Overreagerte jeg?

[Gjest germimate]

Hadde en tøff episode med sønnen min på 15 i går. Han kalte meg stygge ting (bl.a "fitte") og sa mye som såret meg. Dette fordi jeg tvang han til å gå på jobb når han ikke var helt i form.

Jeg fikk en voldsom reaksjon. Da jeg kom hjem etter å ha kjørt han dit, brøt jeg sammen i gråt, og jeg var kvalm, holdt på å kaste opp.

Jeg er ikke vant til å reagere sånn mot barna. Det har vært noen få lignende episoder før, men uten at jeg har reagert så voldsomt. Er det flere som reagerer sånn?

[Lillemus]

Hadde guttungen min (eller jentungen for den del) kalt meg "fitte" på ramme alvor hadde det blitt månelyst! Da skal det smelle og det med rette!

[EnolaGay]

Hadde en av sønnene mine kalt meg fitte så hadde jeg sørget for at HAN kastet opp!!

[Gjest Nickløsheletida]

Ser de andre ville reagert annerledes enn meg. Jeg vet hvordan jeg ville regaert fordi jeg har opplevd det av den eldste. Hun kunne bli ganske sint enkelte ganger i tenårene. De andre er roligere.

Jeg bare overså det og avskrev det som tenåringsopprør. Jeg visste at hun kunne å oppføre seg bra sammen med andre og da tok jeg det ikke så alvorlig at hun kunne ta det ut på meg og faren. Det viktigste for meg var at hun oppførte seg fint overfor andre og det gjorde hun.

Faren reagerte alltid mye voldsommere enn meg og da ble det skikkelig utrivelig for alle ammen, da det ble så voldsomt isteden for at det hele kunne ha roet seg. Nå bor hun for seg selv og forholdet mellom henne og faren har blitt bedre heldigvis.

[Gjest Nickløsheletida]

Hadde guttungen min (eller jentungen for den del) kalt meg "fitte" på ramme alvor hadde det blitt månelyst! Da skal det smelle og det med rette!

''Da skal det smelle og det med rette!''

Hva tror du skjer da? At ungen blir mindre opprørsk?

[frosken]

Ser de andre ville reagert annerledes enn meg. Jeg vet hvordan jeg ville regaert fordi jeg har opplevd det av den eldste. Hun kunne bli ganske sint enkelte ganger i tenårene. De andre er roligere.

Jeg bare overså det og avskrev det som tenåringsopprør. Jeg visste at hun kunne å oppføre seg bra sammen med andre og da tok jeg det ikke så alvorlig at hun kunne ta det ut på meg og faren. Det viktigste for meg var at hun oppførte seg fint overfor andre og det gjorde hun.

Faren reagerte alltid mye voldsommere enn meg og da ble det skikkelig utrivelig for alle ammen, da det ble så voldsomt isteden for at det hele kunne ha roet seg. Nå bor hun for seg selv og forholdet mellom henne og faren har blitt bedre heldigvis.

''Jeg bare overså det og avskrev det som tenåringsopprør. Jeg visste at hun kunne å oppføre seg bra sammen med andre og da tok jeg det ikke så alvorlig at hun kunne ta det ut på meg og faren. Det viktigste for meg var at hun oppførte seg fint overfor andre og det gjorde hun.

''

Jeg synes slike episoder bør avskrives som tenåringsopprør, og ser ingen hensikt i at foreldre skal forsøke å ta i bruk enda sterkere midler/uttrykk enn den umodne tenåringen.

[frosken]

''Da skal det smelle og det med rette!''

Hva tror du skjer da? At ungen blir mindre opprørsk?

''Hva tror du skjer da? At ungen blir mindre opprørsk?

''

Hehe...

[Lillemus]

''Da skal det smelle og det med rette!''

Hva tror du skjer da? At ungen blir mindre opprørsk?

Man kaller ikke sin mor (eller noen andre) for "fitte" eller andre skjellsord. Sånn er det i min verden i alle fall.

[Gjest Nickløsheletida]

''Jeg bare overså det og avskrev det som tenåringsopprør. Jeg visste at hun kunne å oppføre seg bra sammen med andre og da tok jeg det ikke så alvorlig at hun kunne ta det ut på meg og faren. Det viktigste for meg var at hun oppførte seg fint overfor andre og det gjorde hun.

''

Jeg synes slike episoder bør avskrives som tenåringsopprør, og ser ingen hensikt i at foreldre skal forsøke å ta i bruk enda sterkere midler/uttrykk enn den umodne tenåringen.

Jeg skal ikke nekte for at jeg også hadde mine krangler med henne og det gikk veldig ofte på at hun tok mine klær, sminke osv, noe jeg opplevde som en stor frustrasjon

.

Det kunne være at jeg skulle på jobb eller et annet sted og hadde sett for meg at jeg skulle bruke de og de klærne som jeg trodde var rene og så fant jeg dem ikke.Hun hadde tatt dem. Hun tok gjerne sminken min og stakk av gårde med den til venninner for overnatting, slik at jeg måtte dra usminket på jobb.

Slike ting opplever vel de fleste mødre og tanken hennes var ofte at hun skulle legge ting på plass før jeg oppdaget det, men slik gikk det ofte ikke. Og siden jeg hadde så dårlig erfaring med dette, skjedde det også at hun fikk skylden når hun ikke hadde skylden, men jeg selv som ikke hadde kontroll på hvor jeg hadde lagt ting.

Likevel var ikke våre krangler like eksplosive, men jeg lurte mange ganger på hvordan jeg i himmelens navn skulle regaere for at hun skulle forstå alvoret. Det bedret seg aldri før hun flyttet ut.

[Gjest Monicaen]

''Da skal det smelle og det med rette!''

Hva tror du skjer da? At ungen blir mindre opprørsk?

I all verden! Mener du at det ikke skal settes grenser for tenåringer?

Jeg ville aldri ha tolerert slik språkbruk. Lærer de ikke at det får konsekvenser, hvordan skal de da lære hva som er rett og galt?

[Gjest Nickløsheletida]

I all verden! Mener du at det ikke skal settes grenser for tenåringer?

Jeg ville aldri ha tolerert slik språkbruk. Lærer de ikke at det får konsekvenser, hvordan skal de da lære hva som er rett og galt?

Jeg svarer slik fordi jeg ikke har noen god erfaring med å la det "smelle".

Nå er det ikke slik at jeg ikke mener det skal settes grenser, men jeg synes heller ikke det er noen grunn til å gråte, kaste opp, la det smelle eller føle meg såret pga. av en tenårings trassanfall.

Hvis det derimot var en vane for tenåringen og ha et stygt språk, ville jeg slått ned på det. Jeg synes det er viktig å se på helheten når jeg bedømmer oppførselen og jeg ser ihvertfall ingen grunn til jeg som mor skal ta det personlig.

Det er en lærer på skolen som har hatt alle 3 ungene mine og som sa til meg at hun trodde jeg og mannen min hadde vært flinke med oppdragelsen fordi alle var så høflige og harmoniske.

Vel, det er vel kanskje ikke den fulle sannheten at vi har vært så flinke bestandig, men jeg tolker det slik at oppdragelsen ikke har vært helt elendig heller. Jeg vet at mannen min som er mer eksplosiv enn meg lykkes med ting jeg ikke lykkes med når det gjelder barna, mens jeg lykkes med andre ting. Jeg har deres fortrolighet. Jeg får vite ting de ikke tør å fortelle han blant annet.

[Bløtkaka]

Jeg svarer slik fordi jeg ikke har noen god erfaring med å la det "smelle".

Nå er det ikke slik at jeg ikke mener det skal settes grenser, men jeg synes heller ikke det er noen grunn til å gråte, kaste opp, la det smelle eller føle meg såret pga. av en tenårings trassanfall.

Hvis det derimot var en vane for tenåringen og ha et stygt språk, ville jeg slått ned på det. Jeg synes det er viktig å se på helheten når jeg bedømmer oppførselen og jeg ser ihvertfall ingen grunn til jeg som mor skal ta det personlig.

Det er en lærer på skolen som har hatt alle 3 ungene mine og som sa til meg at hun trodde jeg og mannen min hadde vært flinke med oppdragelsen fordi alle var så høflige og harmoniske.

Vel, det er vel kanskje ikke den fulle sannheten at vi har vært så flinke bestandig, men jeg tolker det slik at oppdragelsen ikke har vært helt elendig heller. Jeg vet at mannen min som er mer eksplosiv enn meg lykkes med ting jeg ikke lykkes med når det gjelder barna, mens jeg lykkes med andre ting. Jeg har deres fortrolighet. Jeg får vite ting de ikke tør å fortelle han blant annet.

Dette synes jeg var ett fint innlegg Nickløsheletida.

Jeg har ikke noe erfaring med barn, og skal aldri ha barn selv, men dette fikk meg til å tenke på meg og mine foreldre, og hvor viktig jeg tror det er å beholde fortroligheten til barna.

Da jeg begynte å røyke og dette ble funnet ut, ble dette slått veldig hardt ned på.. det er ikke så rart, jeg var bare tolv, og det var snakk om barnevernet og alt mulig styr. Da de fant det ut visste jeg at nå kom det en alvorsprat, og jeg grua meg som bare det. Det som jeg tror skjedde, var at jeg ble veldig redd for at de skulle slå ned på alt ellers også, og jeg ble redd for å snakke med dem om hva det skulle være av følelser og annet. De mista fortroligheten min rett og slett. Men det betød ikke at jeg slutta å røyke, jeg bare skjulte det bedre, samt at jeg ikke fikk meg til å fortelle dem om andre ting i livet mitt, da den alvorspraten satt veldig godt i.

[Gjest Nickløsheletida]

Dette synes jeg var ett fint innlegg Nickløsheletida.

Jeg har ikke noe erfaring med barn, og skal aldri ha barn selv, men dette fikk meg til å tenke på meg og mine foreldre, og hvor viktig jeg tror det er å beholde fortroligheten til barna.

Da jeg begynte å røyke og dette ble funnet ut, ble dette slått veldig hardt ned på.. det er ikke så rart, jeg var bare tolv, og det var snakk om barnevernet og alt mulig styr. Da de fant det ut visste jeg at nå kom det en alvorsprat, og jeg grua meg som bare det. Det som jeg tror skjedde, var at jeg ble veldig redd for at de skulle slå ned på alt ellers også, og jeg ble redd for å snakke med dem om hva det skulle være av følelser og annet. De mista fortroligheten min rett og slett. Men det betød ikke at jeg slutta å røyke, jeg bare skjulte det bedre, samt at jeg ikke fikk meg til å fortelle dem om andre ting i livet mitt, da den alvorspraten satt veldig godt i.

Takk :-)

Vi reagarer nok på forskjellige ting hjemme, når jeg tenker etter.

Hvis mine barn hadde begynt å røyke som 12-åringer ville jeg reagert veldig kraftig. Det vet jeg og jeg ser ikke helt bort i fra at jeg ville ha truet med det ene og det andre for dette går jo på helsa deres. Å få et skjellsord en skjelden gang er ikke noe som går utover helsa til noen, men da mener jeg en skjelden gang. Verre hadde det vært om dette var noe som skjedde støtt og stadig selvsagt.

Jeg reagerte også kraftig da mine eldste begynte å snuse, men der reagerte mannen min ikke i det hele tatt plutselig. Han reagerer mye verre på sinne rettet mot han, (noe som er litt merkelig da det er han selv som hisser opp og lager den dårlige stemningen, noe han aldri vil komme til å forstå) Han mente heller at det var deres valg og hvis de ville bruke penger på snus fremfor andre ting, så greit for han.

Og da var slaget tapt for meg. Jeg måtte gi opp. Jeg kom ingen vei. Og nå er jeg bare fornøyd over at de ikke røyker.

[Bløtkaka]

Takk :-)

Vi reagarer nok på forskjellige ting hjemme, når jeg tenker etter.

Hvis mine barn hadde begynt å røyke som 12-åringer ville jeg reagert veldig kraftig. Det vet jeg og jeg ser ikke helt bort i fra at jeg ville ha truet med det ene og det andre for dette går jo på helsa deres. Å få et skjellsord en skjelden gang er ikke noe som går utover helsa til noen, men da mener jeg en skjelden gang. Verre hadde det vært om dette var noe som skjedde støtt og stadig selvsagt.

Jeg reagerte også kraftig da mine eldste begynte å snuse, men der reagerte mannen min ikke i det hele tatt plutselig. Han reagerer mye verre på sinne rettet mot han, (noe som er litt merkelig da det er han selv som hisser opp og lager den dårlige stemningen, noe han aldri vil komme til å forstå) Han mente heller at det var deres valg og hvis de ville bruke penger på snus fremfor andre ting, så greit for han.

Og da var slaget tapt for meg. Jeg måtte gi opp. Jeg kom ingen vei. Og nå er jeg bare fornøyd over at de ikke røyker.

Jeg har full forståelse for hvordan mine foreldre reagerte, det er ikke det, det er bare det at det ikke hjalp, og at de "mistet meg" samtidig.

Men så er jeg nok ett "håpløst tilfelle" uansett

[-På Dol av og til]

Ser de andre ville reagert annerledes enn meg. Jeg vet hvordan jeg ville regaert fordi jeg har opplevd det av den eldste. Hun kunne bli ganske sint enkelte ganger i tenårene. De andre er roligere.

Jeg bare overså det og avskrev det som tenåringsopprør. Jeg visste at hun kunne å oppføre seg bra sammen med andre og da tok jeg det ikke så alvorlig at hun kunne ta det ut på meg og faren. Det viktigste for meg var at hun oppførte seg fint overfor andre og det gjorde hun.

Faren reagerte alltid mye voldsommere enn meg og da ble det skikkelig utrivelig for alle ammen, da det ble så voldsomt isteden for at det hele kunne ha roet seg. Nå bor hun for seg selv og forholdet mellom henne og faren har blitt bedre heldigvis.

Helt enig med deg.

[-På Dol av og til]

I all verden! Mener du at det ikke skal settes grenser for tenåringer?

Jeg ville aldri ha tolerert slik språkbruk. Lærer de ikke at det får konsekvenser, hvordan skal de da lære hva som er rett og galt?

Går an å sette grenser på en skikkelig måte.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg har full forståelse for hvordan mine foreldre reagerte, det er ikke det, det er bare det at det ikke hjalp, og at de "mistet meg" samtidig.

Men så er jeg nok ett "håpløst tilfelle" uansett

''Jeg har full forståelse for hvordan mine foreldre reagerte, det er ikke det, det er bare det at det ikke hjalp, og at de "mistet meg" samtidig''

Dette var jeg redd for her en periode da det sto på som verst mellom den eldste og faren de siste 2 årene før hun flyttet. De er veldig like de to. Hun tok opp kampen. Egentlig synes jeg bare hun argumenterte, svarte for seg og fant seg ikke i hva som helst. Men det ble bare verre på den måten.

Det var så ille en periode, at jeg var i ferd med å gi opp. Følte at det ikke var sunt verken for meg eller de andre ungene.

Det ble roligere etter at hun flyttet. Vi andre har vel mer skjønt at det lønner seg å tie noen ganger. Og det gleder meg å se at de har et godt forhold nå og at hun ikke bærer nag til han. Hun er sterk psykisk og holdt en nydelig tale til han på bursdagen nylig. Hun setter blant annet pris på noen av de faste frasene hans "Du er din egen lykkes smed" og " Ingenting kommer gratis" Hun mener hun har hatt nytte av dem, he he.

Jeg ser også at han greier ting jeg ikke greier. Da han pendlet, begynte sønnen vår og forsove seg og skulke skolen. jeg følte meg helt maktesløs for jeg klarte ikke å få skikk på han og jeg synes jeg forsøkte alt. Så slutter han og pendle og vips er det ikke noe problem lenger.

Han utfyller meg tydeligvis på områder jeg ikke fikser alene.

Konklusjonen er at det skal "smelle" når det er nødvendig, men ikke i hytt og pine.

''Men så er jeg nok ett "håpløst tilfelle" uansett ;)''

Det er du nok ikke :-)

[nitty-gritty]

Om min mor hadde tatt mine utbrudd i tenårene langt mer med ro og ikke oppført seg som om hele hennes psyke avhang av mitt humør, så hadde jeg fått muligheten til å være så egoistisk jeg trengte de årene, jeg hadde kunnet bodd hjemme med alt som var vondt og som jeg trengte støtte til og det hadde tatt meg langt færre år å utvikle god selvregulering.

[Lillemus]

''Jeg har full forståelse for hvordan mine foreldre reagerte, det er ikke det, det er bare det at det ikke hjalp, og at de "mistet meg" samtidig''

Dette var jeg redd for her en periode da det sto på som verst mellom den eldste og faren de siste 2 årene før hun flyttet. De er veldig like de to. Hun tok opp kampen. Egentlig synes jeg bare hun argumenterte, svarte for seg og fant seg ikke i hva som helst. Men det ble bare verre på den måten.

Det var så ille en periode, at jeg var i ferd med å gi opp. Følte at det ikke var sunt verken for meg eller de andre ungene.

Det ble roligere etter at hun flyttet. Vi andre har vel mer skjønt at det lønner seg å tie noen ganger. Og det gleder meg å se at de har et godt forhold nå og at hun ikke bærer nag til han. Hun er sterk psykisk og holdt en nydelig tale til han på bursdagen nylig. Hun setter blant annet pris på noen av de faste frasene hans "Du er din egen lykkes smed" og " Ingenting kommer gratis" Hun mener hun har hatt nytte av dem, he he.

Jeg ser også at han greier ting jeg ikke greier. Da han pendlet, begynte sønnen vår og forsove seg og skulke skolen. jeg følte meg helt maktesløs for jeg klarte ikke å få skikk på han og jeg synes jeg forsøkte alt. Så slutter han og pendle og vips er det ikke noe problem lenger.

Han utfyller meg tydeligvis på områder jeg ikke fikser alene.

Konklusjonen er at det skal "smelle" når det er nødvendig, men ikke i hytt og pine.

''Men så er jeg nok ett "håpløst tilfelle" uansett ;)''

Det er du nok ikke :-)

''Konklusjonen er at det skal "smelle" når det er nødvendig, men ikke i hytt og pine.''

Tro meg - her smeller det svært, svært sjeldent. Ungene sier faktisk at jeg er nesten for snill. ) Men grenser har jeg og ungene kjenner grensene godt, guttungen prøver dem stort sett ikke ut, men jentungen har hatt noen runder uten å ha kommet særlig langt. ) Jeg har et veldig godt forhold til begge mine barn, heldigvis. )

[Gjest Nickløsheletida]

''Konklusjonen er at det skal "smelle" når det er nødvendig, men ikke i hytt og pine.''

Tro meg - her smeller det svært, svært sjeldent. Ungene sier faktisk at jeg er nesten for snill. ) Men grenser har jeg og ungene kjenner grensene godt, guttungen prøver dem stort sett ikke ut, men jentungen har hatt noen runder uten å ha kommet særlig langt. ) Jeg har et veldig godt forhold til begge mine barn, heldigvis. )

''Jeg har et veldig godt forhold til begge mine barn, heldigvis. )''

Det tror jeg deg på. Du har aldri gitt meg grunn til å tro noen annet :-)