separasjon

[Gjest det blir seperasjon]

Vi har bestemt oss for å gå hvert til vårt, og det er så utrolig leit. Hadde vi ikke hatt barn, ja så hadde det nok skjedd mye tidligere. Jeg er å redd og engstelig.. - hvordan går vi fram ifht sønnen våres? (11 år) Han har opplevd ett brudd tidligere ( han er adoptert, men han var jo ganske så liten og husker forhåpentligvis ikke så mye av dette..) Hvordan fortelle det på best mulig måte ? Vi har bestemt oss for å vente til etter jul, Vi må få ting på plass først. Ferieleiligheten skal selges for at mannen min skal kunne kjøpe seg en leilighet. Vi blir boende her i huset. Vi er og kommer til å være venner, til å reise på ferier sammen, gjøre ting sammen, selv om vi ikke bor sammen.

Mannen min vil bo i nærområdet og sønnen vår vil ha egen nøkkel og kan komme og gå som han vil.. han er like ønsket på begge steder.

Jeg er så redd så redd, fordi jeg er usikker på hvordan sønnnen vår tar dette. og litt engstelig for å være alenemor. overgangen blir sikkert stor og det skremmer meg.

Det er ingen av oss som har en annen. Vi føler bare at vi går i forskjellige retninger og har vokst fra hverandre. Små bagateller i hverdagen blir store da vi takler ting på forskjellige måter.. Det har hanglet i flere år egentlig, og kjærligheten og lysten på hverandre har vært fraværende i lang lang lang tid! Det er ikke riktig å holde sammen for ehver pris ??

Vi må til megling og når det blir vet jeg ikke.. hvordan fungerer dette ??

[Gjest Enke med barn]

Hei

Jeg har ikke noen gode råd å komme med, siden dette ikke er noe jeg har erfaring med.

Det eneste jeg har lyst til å kommentere, er at du bruker order "alenemor". Men du forteller jo om en far, som kommer til å stille opp, som kommer til å være aktivt med i barnets liv! Husk på det, du er ikke alene!

[Gjest det blir seperasjon]

Hei

Jeg har ikke noen gode råd å komme med, siden dette ikke er noe jeg har erfaring med.

Det eneste jeg har lyst til å kommentere, er at du bruker order "alenemor". Men du forteller jo om en far, som kommer til å stille opp, som kommer til å være aktivt med i barnets liv! Husk på det, du er ikke alene!

ja det har du jo helt rett i :-) Han stiller opp det er sikkert og visst.. Fint at du påpekte det !

[Gjest Enke med barn]

ja det har du jo helt rett i :-) Han stiller opp det er sikkert og visst.. Fint at du påpekte det !

Var litt redd for at du kunne ta det ille opp. For det var ikke ment som noe kritikk. Det er bare det at jeg dessverre har erfaring med ikke å ha barnas far til stede i det hele tatt - da høres det som luksus, med far boende ganske i nærheten!

Men skjønner så godt at dette er skremmende og leit! Ønsker deg alt godt

[Gjest det blir seperasjon]

Var litt redd for at du kunne ta det ille opp. For det var ikke ment som noe kritikk. Det er bare det at jeg dessverre har erfaring med ikke å ha barnas far til stede i det hele tatt - da høres det som luksus, med far boende ganske i nærheten!

Men skjønner så godt at dette er skremmende og leit! Ønsker deg alt godt

Tok det ikke ille opp ang alenemor !! flott med litt korreksjon :-) Og Ja, å ha han i nærheten er alfa omega og han sier han vil stille opp. Det gjenstår jo bare å se da !

[Gjest også separert adoptivmor]

For noksånøyaktig ett år siden var jeg der du er nå. Et forhold som hadde hanglet imange år og hvor eksmannen ønsket å fortsette for barnas skyld, mens jeg selv syns det var uriktig overfor barna. Terapeuten på familievernkontoret gav meg rett i den tanken, i tillegg til athun sa at de fleste forhold kan repareres dersom begge parter ønsker og det er et snev av kjærlighet igjen. Men å leke familie for barnas skyld, blir å la dem leve på en løgn, hvilket er usunt i lengden.

Kan ennå kjenne på denne usikkerheten før selve bruddet, spesielt med tanke på at våre adopterte barn allerede hadde opplevd minst ett brudd tidligere i livet. Tross konfliktene oss voksne imellom, var vi klare på at samarbeidet om barna skulle fungere. Og det har det gjort. Barna har blitt holdt utenfor diskusjonene oss voksne imellom om bl.a. praktiske og øknomiske løsninger, og det tror jeg er veldig viktig. Når det er sagt, må barna bli hørt om hva de ønsker ifht.samvær osv., men ansvaret skal hvile på de voksne.

Dere har imidlertid et godt utgangspunkt når dere kan samarbeide og vil stille oppfor barnet like mye. Viktig å bruke tid på bruddet og å snakke med barnet, la ham få sørge og rase og stille alle de spørsmålene han har behov for å stille. Det beste er å fortelle ting så enkelt som mulig og la ham stille spørsmål som dere kan utdype. Viktig at han får se deres egen sorg også, når det er naturlig, samtidig som dere voksne beholder kontrollen og ikke skyver skyld og ansvar for bruddet på hverandre eller i verste fall barnet selv.

Min er faring er at barna takler bruddet relativt greit så lenge vi voksne er til stede og viser at vi bryr oss om og tar ansvar. Men de vil oppleve en sorg, og det vil dere voksne også gjøre. For noen kan det ta tid, for andre kan den komme og gå iover lang tid. Våre barn har hatt veldig ulike sorgprosesser, og selvom de nok er gjennom det tyngste, vil det dukke opp tanker og ting fra tid til annen som aktiverer denne sorgen og sorgen over tap av biologiske opphav og kanskje forsterker denne. Imidlertid er det også stor sjanse for at barna vokser og styrkes gjennom sorgprosessen når de opplever å bli møtt og forstått.

Selv om dere har tenkt at han kan komme og gå som han selv vil hos begge foreldrene, er likevel mitt råd at dere har noen klare avtaler på hvem han skal være hos og hvor lenge.Imotsatt fall kan han oppleve usikkherhet og bli redd for å såre den andre hvis han er mye hos den ene avforeldrene.

Dere bestiller selv time til megling og kan bruke flere timer dersom dere har behov for det,men en time MÅ man ha når det er barn inne i bildet. Familievernkontoret hjelper dere med formelle avtaler på samvær og samarbeid om barnet, men det er bare en fordel at dere selv på forhånd har snakket gjennom ting og har en plan.

Med dette ønsker jeg dere lykke til i en vanskelig og krevende tid!

Vennlig hilsen