Forandre vaner pga kidnappingsforsøk?

[Gjest prust]

Alle de siste nesten-kidnappingene de siste ukene (i tillegg til Sigrid-saken) er skremmende.

Mine barn har fra de var ganske små fått lov til å gå ganske fritt i forholdsvis stor radius fra hjemmet - i alle fall når det ikke er mørkt. Men nå er jeg mer engstelig for hva som kan skje...

Hva slags regler har dere for barna/ungdommene deres?

Til og fra skolen vil jeg jo ikke at de må følges (da er det jo som regel mange andre i området samtidig) - men til og fra aktivitetet om ettermiddagen/kvelden, samt til og fra venner - der må vi kanskje stramme inn?

Jeg synes det er så vanskelig. Jeg ønsker jo at barna skal få leke og være frie, og iikke måtte forholde seg til galnlinger som kjører rundt og prøver å dra med seg barn inn i bilen - men samtidig så må vi kanskje være mer forsiktige?

Synes han faren som var på Dagsrevyen var veldig fin. Flink til å snakke, og fokuserte veldig på det at vi snakker med barna våre om dette på forhånd - FØR det skjer noe galt, slik at barna forhåpentligvis VET at de skal skrike og løpe bort. Han imponerte meg - at han klarte å stå der på direkten og være så avslappet og tydelig.

Jeg skal i alle fall ha en skikkelig prat med alle barna om dette. Dessverre er det nødvendig :-(

[Gjest Tatjana]

Jeg har tenkt mye av det samme som deg. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre og hvor mye man skal forandre på vaner og regler.

Vi har landet på følgende: Ungene kjører buss til og fra skolen, som vanlig. Fritidsaktiviteter foregår så langt unna at vi uansett må kjøre, så det fortsetter vi med. Vennebesøk kjører vi og henter dem til. De aller fleste vennene bor uansett i kjøreavstand, men vi velger å kjøre til og fra de (få) som bor i gang- og sykkelavstand også.

Vi har pratet med ungene om saken. Har prøvd å ikke dramatisere det, men har vært veldig tydelige på at de skal skrike og løpe, og at i slike tilfeller er det lov å slå og sparke og virkelig vræle.

[Lillemus]

Den samtalen hadde jeg første gangen med mine den tiden lommemannen herjet som verst og vi har gjentatt den flere ganger siden - i form av påminnelser. Ungene vet godt at de ikke skal bli med noen fremmede samme hva de lokker med og at de skal stikke unna dersom noen kommer i bil og vil snakke med dem.

Dessverre er det en gammel tosk som driver rundt i nabolaget her og prøver å få med seg ungjentene i bilen, ikke første gangen han er i farta heller. Alle ungene vet hvilken bil han kjører og at de skal holde seg langt unna ham da - ryktet går ungene imellom.

[Mrs. Wallace]

Den samtalen hadde jeg første gangen med mine den tiden lommemannen herjet som verst og vi har gjentatt den flere ganger siden - i form av påminnelser. Ungene vet godt at de ikke skal bli med noen fremmede samme hva de lokker med og at de skal stikke unna dersom noen kommer i bil og vil snakke med dem.

Dessverre er det en gammel tosk som driver rundt i nabolaget her og prøver å få med seg ungjentene i bilen, ikke første gangen han er i farta heller. Alle ungene vet hvilken bil han kjører og at de skal holde seg langt unna ham da - ryktet går ungene imellom.

''Dessverre er det en gammel tosk som driver rundt i nabolaget her og prøver å få med seg ungjentene i bilen, ikke første gangen han er i farta heller. Alle ungene vet hvilken bil han kjører og at de skal holde seg langt unna ham da - ryktet går ungene imellom.''

Djis, jeg håper politiet også vet hvem denne fyren er?

[Lillemus]

''Dessverre er det en gammel tosk som driver rundt i nabolaget her og prøver å få med seg ungjentene i bilen, ikke første gangen han er i farta heller. Alle ungene vet hvilken bil han kjører og at de skal holde seg langt unna ham da - ryktet går ungene imellom.''

Djis, jeg håper politiet også vet hvem denne fyren er?

Jada, det er som sagt ikke første gangen denne dusten holder på... Så langt har han ikke fått med seg noen og samtlige barneskoler i området er varslet og har varslet foreldrene. Ungene varsler i grunnen hverandre.

Politiet kan ikke gjøre stort annet enn å be ham kutte ut, noe han ikke gjør for han mener ikke at han gjør noe galt. Han har ikke fått med seg noen som sagt så i og for seg har han vel rett...

[Gjest prust]

Den samtalen hadde jeg første gangen med mine den tiden lommemannen herjet som verst og vi har gjentatt den flere ganger siden - i form av påminnelser. Ungene vet godt at de ikke skal bli med noen fremmede samme hva de lokker med og at de skal stikke unna dersom noen kommer i bil og vil snakke med dem.

Dessverre er det en gammel tosk som driver rundt i nabolaget her og prøver å få med seg ungjentene i bilen, ikke første gangen han er i farta heller. Alle ungene vet hvilken bil han kjører og at de skal holde seg langt unna ham da - ryktet går ungene imellom.

Jeg har selvsagt også snakket med dem tidligere, men nå er det en stund siden.

Ille med han i ditt nærområdet da :-(

[Gjest prust]

Jeg har tenkt mye av det samme som deg. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre og hvor mye man skal forandre på vaner og regler.

Vi har landet på følgende: Ungene kjører buss til og fra skolen, som vanlig. Fritidsaktiviteter foregår så langt unna at vi uansett må kjøre, så det fortsetter vi med. Vennebesøk kjører vi og henter dem til. De aller fleste vennene bor uansett i kjøreavstand, men vi velger å kjøre til og fra de (få) som bor i gang- og sykkelavstand også.

Vi har pratet med ungene om saken. Har prøvd å ikke dramatisere det, men har vært veldig tydelige på at de skal skrike og løpe, og at i slike tilfeller er det lov å slå og sparke og virkelig vræle.

Her bor de fleste vennene i sykkel- op gangavstand, og de fleste av fritidsaktivitetene og. Så vi må nok til å kjøre dem mer og å møte dem/følge dem mer.

[Gjest annlovinda]

Jeg synes også dette er vanskelig. Vanskelig å vite hva ungene skal få lov til å ikke.

Selv om vi faktisk hadde det samme her i fjor høst også - da var det to menn i varebil som kjørte rundt på skoleveien og prøvde å dra med seg barna inn i bilen. Heldigvis klarte de ikke å få med seg noen. Men dette var så vidt meldt i lokalavisa når dette skjedde, og aldri i riksdekkende avis.

De pleier å møtes og sykle sammen til skolen, og stort sett har de noen å sykle sammen hjem fra skolen også. Om de ikke skal kunne sykle/gå til og fra skolen, blir det vanskelig å få til. jeg har da lenger arbeidsdag enn de har skoledag, og også litt reisevei til/fra jobb.

Til og fra fritidsaktiviteter blir han kjørt og hentet. Men til kamerater har vi så korte avstander at de hittil har gått eller syklet selv.

Men som sagt - er veldig usikker på om vi skal la han tørre å sykle til og fra skolen framover....

[Mammantil3]

Ungene her sykler til og fra skolen, nesten 2 km hvorav halvparten er på sti gjennom skogen. Resten av veien er det mange andre unger også.

På kveldstid kjører og henter vi på treninger, siden det blir for langt å sykle.

Vi har alltid hatt en regel om at de skal gå/sykle sammen, men har latt det være noen unntak når det har falt seg slik. Disse unntakene er nå helt borte.

Har tatt praten - igjen - med ungene, og det vet jeg at de andre foreldrene i gata også har gjort. Så vi har i grunnen ikke endret vaner, forsåvidt, men forsterket de vi har hatt.

Misliker denne situasjonen helt intenst!

[Madelenemie]

Hei!

Jeg er ganske avslappet til dette, min mann mere anspent/redd.

Jeg syns det kanskje er en litt overdreven redsel, hvis man skal forholde seg litt til statistikk og sannsynlighet, men det når ikke jeg inn med til min mann.

Vi kjører derfor mer enn vanlig, og hvis det er slik det skal være så blir det nok slik, for min del, i lang lang tid. Selv om statistikken sier at faren er størst i tre uker etter en forsvinning.

Jeg har gjort det jeg syns var mest fornuftig og nødvendig jeg har sagt til barna at de ikke får snakke med fremmede og ikke gå til biler som evt stopper, hvis det er naboen skal de løpe. Jeg sa til dem at de fleste mennesker er snille, men blant de slemme så er naboer og de som kjenner barna verst derfor må det bli sånn.

(inni meg tenker jeg jo at hvis naboen stoppet ved min datter nå så er det dumt av han, nå må han vite at alle blir redde)

Jeg har bedt de gjøre to ting hvis det stopper en bil: skrike , løpe og gjøre all motstand de kan, det første er viktigst, skrike og løpe vekk.

Det er forferdelig trist at noen få syke mennesker skal ødelegge for oss på denne måten. Hadde vi hatt strengere straffer for seksualforbrytere så hadde ikke alt vært løst, men det hadde vært en hjelp på veien.

Jeg lar likevel barna gå rundt, men jeg har sagt at vi må forsøke å få til at de går i følge, men min datter på 6 år får ikke likevel gå på kiosken i år, det er hun skikkelig sur for.

For det er noe spesielt med å få gå 50 meter alene.

[cizz]

Vi bor midt i "smørøyet" av en god del av de sakene som har vært akkurat nå. Min sønn på 8 som akkurat har fått lov til å gå hjem fra skolen alene blir nå hentet igjen. Jeg kan ikke annet enn det, jeg har ikke hjerte til å sitte hjemme og vente når jeg vet hva som har skjedd. Det skal sies at han har et ganske langt stykke å gå hvor han er eneste skolebarnet på veien(kanskje 700 m) , en strekning hvor det heller ikke er noen hus, så det er største grunnen til at han nå blir hentet. Det har vært mye snakk om det på skolen så han føler seg ikke trygg selv nå heller. Når han blir det, så kan han begynne å gå igjen, og det skal jeg hjelpe til med så godt jeg kan. Inntil videre støtter jeg han ved å hente nå i "akuttfasen".

[PieLill]

Statistisk sett er det små sjanser for at barn blir kidnappet. Vi har ikke endret på noe.

Det store mediefokuset kan bidra til å skape en usunn frykt der alt tas i verst tenkelige mening. Barn kan bil redde for enhver fremmed voksen og voksne på den andre siden må holde seg langt unna barn for å ikke bli beskyldt for noe.

mvh

[Gjest prust]

Statistisk sett er det små sjanser for at barn blir kidnappet. Vi har ikke endret på noe.

Det store mediefokuset kan bidra til å skape en usunn frykt der alt tas i verst tenkelige mening. Barn kan bil redde for enhver fremmed voksen og voksne på den andre siden må holde seg langt unna barn for å ikke bli beskyldt for noe.

mvh

Jeg er klar over det - men det er en vanskelig balanse. Mine barn har hatt stor frihet fra de var ganske små. Nå har jeg snkaket med dem, og vi kommer nok til å begrense friheten noe etter høstferien når vi er tilbake i hverdagen igjen.

[Gjest prust]

Vi bor midt i "smørøyet" av en god del av de sakene som har vært akkurat nå. Min sønn på 8 som akkurat har fått lov til å gå hjem fra skolen alene blir nå hentet igjen. Jeg kan ikke annet enn det, jeg har ikke hjerte til å sitte hjemme og vente når jeg vet hva som har skjedd. Det skal sies at han har et ganske langt stykke å gå hvor han er eneste skolebarnet på veien(kanskje 700 m) , en strekning hvor det heller ikke er noen hus, så det er største grunnen til at han nå blir hentet. Det har vært mye snakk om det på skolen så han føler seg ikke trygg selv nå heller. Når han blir det, så kan han begynne å gå igjen, og det skal jeg hjelpe til med så godt jeg kan. Inntil videre støtter jeg han ved å hente nå i "akuttfasen".

Sikkert trygt for både voksne og barn at dere henter og kjører nå mens det står på som verst.

[Gjest prust]

Hei!

Jeg er ganske avslappet til dette, min mann mere anspent/redd.

Jeg syns det kanskje er en litt overdreven redsel, hvis man skal forholde seg litt til statistikk og sannsynlighet, men det når ikke jeg inn med til min mann.

Vi kjører derfor mer enn vanlig, og hvis det er slik det skal være så blir det nok slik, for min del, i lang lang tid. Selv om statistikken sier at faren er størst i tre uker etter en forsvinning.

Jeg har gjort det jeg syns var mest fornuftig og nødvendig jeg har sagt til barna at de ikke får snakke med fremmede og ikke gå til biler som evt stopper, hvis det er naboen skal de løpe. Jeg sa til dem at de fleste mennesker er snille, men blant de slemme så er naboer og de som kjenner barna verst derfor må det bli sånn.

(inni meg tenker jeg jo at hvis naboen stoppet ved min datter nå så er det dumt av han, nå må han vite at alle blir redde)

Jeg har bedt de gjøre to ting hvis det stopper en bil: skrike , løpe og gjøre all motstand de kan, det første er viktigst, skrike og løpe vekk.

Det er forferdelig trist at noen få syke mennesker skal ødelegge for oss på denne måten. Hadde vi hatt strengere straffer for seksualforbrytere så hadde ikke alt vært løst, men det hadde vært en hjelp på veien.

Jeg lar likevel barna gå rundt, men jeg har sagt at vi må forsøke å få til at de går i følge, men min datter på 6 år får ikke likevel gå på kiosken i år, det er hun skikkelig sur for.

For det er noe spesielt med å få gå 50 meter alene.

Jeg har pratet med alle tre barna nå om dette, og ingen av dem husket på det med å skrike. Så det har jeg sagt veldig tydelig til dem nå. Og så har jeg sagt at jeg inderlig håper at de aldri får bruk for dette.

[Madelenemie]

Jeg har pratet med alle tre barna nå om dette, og ingen av dem husket på det med å skrike. Så det har jeg sagt veldig tydelig til dem nå. Og så har jeg sagt at jeg inderlig håper at de aldri får bruk for dette.

Hei!

Ja skrike er viktigst har jeg sagt til mine barn.

Det var det første jeg lærte som liten "svak" kvinne på kampsporten

Først skrik,. så løp!

:-)

[Gjest prust]

Hei!

Ja skrike er viktigst har jeg sagt til mine barn.

Det var det første jeg lærte som liten "svak" kvinne på kampsporten

Først skrik,. så løp!

:-)

''Det var det første jeg lærte som liten "svak" kvinne på kampsporten

Først skrik,. så løp! ''

Jeg trente jiujitsu ett år bare da jeg var tenåring. Tror nok de sa det der også. I tillegg til at en skulle ta hendene ut av lommene, slik at en var forberedt på å løpe eller evt komme seg løs - dersom en måtte passere noen som så litt skumle ut. Og så sa treneren at det viktigste var at en gjorde NOE, uansett om en hadde lært en teknikk eller ikke - bare gjøre noe - som for eksempel skrike.

:-)

[Gjest Monicaen]

Hei!

Jeg er ganske avslappet til dette, min mann mere anspent/redd.

Jeg syns det kanskje er en litt overdreven redsel, hvis man skal forholde seg litt til statistikk og sannsynlighet, men det når ikke jeg inn med til min mann.

Vi kjører derfor mer enn vanlig, og hvis det er slik det skal være så blir det nok slik, for min del, i lang lang tid. Selv om statistikken sier at faren er størst i tre uker etter en forsvinning.

Jeg har gjort det jeg syns var mest fornuftig og nødvendig jeg har sagt til barna at de ikke får snakke med fremmede og ikke gå til biler som evt stopper, hvis det er naboen skal de løpe. Jeg sa til dem at de fleste mennesker er snille, men blant de slemme så er naboer og de som kjenner barna verst derfor må det bli sånn.

(inni meg tenker jeg jo at hvis naboen stoppet ved min datter nå så er det dumt av han, nå må han vite at alle blir redde)

Jeg har bedt de gjøre to ting hvis det stopper en bil: skrike , løpe og gjøre all motstand de kan, det første er viktigst, skrike og løpe vekk.

Det er forferdelig trist at noen få syke mennesker skal ødelegge for oss på denne måten. Hadde vi hatt strengere straffer for seksualforbrytere så hadde ikke alt vært løst, men det hadde vært en hjelp på veien.

Jeg lar likevel barna gå rundt, men jeg har sagt at vi må forsøke å få til at de går i følge, men min datter på 6 år får ikke likevel gå på kiosken i år, det er hun skikkelig sur for.

For det er noe spesielt med å få gå 50 meter alene.

Er naboer og de som kjenner barna verst? Hva mener du med det?

Både vi og naboen bruker å stoppe og høre om den andres barn vil sitte på om vi ser dem et stykke hjemmefra. Skal si det ville bli baluba om de plutselig begynte å hyle og løpe bort. Da ville det i hvert fall bli mange politianmeldelser fra tilfeldige tilskuere.

Nei, jeg lærer mine barn å holde seg unna fremmede. Man må ikke bli helt oaranoid heller.

[Gjest prust]

Er naboer og de som kjenner barna verst? Hva mener du med det?

Både vi og naboen bruker å stoppe og høre om den andres barn vil sitte på om vi ser dem et stykke hjemmefra. Skal si det ville bli baluba om de plutselig begynte å hyle og løpe bort. Da ville det i hvert fall bli mange politianmeldelser fra tilfeldige tilskuere.

Nei, jeg lærer mine barn å holde seg unna fremmede. Man må ikke bli helt oaranoid heller.

Her er jeg enig med deg. Selv om overgrep kan skje fra personer som kjenner barna, så må en ikke bli helt hysterisk. Jeg har sagt at dersom de kjenner personene godt (f.eks. foreldre til noen i klassen), så kan de sitte på med dem - men ikke med fremmede.

[laban]

Jeg har som kjent bare en tenåring, ikke småbarn. Jeg har hatt barn siden 1990 og vært gjennom flere slike "bølger". Vi pleier ikke forandre på noe som helst.

Tidligere denne uka ble det avklart at to av tilfellene ikke var noe som helst. Det hadde jeg faktisk regnet med / håpet på.

Jeg prøver ikke å bagatellisere, men hvis vi skal bo her i landet (med bl.a. mørke og bilavhengighet), kan vi ikke bli helt hysteriske overfor all kontakt mellom barn og voksne.

Jeg har snakket med mine egne barn om hvordan man skal opptre, når de var gamle nok. Selv om vi bor i Oslo, har de fått stor frihet til å ta seg fram på egen hånd når de selv ønsket det og jeg syntes de var modne nok.