Jeg valgte selv.

[Gjest Vi har alle vårt.]

I disse dager ville mitt barn fylt 13 år. Jeg valgte det bort fordi jeg var syk. I natt drømte jeg at jeg lette etter graven til barnet. Ikke engang en grav har jeg å gå til.

Hadde jeg visst hvordan det var å leve med sorgen etter en abort, ville jeg heller valgt å dø i svangersapet sammen med mitt barn.

Jeg dømmer ingen. Alle må få gjøre som de vil. Jeg sliter med mitt valg.

[Gjest sukkhoffnei]

Sikker på at du ikke bare leter etter noe å sørge for, da, å pine deg selv litt over heller enn å bli frisk og nyte livet som et voksent, avbalansert og ansvarlig menneske?

Sett deg inn i hvor høy prosentandel spontanaborter som forekommer før 2. trimester. Det er ikke en gang sikkert celleklumpen hadde fortsatt å vokse! Det kan til og med hende du har vært gravid flere ganger før uten å merke det. Med andre ord kan det hende du sitter der og piner deg selv på grunn av noe som uansett ikke hadde skjedd, selv om du ikke hadde tatt et bevisst valg.

For det andre, hvis du var så syk, hvor god mor tror du egentlig du hadde blitt? Hvis det nå er en himmel, og et barn som sitter i himmelen et sted med vinger på og ser ned, så kanskje han er takknemlig for at han slapp å bli født inni slike omstendigheter, og heller hopper ned på jorden neste gang anledningen byr seg?

Hvis du til tross for mine ord fremdeles har masse kvaler, hva med å heller bli frisk og funksjonell nok til å ta vare på de barna som faktisk var uheldige nok til å bli født inn i elendigheten?

[Gjest Vi har alle vårt.]

Sikker på at du ikke bare leter etter noe å sørge for, da, å pine deg selv litt over heller enn å bli frisk og nyte livet som et voksent, avbalansert og ansvarlig menneske?

Sett deg inn i hvor høy prosentandel spontanaborter som forekommer før 2. trimester. Det er ikke en gang sikkert celleklumpen hadde fortsatt å vokse! Det kan til og med hende du har vært gravid flere ganger før uten å merke det. Med andre ord kan det hende du sitter der og piner deg selv på grunn av noe som uansett ikke hadde skjedd, selv om du ikke hadde tatt et bevisst valg.

For det andre, hvis du var så syk, hvor god mor tror du egentlig du hadde blitt? Hvis det nå er en himmel, og et barn som sitter i himmelen et sted med vinger på og ser ned, så kanskje han er takknemlig for at han slapp å bli født inni slike omstendigheter, og heller hopper ned på jorden neste gang anledningen byr seg?

Hvis du til tross for mine ord fremdeles har masse kvaler, hva med å heller bli frisk og funksjonell nok til å ta vare på de barna som faktisk var uheldige nok til å bli født inn i elendigheten?

Dette er ikke noe jeg går rundt å tenker på hele tiden, men det er stunder det gjør vondt.

Beklager innlegget . Følelene tok litt overhånd bare.

[Gjest wwwq]

Hei du

Noen år før du tok ditt valg, tok jeg mitt. Barnet var så sykt, at svangerskapet ble avsluttet i uke 19. Fortsatt bærer jeg med meg en sorg pga det som skjedde. Det er tungt å ha tatt en avgjørelse om å avslutte et barns liv slik.

Men... så har jeg kommet fram til følgende: jeg handlet slik jeg følte var riktigst _den gangen_. Jeg kan bebreide meg selv, og tenke at jeg burde ha gjort slik og så. Men saken er den at akkurat da, var sv.skapsavbrytelse det jeg så på som beste løsning. Slik er det bare.

Det er lov å sørge - også over de barna som vi har mistet slik vi har gjort. Men hvis det er slik at du fortsatt sørger så dypt som du gjør, og tenker at døden hadde vært et bedre alternativ, så vil jeg anbefale deg å finne noen du kan prate med om disse tingene. Fastlegen din kan sikkert henvise deg videre.

Jeg har en bokanbefaling. Her står det mye fornuftig : http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3699606&rom=MP

Klem fra meg