Overreagerte jeg?

[Gjest poncho]

Hadde en av ungdommene mine kalt meg fitte, hadde de nok fått en ganske kraftig reaksjon tilbake. De har heldigvis aldri gjort det. Jeg synes det er lov til å reagere på slike ting. En opprørst tenåring som bor hjemme, må finne seg i holde de reglene som gjelder i hjemmet. Fitte er ikke noe vi kaller hverandre hjemme hos oss ihvertfall. Jeg synes du har lov til å være sint.

[Gjest germimate]

Om min mor hadde tatt mine utbrudd i tenårene langt mer med ro og ikke oppført seg som om hele hennes psyke avhang av mitt humør, så hadde jeg fått muligheten til å være så egoistisk jeg trengte de årene, jeg hadde kunnet bodd hjemme med alt som var vondt og som jeg trengte støtte til og det hadde tatt meg langt færre år å utvikle god selvregulering.

Tusen takk for at du skrev dette - det ga meg noe å tenke på

[Madelenemie]

Man kaller ikke sin mor (eller noen andre) for "fitte" eller andre skjellsord. Sånn er det i min verden i alle fall.

Hei!

Jeg er enig med deg!

Men gjør barn det, kaller sine foreldre slikt, bør jo foreldre vurdere om de faktisk er det barna kaller dem.

En del foreldre kan med rette kanskje kalles dette hvis de har unnlatt å gi barna gode daglige rutiner med grunnlag for et disiplinert og godt voksenliv. Får man barn må man ta det fulle og hele ansvar, da kan man ikke tro at barna feks automatisk gjør lekser/står opp kl 07.00 eller har et morgenstell der alle elementer er med også neglestell, lærer barna dette før 8 år, går det derimot bra. (dette var altså eksempler)

[nitty-gritty]

Hadde en av ungdommene mine kalt meg fitte, hadde de nok fått en ganske kraftig reaksjon tilbake. De har heldigvis aldri gjort det. Jeg synes det er lov til å reagere på slike ting. En opprørst tenåring som bor hjemme, må finne seg i holde de reglene som gjelder i hjemmet. Fitte er ikke noe vi kaller hverandre hjemme hos oss ihvertfall. Jeg synes du har lov til å være sint.

Jeg synes man skal skille mellom å bli sint og å falle helt sammen, kaste opp osv.

[Gjest germimate]

Jeg synes man skal skille mellom å bli sint og å falle helt sammen, kaste opp osv.

Dette skjedde da jeg kom hjem, og ikke noe verken han eller noen andre så.

[Gjest poncho]

Jeg synes man skal skille mellom å bli sint og å falle helt sammen, kaste opp osv.

Helt enig der ja. Man må som foreldre reagere på en skikkelig måte, ellers sender man feil signaler til barna.

Jeg har kastet opp en gang pga av mine barn og det var da sønnen min totalvraket bilen min. Dette kunne ha gått skikkelig galt, jeg kastet opp mere av lettelse tror jeg. Men han vet ikke at jeg kastet opp da, sånne ting holder jeg for meg selv. Det tror jeg også er viktig. Man kan reagere, men er ikke dette på en "riktig" måte, bør man være for seg selv en stund.

[Gjest poncho]

Dette skjedde da jeg kom hjem, og ikke noe verken han eller noen andre så.

Det synes jeg er bra. Reagerer man, så reagerer man, men det er viktig at ungene kun ser reaksjoner som er relevant i forhold til situasjonen.

[PieLill]

Jeg forsøker å alltid møte ungene med styrke i slike sitasjoner. Men i etterkant kan jeg kjenne meg nokså matt.

Trøsten er at når vi står på vårt, tar de etter hvert til fornuften.

Hadde noen av mine kallt meg 'fitte' eller det som verre er, ville h*n kommet hjem til full inndragelse av all elektronikk og ellers hva som svir mest. (Man trenger ikke ta annet enn strømkabler og batteri.) Og det kunne fort vekk gått en uke før h*n fikk det tilbake avhengig. Slikt finner jeg meg ikke i.

Hadde faren hørt det, ville det virkelig smelt.

mvh

[PieLill]

''Jeg bare overså det og avskrev det som tenåringsopprør. Jeg visste at hun kunne å oppføre seg bra sammen med andre og da tok jeg det ikke så alvorlig at hun kunne ta det ut på meg og faren. Det viktigste for meg var at hun oppførte seg fint overfor andre og det gjorde hun.

''

Jeg synes slike episoder bør avskrives som tenåringsopprør, og ser ingen hensikt i at foreldre skal forsøke å ta i bruk enda sterkere midler/uttrykk enn den umodne tenåringen.

''Jeg synes slike episoder bør avskrives som tenåringsopprør, og ser ingen hensikt i at foreldre skal forsøke å ta i bruk enda sterkere midler/uttrykk enn den umodne tenåringen.''

Jeg vil ikke verbalt eller volummessig forsøke å overgå en rabiat tenåring. Samtidig må selv hormonelle ungdommer lære at det finnes noen absolutte grenser, selv når man er sint.

Å kalle sin mor for fitte, er langt over vårt hjems absolutte grenser. Vi snakker aldri slik til ungene og vi forventer tilsvarnde tilbake.

Så en slik episode ville fått sviende konsekvenser.

mvh

[PieLill]

Hadde en av sønnene mine kalt meg fitte så hadde jeg sørget for at HAN kastet opp!!

:-)

mvh

[PieLill]

Jeg svarer slik fordi jeg ikke har noen god erfaring med å la det "smelle".

Nå er det ikke slik at jeg ikke mener det skal settes grenser, men jeg synes heller ikke det er noen grunn til å gråte, kaste opp, la det smelle eller føle meg såret pga. av en tenårings trassanfall.

Hvis det derimot var en vane for tenåringen og ha et stygt språk, ville jeg slått ned på det. Jeg synes det er viktig å se på helheten når jeg bedømmer oppførselen og jeg ser ihvertfall ingen grunn til jeg som mor skal ta det personlig.

Det er en lærer på skolen som har hatt alle 3 ungene mine og som sa til meg at hun trodde jeg og mannen min hadde vært flinke med oppdragelsen fordi alle var så høflige og harmoniske.

Vel, det er vel kanskje ikke den fulle sannheten at vi har vært så flinke bestandig, men jeg tolker det slik at oppdragelsen ikke har vært helt elendig heller. Jeg vet at mannen min som er mer eksplosiv enn meg lykkes med ting jeg ikke lykkes med når det gjelder barna, mens jeg lykkes med andre ting. Jeg har deres fortrolighet. Jeg får vite ting de ikke tør å fortelle han blant annet.

''Nå er det ikke slik at jeg ikke mener det skal settes grenser, men jeg synes heller ikke det er noen grunn til å gråte, kaste opp, la det smelle eller føle meg såret pga. av en tenårings trassanfall.''

Selv en tenåring må ha noen absolutte grenser i sin utøvelse av trass. Å gi uttrykk for sin vrede ved å kalle sin mor for fitte, er hinsidiges slike grenser.

Da bør det komme skarpe reaksjoner. Ikke i form av at mor faller samme. Det får hun gjøre når hun er alene. (Slik trådstarter også gjorde.) Reaksjonene må bære preg av styrke og autoritet, samt svi som bare pokker.

mvh

[PieLill]

''Hva tror du skjer da? At ungen blir mindre opprørsk?

''

Hehe...

Mine blir faktisk mindre opprørsk av tydelige grenser og sanksjoner på visse ting.

Det fordrer at det er fornuft i kravene/grensene og at de største kanonene brukes sjeldent.

Jeg ville ikke hatt problemer med å overbevise ungene om at det er milevis over streken å kalle mor for fitte, eller hvem som helst andre for den del.

Hadde jeg derimot generelt nektet dem å bli sinte og reagere, ville jeg sådd vind og høstet tornado.

mvh

[tonie]

''Nå er det ikke slik at jeg ikke mener det skal settes grenser, men jeg synes heller ikke det er noen grunn til å gråte, kaste opp, la det smelle eller føle meg såret pga. av en tenårings trassanfall.''

Selv en tenåring må ha noen absolutte grenser i sin utøvelse av trass. Å gi uttrykk for sin vrede ved å kalle sin mor for fitte, er hinsidiges slike grenser.

Da bør det komme skarpe reaksjoner. Ikke i form av at mor faller samme. Det får hun gjøre når hun er alene. (Slik trådstarter også gjorde.) Reaksjonene må bære preg av styrke og autoritet, samt svi som bare pokker.

mvh

Enig med deg.

[frosken]

Mine blir faktisk mindre opprørsk av tydelige grenser og sanksjoner på visse ting.

Det fordrer at det er fornuft i kravene/grensene og at de største kanonene brukes sjeldent.

Jeg ville ikke hatt problemer med å overbevise ungene om at det er milevis over streken å kalle mor for fitte, eller hvem som helst andre for den del.

Hadde jeg derimot generelt nektet dem å bli sinte og reagere, ville jeg sådd vind og høstet tornado.

mvh

''Jeg ville ikke hatt problemer med å overbevise ungene om at det er milevis over streken å kalle mor for fitte, eller hvem som helst andre for den del.''

De ungdommene jeg forholder meg til, vet også at dette ville vært langt over streken.Allikevel mener jeg på et generelt grunnlag at det er viktig å holde styr på at ord er ord, og at det er grenser for hvor mye det er grunn til å vektlegge verbale affektutbrudd. Jeg vet ikke hva f.eks. du mener med "sviende konsekvenser" - og det er også andre i denne tråden som har vært opptatt av å påføre ungdommen adskillig ubehag som følge av en slik episode - selv ville jeg sannsynligvis ha foretrukket andre metoder for å unngå gjentakelser.

[PieLill]

''Jeg ville ikke hatt problemer med å overbevise ungene om at det er milevis over streken å kalle mor for fitte, eller hvem som helst andre for den del.''

De ungdommene jeg forholder meg til, vet også at dette ville vært langt over streken.Allikevel mener jeg på et generelt grunnlag at det er viktig å holde styr på at ord er ord, og at det er grenser for hvor mye det er grunn til å vektlegge verbale affektutbrudd. Jeg vet ikke hva f.eks. du mener med "sviende konsekvenser" - og det er også andre i denne tråden som har vært opptatt av å påføre ungdommen adskillig ubehag som følge av en slik episode - selv ville jeg sannsynligvis ha foretrukket andre metoder for å unngå gjentakelser.

Ungdommen lever i en verden som tidvis provoserer dem og kommer til å fortsette med det.

De _må_ lære selvbeherskelse også verbalt. Sett at den neste som ble kallt fitte var sjeften på jobben eller en politikvinne.

Vi bruker ord til å vise hva vi mener og hvilke holdninger vi har til hverandre. Samtidig avslører vi hvem vi er. Derfor er ikke ord 'bare ord'. De gjør noe med oss selv, andre og våre relasjoner til dem.

Det holder ikke å lire av seg hva som helst og etterpå bortforklare det med "Jeg mente ikke noe med det."

Derfor ville en slik språkbruk her i huset fått sviende konsekvenser. Hva som svir vil variere fra person til person. Har man med tenåringer å gjøre går det ofte i å konfiskere elektronikk og/eller inndra privilegier.

mvh

[Gjest Nickløsheletida]

''Nå er det ikke slik at jeg ikke mener det skal settes grenser, men jeg synes heller ikke det er noen grunn til å gråte, kaste opp, la det smelle eller føle meg såret pga. av en tenårings trassanfall.''

Selv en tenåring må ha noen absolutte grenser i sin utøvelse av trass. Å gi uttrykk for sin vrede ved å kalle sin mor for fitte, er hinsidiges slike grenser.

Da bør det komme skarpe reaksjoner. Ikke i form av at mor faller samme. Det får hun gjøre når hun er alene. (Slik trådstarter også gjorde.) Reaksjonene må bære preg av styrke og autoritet, samt svi som bare pokker.

mvh

Jeg skiller fint mellom noe som skjer en eller 2 ganger og en generell dårlig språkbruk.

[Gjest Nickløsheletida]

Ungdommen lever i en verden som tidvis provoserer dem og kommer til å fortsette med det.

De _må_ lære selvbeherskelse også verbalt. Sett at den neste som ble kallt fitte var sjeften på jobben eller en politikvinne.

Vi bruker ord til å vise hva vi mener og hvilke holdninger vi har til hverandre. Samtidig avslører vi hvem vi er. Derfor er ikke ord 'bare ord'. De gjør noe med oss selv, andre og våre relasjoner til dem.

Det holder ikke å lire av seg hva som helst og etterpå bortforklare det med "Jeg mente ikke noe med det."

Derfor ville en slik språkbruk her i huset fått sviende konsekvenser. Hva som svir vil variere fra person til person. Har man med tenåringer å gjøre går det ofte i å konfiskere elektronikk og/eller inndra privilegier.

mvh

''De _må_ lære selvbeherskelse også verbalt. Sett at den neste som ble kallt fitte var sjeften på jobben eller en politikvinne''

He he, du er ikke sann. Normalt inteligente unger skjønner selv at de går over streken hvis de kaller moren sin fitte. Hos oss har det vel skjedd kanskje 2 ganger eller noe sånn at min eldste har sagt det ved et sinnebrudd og det er noen år siden. De andre har ikke samme temperamentet.

Tror du virkelig at hun kan finne på å kalle sjefen sin eller en politikvinne fitte av den grunn?

Aldri! :-)

Det er ikke første gangen jeg oppfatter deg godt over gjennomsnittlig moraliserende.