Jeg er så utslitt!

[nitty-gritty]

Omtrent ti måneder siden spurte jeg om råd her i forhold til barn, jobb og studier. Jeg lurte på hva dere synes om å ta en jobb som innebærte mange timers arbeid og dedikasjon i uka, samtidig som jeg studerte og har to barn.

De fleste svarene ga et rungende nei, dette går ikke.

Jeg gikk for det allikevel og har nå jobbet der i ni måneder. Studiene er dog satt på pause siden før sommeren, for jeg klarte det bare ikke. Jeg gjør det svært bra i jobben min, sjefen min sier "I cannot fault you". Noe som er en fantastisk tilbakemelding, selvfølgelig. Men her sitter jeg med andre sykeperiode på en måned. Først hadde jeg bronkitt, nå har jeg lunge- og bihulebetennelse. I denne tiden har jeg ikke sluttet å hoste. Jeg er helt utslitt og sover mye av tiden.

For en stund siden ba jeg om å gå ned i stilling. Sjefen min sa hun ikke kunne tilby dette akkurat nå, men at hun ville se på det igjen i januar. Jeg innser nå at jeg ikke tror jeg holder ut til januar. Både samboeren og jeg er helt på felgen nå. Dagmammaen har hatt flere sykeperioder, som går ut over vår jobb, fritid og studier (på tross av at BSc står på vent må jeg altså ta en kvalifikasjon gjennom jobben). Samboeren min har høyt arbeidspress og jobber rundt 50 timer per uke.

Aller helst vil jeg slutte i jobben og gå tilbake til hjemmeværende student. Økonomisk går det for det samme, siden mestparten av min lønn betales rett til dagmammaen.

Leiligheten er i konstant kaos, jeg tar skippertak når jeg har et par dager fri. Det er veldig vanskelig, om ikke umulig, å følge opp sønnen min på skolen. Han har spesifikke språkvansker. Jeg har ikke vært hos frisøren på evigheter og ser ikke ut! Forholdet med samboeren min lider også nød, selv om vi begge har forståelse og tålmodighet i forhold til at dette er en del av livet. Vi har ikke vært ute alene på nesten to år.

Jeg undrer meg på om dette er kun en periode og at det vil gå over, eller om jeg rett og slett må hoppe i det og gi opp. Skal jeg bite tennene sammen og avvente til januar hvor jeg kanskje får redusert stillingen min noe (ti timer)?

Samvittigheten min vrenges av tanken på å forlate jobben, da jeg har forpliktelser i forhold til barn og voksne. Samtidig gir jeg alt der og har ingenting til overs for familien.

Jeg er så sliten at en avgjørelse føles umulig.

[fineline]

Ikke ta noen avgjørelse når du er så sliten. Prøv å komme deg på beina først. Det er ikke lenge til januar og hvis det er deltidsstilling du har lyst på så venter du.

[Lillemus]

Jeg synes du skal sette din egen familie foran andres familier. At du stadig blir syk og ikke kommer deg helt kan godt skyldes at du holder på å kjøre deg selv aldeles på dunken.

Sjefen din finner nok en erstatter for deg om du blir borte, hun skal du ikke ta hensyn til - sånn er arbeidsmarkedet. Man skal selvfølgelig yte sitt beste på jobben, men ikke når man havner helt i grøfta selv og du styrer rett mot den i stor fart.

[EnolaGay]

Du er på tur inn i Enolaland, det betyr at dersom du ikke tar en avgjørelse og holder på den. Så blir du værende i den tilstanden du befinner deg i nå, for evig. Og det vil du bare ikke.

Si opp jobben. Ja, det er fælt å måtte takke nei til noe man elsker, kan, får positiv tilbakemelding og lønn for. Men alle de tingene handler dypest sett ikke om deg, men om at firmaet går bra på grunn av deg... Og du vil heller at familien skal gå bra på grunn av deg! For de takker bedre enn å servere ei klokke ( oh ironien i å gi folk et ur etter å ha spist opp nesten all tid i livet deres..) etter 25 år i tjeneste.

Du er faktisk så god nitty, at du vil få muligheten til å gå tilbake til en slik jobb når ting ligger bedre til rette for det.

Så, husj med seg! Skriv oppsigelse. Finn deg selv igjen, ta tak i alle de andre VIKTIGE tingene. Så tror jeg det går litt til og så er du glad for avgjørelsen, og generellt glad igjen. ;0)

[Mirabell]

Enig med fineline, januar er ikke lenge til. Og du er jo ikke "bare" sliten, du er syk også. Etter nyttår er du sikkert frisk og fin, og sjefen din har kanskje em deltidsstilling til deg. Og du har vel oppsigelsestid uansett?

Men hvis hele lønningen går til dagmamma føles vel slitet litt meningsløst? Jeg har glemt grunnen til at du ønsket jobben, men jeg husker den gamle tråden og rådene du fikk. Er det utsikter til bedre lønn etterhvert? Kan du gjenoppta studiene når som helst eller er januar et godt tidspunkt?

God bedring!

[Lillemus]

Enig med fineline, januar er ikke lenge til. Og du er jo ikke "bare" sliten, du er syk også. Etter nyttår er du sikkert frisk og fin, og sjefen din har kanskje em deltidsstilling til deg. Og du har vel oppsigelsestid uansett?

Men hvis hele lønningen går til dagmamma føles vel slitet litt meningsløst? Jeg har glemt grunnen til at du ønsket jobben, men jeg husker den gamle tråden og rådene du fikk. Er det utsikter til bedre lønn etterhvert? Kan du gjenoppta studiene når som helst eller er januar et godt tidspunkt?

God bedring!

''Etter nyttår er du sikkert frisk og fin, og sjefen din har kanskje em deltidsstilling til deg.''

Jeg tror heller at når januar kommer så vil det passe bedre for sjefen om hun går ned i stilling til sommeren... osv osv osv...

[Mirabell]

''Etter nyttår er du sikkert frisk og fin, og sjefen din har kanskje em deltidsstilling til deg.''

Jeg tror heller at når januar kommer så vil det passe bedre for sjefen om hun går ned i stilling til sommeren... osv osv osv...

''Jeg tror heller at når januar kommer så vil det passe bedre for sjefen om hun går ned i stilling til sommeren... osv osv osv...''

Ja, det kan vel fort skje... Og hun får aldri fullført studiene heller.

[fineline]

''Etter nyttår er du sikkert frisk og fin, og sjefen din har kanskje em deltidsstilling til deg.''

Jeg tror heller at når januar kommer så vil det passe bedre for sjefen om hun går ned i stilling til sommeren... osv osv osv...

Dette vet du ingenting om.

[Lillemus]

Dette vet du ingenting om.

Er du sjefen hennes? Siden du tydeligvis vet det.

[fineline]

Er du sjefen hennes? Siden du tydeligvis vet det.

Nei jeg er ikke sjefen hennes og vet ikke mer om dette enn deg. Jeg vet ikke hva hun jobber med eller hvor hun jobber. Det eneste jeg har en anelse om er at hun bor i England og jobber der.

[fineline]

''Jeg tror heller at når januar kommer så vil det passe bedre for sjefen om hun går ned i stilling til sommeren... osv osv osv...''

Ja, det kan vel fort skje... Og hun får aldri fullført studiene heller.

Dette er pessimisme i høy grad. Hvorfor skulle hun ikke kunne fullføre studiene sine en eller annen gang?

Nå har ikke jeg fulgt med på noen andre tråder om tilsvarende emne her.

[Lillemus]

Nei jeg er ikke sjefen hennes og vet ikke mer om dette enn deg. Jeg vet ikke hva hun jobber med eller hvor hun jobber. Det eneste jeg har en anelse om er at hun bor i England og jobber der.

Hun bor i England ja, og jeg skrev jo ikke at jeg visste det ville bli sånn, men at jeg gjetter på det.

[fineline]

Hun bor i England ja, og jeg skrev jo ikke at jeg visste det ville bli sånn, men at jeg gjetter på det.

''Jeg tror heller at når januar kommer så vil det passe bedre for sjefen om hun går ned i stilling til sommeren... osv osv osv...''

Det er dette jeg svarte på og mener at dette kan du ikke vite noenting om. Det er helt unødvendig å ta alle slike sorger på forskudd og i mine øyne helt unødvendig å dra frem alt det negative som kan skje overfor et menneske som er nedkjørt pga. sykdommer. Du eller jeg kan umulig tjene noe på om hun blir i jobben eller ikke.

[tonie]

Jeg har vært omtrent der. Jeg ville bitt tennene sammen og holdt ut på et vis fram til januar. Vi er jo snart der likevel. Så ville jeg presset på sjefen, og latt henne vite akkurat hvor viktig det er at det ordner seg med færre timer fra januar. Ellers ville jeg kuttet ned på absolutt alt som kunne kuttes ned på av energikrevende ting utenom jobben, men det har du vel allerede gjort?

Jeg vet ikke hvordan du fungerer, men jeg har en reservetank som inneholder ren og skjær trass. Før jeg får koblet på den er jeg halvt i svime, men når den er på kan jeg fortsette ganske mye lenger enn jeg trodde, og ofte lenge nok til å bli reddet. Jeg vet ikke om du er så heldig at du har en sånn, men hvis du har det må du koble den på snarest. På-knappen på min er ekte rødgødende sinne. Det er meg, men jeg vet ikke om det er vanlig å ha en sånn reserve når man tror man er omtrent tom. Hvis du rett og slett ikke har mer å gå på er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å gi deg. Det er tross alt bedre enn at helsa ryker for lang tid. Det er kanskje mulig å få jobb der igjen senere, og å utsette studiene til ungene er litt større?

[nitty-gritty]

Ikke ta noen avgjørelse når du er så sliten. Prøv å komme deg på beina først. Det er ikke lenge til januar og hvis det er deltidsstilling du har lyst på så venter du.

''Det er ikke lenge til januar og hvis det er deltidsstilling du har lyst på så venter du.''

Takk for svar

Jeg vet jammen meg ikke om jeg har lyst på deltidstilling lengre. Jeg vil fokusere på fulltidsstudiene og barn, og jeg tror ikke ti timer reduksjon i uka vil utgjøre en massiv forskjell. Jeg vil fremdeles ende opp med å jobbe 33 timer eller så de fleste ukene, i tillegg til at jeg må ha sovende vakt på jobb.

[nitty-gritty]

Jeg synes du skal sette din egen familie foran andres familier. At du stadig blir syk og ikke kommer deg helt kan godt skyldes at du holder på å kjøre deg selv aldeles på dunken.

Sjefen din finner nok en erstatter for deg om du blir borte, hun skal du ikke ta hensyn til - sånn er arbeidsmarkedet. Man skal selvfølgelig yte sitt beste på jobben, men ikke når man havner helt i grøfta selv og du styrer rett mot den i stor fart.

''At du stadig blir syk og ikke kommer deg helt kan godt skyldes at du holder på å kjøre deg selv aldeles på dunken.''

Takk for svar

Det er hva jeg mistenker. De siste ni månedene har jeg hatt veldig mange viruser og infeksjoner.

[frosken]

Jeg synes ikke du skal ta noen brå avgjørelse i forhold til dette og særlig ikke akkurat nå som du er syk. Du har nå hatt en langvarig luftveisinfeksjon og det er vanlig å føle seg ordentlig avkreftet i en slk fase. Ikke gå tilbake til jobben før du er ordentlig frisk igjen, men be evt. om en noe lengre sykemeldingsperioder dersom du fortsatt ikke er i form.

Synes du skal avvente situasjonen til over jul. Ser for meg at det ville vært en fordel om du kunne bli i jobben frem til neste sommer, og at du så neste høst blir heltidsstudent igjen. Du vil ha _stor_ nytte av den erfaringen du får gjennom jobben når du skal fortsette studiene.

Pakk deg inn i et godt pledd, lag en stor kopp te og bruk i allefall noen timer av dagen til bare å slappe av. Om det er nødvendig, så finn noen filmer du kan se sammen med ungene mens du ligger på sofaen ;-)

[nitty-gritty]

Du er på tur inn i Enolaland, det betyr at dersom du ikke tar en avgjørelse og holder på den. Så blir du værende i den tilstanden du befinner deg i nå, for evig. Og det vil du bare ikke.

Si opp jobben. Ja, det er fælt å måtte takke nei til noe man elsker, kan, får positiv tilbakemelding og lønn for. Men alle de tingene handler dypest sett ikke om deg, men om at firmaet går bra på grunn av deg... Og du vil heller at familien skal gå bra på grunn av deg! For de takker bedre enn å servere ei klokke ( oh ironien i å gi folk et ur etter å ha spist opp nesten all tid i livet deres..) etter 25 år i tjeneste.

Du er faktisk så god nitty, at du vil få muligheten til å gå tilbake til en slik jobb når ting ligger bedre til rette for det.

Så, husj med seg! Skriv oppsigelse. Finn deg selv igjen, ta tak i alle de andre VIKTIGE tingene. Så tror jeg det går litt til og så er du glad for avgjørelsen, og generellt glad igjen. ;0)

Takk for svar

''Du er faktisk så god nitty, at du vil få muligheten til å gå tilbake til en slik jobb når ting ligger bedre til rette for det.''

Ja, det burde jeg kanskje ha nevnt. Det er ingen indikasjon på at jeg ikke kan komme tilbake i samme eller en bedre stilling om litt tid.

''Så, husj med seg! Skriv oppsigelse. Finn deg selv igjen, ta tak i alle de andre VIKTIGE tingene. Så tror jeg det går litt til og så er du glad for avgjørelsen, og generellt glad igjen. ;0)''

Ja, du har nok rett.

[frosken]

Dette er pessimisme i høy grad. Hvorfor skulle hun ikke kunne fullføre studiene sine en eller annen gang?

Nå har ikke jeg fulgt med på noen andre tråder om tilsvarende emne her.

''Dette er pessimisme i høy grad. Hvorfor skulle hun ikke kunne fullføre studiene sine en eller annen gang?''

Det er jeg fullstendig enig i!

[nitty-gritty]

Enig med fineline, januar er ikke lenge til. Og du er jo ikke "bare" sliten, du er syk også. Etter nyttår er du sikkert frisk og fin, og sjefen din har kanskje em deltidsstilling til deg. Og du har vel oppsigelsestid uansett?

Men hvis hele lønningen går til dagmamma føles vel slitet litt meningsløst? Jeg har glemt grunnen til at du ønsket jobben, men jeg husker den gamle tråden og rådene du fikk. Er det utsikter til bedre lønn etterhvert? Kan du gjenoppta studiene når som helst eller er januar et godt tidspunkt?

God bedring!

Takk for svar

''Enig med fineline, januar er ikke lenge til. Og du er jo ikke "bare" sliten, du er syk også. Etter nyttår er du sikkert frisk og fin, og sjefen din har kanskje em deltidsstilling til deg. Og du har vel oppsigelsestid uansett?''

Januar føles en evighet unna, når ingenting annet i livet enn jobben er ajour. Oppsigelsestiden er fire uker og jeg har to uker ferie, så det kan skje ganske raskt.

''Men hvis hele lønningen går til dagmamma føles vel slitet litt meningsløst?''

Dette handler ikke om penger overhodet, men om en jobb som er en fantastisk mulighet til å gjøre noe nyttig og ta i bruk kompetanse. Dessverre er det slik i England at med mindre man tjener svært godt, så er barnepass-kostnadene så store at man like godt kan være hjemme, spesielt når man har to eller flere barn.

''Er det utsikter til bedre lønn etterhvert? Kan du gjenoppta studiene når som helst eller er januar et godt tidspunkt?''

Jeg vil få bedre lønn når jeg gjør ferdig studiene, men på grunn av ovenstående vil det fremdeles kreve begge barna i fulltidsundervisning før det gjør utslag på utbetalingen. Det er dog ikke motivasjonen uansett.

Jeg kan ta opp igjen studiene veldig raskt, da jeg har en eksamen som venter osv.