv så godt du kan å begrense det". Og det gjorde hun, hun er søt. Jeg har sagt jeg vil hun skal komme hit oftere, fordi av og til savner jeg barnas venner.

Grunnen til at så mange barn kommer hit eller er med oss på ferie, er fordi jeg ikke klarer så godt å si nei(det frustrerer min mann), og derfor tror andre barn at her kan man gjøre det man vil. (noe som irriterer min mann også) Det stemmer ikke, men de tror det. De tror det fordi jeg pleier si Ja, fordi jeg ikke finner en god grunn til å si nei, eller fordi når de maser på meg rekker jeg ikke tenke skikkelig så da sier jeg " Ja ja ja, gjør det, bare ikke mas". Det er jo uskyldige ting som å få penger, handle varer, bake kake, få sove på trampolinen, sette opp teltet, male foran garasjen, kaste vannballonger m.m. (alt dette irriterer også min mann som syns det skal være annerledes)

Min mann blir så sint noen ganger ikke på meg, men på at de maser på meg sier han. De maser jo, men slett ikke alltid, men de er barn, av og til blir jeg lei, men når jeg ser / hører gleden på kjøkkenet så syns jeg det er verdt det, det er hyggelig for meg også.

Da sier min mann "men hvem skal vaske kjøkkenet?" ja og det er jo meg.

Nå føler jeg meg gladere jeg har skrevet med frosken og jeg syns ordene var fine og togli sine og kanskje skal vi treffe hverandre en gang

[laban]

Hei!

Ja det er nok sant som du skriver.

Men da min datter begynte å si "herregud" så jeg på henne og spurte hvorfor hun hadde begynt med slik banning.

Jeg sa jeg mislikte banning, hun påstod da at herregud ikke er banning, men jeg sa "jo det er det" så sluttet hun med det.

men jeg hørte hennes venninne da hun var med oss på ferie stadig sa herregud. Jeg prøvde overhøre det, men jeg mislikte det, så de blir jo påvirket av venner.

Jeg sa så til hennes venninne at jeg mislikte banning, hun holdt seg da for munnen, for ordet bare kom ut, nesten av seg selv, jeg sa da ca noe sånt, "så farlig er det ikke, bare prøv så godt du kan å begrense det". Og det gjorde hun, hun er søt. Jeg har sagt jeg vil hun skal komme hit oftere, fordi av og til savner jeg barnas venner.

Grunnen til at så mange barn kommer hit eller er med oss på ferie, er fordi jeg ikke klarer så godt å si nei(det frustrerer min mann), og derfor tror andre barn at her kan man gjøre det man vil. (noe som irriterer min mann også) Det stemmer ikke, men de tror det. De tror det fordi jeg pleier si Ja, fordi jeg ikke finner en god grunn til å si nei, eller fordi når de maser på meg rekker jeg ikke tenke skikkelig så da sier jeg " Ja ja ja, gjør det, bare ikke mas". Det er jo uskyldige ting som å få penger, handle varer, bake kake, få sove på trampolinen, sette opp teltet, male foran garasjen, kaste vannballonger m.m. (alt dette irriterer også min mann som syns det skal være annerledes)

Min mann blir så sint noen ganger ikke på meg, men på at de maser på meg sier han. De maser jo, men slett ikke alltid, men de er barn, av og til blir jeg lei, men når jeg ser / hører gleden på kjøkkenet så syns jeg det er verdt det, det er hyggelig for meg også.

Da sier min mann "men hvem skal vaske kjøkkenet?" ja og det er jo meg.

Nå føler jeg meg gladere jeg har skrevet med frosken og jeg syns ordene var fine og togli sine og kanskje skal vi treffe hverandre en gang

Jeg er helt sikker på at det er mange barn som kommer til å huske leken hjemme hos dere, med glede ;-)

Det er nesten alltid noen (små eller store) forskjeller på hva som godtas i hjemmene rundt omkring. Det er noe av det som gjør det både morsomt og lærerikt / sosialiserende å bli med andre barn hjem.

[Madelenemie]

Jeg er helt sikker på at det er mange barn som kommer til å huske leken hjemme hos dere, med glede ;-)

Det er nesten alltid noen (små eller store) forskjeller på hva som godtas i hjemmene rundt omkring. Det er noe av det som gjør det både morsomt og lærerikt / sosialiserende å bli med andre barn hjem.

Hei!

Ja jeg håper det.

Jeg er veldig glad i barn, jeg liker å snakke med dem, og jeg liker barn bedre enn voksne, litt sånn som jeg gjør med dyr.

Når jeg var liten likte jeg voksne best, for barn skjønte jeg meg ikke på da.

Jeg er ikke flink til å leke med, men jeg hører på dem, og jeg ser på dem når de ikke ser på meg. Jeg har blitt flinkere på å trøste også og en natt da en liten pike sov her hos oss, og hun ikke fikk sove fordi fikk savn i seg, sa jeg at hun kunne sove hos meg så skulle jeg fortelle henne en historie.

Hun tok hånden min, og jeg ga henne en egen dyne også spurte jeg om hun ville jeg skulle stryke håret hennes mens jeg fortalte historien, til det sa hun ,ja.

Jeg fortalte så historier om når jeg var liten og når jeg var redd for mørket og om reddeklumper i magen og sinnaklumper, om fargene på dem og akkurat hvor de lå i magen, og om å være liten og om å være stor og trærne ute og ting som sover under steiner. Til slutt sov hun, i min armkrok, og jeg så kinnene og alt det lille på henne og jeg var så glad, hun sov. Jeg sa navnet henne flere ganger, men hun sov i min seng. Resten av natten sov hun sånn, og det morsomme er at hun kaller meg ikke ved navn hun kaller meg "mammaen til..." jeg syns det er så søtt, og nå smiler jeg fordi jeg ha så gode minner.

Men jeg liker mammaen og pappaen hennes også, de er snille, og selv om jeg tror de vet jeg har asperger syndrom så behandler de meg helt vanlig og snakker ikke om det. Vi har gått tur sammen og det var til pappen jeg sa jeg ble overrasket over å høre om hans yrke for jeg trodde han var kunstner pga av håret.

Det kunne blitt tatt som en fornærmelse ,men han bare lo til meg, sånne menneske liker jeg. For bustete på håret viste han jo selv at han var.

[frosken]

Hei!

Ja det er nok sant som du skriver.

Men da min datter begynte å si "herregud" så jeg på henne og spurte hvorfor hun hadde begynt med slik banning.

Jeg sa jeg mislikte banning, hun påstod da at herregud ikke er banning, men jeg sa "jo det er det" så sluttet hun med det.

men jeg hørte hennes venninne da hun var med oss på ferie stadig sa herregud. Jeg prøvde overhøre det, men jeg mislikte det, så de blir jo påvirket av venner.

Jeg sa så til hennes venninne at jeg mislikte banning, hun holdt seg da for munnen, for ordet bare kom ut, nesten av seg selv, jeg sa da ca noe sånt, "så farlig er det ikke, bare prøv så godt du kan å begrense det". Og det gjorde hun, hun er søt. Jeg har sagt jeg vil hun skal komme hit oftere, fordi av og til savner jeg barnas venner.

Grunnen til at så mange barn kommer hit eller er med oss på ferie, er fordi jeg ikke klarer så godt å si nei(det frustrerer min mann), og derfor tror andre barn at her kan man gjøre det man vil. (noe som irriterer min mann også) Det stemmer ikke, men de tror det. De tror det fordi jeg pleier si Ja, fordi jeg ikke finner en god grunn til å si nei, eller fordi når de maser på meg rekker jeg ikke tenke skikkelig så da sier jeg " Ja ja ja, gjør det, bare ikke mas". Det er jo uskyldige ting som å få penger, handle varer, bake kake, få sove på trampolinen, sette opp teltet, male foran garasjen, kaste vannballonger m.m. (alt dette irriterer også min mann som syns det skal være annerledes)

Min mann blir så sint noen ganger ikke på meg, men på at de maser på meg sier han. De maser jo, men slett ikke alltid, men de er barn, av og til blir jeg lei, men når jeg ser / hører gleden på kjøkkenet så syns jeg det er verdt det, det er hyggelig for meg også.

Da sier min mann "men hvem skal vaske kjøkkenet?" ja og det er jo meg.

Nå føler jeg meg gladere jeg har skrevet med frosken og jeg syns ordene var fine og togli sine og kanskje skal vi treffe hverandre en gang

''Grunnen til at så mange barn kommer hit eller er med oss på ferie, er fordi jeg ikke klarer så godt å si nei(det frustrerer min mann), og derfor tror andre barn at her kan man gjøre det man vil. (noe som irriterer min mann også) Det stemmer ikke, men de tror det. De tror det fordi jeg pleier si Ja, fordi jeg ikke finner en god grunn til å si nei, eller fordi når de maser på meg rekker jeg ikke tenke skikkelig så da sier jeg " Ja ja ja, gjør det, bare ikke mas". Det er jo uskyldige ting som å få penger, handle varer, bake kake, få sove på trampolinen, sette opp teltet, male foran garasjen, kaste vannballonger m.m. (alt dette irriterer også min mann som syns det skal være annerledes)

''

Jeg lo høyt da jeg leste dette og tenker at det er flott at noen ikke er så gode til å si nei også. Jeg merker at jeg blir imponert over hvordan du forsøker å gjøre gode ting for de rundt deg (som det med at du ikke lager så mye styr av at kjøkkenet må vaskes fordi du gleder deg over barnas glede. )

[Gjest zipper]

Hei!

Det tror jeg ikke du får gjort noe med.

Barn har samme språk som sine foreldre, banner barn, banner foreldrene.

Da må endringen starte i hjemmet også når foreldrene snakker pent vil barna ta etter/ eller man kan fortelle barna at slik forventes det at man snakker.

På vår skole er det et ganske godt språk, det er få barn som banner, de som gjør det, gjør det fordi foreldrene gjør det, da har det liten hensikt å snakke til barna på skolen.

Jeg tror tvert i mot at de fleste barn er flinke til å forholde seg til at det er forskjellige regler forskjellige steder. Og derfor er det viktig at skolen markerer eksempel som en arenda der dårlig språkbruk og annen dårlig oppførsel ikke er akseptabelt.

Min treåring har et bevisst forhold til hva som er forskjellene på regler hjemme og i barnehagen, og hun har stålkontroll på hvilke venner de får hoppe i senga hjemme hos, og hvem som har foreldre som sier nei Tror ikke det er så mye mer hokus pokus med språkbruk, men det krever konsekvent oppfølging. Og der tror jeg dessverre ikke at skolenes personale alltid er like flinke til å være lojale mot felles kjøreregler.

[Madelenemie]

''Grunnen til at så mange barn kommer hit eller er med oss på ferie, er fordi jeg ikke klarer så godt å si nei(det frustrerer min mann), og derfor tror andre barn at her kan man gjøre det man vil. (noe som irriterer min mann også) Det stemmer ikke, men de tror det. De tror det fordi jeg pleier si Ja, fordi jeg ikke finner en god grunn til å si nei, eller fordi når de maser på meg rekker jeg ikke tenke skikkelig så da sier jeg " Ja ja ja, gjør det, bare ikke mas". Det er jo uskyldige ting som å få penger, handle varer, bake kake, få sove på trampolinen, sette opp teltet, male foran garasjen, kaste vannballonger m.m. (alt dette irriterer også min mann som syns det skal være annerledes)

''

Jeg lo høyt da jeg leste dette og tenker at det er flott at noen ikke er så gode til å si nei også. Jeg merker at jeg blir imponert over hvordan du forsøker å gjøre gode ting for de rundt deg (som det med at du ikke lager så mye styr av at kjøkkenet må vaskes fordi du gleder deg over barnas glede. )

Hei!

det er fint du forstår.

Det skal jeg ta med meg inn i helgen.

[Madelenemie]

Jeg tror tvert i mot at de fleste barn er flinke til å forholde seg til at det er forskjellige regler forskjellige steder. Og derfor er det viktig at skolen markerer eksempel som en arenda der dårlig språkbruk og annen dårlig oppførsel ikke er akseptabelt.

Min treåring har et bevisst forhold til hva som er forskjellene på regler hjemme og i barnehagen, og hun har stålkontroll på hvilke venner de får hoppe i senga hjemme hos, og hvem som har foreldre som sier nei Tror ikke det er så mye mer hokus pokus med språkbruk, men det krever konsekvent oppfølging. Og der tror jeg dessverre ikke at skolenes personale alltid er like flinke til å være lojale mot felles kjøreregler.

Hei!

Okey, kanskje har du rett

Må forte meg nå...

[PieLill]

Var det mest uenighet om hva man skal gjøre for å stoppe dårlig språk eller var det viljen til å gjøre dette det skrantet på? Manglet læreren autoritet?

Foreldrene burde selvsagt støtte læreren i å skape både orden og trives i klasserommet, inkludert sivilisert språkbruk. Å spørre hvordan man kan støtte læreren kan være en måte å endre stemningen på et foreldermøte.

Skal man komme uvesenet til livs, må man selvsagt ha en kontant og konsekvent reaksjon på dårlig språkbruk. Hvilke sanksjoner som fungerer best kan variere.

mvh