Jeg er så utslitt!

[nitty-gritty]

Jeg har vært omtrent der. Jeg ville bitt tennene sammen og holdt ut på et vis fram til januar. Vi er jo snart der likevel. Så ville jeg presset på sjefen, og latt henne vite akkurat hvor viktig det er at det ordner seg med færre timer fra januar. Ellers ville jeg kuttet ned på absolutt alt som kunne kuttes ned på av energikrevende ting utenom jobben, men det har du vel allerede gjort?

Jeg vet ikke hvordan du fungerer, men jeg har en reservetank som inneholder ren og skjær trass. Før jeg får koblet på den er jeg halvt i svime, men når den er på kan jeg fortsette ganske mye lenger enn jeg trodde, og ofte lenge nok til å bli reddet. Jeg vet ikke om du er så heldig at du har en sånn, men hvis du har det må du koble den på snarest. På-knappen på min er ekte rødgødende sinne. Det er meg, men jeg vet ikke om det er vanlig å ha en sånn reserve når man tror man er omtrent tom. Hvis du rett og slett ikke har mer å gå på er det vel ikke så mye annet å gjøre enn å gi deg. Det er tross alt bedre enn at helsa ryker for lang tid. Det er kanskje mulig å få jobb der igjen senere, og å utsette studiene til ungene er litt større?

Takk for svar

Jeg aner ikke hva jeg har i reserve akkurat nå. Ingenting, føles det som, men jeg er jo også temmelig syk. Jeg orker ikke en gang tanken på alt som venter hjemme og på jobb og i forhold til barna og samboer osv osv. Selv julebordet gruer jeg meg til, for hvordan i all verden skal jeg ha energi til all den sosialiseringen det krever...

Uff, nå høres jeg negativ ut, men det er vel kanskje feberen som snakker

[nitty-gritty]

Jeg synes ikke du skal ta noen brå avgjørelse i forhold til dette og særlig ikke akkurat nå som du er syk. Du har nå hatt en langvarig luftveisinfeksjon og det er vanlig å føle seg ordentlig avkreftet i en slk fase. Ikke gå tilbake til jobben før du er ordentlig frisk igjen, men be evt. om en noe lengre sykemeldingsperioder dersom du fortsatt ikke er i form.

Synes du skal avvente situasjonen til over jul. Ser for meg at det ville vært en fordel om du kunne bli i jobben frem til neste sommer, og at du så neste høst blir heltidsstudent igjen. Du vil ha _stor_ nytte av den erfaringen du får gjennom jobben når du skal fortsette studiene.

Pakk deg inn i et godt pledd, lag en stor kopp te og bruk i allefall noen timer av dagen til bare å slappe av. Om det er nødvendig, så finn noen filmer du kan se sammen med ungene mens du ligger på sofaen ;-)

Takk for svar

Jeg kan kanskje holde ut til januar, men ikke til neste sommer. Definitivt ikke. Eldstegutten trenger så mye mer støtte enn hva han får akkurat nå og begge voksne er helt utslitte. Det er snakk om å dekke primærbehov og å være litt tilstede mentalt, men ikke noe utover det.

Jeg vil at ungene skal ha mulighet til fritidsaktiviteter, vennebesøk, et hjem med orden og rutiner - alt er umulig med de timene jeg jobber nå.

Jeg vil begynne studiene for fullt igjen i februar, det har jeg ingen planer om å utsette.

[Babette]

Takk for svar

''Du er faktisk så god nitty, at du vil få muligheten til å gå tilbake til en slik jobb når ting ligger bedre til rette for det.''

Ja, det burde jeg kanskje ha nevnt. Det er ingen indikasjon på at jeg ikke kan komme tilbake i samme eller en bedre stilling om litt tid.

''Så, husj med seg! Skriv oppsigelse. Finn deg selv igjen, ta tak i alle de andre VIKTIGE tingene. Så tror jeg det går litt til og så er du glad for avgjørelsen, og generellt glad igjen. ;0)''

Ja, du har nok rett.

Jeg er enig med Enola.

Når man er utslitt er det ikke uvanlig at man lett blir syk, og med stress i hverdagen og stress i framtidsutsiktene er det ikke lett å få den roen du trenger for å bli frisk.

Så vidt jeg husker er du fortsatt bare ungdommen, og du har god tid til jobb og karriere senere.

Nyt studietida - den kan på mange måter være den beste i livet.

:-)

[Gjest Nickløsheletida]

Huffda, dette høres ikke bra ut. Selv hadde jeg ikke greid full jobb i tillegg til studier og barn med ekstra behov. Dette måtte jo bare gå galt. Jeg jobbet deltid da ungene var små og sønnen vår var mye syk.

Hold ut til januar, men ikke lenger.

[frosken]

Takk for svar

Jeg kan kanskje holde ut til januar, men ikke til neste sommer. Definitivt ikke. Eldstegutten trenger så mye mer støtte enn hva han får akkurat nå og begge voksne er helt utslitte. Det er snakk om å dekke primærbehov og å være litt tilstede mentalt, men ikke noe utover det.

Jeg vil at ungene skal ha mulighet til fritidsaktiviteter, vennebesøk, et hjem med orden og rutiner - alt er umulig med de timene jeg jobber nå.

Jeg vil begynne studiene for fullt igjen i februar, det har jeg ingen planer om å utsette.

Mitt hovedpoeng er egentlig bare at jeg mener det er feil å ta store avgjørelser akkurat når man er inne i en fullt forståelig down-periode. Slik jeg har forstått deg tidligere, så har du periodevis hatt stor trivsel og mestringsopplevelse knyttet til jobben, og jeg tror det vil være bedre å ta avgjørelsen om å slutte i en fase hvor du er mer deg selv.

[fineline]

Mitt hovedpoeng er egentlig bare at jeg mener det er feil å ta store avgjørelser akkurat når man er inne i en fullt forståelig down-periode. Slik jeg har forstått deg tidligere, så har du periodevis hatt stor trivsel og mestringsopplevelse knyttet til jobben, og jeg tror det vil være bedre å ta avgjørelsen om å slutte i en fase hvor du er mer deg selv.

Helt enig!

[Gjest Kayia]

Dette er pessimisme i høy grad. Hvorfor skulle hun ikke kunne fullføre studiene sine en eller annen gang?

Nå har ikke jeg fulgt med på noen andre tråder om tilsvarende emne her.

Enig med utsagnene dine i denne tråden. Å skissere alle mulige "dette går ikke bra nå eller siden" er utrolig lite konstruktivt til en som er sliten og i tillegg syk.

[Gjest Nickløsheletida]

Mitt hovedpoeng er egentlig bare at jeg mener det er feil å ta store avgjørelser akkurat når man er inne i en fullt forståelig down-periode. Slik jeg har forstått deg tidligere, så har du periodevis hatt stor trivsel og mestringsopplevelse knyttet til jobben, og jeg tror det vil være bedre å ta avgjørelsen om å slutte i en fase hvor du er mer deg selv.

''Studiene er dog satt på pause siden før sommeren, for jeg klarte det bare ikke''

[frosken]

Takk for svar

Jeg aner ikke hva jeg har i reserve akkurat nå. Ingenting, føles det som, men jeg er jo også temmelig syk. Jeg orker ikke en gang tanken på alt som venter hjemme og på jobb og i forhold til barna og samboer osv osv. Selv julebordet gruer jeg meg til, for hvordan i all verden skal jeg ha energi til all den sosialiseringen det krever...

Uff, nå høres jeg negativ ut, men det er vel kanskje feberen som snakker

''

Uff, nå høres jeg negativ ut, men det er vel kanskje feberen som snakker ;)''

Du er syk.

Minner meg om da moren min lå med lungebetennelse for en del år siden. Hun ble syk første juledag og da nyttårsaften nærmet seg, så lå hun fortsatt i sengen og hostet og orket ikke tanken på å stå opp. Til slutt ringte jeg legevakt, og hun ble rasende for jeg måtte jo forstå at hun var altfor sliten til å skulle stå opp og vaske seg noe man jo måtte før en lege skulle komme... Noen uker senere så husket hun i grunnen lite av hele romjula - og var blid, glad og aktiv igjen ;-)

[frosken]

''Studiene er dog satt på pause siden før sommeren, for jeg klarte det bare ikke''

Og det kan være en svært god prioritering dersom man tar en utdanning hvor denne typen arbeidserfaring kan være det helt avgjørende for om man får jobb eller ikke :-)

[Gjest Nickløsheletida]

Og det kan være en svært god prioritering dersom man tar en utdanning hvor denne typen arbeidserfaring kan være det helt avgjørende for om man får jobb eller ikke :-)

Ok, du vet kanskje noe jeg ikke vet. Jeg vet ikke hva hun studerer og jobber med.

[fineline]

Ok, du vet kanskje noe jeg ikke vet. Jeg vet ikke hva hun studerer og jobber med.

Jeg vet heller ikke hva hun studerer eller jobber med, men synes først og fremst at trådstarter ikke skal ta noen avgjørelser her og nå. Hun har hatt bronkitt og slikt som tærer veldig på og det kan alle få. Hun må først og fremst komme seg på beina for så å ta avgjørelsene etterpå.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg vet heller ikke hva hun studerer eller jobber med, men synes først og fremst at trådstarter ikke skal ta noen avgjørelser her og nå. Hun har hatt bronkitt og slikt som tærer veldig på og det kan alle få. Hun må først og fremst komme seg på beina for så å ta avgjørelsene etterpå.

Det er slitsom med bronkitt og lungebetennelse, men jeg tolket innlegget slik at hun spurte om få gå ned i stillingsprosent før hun ble syk og at hun derfor har følt seg sliten før hun ble syk også.

Og så er jeg litt opptatt av at man skal tid til å prioritere et barn med ekstra behov og nå ser jeg at nitty-gritty sliter med dårlig samvittighet overfor han. Ingen god følelse.

[laban]

For meg er det lettere å ta slike avgjørelser når jeg er nokså sikker på at jeg ikke vil lure etterpå - f.eks. på om ting kunne blitt annerledes dersom jeg hadde prøvd ditt og datt først.

Så selv ville jeg antakelig

a) holdt ut til januar og sett hva som skjedde med stillingen, men passet på å holde saken varm, slik at sjefen visste jeg var på vei ut

sluttet i januar hvis ingenting skjedde og jeg følte heltid like vanskelig, evt. forsøk redusert stilling en stund for å se om det hjalp

c) sluttet helt hvis deltiden ikke påvirket situasjonen noe særlig (f.eks. hvis jeg måtte gjøre fulltids jobb på mindre tid eller vi fikk enda dårligere råd)

Det er ikke lenge til januar, men det forutsetter jo at du kommer deg såpass på beina igjen at dere kommer gjennom desember uten at situasjonen blir helt håpløs.

[fineline]

Det er slitsom med bronkitt og lungebetennelse, men jeg tolket innlegget slik at hun spurte om få gå ned i stillingsprosent før hun ble syk og at hun derfor har følt seg sliten før hun ble syk også.

Og så er jeg litt opptatt av at man skal tid til å prioritere et barn med ekstra behov og nå ser jeg at nitty-gritty sliter med dårlig samvittighet overfor han. Ingen god følelse.

Alle mødre sliter med dårlig samvittighet fra en tid til annen.

[jonia]

Forslag:

Si opp jobben nå, tilby deg å jobbe litt lenger enn vanlig oppsigelsestid dersom det "smører " arbeidsgiver litt. (Tenker på mulighetene for å få jobb senere på samme sted evt referanse).

Grunnen til at jeg foreslår å si opp nå er at du muligens kan få frigitt energi (bli kvitt dårlig samvittighet) og bli oppløftet ved tanken på å få fullført studiene. Muligens, jeg vet jo ikke.

Det er ikke lenge til januar, men hvis du er helt på felgen, er det lenge til.

Du bor tydeligvis i England, der jeg antar at arbeidsmarkedet ser noe anderledes ut enn her. Hvor lett/vanskelig det vil være for deg å få ny jobb vet jeg ikke.

Hvis du med fullført utdannelse står sterkere, og får bedre lønn er det gode grunner til å konsentrere seg om utdanning nå.

Jeg må si jeg beundrer og undrer meg over folk som jobber til de nesten stuper, men sitter igjen med lite/ingenting økonomisk. I et langtidsperspektiv ser det nok anderledes ut, men hva hjelper det hvis man har møtt veggen fullstendig? Og i tillegg har skaffet seg ekstra dårlig samvittighet.

Et barn som har behov for ekstra oppfølging krever selvsagt mer enn et barn som ikke har det behovet. To barn krever uansett en del oppfølging.

Og barnas far; kan han redusere sin arbeidsinnsats og avlaste litt?

Mitt forslag er å si opp nå, bruk all ekstra energi på studier for så å konsentrere seg om å finne en jobb som passer med familieliv etterpå.

Hvis du liker jobben du har nå, spør hva som skal til for at de tar deg inn igjen når du er ferdig med utdanningen.

[Gjest klem og lykke til]

Pakk sakene å flytt nært familie i Norge, søk hjelp og avlastning. Ingen er tjent med at du styrer seg selv mot langvarig sykdom (det er ofte "takken" for å stå på _for_ lenge og for hardt).

[Mandolaika]

Det første jeg tenkte da jeg hadde lest hovedinnlegget ditt, var "Hva i all verden er det dere holder på med og hvorfor?!"

Det er ikke rart du blir syk, med et sånt kjør. Kroppens immunforsvar blir jo helt kneblet. Mener å huske fra tidligere innlegg at du har ptsd?

Jeg tror ikke et slik kjør er verdt det. Jeg hadde ikke greid å leve med så dårlig samvittighet overfor egne unger.

Sørg for å bli frisk nå og gjør noen grep for å få en lettere hverdag, så skal du se at immunforsvaret og energien kommer seg. Det er ikke lenge til januar! Lykke til!

[nitty-gritty]

Takker for alle svar, det ble mange tanker og meninger. Jeg skal lese igjennom alt når jeg kommer meg litt mer. Har fremdeles feber.

[Mirabell]

Takker for alle svar, det ble mange tanker og meninger. Jeg skal lese igjennom alt når jeg kommer meg litt mer. Har fremdeles feber.

God bedring og masse varme tanker

Fra