stjernestøv Skrevet 4. oktober 2012 Skrevet 4. oktober 2012 Det er så rart å tenke på at alle skal dø, før eller senere dør vi. Ingen slipper unna det, kjenner jeg får litt panikk av å tenke på det. Tenker dere på det? 0 Siter
Gjest ablika Skrevet 4. oktober 2012 Skrevet 4. oktober 2012 Jeg tenker øfte på døden. Har mistet mange de siste år, og jeg gruer meg ikke. Når man er død så slipper man å lure på hvordan man skal greie seg til neste utbetaling. Døden er som før man ble født. 0 Siter
hidi, the scorpion Skrevet 4. oktober 2012 Skrevet 4. oktober 2012 '' Tenker dere på det?'' Klart jeg gjør. Men tenker mer på de menneskene, som blir voldtatt og drept, alle voksne og barn som blir torturert og drept. Barn som tvinges til å drepe familien sin..... Da blir min egen død uvesentlig. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 4. oktober 2012 Forfatter Skrevet 4. oktober 2012 Jeg tenker øfte på døden. Har mistet mange de siste år, og jeg gruer meg ikke. Når man er død så slipper man å lure på hvordan man skal greie seg til neste utbetaling. Døden er som før man ble født. Jeg tror det er liv etter døden, det må det jo bare være. Men det er rart fordet at alle skal dø, er jo bare et tidsspørsmål. Livet går fort sett i perspektiv. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 4. oktober 2012 Forfatter Skrevet 4. oktober 2012 '' Tenker dere på det?'' Klart jeg gjør. Men tenker mer på de menneskene, som blir voldtatt og drept, alle voksne og barn som blir torturert og drept. Barn som tvinges til å drepe familien sin..... Da blir min egen død uvesentlig. Jeg og tenker på elendigheten i verden, alle som dør av f.eks tortur. At når jeg ligger trygg i min seng, finnes folk som blir torturet og folk som sitter i fegseler. Og folk som skal sove andre deler av verden, de kan risikere å få en bombe i huset. Fælt er det. 0 Siter
cathlin Skrevet 4. oktober 2012 Skrevet 4. oktober 2012 Tenker på det når jeg ikke har det bra, men ellers tenker jeg lite på døden. Mange andre spennende ting man kan være opptatt av. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 4. oktober 2012 Forfatter Skrevet 4. oktober 2012 Tenker på det når jeg ikke har det bra, men ellers tenker jeg lite på døden. Mange andre spennende ting man kan være opptatt av. Ja er vel det, men fødsel og død må være det største vi opplever. 0 Siter
cathlin Skrevet 4. oktober 2012 Skrevet 4. oktober 2012 Ja er vel det, men fødsel og død må være det største vi opplever. Det er mange ting å oppleve mellom fødsel og død. 0 Siter
hagegnom Skrevet 4. oktober 2012 Skrevet 4. oktober 2012 Tenker på det, men blir ikke særlig redd av det. Tenker at det vil være som å ikke være født, tror ikke på liv etter døden. 0 Siter
trollemor;o) Skrevet 4. oktober 2012 Skrevet 4. oktober 2012 Tenker så og si aldri på det.....Eller...jeg tenker noen ganger på at jeg ikke vil dø fra ungene mine... jeg vil så inderlig gjerne se de vokse opp og jeg vet at de ville blitt så inderlig lei seg hvis jeg eller pappen døde. Men redd for selve døden er jeg ikke. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. oktober 2012 Forfatter Skrevet 5. oktober 2012 Det er mange ting å oppleve mellom fødsel og død. Ja, livet f.eks. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. oktober 2012 Forfatter Skrevet 5. oktober 2012 Tenker på det, men blir ikke særlig redd av det. Tenker at det vil være som å ikke være født, tror ikke på liv etter døden. Hadde blitt gal hvis jeg ikke hadde trodd vi fortsetter å leve etter døden. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. oktober 2012 Forfatter Skrevet 5. oktober 2012 Tenker så og si aldri på det.....Eller...jeg tenker noen ganger på at jeg ikke vil dø fra ungene mine... jeg vil så inderlig gjerne se de vokse opp og jeg vet at de ville blitt så inderlig lei seg hvis jeg eller pappen døde. Men redd for selve døden er jeg ikke. Ja, må være fælt for de som dør fra ungene. 0 Siter
Goliath Skrevet 5. oktober 2012 Skrevet 5. oktober 2012 Ja er vel det, men fødsel og død må være det største vi opplever. Det største vi opplever er alt det som finnes mellom fødsel og død. Det er grunnen til at det viktigste ordtaket for meg er "jeg tror på et liv før døden". 0 Siter
Gjest Nickløsheletida Skrevet 5. oktober 2012 Skrevet 5. oktober 2012 Jeg tenker på det av og til. Er ikke redd for å være død, men for ikke å leve. Jeg vil vite hvordan livet er her på jorden om 100,200,300 år også videre. Det er rart og tenke på at alt jeg ser rundt meg overlever meg. Jeg tror ikke på et liv etter døden, men jeg skulle ønske jeg kunne følge med fra ett eller annet sted. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. oktober 2012 Forfatter Skrevet 5. oktober 2012 Det største vi opplever er alt det som finnes mellom fødsel og død. Det er grunnen til at det viktigste ordtaket for meg er "jeg tror på et liv før døden". Godt ordtak det 0 Siter
stjernestøv Skrevet 5. oktober 2012 Forfatter Skrevet 5. oktober 2012 Jeg tenker på det av og til. Er ikke redd for å være død, men for ikke å leve. Jeg vil vite hvordan livet er her på jorden om 100,200,300 år også videre. Det er rart og tenke på at alt jeg ser rundt meg overlever meg. Jeg tror ikke på et liv etter døden, men jeg skulle ønske jeg kunne følge med fra ett eller annet sted. Tror du kan følge med jeg, på ting som foregår her på jorden 0 Siter
trollemor;o) Skrevet 8. oktober 2012 Skrevet 8. oktober 2012 Ja, må være fælt for de som dør fra ungene. Ja, og også fælt for ungene og miste det tryggeste de har.... 0 Siter
Gjest zipper Skrevet 9. oktober 2012 Skrevet 9. oktober 2012 Ja, jeg tenker på det. Og jeg har vært såpass nær døden at jeg tror jeg kan si at jeg ikke er redd på egne vegne. Men jeg er fryktelig redd for hva det kan påføre barna av smerte om jeg skulle dø. 0 Siter
Gjest quack Skrevet 14. oktober 2012 Skrevet 14. oktober 2012 For å si det med MP: "You came from nothing, and you're going back to nothing. So what have you lost? Nothing". 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.