Kan ikke være bra for han

[Gjest Skal prøve framover.]

Jeg er bekymret for min søsters sønn. Hun har siden han var baby overbeskyttet han. Nå er han 10 år og jeg er redd for framtiden hans. Han har ingen kamerater på fritiden. Mest pga han ikke får gå ute alene.Han går til skolen alene med det er alt. På halloween gikk han sammens moren. Hun sa hun ville bli med han pga man vet jo aldri hvem som åpner dørene. Jeg var til dem i 10 dager i høstferien. Han var ikke utenfor døren på de 10 dagene. Var bare inn å spilte. Men da han fikk se en grøsser sammens oss måtte jeg si noe. Han er vant med det sa hun bare. Han har aldri vært på overnattingbesøk til noen venner. Hun er redd at noe skal skje han. Jeg har prøvd å få henne til å forstå at det kan ikke være bra for en gutt å bare være sammens foreldrene og ikke ha noen kompiser. Men det virker ikke som om hun hører.

[EnolaGay]

Der har du oppskrift på en tenårongsgutt som kommer til å rabulere. Ring inn bekymringsmelding til barnevernet.

[Gjest Skal prøve framover]

Der har du oppskrift på en tenårongsgutt som kommer til å rabulere. Ring inn bekymringsmelding til barnevernet.

Mener du det eller tuller du?

[Mandolaika]

Jeg er enig med EnolaGay, hun tuller nok ikke. Dette så fremt du har forsøkt å ta dette opp med din søster flere ganger uten å lykkes, og du fortsatt er bekymret for 10-åringen.

[Gjest annlovinda]

Det kan ikke være bra for en 10-åring å henge sammen foreldrene hele tida.

Min gutt hadde aldri giddet å være sammen med oss all tid utenom skolen. Må vel nesten si heldigvis for det

[Gjest Må prøve igjen]

Jeg er enig med EnolaGay, hun tuller nok ikke. Dette så fremt du har forsøkt å ta dette opp med din søster flere ganger uten å lykkes, og du fortsatt er bekymret for 10-åringen.

Må nok ta det opp igjen da. Pga gutten sin skyld. Hvordan blir livet hans som ungdom og voksen ? Man må jo slippe ungene ut. Kan jo ikke være redd for alt. Ett annet problem er hennes muslimske mann. Han styrer også dette og han er ingen enkel mann

[Gjest annlovinda]

Må nok ta det opp igjen da. Pga gutten sin skyld. Hvordan blir livet hans som ungdom og voksen ? Man må jo slippe ungene ut. Kan jo ikke være redd for alt. Ett annet problem er hennes muslimske mann. Han styrer også dette og han er ingen enkel mann

Denne muslimske mannen, er det faren til gutten?

[Gjest Må prøve igjen da]

Denne muslimske mannen, er det faren til gutten?

Ja han er faren. Er også redd for at gutte skal bli lik sin far. Vil ikke han skal få kvinnesynet til faren sin.

[laban]

Er det du som har skrevet her tidligere, om at gutten ikke fikk gå alene i 17. mai-toget fordi han kunne bli kidnappet?

Du må forsøke å finne ut av hva som er hovedproblemet - om søsteren din har angst som hun overfører på sønnen, om det er mannen hennes som har tilsvarende ideer eller om det er noe helt annet.

Hvis det er søsteren din som sliter psykisk, må hun få hjelp med det, slik at ikke gutten blir ødelagt. Hvis hun har latt mannen overbevise seg om at alt er farlig, må du forsøke å få henne på bedre tanker, for sønnens skyld. Uansett kan det hende dere må ha hjelp utenfra.

Du har fullstendig rett i at det ikke er bra for ham. Forsøk å få dem til å la ham gå på en "trygg" fritidsaktivitet og / eller være sammen med jevnaldrende på annen måte. Hvis hun ikke gir seg på noe som helst, synes jeg du kan si til henne at du vil snakke med helsesøster på skolen (eller en annen forholdsvis "ufarlig" instans i første omgang - hun går antakelig i baklås dersom du truer med barnevernet fra starten) hvis hun ikke gjør det selv.

[Gjest Skal prøve framover.]

Er det du som har skrevet her tidligere, om at gutten ikke fikk gå alene i 17. mai-toget fordi han kunne bli kidnappet?

Du må forsøke å finne ut av hva som er hovedproblemet - om søsteren din har angst som hun overfører på sønnen, om det er mannen hennes som har tilsvarende ideer eller om det er noe helt annet.

Hvis det er søsteren din som sliter psykisk, må hun få hjelp med det, slik at ikke gutten blir ødelagt. Hvis hun har latt mannen overbevise seg om at alt er farlig, må du forsøke å få henne på bedre tanker, for sønnens skyld. Uansett kan det hende dere må ha hjelp utenfra.

Du har fullstendig rett i at det ikke er bra for ham. Forsøk å få dem til å la ham gå på en "trygg" fritidsaktivitet og / eller være sammen med jevnaldrende på annen måte. Hvis hun ikke gir seg på noe som helst, synes jeg du kan si til henne at du vil snakke med helsesøster på skolen (eller en annen forholdsvis "ufarlig" instans i første omgang - hun går antakelig i baklås dersom du truer med barnevernet fra starten) hvis hun ikke gjør det selv.

Ja det er samme gutten. Han går på karate en dag i uken men det er det eneste. Men dem følger han fram og tilbake.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre men noe må gjøres.

[Gjest Skal prøve framover.]

Er det du som har skrevet her tidligere, om at gutten ikke fikk gå alene i 17. mai-toget fordi han kunne bli kidnappet?

Du må forsøke å finne ut av hva som er hovedproblemet - om søsteren din har angst som hun overfører på sønnen, om det er mannen hennes som har tilsvarende ideer eller om det er noe helt annet.

Hvis det er søsteren din som sliter psykisk, må hun få hjelp med det, slik at ikke gutten blir ødelagt. Hvis hun har latt mannen overbevise seg om at alt er farlig, må du forsøke å få henne på bedre tanker, for sønnens skyld. Uansett kan det hende dere må ha hjelp utenfra.

Du har fullstendig rett i at det ikke er bra for ham. Forsøk å få dem til å la ham gå på en "trygg" fritidsaktivitet og / eller være sammen med jevnaldrende på annen måte. Hvis hun ikke gir seg på noe som helst, synes jeg du kan si til henne at du vil snakke med helsesøster på skolen (eller en annen forholdsvis "ufarlig" instans i første omgang - hun går antakelig i baklås dersom du truer med barnevernet fra starten) hvis hun ikke gjør det selv.

Når jeg var der snakket jeg litt med han. Spurte om hva han ville gjøre når han ble stor. Da sa han: jeg skal ikke ha kjæreste og skal ha ett rom med tv,data og sofa og bare det. Kansje det er vanlig at en 10 åring tenker sånn men høres ikke bra ut

[EnolaGay]

Mener du det eller tuller du?

Nei jeg tuller ikke.

http://www.barnehage.no/no/Nyheter/3480/Oktober/-Barn-kan-fa-angst-av-a-bli-overbeskyttet/

http://dyade.no/acem_sites/dyade_no/tidsskrift/dyade_1998_03_det_har_aldri_vaert_lett_aa_vaere_barn_eller_foreldre/noen_baerebjelker_i_barneoppdragelse

http://www.sinnetshelse.no/artikler/foreldres_behov.htm

Du kan jo lese og tenke på dette. Når du skriver om det her så har jo noe i deg reagert på denne mora og sønnen. Slik jeg leser innlegget ditt ser jeg ingen grunn til å bagatellisere saken og si at dette er helt normalt.

[laban]

Når jeg var der snakket jeg litt med han. Spurte om hva han ville gjøre når han ble stor. Da sa han: jeg skal ikke ha kjæreste og skal ha ett rom med tv,data og sofa og bare det. Kansje det er vanlig at en 10 åring tenker sånn men høres ikke bra ut

Akkurat det ønsket deler han nok med mange jevnaldrende gutter ;-)

Det er mer problematisk at det virker som om dette er en stor del av livet hans allerede. Jeg synes du skal ta en skikkelig prat med søsteren din og finne ut om hva som ligger bak. Så får du ta det derfra - dette krever forskjellig strategi avhengig av om det skyldes angst fra hennes side eller mannens underlige verdensbilde.

[tonie]

Må nok ta det opp igjen da. Pga gutten sin skyld. Hvordan blir livet hans som ungdom og voksen ? Man må jo slippe ungene ut. Kan jo ikke være redd for alt. Ett annet problem er hennes muslimske mann. Han styrer også dette og han er ingen enkel mann

Hadde han vært en jente med muslimsk far hadde vel ingen løftet på et øyenbryn her?

Det høres kanskje litt stusselig ut, men jeg tror ikke jeg ville ringt barnevernet bare fordi ungen bare har EN fritidsaktivitet og er mye hjemme. Det er da ikke helt uvanlig det? Hvis foreldrene oppfører seg besynderlig og gjør ungen engstelig kunne jeg vel vurdert det, men jeg tror nok i grunnen det måtte mer til.

[laban]

Hadde han vært en jente med muslimsk far hadde vel ingen løftet på et øyenbryn her?

Det høres kanskje litt stusselig ut, men jeg tror ikke jeg ville ringt barnevernet bare fordi ungen bare har EN fritidsaktivitet og er mye hjemme. Det er da ikke helt uvanlig det? Hvis foreldrene oppfører seg besynderlig og gjør ungen engstelig kunne jeg vel vurdert det, men jeg tror nok i grunnen det måtte mer til.

Jeg er enig i at normalitetsbegrepet bør være fleksibelt, men det handler om litt mer enn antall fritidsaktiviteter når en gutt på 10 år ikke får lov til å gå ut alene uten om til og fra skolen.

Trådstarter har tidligere skrevet her at han ikke får gå i skolens 17.mai-tog fordi moren frykter kidnapping.

Å bli holdt innendørs hele høstferien inkludert begge helgene, minner om internering.

Men jeg er enig med deg i at barnevernet ikke er rette sted å starte. Forhåpentligvis (eller dessverre) har de verre tilfeller å ta seg av.