hva slags foreldretype er du?

[Gjest GA]

test deg selv i Aftenposten

http://tjenester4.aftenposten.no/testdegselv/test.do?method=retrieve&parameter=53

[UlrikkeE]

Myndig

Du er omsorgsfull men samtidig myndig i din oppdragerstil. Forholdet mellom deg og barnet er preget av varme. Du bruker tid sammen med barnet og viser støtte og oppmuntring til barnets interesser. Samtidig stiller du realistiske krav. Du legger vekt på både rettigheter og plikter ut fra barnets forutsetninger, og straff brukes bare unntaksvis. Grensesetting gjøres i stor grad ikke-straffende ved hjelp av belønning og oppmuntring for ønsket adferd. Du forklarer gjerne grensene du har satt, og er åpen for å innrømme feil.

[Gjest mamma til jente med adhd]

Jeg fikk: Myndig

Du er omsorgsfull men samtidig myndig i din oppdragerstil. Forholdet mellom deg og barnet er preget av varme. Du bruker tid sammen med barnet og viser støtte og oppmuntring til barnets interesser. Samtidig stiller du realistiske krav. Du legger vekt på både rettigheter og plikter ut fra barnets forutsetninger, og straff brukes bare unntaksvis. Grensesetting gjøres i stor grad ikke-straffende ved hjelp av belønning og oppmuntring for ønsket adferd. Du forklarer gjerne grensene du har satt, og er åpen for å innrømme feil.

[Katt-ja]

Bare såvidt jeg turte, men det ble som jeg tenkte: Ettergivende.

(i tillegg 66% myndig og bare 8% autoritær)

Vel, det har da endt bra likevel ;-)

[Gjest sangsol]

Resultatet av denne testen vil være ulik om jeg fikk gjort den for 15 år siden versus i dag....

Da jeg var ung og full av ideologiske tanker og ideer på hva som var rett og galt, ville jeg nok fått resultat Myndig. Jeg jobbet hardt med foreldrerollen min.

Årene har gitt noen slitasjer her og der, og jeg har ikke samme "guts" som før. Fikk nå flest poeng på "ettergivende"....

[Lillemus]

Myndig. ) Føler selv at det stemmer godt.

[Kalevaala]

Ettergivende, det er meg ;-)

Men jeg må legge til at barna mine er nesten like introverte som meg, og meget sjelden har utfordret de grenser som er satt. Mammas ord er automatisk loven for dem - og da er det ikke behov for strenge regler og konsekvenser.

[Lillemus]

Ettergivende, det er meg ;-)

Men jeg må legge til at barna mine er nesten like introverte som meg, og meget sjelden har utfordret de grenser som er satt. Mammas ord er automatisk loven for dem - og da er det ikke behov for strenge regler og konsekvenser.

''Men jeg må legge til at barna mine er nesten like introverte som meg, og meget sjelden har utfordret de grenser som er satt. Mammas ord er automatisk loven for dem - og da er det ikke behov for strenge regler og konsekvenser.''

Sånn er det i grunnen hos meg også, har ikke hatt de store utfordringene hva grensesetting angår så langt (det var i grunnen verst da jentungen var i 3-5-årsalderen!), har kommet langt med sunn fornuft og folkeskikk føler jeg. )

Jeg ble nesten like ettergivende som myndig da.

[tonie]

Ettergivende, det er meg ;-)

Men jeg må legge til at barna mine er nesten like introverte som meg, og meget sjelden har utfordret de grenser som er satt. Mammas ord er automatisk loven for dem - og da er det ikke behov for strenge regler og konsekvenser.

Og meg, selv om jeg ikke er helt enig i det:)

Men han får lov til å komme med sine meninger om ting, og jeg lytter, og det hender at jeg snur fordi han kommer med gode argumenter. Likevel, han har klare grenser, og dem respekterer han. Jeg er ingen selvutslettende curlingmor, akkurat. Jeg var bare ørlite granne mer ettergivende enn myndig, så da er det vel kanskje håp;)

[Gjest Kayia]

Mynidig også her, og kjente meg godt igjen i beskrivelsen

[Gjest sangsol]

Tok testen tidligere i dag (med resultat ettergivende, etterfulgt av myndig).

Om jeg skal bedømme meg selv, så er jeg kjærlig og tøysete med ungdommene. Mye fleip, og jeg forsøker hjelpe/støtte der det trenges.

En av ungdommene tester grenser maksimalt- og når jeg bestemmer meg for å stå på krava, så gjør jeg det. Ungen rikker meg ikke.

MEN jeg er ikke like lysten på å stå på et krav som før, og jeg velger mine "krav" med omhu. Tar ikke en kamp uten at jeg føler jeg må.

Synes således jeg er dårligere i oppfølgig av skole etc enn jeg var før. Dette har jeg dårlig samvittighet for. Dessverre så føler jeg meg direkte utbrent, og når det kommer til skolearbeid så blir jeg selv også nesten kvalm. Alt stritter i mot. Dessverre. Jeg skulle så gjerne stått på her som jeg gjorde før med alle mine eldre ungdom, men jeg er helt TOM.

Tror jeg er dårligere mor nå enn før.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har ikke tatt testen da jeg ville forstå hvorfor først.

Den virket litt merkelig i mitt hodet fra første stund jeg så den.

Jeg har fortsatt ikke tatt den da jeg nå har gjort meg opp en mening selv om saken.

Man skal verken være det ene aller det andre, man bør være en god miks og i balanse av myndig og ettergivende.

Derfor har jeg kommet på at noe ved meg er både myndig, men kanskje også i blant autoritært, likevel vet jeg barn sier at her hos oss er det fint å være fordi alt er lov. Da tenker jeg ?

For vi har jo så mange regler og de henger på lapper, slik at jeg slipper mase. Det handler om at fra man er liten selv kjenner gleden ved selvstendighet, men også få inn gode rutiner på hva et morgenstell/kveldsstell innebærer, samt andre gode leveregler som er en forutsetning for et godt og velordnet liv i fellesskapet. Nå hender det store besøkende barn ler av listene, de ler til meg og jeg svarer med å smile, det er en sånn hyggelig latter, enkel og uten ord, for listene er uvanlige og rare for dem, og jeg er også litt uvanlig, så sånn sett henger det godt sammen.

Når jeg sier etter middag, "nå tar du av bordet" så er det sjelden innvendinger, barnet som fikk beskjeden rydder så av. Dette kan synes nokså autoritært har jeg tenkt nå noen dager, men slik er de vokst opp, men jeg diskuterer like gjerne ting med dem, samt forandrer mening og oppfatning om en ting, når jeg møter deres gode fornuft og argumenter. Jeg tar også tilbakemeldinger på min egen atferd, det er jo ikke bare barna som skal oppdras vi foreldre endrer oss jo også gjennom livet.

Jeg tror derfor ikke man er det ene eller det andre, ei heller at man skal være det, man skal være litt av hvert og det tror jeg egentlig de fleste voksne og gode foreldre uten dårlig samvittighet og umodenhet klarer og er.

Så for min del var testen som jeg ikke ser fornuften i, kun viktig i det den fikk meg til å tenke over at man er og bør være en balanse, myndig, slik at grenser blir lært, ettergivende, på en sunn måte, at barn kjenner at de blir hørt , autoritær, mer sjelden, men er det ikke flytende overgang mellom autoritær og myndig? Autoritær liker jeg ikke så godt, men det kan vel hende man også kan være det, men myndig er jeg så absolutt, selv om jeg er kjent for å ikke ha Nei i mitt vokabular.

Jeg sier ikke så mye nei fordi jeg tenker meg alltid om, og da er det mer sjelden jeg finner en grunn til å avslå en rimelig etterspørsel. Eks kan vi bake kake, kan vi få penger til ballonger, kan vi lage bomber ( da mener jeg bakepulver bomber etc) kan vi bade hønene osv..

Kanskje er jeg så mye barn selv enda, at jeg skjønner barn godt og ikke minst alt jeg ikke selv fikk, vil man jo at andre barn skal ha, enten de er ens egne eller barn på besøk.

:-)

[Dorthe]

Hei!

Jeg har ikke tatt testen da jeg ville forstå hvorfor først.

Den virket litt merkelig i mitt hodet fra første stund jeg så den.

Jeg har fortsatt ikke tatt den da jeg nå har gjort meg opp en mening selv om saken.

Man skal verken være det ene aller det andre, man bør være en god miks og i balanse av myndig og ettergivende.

Derfor har jeg kommet på at noe ved meg er både myndig, men kanskje også i blant autoritært, likevel vet jeg barn sier at her hos oss er det fint å være fordi alt er lov. Da tenker jeg ?

For vi har jo så mange regler og de henger på lapper, slik at jeg slipper mase. Det handler om at fra man er liten selv kjenner gleden ved selvstendighet, men også få inn gode rutiner på hva et morgenstell/kveldsstell innebærer, samt andre gode leveregler som er en forutsetning for et godt og velordnet liv i fellesskapet. Nå hender det store besøkende barn ler av listene, de ler til meg og jeg svarer med å smile, det er en sånn hyggelig latter, enkel og uten ord, for listene er uvanlige og rare for dem, og jeg er også litt uvanlig, så sånn sett henger det godt sammen.

Når jeg sier etter middag, "nå tar du av bordet" så er det sjelden innvendinger, barnet som fikk beskjeden rydder så av. Dette kan synes nokså autoritært har jeg tenkt nå noen dager, men slik er de vokst opp, men jeg diskuterer like gjerne ting med dem, samt forandrer mening og oppfatning om en ting, når jeg møter deres gode fornuft og argumenter. Jeg tar også tilbakemeldinger på min egen atferd, det er jo ikke bare barna som skal oppdras vi foreldre endrer oss jo også gjennom livet.

Jeg tror derfor ikke man er det ene eller det andre, ei heller at man skal være det, man skal være litt av hvert og det tror jeg egentlig de fleste voksne og gode foreldre uten dårlig samvittighet og umodenhet klarer og er.

Så for min del var testen som jeg ikke ser fornuften i, kun viktig i det den fikk meg til å tenke over at man er og bør være en balanse, myndig, slik at grenser blir lært, ettergivende, på en sunn måte, at barn kjenner at de blir hørt , autoritær, mer sjelden, men er det ikke flytende overgang mellom autoritær og myndig? Autoritær liker jeg ikke så godt, men det kan vel hende man også kan være det, men myndig er jeg så absolutt, selv om jeg er kjent for å ikke ha Nei i mitt vokabular.

Jeg sier ikke så mye nei fordi jeg tenker meg alltid om, og da er det mer sjelden jeg finner en grunn til å avslå en rimelig etterspørsel. Eks kan vi bake kake, kan vi få penger til ballonger, kan vi lage bomber ( da mener jeg bakepulver bomber etc) kan vi bade hønene osv..

Kanskje er jeg så mye barn selv enda, at jeg skjønner barn godt og ikke minst alt jeg ikke selv fikk, vil man jo at andre barn skal ha, enten de er ens egne eller barn på besøk.

:-)

Den ene av dine som jeg har møtt var en av de mest veloppdragne, hyggelige og søteste gutten jeg har møtt ;o)

Så du har virkelig gjort noe riktig hvis alle sammen er som ham.

[Madelenemie]

Den ene av dine som jeg har møtt var en av de mest veloppdragne, hyggelige og søteste gutten jeg har møtt ;o)

Så du har virkelig gjort noe riktig hvis alle sammen er som ham.

Hei!

Ja alle er som han. :-)

Og alle får vi høre det samme om.

Men kanskje barn bare blir som foreldrene, tror du ikke det?

For vi får høre akkurat det du skriver stadig og lærerne spør om oppskriften på slike barn. Kan det være tull når de spør om sånt? Jeg blir så usikker, prøver å svare, men det er jo ikke enkelt.

Men han du vet, takker jo også meg da fordi jeg er slik en hyggelig mor :-) når han står og takker meg og jeg hører på han så tenker jeg vi to er like, ja for jeg takker også andre for det samme. Min mann ler og sier vi høres så formelle ut. For meg er det naturlig at man takker når man er fornøyd med noe.

Noen foreldre har sagt til meg når barna har vært i bursdag at det har vært meget hyggelig å høre om takknemligheten for mat og gjestfrihet. barna er glade når de blir bedt i bursdag og de takker da vertskapet(foreldrene) for selskapet. Jeg syns dette er naturlig, men andre foreldre virker forbauset.

Ja dette er sånt jeg ikke helt vet så mye om, hva jeg skal mene noe om, har det bare med at de er vokst opp med alle reglene, eller blir barn kort og godt som sine foreldre, noe kan tyde på det siste, hva er din erfaring?

Hyggelig at du opplevde min sønn høflig, han er alltid høflig og imøtekommende og hyggelig her hjemme også. I går spilte han for meg, han komponerer for tiden musikk.

[Dorthe]

Jeg fikk Myndig

Du er omsorgsfull men samtidig myndig i din oppdragerstil. Forholdet mellom deg og barnet er preget av varme. Du bruker tid sammen med barnet og viser støtte og oppmuntring til barnets interesser. Samtidig stiller du realistiske krav. Du legger vekt på både rettigheter og plikter ut fra barnets forutsetninger, og straff brukes bare unntaksvis. Grensesetting gjøres i stor grad ikke-straffende ved hjelp av belønning og oppmuntring for ønsket adferd. Du forklarer gjerne grensene du har satt, og er åpen for å innrømme feil.

Slik er din profil:

Myndig:

83 % | Myndig

Ettergivende:

45 % | Ettergivende

Autoritær:

25 % | Autoritær

[EnolaGay]

Mest myndig, delvis autoritær og en smule ettergivende. :0) Jeg er diktator av første rang når de er små, og så utvikler vi oss sammen ettersom jeg ser at de faktisk greier å tenke og ta valg som funker selv.

Min mann er nesten 50/50 myndig, autoritær og myyyyye ettergivende.*himle* Klassisk pappa mye borte...

Godt jeg er sjefen over alle sjefer i heimen. ;0P

[Dorthe]

Hei!

Ja alle er som han. :-)

Og alle får vi høre det samme om.

Men kanskje barn bare blir som foreldrene, tror du ikke det?

For vi får høre akkurat det du skriver stadig og lærerne spør om oppskriften på slike barn. Kan det være tull når de spør om sånt? Jeg blir så usikker, prøver å svare, men det er jo ikke enkelt.

Men han du vet, takker jo også meg da fordi jeg er slik en hyggelig mor :-) når han står og takker meg og jeg hører på han så tenker jeg vi to er like, ja for jeg takker også andre for det samme. Min mann ler og sier vi høres så formelle ut. For meg er det naturlig at man takker når man er fornøyd med noe.

Noen foreldre har sagt til meg når barna har vært i bursdag at det har vært meget hyggelig å høre om takknemligheten for mat og gjestfrihet. barna er glade når de blir bedt i bursdag og de takker da vertskapet(foreldrene) for selskapet. Jeg syns dette er naturlig, men andre foreldre virker forbauset.

Ja dette er sånt jeg ikke helt vet så mye om, hva jeg skal mene noe om, har det bare med at de er vokst opp med alle reglene, eller blir barn kort og godt som sine foreldre, noe kan tyde på det siste, hva er din erfaring?

Hyggelig at du opplevde min sønn høflig, han er alltid høflig og imøtekommende og hyggelig her hjemme også. I går spilte han for meg, han komponerer for tiden musikk.

Nå har mine tre vokst opp bare med meg som foreldre og de er ikke bare som meg, tror jeg, men de er slik som jeg vil de skal være, selv min minste villmann som har roet seg ned betraktelig selv om han fremdeles er sinna.

[Madelenemie]

Nå har mine tre vokst opp bare med meg som foreldre og de er ikke bare som meg, tror jeg, men de er slik som jeg vil de skal være, selv min minste villmann som har roet seg ned betraktelig selv om han fremdeles er sinna.

Hei!

Okey

Har du kort eller lang lunte?

Jeg har lang lunte, det skal mye til for at jeg blir sint, derfor tror noen mennesker at jeg aldri blir sint, men det blir jeg, av og til.

Min psykiater kaller det aggresjonshhemning, jeg kaller det, "tenke seg om". Det skal jeg si til henne neste gang for det har jeg glemt å si.

Min mann har kort lunte vil jeg si, dette kanskje fordi han er et følelsesmenneske, jeg vet ikke, jeg ser imidlertid fordelene ved å være følelsesmenneske Bare det ikke blir alt for mye bråk inn i mine ører.

Nei han har kanskje medium lunte jeg vet ikke, han blir nå ikke sint for ingenting så det ville vel være feil å kalle det kort lunte.

Vanskelig med alt man ikke kan måle.

Men sinne er jeg ikke begeistret for jeg skjønner litt lite av hva som skjer, også blir jeg bekymret, reservert og observerende.

Jeg lurer ofte på hva de som er sinte ble så sinte for?

Hvis det er en kø, blir jeg veldig overrasket hvis noen blir irriterte for køen går jo ikke fortere ved å bli sint, den blir bare mer ubehagelig å stå i.

Mitt ene barn kan bli sint, men blir helt taus da, så ikke mye bråk, men hører døren smelle, og da vet jeg, men så blir det stille. Det hendte det var trekk og at det ikke var sinne, det er ikke lett alltid å vite forskjell.

[Dorthe]

Hei!

Okey

Har du kort eller lang lunte?

Jeg har lang lunte, det skal mye til for at jeg blir sint, derfor tror noen mennesker at jeg aldri blir sint, men det blir jeg, av og til.

Min psykiater kaller det aggresjonshhemning, jeg kaller det, "tenke seg om". Det skal jeg si til henne neste gang for det har jeg glemt å si.

Min mann har kort lunte vil jeg si, dette kanskje fordi han er et følelsesmenneske, jeg vet ikke, jeg ser imidlertid fordelene ved å være følelsesmenneske Bare det ikke blir alt for mye bråk inn i mine ører.

Nei han har kanskje medium lunte jeg vet ikke, han blir nå ikke sint for ingenting så det ville vel være feil å kalle det kort lunte.

Vanskelig med alt man ikke kan måle.

Men sinne er jeg ikke begeistret for jeg skjønner litt lite av hva som skjer, også blir jeg bekymret, reservert og observerende.

Jeg lurer ofte på hva de som er sinte ble så sinte for?

Hvis det er en kø, blir jeg veldig overrasket hvis noen blir irriterte for køen går jo ikke fortere ved å bli sint, den blir bare mer ubehagelig å stå i.

Mitt ene barn kan bli sint, men blir helt taus da, så ikke mye bråk, men hører døren smelle, og da vet jeg, men så blir det stille. Det hendte det var trekk og at det ikke var sinne, det er ikke lett alltid å vite forskjell.

Jeg har veldig kort lunte, men er blitt bedre med årene. Fort sint og fort blid igjen. Og ler og gråter fort også.

Folk som ikke kjenner meg blir fortvilet når jeg gråter, men de som kjenner meg vet at jeg gråter fort for nesten ingenting