Madelenemie Skrevet 21. november 2012 Del Skrevet 21. november 2012 Hei! Er det vanlig for barn på 7 år å: Kle klær på steiner Kalle steinene vennene sine Bli hysterisk lei seg fordi en bitteliten stein er borte og den var bestevennen hennes. Ellers: Hver gang skal inn i stuen, snurrer rundt mange ganger. Snurrer ellers hundrevis av ganger pr dag. Sånn foruten dette så gjør hun lekser fint, forstår matematikk fort, leser greit, forstår tekster, svarer på spørsmål fra disse, men begynner nå igjen, å få mer fravær, gråter når hun skal ut om morgenen, fordi hun savner meg, og fordi friminuttene er skumle og fordi de andre barna bråker. Kanskje er det dette som gjør at jeg er så urolig, at jeg har mistet konsentrasjonen min og går rundt i huset, tilbake til en sånn flakkende uro, jeg hadde det som barn. Når hun vil ha kontakt med meg, klarer jeg ikke ha så lenge øyekontakt som jeg bør, jeg syns hun er krevende. Nå vil hun ofte leke med meg, og jeg vet ikke hva man gjør da, jeg ser ut som en stiv robot. Prøvde å kile henne i 5 min. fordi hun bad om det, hun lo, jeg smilte og tenkte, "huff så merkelig hvorfor ber hun om dette". Så forsøkte hun kile meg, jeg sa "nei nei ikke gjør det, jeg misliker sånt", hun forsøkte igjen og lo og sa "men du er kilen mamma" og jeg svarte, "ikke gjør det, jeg orker det ikke", så bad hun meg kile henne, og jeg gjorde det, men helt uten å forstå fremgangsmåten. Jeg sa noen ganger at det kanskje var nok før det ble en skade, men hun bad så om mer. Jeg sa etter enda 5 min, at jeg tror vi nå kan gjenta dette i morgen til samme tid, men at hun må minne meg. Jeg vet ikke helt systemet med dette, når jeg kiler bør jeg sikkert le, men jeg syns det er noe ubehagelig ved det, fordi der min datter dekker med hendene skal jeg kile, det er som om jeg ikke forstår hva dette går ut på? Hun ber om ubehag, og jeg skal gi henne dette, det strider helt i mot all fornuft. Noe sier meg at dette er et grunnleggende problem for meg. Jeg husker da hun absolutt gråt og ville ha meg til å spise på rommet hennes, hun var kanskje 4 år da. Jeg sa da at jeg måtte hente noe å drikke å spise, for det ble helt umulig for meg å sitte der uten noen ting å late som ?? Jeg hentet så drikke og mat og vi spiste, på ordentlig. Jeg tror hun da skjønte hvor merkelig det er at man skal spise og drikke uten noe virkelig mat og drikke. Etter det tok hun med mat på rommet sitt, sånn at man slipper lure på hva man driver med og systemet med det, tanken og ideen bak osv... Men egentlig ville jeg bare vite om det er normalt og kle klær på steiner? Jeg har kjøpt alt av dukkeutstyr i diverse serier, hun misliker alt, så det er ryddet vekk, men steiner vil hun altså kle klær på? Jeg syns det er merkelig. Hun viste meg nettopp en stein med nattdrakt? en bestevenn, nå har hun glemt den som forsvant kanskje inn i støvsugeren, men jeg skal snart tømme støvsugerposen for vennen er der inne sa jeg. Jeg håper jeg finner den bittelille vennen. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lillemus Skrevet 21. november 2012 Del Skrevet 21. november 2012 Jeg synes ikke det er normalt å kle på steiner og kalle dem for bestevenner. Men Lillebror i bøkene om Lillebror og Knerten hadde jo en pinne til bestevenn så... Ellers er det godt å bli kilt, man dekker mer eller mindre ufrivillig til der man blir kilt, men det betyr ikke nødvendigvis at den som kiler skal slutte. ) Likeså er det helt vanlig for unger å leke at de spiser og drikker, har teselskap og sånt, uten at de har ordentlig mat og drikke. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 21. november 2012 Forfatter Del Skrevet 21. november 2012 Jeg synes ikke det er normalt å kle på steiner og kalle dem for bestevenner. Men Lillebror i bøkene om Lillebror og Knerten hadde jo en pinne til bestevenn så... Ellers er det godt å bli kilt, man dekker mer eller mindre ufrivillig til der man blir kilt, men det betyr ikke nødvendigvis at den som kiler skal slutte. ) Likeså er det helt vanlig for unger å leke at de spiser og drikker, har teselskap og sånt, uten at de har ordentlig mat og drikke. Hei! Takk, jeg hadde glemt det med lillebror. Okey jeg skal tenke på det med kilingen, jeg skal kile igjen nå... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
EnolaGay Skrevet 21. november 2012 Del Skrevet 21. november 2012 Jeg vil si at det er normalt. Jenta mi driver også med sånt. Hun har dukker og ferdige ting i alle fasonger. Men stort sett foretrekker hun å bruke andre ting. Det handler om at ferdige leker ikke utfordrer barns fantasi overhodet. En dukke er en dukke og blir ikke mer spennende enn det. Mens en rar pinne, tomme pappesker eller eggekartonger kan "bli til" hva man vil de skal være for øyeblikket. De andre tingene har jeg ikke noe svar på, jeg kan imidlertid tenke meg sånn i farta, at hun registrerer at noe ikke er som i andre familier. Og at hun tester ut dette, som det med kilingen. Kanskje det er smart å få hjelp til å snakke med henne om det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest prust Skrevet 21. november 2012 Del Skrevet 21. november 2012 Først det med kiling: De fleste barn liker å bli kilt. Alle mine tre barn liker det. Mannen min synes også det er gøy - både å kile og bli kilt. Jeg har imidlertid aldri likt det - verken å kile eller å bli kilt. Det hender likevel at jeg kiler ungene mine fordi jeg ser at de synes det er gøy. Men 5 minutter er lenge, synes jeg, jeg gir nok opp før det. Og de holder hendene på magen og prøver å hindre meg, men de vil likevel at jeg får det til. Så til å leke med steiner og andre ting. Mine unger har i alle år i perioder lekt med både pinner, steiner, eikenøtter - og til og med poteter! I fjor eller i forfjor hadde minstejenta en diger potet på rommet sitt gjennom hele vinteren. Hun tok på den dokkelue, pakket den inn i et dokketeppe, trillet tur med den osv :-))) Det med snurringen rundt og rundt hele tiden er kanskje noe jeg heller hadde lagt merke til og tenkt på, men det er vel fordi jeg ikke kjenner dette igjen hos mine barn. Men du skrev at hun hadde fått mer og mer fravær? Får hun lov til å være hjemme fra skolen fordi hun vil være hos deg? Og ikke ønsker å være på skolen? Det synes jeg er veldig urovekkende.... Hva sier læreren om det da? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest GA Skrevet 21. november 2012 Del Skrevet 21. november 2012 min datter hadde en gammel skistavtrinse som bestevenn noen måneder i 2. klasse. Den het "plipplupp" og fikk strikkegenser. Hun og venninnen hennes lekte med den hvert friminutt hele vinteren. Så å kle på stein tror jeg ikke er uvanlig ;-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
skipohoi Skrevet 21. november 2012 Del Skrevet 21. november 2012 Hei, Bare vær glad du har en gladjente med god fantasi som skaper "liv" rundt seg. La barn få ha sine "drømmer". På meg så virker alt utenom fraværet på skolen normalt 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 21. november 2012 Forfatter Del Skrevet 21. november 2012 Hei, Bare vær glad du har en gladjente med god fantasi som skaper "liv" rundt seg. La barn få ha sine "drømmer". På meg så virker alt utenom fraværet på skolen normalt Hei! Fint :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 21. november 2012 Forfatter Del Skrevet 21. november 2012 min datter hadde en gammel skistavtrinse som bestevenn noen måneder i 2. klasse. Den het "plipplupp" og fikk strikkegenser. Hun og venninnen hennes lekte med den hvert friminutt hele vinteren. Så å kle på stein tror jeg ikke er uvanlig ;-) Hei! Det var morsomt med din datter :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 21. november 2012 Del Skrevet 21. november 2012 Jeg synes ikke det er normalt å kle på steiner og kalle dem for bestevenner. Men Lillebror i bøkene om Lillebror og Knerten hadde jo en pinne til bestevenn så... Ellers er det godt å bli kilt, man dekker mer eller mindre ufrivillig til der man blir kilt, men det betyr ikke nødvendigvis at den som kiler skal slutte. ) Likeså er det helt vanlig for unger å leke at de spiser og drikker, har teselskap og sånt, uten at de har ordentlig mat og drikke. ''Ellers er det godt å bli kilt, man dekker mer eller mindre ufrivillig til der man blir kilt, men det betyr ikke nødvendigvis at den som kiler skal slutte.'' Hva mener du med det? mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 21. november 2012 Forfatter Del Skrevet 21. november 2012 Først det med kiling: De fleste barn liker å bli kilt. Alle mine tre barn liker det. Mannen min synes også det er gøy - både å kile og bli kilt. Jeg har imidlertid aldri likt det - verken å kile eller å bli kilt. Det hender likevel at jeg kiler ungene mine fordi jeg ser at de synes det er gøy. Men 5 minutter er lenge, synes jeg, jeg gir nok opp før det. Og de holder hendene på magen og prøver å hindre meg, men de vil likevel at jeg får det til. Så til å leke med steiner og andre ting. Mine unger har i alle år i perioder lekt med både pinner, steiner, eikenøtter - og til og med poteter! I fjor eller i forfjor hadde minstejenta en diger potet på rommet sitt gjennom hele vinteren. Hun tok på den dokkelue, pakket den inn i et dokketeppe, trillet tur med den osv :-))) Det med snurringen rundt og rundt hele tiden er kanskje noe jeg heller hadde lagt merke til og tenkt på, men det er vel fordi jeg ikke kjenner dette igjen hos mine barn. Men du skrev at hun hadde fått mer og mer fravær? Får hun lov til å være hjemme fra skolen fordi hun vil være hos deg? Og ikke ønsker å være på skolen? Det synes jeg er veldig urovekkende.... Hva sier læreren om det da? Hei! Ja jeg klarer ikke alltid presse henne i vei, jeg prøver, noen ganger tar jeg henne med meg på forelesning, andre ganger hjemme. I dag gråt hun, det ble umulig og jeg måtte si i fra til taxi. Hun sa hun savnet meg sånn og storebror sier hun står med han ofte i skolegården og holder han i hånden, men bare til venninnen kommer. Når hun kommer er alt fint, nesten, bråkete er det jo for henne. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest prust Skrevet 21. november 2012 Del Skrevet 21. november 2012 Hei! Ja jeg klarer ikke alltid presse henne i vei, jeg prøver, noen ganger tar jeg henne med meg på forelesning, andre ganger hjemme. I dag gråt hun, det ble umulig og jeg måtte si i fra til taxi. Hun sa hun savnet meg sånn og storebror sier hun står med han ofte i skolegården og holder han i hånden, men bare til venninnen kommer. Når hun kommer er alt fint, nesten, bråkete er det jo for henne. Uff, dette var leit. Dette er den jenta som byttet skole, ikke sant? Forstod det som om hun trivdes mye bedre på den nye skolen? Hva sier lærerene om dette? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lillemus Skrevet 21. november 2012 Del Skrevet 21. november 2012 ''Ellers er det godt å bli kilt, man dekker mer eller mindre ufrivillig til der man blir kilt, men det betyr ikke nødvendigvis at den som kiler skal slutte.'' Hva mener du med det? mvh ''Hva mener du med det?'' Mange unger elsker å bli kilt, men klarer liksom ikke å la være å "beskytte" seg med hendene, selv om de vil at du skal fortsette å kile. ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 21. november 2012 Del Skrevet 21. november 2012 Alt høres normalt ut. Også å få anfall av hjemlengsel og/eller mammalengsel når man skal på skolen. Akkutte anfall av sentimentalitet er derimot ikke grunn til å få være hjemme. En av mine trengte i flere år ikke annet enn to hender med fingre på for å ha leketøy for en hver anledning. H*n kunne underholde seg selv i lange tider på den måten. Barn 'spiser' usynlig mat og kan gjerne drikke av kopper som ikke finnes. De betaler uten at man kan se en eneste hverken ekte eller lekepenge. Se på det som en mimelek. Må man spise ekte mat og drikke ekte drikke, er det ikke så lett å late som det er noe helt annet enn det er. Fantasimat er derimot helt uten begrensninger. Man trenger ikke en gang være sulten. :-) De fleste barn elsker å bli kilt forutsatt at de får beholde en viss kontroll over situasjonen. Det kan være forferdelig å bli kilt mot sin vilje. (Det vet sikkert du det meste om.) Jeg har brukt kiling bevisst som en øvelse i å sette grenser for egen kropp. Mens jeg kiler minner jeg ofte om at de må si ifra når jeg skal stoppe. De bestemmer over sin egen kropp. Dette blir sagt på en avslappet og glad måte, samtidig som jeg viser at jeg mener det. Om du ikke liker å bli kilt, synes jeg godt at barna kan forholde seg til dette. Du kan si at du kiler gjerne dem om de vil, men at du helst ikke vil bli kilt tilbake. Du kan forklare det med at akkurat som noen liker lakris og andre ikke, liker noen å bli kilt og andre ikke. Å respektere andres grenser er en del av å lære å sette grenser for egen kropp. Det kan være en stor utfordring om man føler at barnet befinner seg i en 'verden' man selv har vanskelig for å forstå og identifisere seg med. For meg er det veldig nyttig å følge nøye med hvilken respons andre gir barnet og hva de sier og legger merke til. Om man ikke forstår helt hvordan et barn tenker og førler - eller hvorfor, kan man likevel gi barnet støtte til å være seg selv. Ting behøver ikke være logiske, nyttige eller fornuftige så lenge de ikke er skadelige. Jeg skriver ikke dette fordi jeg mener du har gjort masse feil, men fordi det kanskje kan hjelpe deg til å slappe litt mer av i forhold til virrvarret jenta iblant lager. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 22. november 2012 Forfatter Del Skrevet 22. november 2012 Alt høres normalt ut. Også å få anfall av hjemlengsel og/eller mammalengsel når man skal på skolen. Akkutte anfall av sentimentalitet er derimot ikke grunn til å få være hjemme. En av mine trengte i flere år ikke annet enn to hender med fingre på for å ha leketøy for en hver anledning. H*n kunne underholde seg selv i lange tider på den måten. Barn 'spiser' usynlig mat og kan gjerne drikke av kopper som ikke finnes. De betaler uten at man kan se en eneste hverken ekte eller lekepenge. Se på det som en mimelek. Må man spise ekte mat og drikke ekte drikke, er det ikke så lett å late som det er noe helt annet enn det er. Fantasimat er derimot helt uten begrensninger. Man trenger ikke en gang være sulten. :-) De fleste barn elsker å bli kilt forutsatt at de får beholde en viss kontroll over situasjonen. Det kan være forferdelig å bli kilt mot sin vilje. (Det vet sikkert du det meste om.) Jeg har brukt kiling bevisst som en øvelse i å sette grenser for egen kropp. Mens jeg kiler minner jeg ofte om at de må si ifra når jeg skal stoppe. De bestemmer over sin egen kropp. Dette blir sagt på en avslappet og glad måte, samtidig som jeg viser at jeg mener det. Om du ikke liker å bli kilt, synes jeg godt at barna kan forholde seg til dette. Du kan si at du kiler gjerne dem om de vil, men at du helst ikke vil bli kilt tilbake. Du kan forklare det med at akkurat som noen liker lakris og andre ikke, liker noen å bli kilt og andre ikke. Å respektere andres grenser er en del av å lære å sette grenser for egen kropp. Det kan være en stor utfordring om man føler at barnet befinner seg i en 'verden' man selv har vanskelig for å forstå og identifisere seg med. For meg er det veldig nyttig å følge nøye med hvilken respons andre gir barnet og hva de sier og legger merke til. Om man ikke forstår helt hvordan et barn tenker og førler - eller hvorfor, kan man likevel gi barnet støtte til å være seg selv. Ting behøver ikke være logiske, nyttige eller fornuftige så lenge de ikke er skadelige. Jeg skriver ikke dette fordi jeg mener du har gjort masse feil, men fordi det kanskje kan hjelpe deg til å slappe litt mer av i forhold til virrvarret jenta iblant lager. mvh Hei! Tusen takk for svaret ditt :-) Jeg er glad for det .-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 22. november 2012 Forfatter Del Skrevet 22. november 2012 Uff, dette var leit. Dette er den jenta som byttet skole, ikke sant? Forstod det som om hun trivdes mye bedre på den nye skolen? Hva sier lærerene om dette? Hei! nei det er ikke hun som byttet skole, det er min lille :-) Med hun som byttet skole går det bra nå :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 22. november 2012 Forfatter Del Skrevet 22. november 2012 Hei, Bare vær glad du har en gladjente med god fantasi som skaper "liv" rundt seg. La barn få ha sine "drømmer". På meg så virker alt utenom fraværet på skolen normalt Hei! :-) Takk 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Kayia Skrevet 23. november 2012 Del Skrevet 23. november 2012 Det er helt vanlig å leke at døde gjenstander (som steiner, pinner, - eller dukker og figurer) er levende når ungene er i den alderen. Det er også vanlig å leke at man har ting man ikke har, feks at man spiser uten å ha mat. Barns fantasi er fantastisk sånn Det at hun snurrer så mye er det vanskelig å ta stilling til uten å ha sett det. Siden du har asberger kan det være lurt å diskutere dette med din mann og de som ellers kjenner henne. Mange barn snurrer eller danser eller hopper veldig uten at dette betyr noe som helst i en viss alder, men det kan også være et symptom som dere kan nevne ved anledning siden hun er genetisk disponert for asberger. Det at hun ikke vil gå på skolen, blir hjemme eller blir med deg på forelesning er alvorlig. Dette må dere gjøre noe med. Snakk både med mannen din og med skolen om dette. Ser foresten at du tenkte at du kunne kile mer dagen etter, og det høres ut som noe hun vil like:) Pass bare på at dette ikke blir et system, altså at du ikke tenker at "nå er klokken 19 og nå skal jeg kile henne i nøyaktig 5 minutter, for det har jeg sag at jeg skal gjøret". Kiling (og kos) er litt sånn spontant og sitasjonsavhengig aktivitet, og det kan godt hende at det ikke passer eller er ønskelig fra hennes side likevel Var det foresten denne jenta som ble så lei seg da du sa at julenissen ikke finnes? Det at hun kler på steiner tyder på svært livlig fantasi, og det forklarer også hvorfor julenissen er virkelig for henne (ennå) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 23. november 2012 Forfatter Del Skrevet 23. november 2012 Det er helt vanlig å leke at døde gjenstander (som steiner, pinner, - eller dukker og figurer) er levende når ungene er i den alderen. Det er også vanlig å leke at man har ting man ikke har, feks at man spiser uten å ha mat. Barns fantasi er fantastisk sånn Det at hun snurrer så mye er det vanskelig å ta stilling til uten å ha sett det. Siden du har asberger kan det være lurt å diskutere dette med din mann og de som ellers kjenner henne. Mange barn snurrer eller danser eller hopper veldig uten at dette betyr noe som helst i en viss alder, men det kan også være et symptom som dere kan nevne ved anledning siden hun er genetisk disponert for asberger. Det at hun ikke vil gå på skolen, blir hjemme eller blir med deg på forelesning er alvorlig. Dette må dere gjøre noe med. Snakk både med mannen din og med skolen om dette. Ser foresten at du tenkte at du kunne kile mer dagen etter, og det høres ut som noe hun vil like:) Pass bare på at dette ikke blir et system, altså at du ikke tenker at "nå er klokken 19 og nå skal jeg kile henne i nøyaktig 5 minutter, for det har jeg sag at jeg skal gjøret". Kiling (og kos) er litt sånn spontant og sitasjonsavhengig aktivitet, og det kan godt hende at det ikke passer eller er ønskelig fra hennes side likevel Var det foresten denne jenta som ble så lei seg da du sa at julenissen ikke finnes? Det at hun kler på steiner tyder på svært livlig fantasi, og det forklarer også hvorfor julenissen er virkelig for henne (ennå) Hei! :-) Ja det var hun som ble så lei seg for julenissen. Neste uke får vi vite om hun har asperger .-) Da skal jeg legge det på psykiatri, så vet du det. Fint ellers å vite det du skriver, jeg blir nemlig litt sånn nå at oi, kl er 19.00 da bør jeg kile. Jeg kilte mer senere, jeg kilte i mer enn 5 min. min mann syns det var voldsomt, men siden det hele var avtalt, syns jeg man burde holde det løftet. Jeg kilte både min datter og min søn og jeg bad min mann ta vår sønn. Det er ikke noe slikt jeg likte som barn så jeg lurer/tviler litt på at Bella Dotte har rett, jeg syns min datter omtrent er som andre barn, ja bortsett fra at hun foretrekker å sitte på forelesning. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Sjekket det? Skrevet 23. november 2012 Del Skrevet 23. november 2012 ADHD? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.