Moren min skriver brev

[Bella Dotte]

Moren min vil ikke forholde seg til at jeg ikke vil ha kontakt med henne. Nå har hun sendt meg papirbrev. Hva er det lurest av meg å gjøre nå?

[EnolaGay]

Det samme som før. Ingen verdens ting.

[Bella Dotte]

Jeg blir stresset og uvel og engstelig av dette. Hun vil åpenbart gi meg dårlig samvittighet. Jeg tror hun har en personlighetsforstyrrelse. Dette er ikke morskjærlighet selv om hun kanskje liker å tenke at det er det. Det er terrorisering.

[Bella Dotte]

Det samme som før. Ingen verdens ting.

OK, da skal jeg gjøre det. Altså ingenting. Takk for råd.

[Gjest Hulderen]

Kast det, ulest.

Om du returnerer det, får hun vite at du ikke har lest det. Nå må hun lure på om du har lest eller ikke.

[Bella Dotte]

Kast det, ulest.

Om du returnerer det, får hun vite at du ikke har lest det. Nå må hun lure på om du har lest eller ikke.

Det er allerede lest. Men det var kanskje en god ide å bare kaste det. Jeg ble ganske uggen av å lese det.

Noen ganger trenger jeg bare å formulere de riktige spørsmålene, for at jeg skal komme fram til svaret: Jeg skulle ikke være nødt til å skrive til henne, i klartekst så å si, at jeg ikke ønsker kontakt med henne? Jeg har ikke snakket med henne siden 22. juli fjor (og da under sterkt press). Det burde ha sunket inn nå, det er ingen sjanse for at hun ikke forstår, vel? Hun VIL bare ikke forstå?

[Gjest Hulderen]

Det er allerede lest. Men det var kanskje en god ide å bare kaste det. Jeg ble ganske uggen av å lese det.

Noen ganger trenger jeg bare å formulere de riktige spørsmålene, for at jeg skal komme fram til svaret: Jeg skulle ikke være nødt til å skrive til henne, i klartekst så å si, at jeg ikke ønsker kontakt med henne? Jeg har ikke snakket med henne siden 22. juli fjor (og da under sterkt press). Det burde ha sunket inn nå, det er ingen sjanse for at hun ikke forstår, vel? Hun VIL bare ikke forstå?

Hvis du ikke alt har sagt fra at du ikke ønsker kontakt med henne, så syns jeg du skal si det i klartekst. Send et brev med:

"Jeg ønsker ikke kontakt med deg. Alle brev fra deg blir kastet ulest og jeg tar ikke telefonen om du ringer.

Bella Dotte"

Ikke utboder, unskyld eller forklar

[Madelenemie]

Hei!

Fordi du aldri har forklart henne hvorfor blir ikke dette siste brev!

(i vertfall ut i fra hva du sa til meg)

Forklar henne på en ryddig måte hvorfor du ikke ønsker kontakt,gjerne gjennom et punktvis brev, da har du gjort ditt og mer trenger du ikke gjøre.

Som voksen bør man søke andre metoder enn å flykte, det er enkelt å flykte men bedre og mer voksent å rydde opp.

Det innbefatter sette ord på noe og ikke forventet at andre skjønner taushet.

Din mor aner jo ikke hvorfor du ikke vil ha kontakt, i sitt hodet har hun gjort alt for deg.

[PieLill]

Om du ikke ønsker kontakt, kaster du brevene ulest.

Svarer du henne på en eller annen måte, skriftlig eller muntlig, har hun oppnådd det hun vil, dialog. Selv om det eneste du skirver er at du ikke ønsker kontakt.

mvh

[mrxx]

Ikke gjør noe som helst og kast brevene.

[rose23]

Kan jeg spørre hvorfor du ikke vil ha kontakt?

[Bella Dotte]

Om du ikke ønsker kontakt, kaster du brevene ulest.

Svarer du henne på en eller annen måte, skriftlig eller muntlig, har hun oppnådd det hun vil, dialog. Selv om det eneste du skirver er at du ikke ønsker kontakt.

mvh

''Svarer du henne på en eller annen måte, skriftlig eller muntlig, har hun oppnådd det hun vil, dialog. Selv om det eneste du skirver er at du ikke ønsker kontakt.''

Det er akkurat det jeg frykter også. Et skred av beklagelser, formaninger osv osv. Det at hun ikke skjønner dette av seg selv, tilsier at hun ikke vil ta et uttalt nei for et nei heller.

[PieLill]

''Svarer du henne på en eller annen måte, skriftlig eller muntlig, har hun oppnådd det hun vil, dialog. Selv om det eneste du skirver er at du ikke ønsker kontakt.''

Det er akkurat det jeg frykter også. Et skred av beklagelser, formaninger osv osv. Det at hun ikke skjønner dette av seg selv, tilsier at hun ikke vil ta et uttalt nei for et nei heller.

Du har allerede sagt nei. Du trenger ikke si det flere ganger, bare stå ved det.

Ikke rart om en mor blir desperat i en slik situasjon. Men du vet med deg selv hvorfor du er nødt til å gjøre som du gjør.

mvh

[PieLill]

Det er allerede lest. Men det var kanskje en god ide å bare kaste det. Jeg ble ganske uggen av å lese det.

Noen ganger trenger jeg bare å formulere de riktige spørsmålene, for at jeg skal komme fram til svaret: Jeg skulle ikke være nødt til å skrive til henne, i klartekst så å si, at jeg ikke ønsker kontakt med henne? Jeg har ikke snakket med henne siden 22. juli fjor (og da under sterkt press). Det burde ha sunket inn nå, det er ingen sjanse for at hun ikke forstår, vel? Hun VIL bare ikke forstå?

''Hun VIL bare ikke forstå?''

Det handler nok først å fremst om å akseptere. Men det kan pakkes inn i et 'forstår ikke'.

mvh

[Mammantil3]

Hvis det er slik at du aldri har sagt hvorfor du ikke vil ha kontakt, så syns jeg ikke det er så rart at hun prøver.

Så, har du sagt hvorfor, så kast bare brevene ulest.

Har du ikke sagt noe om hvorfor, så ville jeg ha skrevet et brev hvor jeg sa hvorfor, og gjentatt at jeg ikke ønsker kontakt. Og så deretter kastet alt av brev om du mener at det ikke er noen mulighet for forsoning.

[Gjest Hulderen]

Hvis det er slik at du aldri har sagt hvorfor du ikke vil ha kontakt, så syns jeg ikke det er så rart at hun prøver.

Så, har du sagt hvorfor, så kast bare brevene ulest.

Har du ikke sagt noe om hvorfor, så ville jeg ha skrevet et brev hvor jeg sa hvorfor, og gjentatt at jeg ikke ønsker kontakt. Og så deretter kastet alt av brev om du mener at det ikke er noen mulighet for forsoning.

Jeg er ikke enig i at hun trenger å begrunne hvorfor hun ikke vil ha kontakt. Hva om moren ikke er enig i begrunnelsen? Da vil hun bare mase enda mer iherdig.

Bella Dotte ønsker ikke kontakt. Det er begrunnelse nok.

[Bella Dotte]

Jeg er ikke enig i at hun trenger å begrunne hvorfor hun ikke vil ha kontakt. Hva om moren ikke er enig i begrunnelsen? Da vil hun bare mase enda mer iherdig.

Bella Dotte ønsker ikke kontakt. Det er begrunnelse nok.

Takk for tenkehjelp...!

[Mammantil3]

Jeg er ikke enig i at hun trenger å begrunne hvorfor hun ikke vil ha kontakt. Hva om moren ikke er enig i begrunnelsen? Da vil hun bare mase enda mer iherdig.

Bella Dotte ønsker ikke kontakt. Det er begrunnelse nok.

Da er vi ganske enkelt uenige om akkurat dette. Jeg syns man skal behandle folk redelig, slik at man i alle fall har sitt på det tørre.

Og bare så det er sagt: Jeg har brutt all kontakt med min mor. Hun fikk i brevs form vite grunnen, og da kunne jeg med god samvittighet bare kaste alt hun deretter sendte til meg, både av gaver og brev. Det var riktig for meg å gjøre, men det behøver ikke være riktig for andre.

[Madelenemie]

Da er vi ganske enkelt uenige om akkurat dette. Jeg syns man skal behandle folk redelig, slik at man i alle fall har sitt på det tørre.

Og bare så det er sagt: Jeg har brutt all kontakt med min mor. Hun fikk i brevs form vite grunnen, og da kunne jeg med god samvittighet bare kaste alt hun deretter sendte til meg, både av gaver og brev. Det var riktig for meg å gjøre, men det behøver ikke være riktig for andre.

Hei!

Ja jeg er helt enig med deg.

Det kjennes også for meg mer realt og gi mennesker en forklaring/grunn. Da har man gjort sitt og den andre part vet hvorfor og slipper å plages ved uvissheten.

Det handler jo bare om en enkelt forklaring som lettere også får den andre part til å forstå at, fra nå er det slutt på kontakten.

Jeg har tenkt en del selv på dette, og bestemte meg for hva jeg skulle skrive hvis brudd var nødvendig, et punktvis saklig brev.

Men før jeg kom så langt gjorde jeg noe annet, ba personen forlate mitt hjem hvis den ikke oppførte seg, fra den dagen snudde alt ? Det er egentlig ikke til å tro, det var som om maktforholdet brått snudde. Dette er over min begripelsesevne.

[Mammantil3]

Hei!

Ja jeg er helt enig med deg.

Det kjennes også for meg mer realt og gi mennesker en forklaring/grunn. Da har man gjort sitt og den andre part vet hvorfor og slipper å plages ved uvissheten.

Det handler jo bare om en enkelt forklaring som lettere også får den andre part til å forstå at, fra nå er det slutt på kontakten.

Jeg har tenkt en del selv på dette, og bestemte meg for hva jeg skulle skrive hvis brudd var nødvendig, et punktvis saklig brev.

Men før jeg kom så langt gjorde jeg noe annet, ba personen forlate mitt hjem hvis den ikke oppførte seg, fra den dagen snudde alt ? Det er egentlig ikke til å tro, det var som om maktforholdet brått snudde. Dette er over min begripelsesevne.

''Men før jeg kom så langt gjorde jeg noe annet, ba personen forlate mitt hjem hvis den ikke oppførte seg, fra den dagen snudde alt ? Det er egentlig ikke til å tro, det var som om maktforholdet brått snudde. Dette er over min begripelsesevne.''

Du satte deg nok i resepekt, noe vedkommende kanskje ikke hadde trodd? Uansett, ikke nødvendigvis slik at vi skal forstå alt som skjer med andre mennesker, noen ganger må man bare trekke på skuldrene og gå videre i livet.

:-)