Å falle ned på mobberens nivå?

[Gjest Er dette greit??]

(fiktive navn i dette innlegget)

Bodil 9 år, har i lengre tid blitt mobbet av jevnaldrende Mia. Hovedsaklig går mobbingen ut på at Mia syns Bodil har stygt navn, samt andre mindre ting. Bodil forteller dette til sin mor, og når dette har pågått over en viss tid, gir mora til Bodil henne lov til å si følgende til Mia: "Du kan godt syns navnet mitt er stygt. Men jeg er i det minste pen, det er mer enn man kan si om deg. Så jeg vet ikke, ville du ikke heller hatt et stygt navn enn å se stygg ut?"

Etter dette opphører mobbingen, og det er tydelig at kommentaren gikk inn på Mia. Det hører også med til historien (uten at jeg vet hvor mye det skal vektlegges i denne sammenhengen) at Mia faktisk er lite pen, og Bodil over gjennomsnittet søt.

Når mora forteller sine venninner hva hun rådet datteren sin til si, møter hun delte meninger. Noen applauderer henne og mener Mia fikk som fortjent, mens andre mener det er å gå over streken og at man da synker ned på mobberens nivå.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal mene. Av egne erfaringer fra barne- og ungdomsstiden, kom jeg meg flere ganger unna mobbe/ertesituasjoner ved å være rappkjefta og overgå mobberne i frekkhet. Er alle midler lov å ta i bruk for å duppere mobbere? Er det greit å oppmuntre barnet sitt til å si slike ting?

[Gjest germimate]

Jeg synes ikke det er greit.

[Gjest Er dette greit??]

Jeg synes ikke det er greit.

Hvorfor syns du ikke det? Det stoppet jo mobbingen.

[Gjest germimate]

Hvorfor syns du ikke det? Det stoppet jo mobbingen.

Pga de konsekvenser det får for Mia mht utseende.

[Gjest germimate]

Pga de konsekvenser det får for Mia mht utseende.

Kan få, mente jeg.

[Gjest Er dette greit??]

Pga de konsekvenser det får for Mia mht utseende.

''Pga de konsekvenser det får for Mia mht utseende.''

Ser den. Og som sagt i hovedinnlegget, så vet jeg ennå ikke helt om jeg selv syns det er greit eller ikke.

Men er det noe greiere for Bodil at hun får høre at navnet er stygt? Man må leve like mye med navnet sitt som med utseendet sitt.

[stjernestøv]

Alt som hjelper må taes i bruk, så dette var rett.

[Gjest prøve å unngå det]

Jeg synes ikke Bodil, i så ung alder, tjener noe på å skulle lære hvordan man mobber andre, ved å finne ut andre barns ømme punkter.

Jeg synes ikke Bodil eller Mia tjener noe på å skulle lære å rangere hverandre etter utseende, selv om Mia allerede hadde vært dum og rangert dem etter hvor fine /stygge navn de hadde.

At voksne underbygger at noen barnenavn eller barnefjes er vakrere enn andre, er dumt.

At noen barn svarer kappe kommentarer, på eget initiativ, for å stoppe mobbing/erting, er en helt annen sak enn barn som lærer ferdige mobbefraser hjemmefra som de skal bruke.

Hvis man føler behov for å booste selvtilliten til det barnet som har blitt mobbet, så synes jeg ihvertfall det skal være i form av skryt som barnet holder for seg selv etterpå (Bodil er et mye kulere navn, det er sterke flotte kvinner som heter Bodil). Har man behov for å disse den som har mobbet (Mia er et kjedelig navn som hvemsomhelst har) så må barnet i hvertfall lære gleden av å holde dette inni seg, og vite det uten å si det.

Men helst bør man unngå slik dissing også inni seg.

Det gjelder også utseende, "Du er utrolig vakker Bodil- og det kan du vite, uten å måtte skryte av det".

[laban]

Jeg synes ikke det var noe godt råd.

Jeg synes heller ikke det kvalifiserer til betegnelsen mobbing dersom det handler om ett barn som slenger med leppa til én medelev. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg mener sånt er greit, men jeg ville ikke kalt det mobbing.

Men siden undersøkelser etter hvert konkluderer med at et utrolig antall barn blir mobbet av både jevnaldrende og voksne, er jeg klar over at mitt syn på mobbebegrepet er foreldet.

Jeg har selv fått stadige slengbemerkninger gjennom hele oppveksten fordi jeg har et etternavn det er lett å lage moro med (også av voksne), pluss at jeg gikk på "feil" klassetrinn pga. framskutt skolestart (noe spesielt vikarlærere likte å henge seg opp i hvis det ble "avslørt"). Jeg var selvsagt drittlei av det mange ganger, men vil absolutt ikke definere meg som noe mobbeoffer av den grunn.

For ordens skyld: Jeg benekter ikke at mobbing foregår. Jeg forbinder det bare med noe mer systematisk og alvorlig enn den type erting.

[tonie]

Nei, jeg synes ikke det er greit. Det er unger dette. Sårbare og små. Hun som har ertet den vakre på grunn av navnet har kanskje gjort det nettopp fordi hun føler seg mindreverdig på grunn av utseendet? Hun har kanskje fått mange negative kommentarer på det før, og prøver å hevde seg? Hun trenger å lære at det å rakke ned på andre ikke er måten å gjøre det på, og heller få hjelp til å ha tro på seg selv hvis det er det som ligger bak. Å mobbe utseendet hennes gjør henne bare sintere og mer usikker på seg selv. Skulle det være at hun bare er slem, og at det ikke ligger formildende omstendigheter bak, ja da synes jeg uansett det er helt feil å oppmuntre Bodil til å si noe så stygt. Barn bør ikke læres opp til at det er greit.

[tonie]

Jeg synes ikke det var noe godt råd.

Jeg synes heller ikke det kvalifiserer til betegnelsen mobbing dersom det handler om ett barn som slenger med leppa til én medelev. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg mener sånt er greit, men jeg ville ikke kalt det mobbing.

Men siden undersøkelser etter hvert konkluderer med at et utrolig antall barn blir mobbet av både jevnaldrende og voksne, er jeg klar over at mitt syn på mobbebegrepet er foreldet.

Jeg har selv fått stadige slengbemerkninger gjennom hele oppveksten fordi jeg har et etternavn det er lett å lage moro med (også av voksne), pluss at jeg gikk på "feil" klassetrinn pga. framskutt skolestart (noe spesielt vikarlærere likte å henge seg opp i hvis det ble "avslørt"). Jeg var selvsagt drittlei av det mange ganger, men vil absolutt ikke definere meg som noe mobbeoffer av den grunn.

For ordens skyld: Jeg benekter ikke at mobbing foregår. Jeg forbinder det bare med noe mer systematisk og alvorlig enn den type erting.

Enig i alt sammen.

[Lillemus]

Nja... Jeg skjønner at mora falt for fristelsen, men jeg vet ikke om jeg synes det var riktig å gjøre det på den måten.

Guttungen min fikk et oppnavn på skolen for mange år siden og det tok lang tid før jeg fant ut hva det var. Han likte ikke dette navnet og var litt lei seg over det. Da jeg fortalte ham at hans oppnavn var det samme som en av våre landslagsspillere i fotball (nei, det er ikke Mini!) og ble kalt så ble det plutselig litt føft og nå bruker han det faktisk selv også som e-post-navn f.eks. )

Jeg synes man skal ha lov til å ta igjen mot mobberne, men uten å la seg synke ned på samme nivå, men hvordan man skal få til det er vanskelig å si, det kommer vel helt an på situasjonen og ungene/mobberne.

[frosken]

Dersom det var snakk om noen få enkeltstående hendelser, så ville jeg har foretrukket å ha instruert ungen i å overse kommentarene, evt. svare noe mindre "slemt" tilbake.

Men dersom dette med påstandene om at navnet hennes var stygt var noe som ble gjentatt mye over en viss tid, så har jeg forståelse for at moren valgte å utstyre henne med skarpere skyts. Jeg synes det er en fordel at unger lærer å forsvare seg - og ikke alltid måtte ha hjelp av voksne - i forhold til verbal erting/mobbing. Forhåpentligvis har moren lært henne at hun kun får si dette til den andre jenta dersom den andre starter å erter henne og at det ikke er noe som er ok å gjenta i andre situasjoner.

[Gjest lerina]

Et barn må lære at man ikke skal kritisere andres navn eller si noe sårende til andre. En lærer som bagatelliserer andres negative utsagn og andres sårbarhet er ikke en god lærer. Elever får beskjed om at de ikke skal ta igjen men si fra. Hvem vil å si fra om læreren ikke tar de på alvor? Å bagatellisere det gjør det dobbelt så vondt.

Jeg er ikke for at barn skal legge seg på mobberens mål. Det er lærerens PLIKT å få slutt på sånt umiddelbart!!

[Gjest germimate]

''Pga de konsekvenser det får for Mia mht utseende.''

Ser den. Og som sagt i hovedinnlegget, så vet jeg ennå ikke helt om jeg selv syns det er greit eller ikke.

Men er det noe greiere for Bodil at hun får høre at navnet er stygt? Man må leve like mye med navnet sitt som med utseendet sitt.

Jeg synes "prøve å unngå det" har sagt det jeg tenker.

[Gjest Kayia]

Nei dette er _ikke_ greit i mine ører. Jeg syns det er graverende av en voksen å instruere et barn til å gå løs på noe et annet barn ikke kan gjøre noe med, og i tillegg utseende som har så stor verdi for unge i dag. Jeg syns det hadde vært en bedre løsning å trygge henne samt styrke henne og tipse om svar ala "jeg syns det er fint å ha et navn som ikke alle har jeg, og jeg syns du er ganske slem og uoppdragen som prøver å erte meg for det".

[Gjest Kayia]

Jeg synes ikke det var noe godt råd.

Jeg synes heller ikke det kvalifiserer til betegnelsen mobbing dersom det handler om ett barn som slenger med leppa til én medelev. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg mener sånt er greit, men jeg ville ikke kalt det mobbing.

Men siden undersøkelser etter hvert konkluderer med at et utrolig antall barn blir mobbet av både jevnaldrende og voksne, er jeg klar over at mitt syn på mobbebegrepet er foreldet.

Jeg har selv fått stadige slengbemerkninger gjennom hele oppveksten fordi jeg har et etternavn det er lett å lage moro med (også av voksne), pluss at jeg gikk på "feil" klassetrinn pga. framskutt skolestart (noe spesielt vikarlærere likte å henge seg opp i hvis det ble "avslørt"). Jeg var selvsagt drittlei av det mange ganger, men vil absolutt ikke definere meg som noe mobbeoffer av den grunn.

For ordens skyld: Jeg benekter ikke at mobbing foregår. Jeg forbinder det bare med noe mer systematisk og alvorlig enn den type erting.

Helt enig i alt du sier her.

[Mammantil3]

Jeg synes ikke det var noe godt råd.

Jeg synes heller ikke det kvalifiserer til betegnelsen mobbing dersom det handler om ett barn som slenger med leppa til én medelev. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg mener sånt er greit, men jeg ville ikke kalt det mobbing.

Men siden undersøkelser etter hvert konkluderer med at et utrolig antall barn blir mobbet av både jevnaldrende og voksne, er jeg klar over at mitt syn på mobbebegrepet er foreldet.

Jeg har selv fått stadige slengbemerkninger gjennom hele oppveksten fordi jeg har et etternavn det er lett å lage moro med (også av voksne), pluss at jeg gikk på "feil" klassetrinn pga. framskutt skolestart (noe spesielt vikarlærere likte å henge seg opp i hvis det ble "avslørt"). Jeg var selvsagt drittlei av det mange ganger, men vil absolutt ikke definere meg som noe mobbeoffer av den grunn.

For ordens skyld: Jeg benekter ikke at mobbing foregår. Jeg forbinder det bare med noe mer systematisk og alvorlig enn den type erting.

Jeg er fullstendig enig med deg i din mobbe-definisjon. Så får det være så utdatert det bare vil.

[....AV]

Jeg synes det var et dårlig råd. Jeg håper i det minste at mye annet var prøvd først, slik som å ta det opp på en skikkelig måte mellom barna, ta det opp med skolen, ta det opp mellom foreldrene, osv.

Jeg er motstander av å rakke ned på andre, uavhengig av grunn. Det kan hende det virker, men det kan også hende at det akselererer uvennskapet. Det skaper i hvertfall ikke et godt miljø i barnegruppen.

Hvis mine barn kommer hjem og klager på at andre har kommet med sleivbemerkninger, ber vi dem først ignorerer det. Ofte kan jeg finne en grunn til at det andre barnet har behov for å fremheve seg selv, andre ganger ikke. Ignorering hjelper ofte, men hvis det virker som det er et økende problem, ber vi skolen være litt oppmerksomme. Hittil har det vært nok, skolen har jobbet litt med problemstillingen generelt eller har tatt barna litt til side for en prat, og problemet har vært løst. Mulig vi har vært heldige.

[Mrs. Wallace]

Jeg synes ikke det var noe godt råd.

Jeg synes heller ikke det kvalifiserer til betegnelsen mobbing dersom det handler om ett barn som slenger med leppa til én medelev. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg mener sånt er greit, men jeg ville ikke kalt det mobbing.

Men siden undersøkelser etter hvert konkluderer med at et utrolig antall barn blir mobbet av både jevnaldrende og voksne, er jeg klar over at mitt syn på mobbebegrepet er foreldet.

Jeg har selv fått stadige slengbemerkninger gjennom hele oppveksten fordi jeg har et etternavn det er lett å lage moro med (også av voksne), pluss at jeg gikk på "feil" klassetrinn pga. framskutt skolestart (noe spesielt vikarlærere likte å henge seg opp i hvis det ble "avslørt"). Jeg var selvsagt drittlei av det mange ganger, men vil absolutt ikke definere meg som noe mobbeoffer av den grunn.

For ordens skyld: Jeg benekter ikke at mobbing foregår. Jeg forbinder det bare med noe mer systematisk og alvorlig enn den type erting.

Signerer.