Å falle ned på mobberens nivå?

[Mammantil3]

Etter dagens mobbedefinisjon var nok jeg et mobbeoffer i skoletiden, jeg skjønte det bare ikke. Navnet mitt var meget velegnet til å lage varianter av, familien min var ultramerkelig og i tillegg var jeg både skole- og idrettsflink. Så jeg fikk masse rart slengt til meg.

Jeg svarte tilbake, og i noen tilfeller ble det real nevekamp. Så kom jeg greit fra det.

Mine unger får også navnet sitt fordreid eller klær og oppførsel kommentert, og jeg har også gitt dem råd om hva de skal si hvis de ikke har kommet på noe selv. Jeg har dog aldri gitt dem råd av denne typen, men mer "så flott at det er JEG som har dette navnet da, som har ryggrad til å bære det" eller "så dumt at du misliker det jeg driver med på fritida, men det er jo ditt problem" eller "men du slipper jo å ha sånn bukse hvis du ikke vil!".

Nå syns ikke jeg spesielt synd på Mia som fikk kommentar på utseendet sitt, men jeg syns det er unødvendig. Ser at noen mener hun plager Bodil for navnet fordi Bodil er pen, og det kan jo hende. Allikevel syns jeg godt hun kan "få en på kjeften" selv om jeg ikke syns det er nødvendig å tråkke på den aller ømmeste tåa.

[Mrs. Wallace]

Nei, det var ikke et godt råd fra moren til "Bodil". Jeg kan godt skjønne at det koker i toppen på en forelder når man hører sånt (det vet jeg av erfaring), men løsningen er _ikke_ å komme med dypt sårende bemerkninger basert på f.eks eller å toppe ufinhetene på annet vis.

Jeg synes det er ok å lære ungene å være raske i replikken og finne avvæpnende svar på slengbemerkninger, men de må ha et annet innhold enn dette. For eksempel av typen "heldigvis trenger jeg ikke din godkjenning for å hete det jeg gjør" eller "javel, så har jeg et navn du ikke liker, men jeg slenger i hvert fall ikke dritt til andre" (ikke enormt treffende, men det er altså bare eksempler).

For øvrig synes jeg laban har en veldig god kommentar vedr. mobbedefinisjonen i det hele.

[Mrs. Wallace]

''Pga de konsekvenser det får for Mia mht utseende.''

Ser den. Og som sagt i hovedinnlegget, så vet jeg ennå ikke helt om jeg selv syns det er greit eller ikke.

Men er det noe greiere for Bodil at hun får høre at navnet er stygt? Man må leve like mye med navnet sitt som med utseendet sitt.

''Men er det noe greiere for Bodil at hun får høre at navnet er stygt? ''

Nei, det er heller ikke greit. Men det blir ikke noe riktigere å slenge dritt til folk bare fordi de andre gjør det også. Two wrongs don't make a right.

[Mandolaika]

Ikke et godt råd.

Jeg ville oppmuntret Bodil til å svare noe sånt som "Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva du synes om mitt navn", eller lignende.

Noe som viser Mia at dette ikke "biter" på Bodil lengre. Da tenker jeg at Mia mest sannsynlig vil gi seg (eller finne en annen hakkekylling.....)

[Katt-ja]

''Pga de konsekvenser det får for Mia mht utseende.''

Ser den. Og som sagt i hovedinnlegget, så vet jeg ennå ikke helt om jeg selv syns det er greit eller ikke.

Men er det noe greiere for Bodil at hun får høre at navnet er stygt? Man må leve like mye med navnet sitt som med utseendet sitt.

''Men er det noe greiere for Bodil at hun får høre at navnet er stygt? Man må leve like mye med navnet sitt som med utseendet sitt''

Tror nok det svir litt mer med mobbing av utseendet enn et navn. Særlig i disse dager, mange spesielle navn.

[PieLill]

Jeg synes ikke det var noe godt råd.

Jeg synes heller ikke det kvalifiserer til betegnelsen mobbing dersom det handler om ett barn som slenger med leppa til én medelev. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg mener sånt er greit, men jeg ville ikke kalt det mobbing.

Men siden undersøkelser etter hvert konkluderer med at et utrolig antall barn blir mobbet av både jevnaldrende og voksne, er jeg klar over at mitt syn på mobbebegrepet er foreldet.

Jeg har selv fått stadige slengbemerkninger gjennom hele oppveksten fordi jeg har et etternavn det er lett å lage moro med (også av voksne), pluss at jeg gikk på "feil" klassetrinn pga. framskutt skolestart (noe spesielt vikarlærere likte å henge seg opp i hvis det ble "avslørt"). Jeg var selvsagt drittlei av det mange ganger, men vil absolutt ikke definere meg som noe mobbeoffer av den grunn.

For ordens skyld: Jeg benekter ikke at mobbing foregår. Jeg forbinder det bare med noe mer systematisk og alvorlig enn den type erting.

Er enig i din mobbedefinisjon.

I dette tilfellet kommer det an på hyppigheten, hva som ellers ble sagt og gjort og sosiale konsekvenser mhp medelever. Utgjorde stygt-navn-ertingen det meste av saken, eller var det spydspissen i noe mer omfattende? Hvilken makt fikk Mia over Bodhild på denne måten?

Var det lite gjennomtenkt erting eller bevisste metoder for å tråkke den andre ned? Synes man må vurdere det bakenforliggende og ikke bare ytre symptomer før man kan avgjøre om det er mobbing.

I den konkrete saken synes jeg ikke dette kommer fram.

mvh

[EnolaGay]

Det vil ikke hjelpe på mobbingen. Heller motsatt, frontene blir steilere. Skal man være frekk tilbake så bør man velge et mindre personlig sted å hugge.

På min skole ville beskjeden blitt at "herregud så innbildsk du er HAAAAHAAAAAAAAAAAAAAHAHAHAA" og så ville kommentaren bli gjentatt høyt i plenum og ledd av igjen av samtlige. Pluss at alle ville kommet med slengbemerkninger av typen "Baben, delilie deg.. uuuhuuuu Plystring! osv etterpå.

Og man har et tre ganger så stort problem.

[PieLill]

Noen ganger mener jeg det er riktig å oppmuntre barn til å glefse tilbake, men utseende burde være tabu å bruke som ammunisjon. - Kjenner jeg gremmer meg fra hårtustene til tåneglene når voksne damer rakker ned på andres utseende. Lavmål uten bunn. Derfor vil jeg aldri insturere et barn til å snakke så tåpelig. (Et mulig unntak vil kunne være der andre allerede hakker på utseende.)

I denne saken ville jeg først forsikret meg om at Bodild hadde forsøkt å si ifra på en skikkelig måte. Noen ganger er det slik at unger tror de er morsomme, mens den som er gjenstand for morsomheten synes det er sårende. Får de vite hva hvordan det egentlig oppleves slutter de på flekken.

Noen ganger synes jeg si-ifra-til-en-voksen-regelen går alt for langt og virker hemmende på barns evne til å selv løse konflikter. Barn må lære å selv si ifra og sette grenser. Og som voksne må vi innenfor visse grenser tåle at barn har konflikter med hverandre og sårer hverandre. Hvor grensen skal gå for voksen inngripen er selvsagt ikke alltid like opplagt.

Et annet moment som ikke framgår i denne saken er hvor mye moren til Bodil i forkant har jobbet med Bodils sårbarhet. Hvor på skalanen har moren vært i å formidle åh-så-grusomt kontra og-hva-så? På den ene siden skal man ta barns opplevelse på alvor. På den andre siden skal man ikke mate en forestilling om at det er grusomt å bli ertet for å hete Bodil som om det var noe galt med navnet. Bodil er et flott navn, selvsagt.

Om disse løsningene ikke fører frem, ville jeg vurdert å oppmuntre barnet til å glefse tilbake. Barna skal forberedes til en voksenverden der du kommer til å få på kjeften om du er stor i kjeften. Dermed finner jeg ingen saklig grunn til å nitidig beskytte unger som slenger med leppa mot de 'natrulige' konsekvensene dette har.

Men som sagt, ville jeg ikke brukt utseende. For det første er det langt under beltestedet. For det andre er det som å svare med spyd når man er stukket med en tannpirker. For det tredje ville jeg ikke hatt noen kontroll på i hvilke situasjoner Bodil senere vil finne for godt å bruke våpenet jeg har utstyrt henne med. Jenter/damer som kaller hverandre stygge er noe av det mest begredelige jeg kan tenke meg.

Siden det gikk på navn, hadde jeg kanskje foreslått å svare med navn; Pia, flia, sur i lia, gnåler på meg hele ti'a.

Dermed ender jeg vel på tildel enig i prinsipp, men ikke i valg av metode.

mvh

[BrightHope]

Jeg synes ikke det var et okay forslag av moren til Bodil å be henne svare slikt. Ikke fordi hun faller ned på mobbernes nivå, men fordi å mobbe er stygt og kan få konsekvenser.

Da jeg var lita ble jeg mobbet, ikke mye, men noen ord her og der. Jeg var av den sjenerte typen, og bare smilte til de som sa noe, eller jeg kunne le av dem. Jeg var usikker av meg, kanskje min reaksjon var grunnet usikkerhet.... Jeg husker at dette fikk dem til å slå slutte, fordi de oppnådde ikke den responsen de sikkert ønsket.

[trollemor;o)]

''Pga de konsekvenser det får for Mia mht utseende.''

Ser den. Og som sagt i hovedinnlegget, så vet jeg ennå ikke helt om jeg selv syns det er greit eller ikke.

Men er det noe greiere for Bodil at hun får høre at navnet er stygt? Man må leve like mye med navnet sitt som med utseendet sitt.

Det er vel litt enklere å leve med et stygt navn enn et stygt utseende?? Navnet kan endres...det kan ikke utseendet.

[Liliaceae]

Jeg synes ikke det var noe godt råd.

Jeg synes heller ikke det kvalifiserer til betegnelsen mobbing dersom det handler om ett barn som slenger med leppa til én medelev. Det betyr selvfølgelig ikke at jeg mener sånt er greit, men jeg ville ikke kalt det mobbing.

Men siden undersøkelser etter hvert konkluderer med at et utrolig antall barn blir mobbet av både jevnaldrende og voksne, er jeg klar over at mitt syn på mobbebegrepet er foreldet.

Jeg har selv fått stadige slengbemerkninger gjennom hele oppveksten fordi jeg har et etternavn det er lett å lage moro med (også av voksne), pluss at jeg gikk på "feil" klassetrinn pga. framskutt skolestart (noe spesielt vikarlærere likte å henge seg opp i hvis det ble "avslørt"). Jeg var selvsagt drittlei av det mange ganger, men vil absolutt ikke definere meg som noe mobbeoffer av den grunn.

For ordens skyld: Jeg benekter ikke at mobbing foregår. Jeg forbinder det bare med noe mer systematisk og alvorlig enn den type erting.

Om man blir ertet av flere, er det selvsagt verre enn av én. Men, om denne ertingen skjer systematisk over tid, synes jeg faktisk det kan defineres som mobbing.

Våre opplevde det for noen år siden hver dag en periode over et par måneder. Og de sa ifra til lærere, men ingenting skjedde. Så til slutt sa jeg rett og slett ifra til jentene at de skulle svare tilbake.

Ja, de sank vel ned på samme nivå som den som ertet, men all erting opphørte fra denne dagen.

Når barna gir beskjed om at dette ikke er greit å si, skolen gjør ingenting, så skal faktisk ikke barna finne seg i å bli kalt hverken det ene eller det andre.

Da må man faktisk utstyre de med tilstrekkelig selvtillit og verktøy til å stå imot slik systematisk erting som over tid bryter de ned. De lærer også å stå opp for seg selv.

[PieLill]

Om man blir ertet av flere, er det selvsagt verre enn av én. Men, om denne ertingen skjer systematisk over tid, synes jeg faktisk det kan defineres som mobbing.

Våre opplevde det for noen år siden hver dag en periode over et par måneder. Og de sa ifra til lærere, men ingenting skjedde. Så til slutt sa jeg rett og slett ifra til jentene at de skulle svare tilbake.

Ja, de sank vel ned på samme nivå som den som ertet, men all erting opphørte fra denne dagen.

Når barna gir beskjed om at dette ikke er greit å si, skolen gjør ingenting, så skal faktisk ikke barna finne seg i å bli kalt hverken det ene eller det andre.

Da må man faktisk utstyre de med tilstrekkelig selvtillit og verktøy til å stå imot slik systematisk erting som over tid bryter de ned. De lærer også å stå opp for seg selv.

''Når barna gir beskjed om at dette ikke er greit å si, skolen gjør ingenting, så skal faktisk ikke barna finne seg i å bli kalt hverken det ene eller det andre. Da må man faktisk utstyre de med tilstrekkelig selvtillit og verktøy til å stå imot slik systematisk erting som over tid bryter de ned. De lærer også å stå opp for seg selv.''

Helt enig.

[Rhea Silvia]

Noen ganger mener jeg det er riktig å oppmuntre barn til å glefse tilbake, men utseende burde være tabu å bruke som ammunisjon. - Kjenner jeg gremmer meg fra hårtustene til tåneglene når voksne damer rakker ned på andres utseende. Lavmål uten bunn. Derfor vil jeg aldri insturere et barn til å snakke så tåpelig. (Et mulig unntak vil kunne være der andre allerede hakker på utseende.)

I denne saken ville jeg først forsikret meg om at Bodild hadde forsøkt å si ifra på en skikkelig måte. Noen ganger er det slik at unger tror de er morsomme, mens den som er gjenstand for morsomheten synes det er sårende. Får de vite hva hvordan det egentlig oppleves slutter de på flekken.

Noen ganger synes jeg si-ifra-til-en-voksen-regelen går alt for langt og virker hemmende på barns evne til å selv løse konflikter. Barn må lære å selv si ifra og sette grenser. Og som voksne må vi innenfor visse grenser tåle at barn har konflikter med hverandre og sårer hverandre. Hvor grensen skal gå for voksen inngripen er selvsagt ikke alltid like opplagt.

Et annet moment som ikke framgår i denne saken er hvor mye moren til Bodil i forkant har jobbet med Bodils sårbarhet. Hvor på skalanen har moren vært i å formidle åh-så-grusomt kontra og-hva-så? På den ene siden skal man ta barns opplevelse på alvor. På den andre siden skal man ikke mate en forestilling om at det er grusomt å bli ertet for å hete Bodil som om det var noe galt med navnet. Bodil er et flott navn, selvsagt.

Om disse løsningene ikke fører frem, ville jeg vurdert å oppmuntre barnet til å glefse tilbake. Barna skal forberedes til en voksenverden der du kommer til å få på kjeften om du er stor i kjeften. Dermed finner jeg ingen saklig grunn til å nitidig beskytte unger som slenger med leppa mot de 'natrulige' konsekvensene dette har.

Men som sagt, ville jeg ikke brukt utseende. For det første er det langt under beltestedet. For det andre er det som å svare med spyd når man er stukket med en tannpirker. For det tredje ville jeg ikke hatt noen kontroll på i hvilke situasjoner Bodil senere vil finne for godt å bruke våpenet jeg har utstyrt henne med. Jenter/damer som kaller hverandre stygge er noe av det mest begredelige jeg kan tenke meg.

Siden det gikk på navn, hadde jeg kanskje foreslått å svare med navn; Pia, flia, sur i lia, gnåler på meg hele ti'a.

Dermed ender jeg vel på tildel enig i prinsipp, men ikke i valg av metode.

mvh

Her er det bare og si: Helt enig!