Hva bør man kunne forvente av fedre?

[Gjest trøtt guttemor]

Hvor mye stiller deres menn og eksmenn opp for sine barn? Involverer de seg i barnas fritidsaktiviteter? Kjører de til/fra trening? Stiller de opp på foreldremøter, cuper eller dugnader? Kjøper de/er de med på å betale utstyr og kontingenter og sånt?

Jeg lurer bare på hvor mye det er vanlig at fedre stiller opp, og hva man kan forvente av deltakelse, om noen. Faren til mitt barn prioriterer sine egne fritidsinteresser og nekter konsekvent å stille på dugnader. Jeg føler at barnets skole- og fritidsaktiviteter er ene og alene mitt ansvar. Jeg kjører, fikser og ordner, og faren spiller golf eller sitter på kafé med kameratene sine. Er det jeg som har hatt uflaks/gjort et dårlig valg av barnefar, eller er det vanlig at menn prioriterer seg selv mens kvinner tar seg av familien?

[EnolaGay]

Man bør forvente at de stiller 50%. Det er i alle fall hva de krever når skillsmissen er et faktum..

[Gjest trøtt guttemor]

Man bør forvente at de stiller 50%. Det er i alle fall hva de krever når skillsmissen er et faktum..

Haha............! Nå fikk du meg til å le litt, så takk for det. Enig med deg, men når de vel har fått den avtalen i hånden er det ikke like interessant med de tingene likevel. I en perfekt verden burde det vært sånn, men det er vel ikke så vanlig at fedrene tar en så stor del av ansvaret som 50%. Eller er det det?

[Gjest Hulderen]

Tja, det var nettopp en tråd her som viser at kvinner har større sykefravær enn menn. Mulig du sitter på forklaringen. Kvinner sliter seg ut ved å ta alt rundt barnas skole og fritid, så de blir syke.

[EnolaGay]

Haha............! Nå fikk du meg til å le litt, så takk for det. Enig med deg, men når de vel har fått den avtalen i hånden er det ikke like interessant med de tingene likevel. I en perfekt verden burde det vært sånn, men det er vel ikke så vanlig at fedrene tar en så stor del av ansvaret som 50%. Eller er det det?

Jeg tror ikke det finnes noen fasit på det. Og jeg tror ikke at det andre gjør vil hjelpe deg uansett. Desverre eller heldigvis alt ettersom. ;0)

Du må bare bestemme deg for hvordan du vil at din fremtid skal se ut. Og ta det fra der. Inviter din mann til en samtale en kveld, når barna sover, i fred og ro. Og snakk med ham om det. Ikke ved å anklage eller forlange. Men forklar ham presist og i få ord hvordan du har det, hva du tenker og opplever, hva konsekvensen for ham og hele familien er. Fordi du er i ferd med å gå tom.

Jeg vil anbefale parterapi, enten privat eller via familiekontoret.

Og samme hva som skjer, hvilke respons du får. Så må du fortsette å tenke "hvordan vil jeg at MITT liv skal se ut, og hva kan/må JEG gjøre for at det skal bli slik jeg ønsker å ha det".

Så får du ta konsekvens av det og i verste fall ta ut separasjon og kvitte deg med i alle fall halve problemet...

I første omgang skurer og går det fordi du demmer opp for alle. Og så lenge du demmer opp for andres ansvar, så sitter de pent på arslet og gjør ingenting. I det øyeblikket DU endrer deg derimot.. skjønner?

Lykke til! (jeg har lyst til å slenge på "u gånna nid it" også...men håper jeg tar feil der)

;0)

[Gjest korpsmamma]

Gubben tar alt som har med fotball å gjøre, jeg tar alt som har med korpset. På foreldremøter prøver vi å stille begge to så sant vi kan, men tror gubben har vært på flest.

[iselin]

her i huset stiller pappaen gladelig opp både på dugnad og kjøring / henting. Jeg har kanskje den største oversikten over hva som skal foregå til enhver tid, men han bidrar like mye som meg i det praktiske, og vi har begge verv i ungenes aktiviteter.

[Lillemus]

Her er pappan minst like flink som meg, om ikke flinkere. )

[Gjest Shira :o)]

''Hvor mye stiller deres menn og eksmenn opp for sine barn? ''

Så mye som det trengs.

''Involverer de seg i barnas fritidsaktiviteter?''

Ja.

''Kjører de til/fra trening?''

Ja, vi deler på det, men det meste faller på han av kjøring.

''Stiller de opp på foreldremøter, cuper eller dugnader? ''

Ja. Dugnader fordeles mellom oss. Foreldremøter er vi begge to på, vi har bare ett barn så vi har anledning til å stille begge to.

''Kjøper de/er de med på å betale utstyr og kontingenter og sånt?

''

Ja. Nå har vi felles økonomi siden vi bor sammen, så akkurat hvem som betaler hvilke aktivitet, det varierer jo, men pappaen har selvsagt ingen innvendinger på slike kostnader.

[laban]

Vi delte i sin tid på den måten at jeg i utgangspunktet gikk på alle møter, pappaen på alle dugnader. Men siden vi ikke er skilt, byttet vi hvis en av oss var opptatt med noe annet.

[avidi]

Her i huset har vi alle år delt oppgavene mellom oss. Jeg har stort sett tatt foreldremøter/samtaler og hatt totaloversikt over alle aktiviteter. Far kjører til trening og kamper. Dugnad tar den av oss som har tid den dagen, jeg sørger for innkjøp av klær og sportsutstyr.

[Gjest Cinnamongirl]

Min mann stiller opp like mye som meg - både med ungene og huset - vi følger opp på hver våre ting.

Kunne aldri hatt det slik som du beskriver det. Vi går i 100% jobb begge to.

[PieLill]

Min mann deltar minst like mye i barnas hverdag som jeg. Men på noen områder har vi 'spesialisert' oss litt.

Jeg ville hatt problemer med å akseptere det du beskriver.

mvh

[Gjest togli]

Man skal selvsagt kunne forvente det samme av en far som av en mor, men virkeligheten er ikke alltid slik - og det kan gå begge veier.. Jeg kjenner mange fedre som virkelig stiller opp for barna sine og gjør mer enn mødrene på det området, og jeg kjenner fedre som gir blaffen.....

[Mammantil3]

Selvfølgelig kan man forvente deltagelse fra far, noe annet er jo steinaldersk.

I de fleste familier finner man en fordelingsnøkkel som fungerer for dem, ut fra både interesser, ønsker, behov og prioriteringer.

Jeg hadde ikke vært sammen med noen som oppfører seg slik du beskriver din mann, ganske enkelt. Det har jeg ikke helse til heller, så den saken er grei. Du må nok ta en prat med han, og vil han fortsatt ikke ville jeg nok vurdert hele forholdet veldig nøye. Det er grenser for hva god sex kan veie opp for, liksom.

Og uten at jeg har noe som helst med det, men av ren nysgjerrighet: hadde du ingen anelse om at det ville bli slik da dere bestemte dere for å få barn? Snakket dere noe om framtida og arbeidsdeling da dere tok bestemmelsen?

[Gjest GA]

Hos oss har vi hatt hver våre hobbyer sammen med ungene som vi har fulgt opp, litt ut i fra egen interesse. Pappa'n har tatt sporten mens jeg har tatt musikken. Har en av oss vært forhindret har vi stilt opp på den andres greie. Ofte har vi vært på konserter/arrangementer hele gjengen også.

Foreldremøter og utviklingssamtaler tar den som har anledning, far har nok vært på færrest opp igjennom åra.

[Gjest Elextra]

Hos oss deler vi ganske likt, noe annet hadde ikke gått (for min del, i det minste ). Muligens tar pappaen noe mer av den praktiske følgingen, mens jeg tar mer av organiseringen, men totalt blir det ganske jevnt, tror jeg.

Vi jobber begge ganske mye, og omtrent like mye. Jobber den ene mindre er det jo naturlig at vedkommende tar ansvar for mest.

[Rhea Silvia]

Barnas far har stilt opp like mye som meg, både når vi bodde sammen og nå når vi ikke gjør det. I den grad det passer møter vi opp begge to, ellers har vi ansvaret i hver våre uker. I tillegg stiller vi på begge når det er krasj i arrangement, noe det ofte er med tre aktive unger,

At fedre er aktivt deltakende, er mer regelen enn unntaket slik jeg opplever det, det gjelder både skilte og gifte

[Liliaceae]

Vi stiller opp begge to og det fordeler seg bra. Vi har noen faste ting hver vi følger opp, også fordeler vi resten etter hvem som har tid og anledning. I perioder blir det mye på den ene pga jobbsituasjon, men i en annen periode er det motsatt.