Når adventskalenderen ikke fungerer

[trollemor;o)]

Det er ikke lett å ignorere en som brøler og skriker og roper. Ikke lett å fjerne et stor barn fra rommet som ikke vil bli fjernet heller, slik at det er mulig å ignorere.

Så hva gjør du da når barnet sitter i sofaen og skriker og brøler og ikke vil flytte seg (barnet får valget om å være i stua men være stille, eller fortsette å skrike og gå på rommet)? Dette skjer ikke alltid selvsagt, men ganske ofte?

Det rådet med å rose de andre som gjør "det riktige" kommer du ofte med - men her funker ikke det. Det blir bare en enda større forsterking av skjevheten, og bidrar til enda mer polarisering mellom søsknene. Det er på en måte indirekte irettesettelse, når en roser de som ikke bråker.

Vel - vi hadde en fin ettermiddag og kveld, og en ganske fin morgen. Barnet gikk imidlertid på skolen uten å ha greid håret. Det lange håret var heller ikke børstet i går, og det var noen svære floker i det. Barnet nektet å greie seg, og gikk på skolen med bustehår.

Har du noen råd ift dette? Skal barna få lov til å gå slik eller ikke? Vi er ikke konsekvente på dette. Noen dager får barnet ikke lov til å gå hjemmefra uten å ha børstet seg - andre dager orker jeg ikke ta den kampen også på toppen av alt annet. Må legge til at det hender håret blir gredd uten protest også da ;-)

Vet du, det togli sier fungerer, men en MÅ være konsekvent og IKKE vike en tomme!! Vi har hatt problemer med en gutt som ikke har villet sove, men nå har vi fått nok og endelig gjennomfører vi det vi sier, OG DET HJELPER!!! Hvis du tviler bittelitt så merker de det, er du derimot dønn sikker i din sak, ja så merker de det også. Vi lar nå denne gutten bare få herje og skrike og brøle så mye han vil, men han får null oppmerksomhet og det bekymrer oss ikke lenger. Det gjør at han blir mindre og mindre utholdende.

Det er ikke enkelt å ha "bråkete" unger, men vi må huske på at det er vi som er sjefen og det er vi som må sette grenser.

[Katt-ja]

Hun har ikke så himla langt hår - men når det ikke greies, så blir det floker. Og hun er ikke så veldig hårsår, men bryr seg bare ikke.

Skal sjekke ut den børsten på Enklere liv - takk! Har et annet barn som er veldig hårsår.

http://www.enklereliv.no/catalogsearch/result/?q=tangle+teezer

[Katt-ja]

Nå må du ikke bli veldig fornærmet eller lei deg, men...

Det virker som du synes mest synd på resten av familien som får hyggestunder ødelagt, men det må jo være mest synd på ungen selv? Blir du ikke lei deg over at h*n blir skuffet? Over at h*n er lei seg og sint? De andre som det er synd på, de har jo et greit liv for seg selv, og kan distansere seg fra bråket...

Altså, jeg tror ikke det er enkelt. På ingen måte.

[trollemor;o)]

Det vil nok bedre seg med tiden.

Og ta vare på alle de fine stundene du har med henne. Ros henne og fortell henne når du eller andre i familien blir glad for det fine hun gjør. :-)

Det vil bedre seg med tiden.... det sa vi også ang leggerutiner... Men det er en sovepute. En må nok dessverre tåle en del rabalder før ting blir bedre. Dette med leggig bedret seg ikke før VI tok tak.

[mariaflyfly]

''Vet du hva, for å være helt ærlig mener jeg din eldste er litt i særklasse dersom det fenger med alt du har lagt opp til.''

Godt mulig han er i særklasse. Men jeg har snakket med andre rundt her som har barn på hans alder, og flere gjør som vi. Ikke sikkert de synes det er toppen av lykke, men at de synes det er fint med noen tradisjoner rundt dette med advent.

''Jeg gjorde litt research på dette i dag, først med et par av elevene, og så med Guttungen. Elevene mine mente det ville vært hyggelig å gjøre noen av aktivitetene, men at det ville blitt for mye foreldreopplegg, og at de var for store til slikt. Guttungen ville undra seg over om jeg var helt frisk dersom jeg hadde lagt opp til at vi skulle lage snølykter...''

Nå er jeg ikke særlig kreativ av meg når det gjelder å lage ting (typisk juleverksted), og baking med alle på kjøkkenet funker ikke særlig godt - så ingen sånne ting er med. Det vet jeg ville bli mislykka. Men noen forsøk på å gjøre ting sammen vi fem har jeg lagt inn, uten at de er så himla klamme, tror jeg da.

''Jeg tror at dette med fallhøyden er kjernen i at du blir så skuffa over dette. Du veit jo at det kanskje skjærer seg litt, så hvorfor legge opp til krampeaktig hygge, slik at du blir skuffa gang på gang? ''

Som jeg har skrevet før (i denne tråden tror jeg), så var hovedproblemet i fjor og et par år før det rynking på nesa over småtingene i kalenderen. Derfor bestemte jeg meg for å endre på dette - og ha færre gaver, men litt mer skikkelige gaver. Og på dagene i mellom ha noen fine ting vi kunne gjøre sammen - eller noe sånt. Nå viser det seg at det funker dårlig det og - så løsningen neste år blir nok lik kjøpekalender til alle tre. Haribo eller Pondus eller noe sånt. Og så kan vi heller gjøre hyggelige ting uten at det står skrevet på lapp.

''Som frosken, mener jeg at det er du som eier problemet, når det er dine følelser som blir så enormt såra av dette. Ungen er tross alt en unge, selv om h*n også selvfølgelig skal bevisstgjøres på at hans / hennes handlinger faktisk sårer andre familiemedlemmer.''

Ja, jeg eier prøblemet med at jeg blir såret. Men ungen eier også et digert problem over å være så misunnelig. Det må jo gjøre fryktelig vondt å ha slike følelser. Og ungen sårer andre rundt seg (folk som gir gaver) når de ser at h*n viser så veldig skuffelse og ikke blir glad for det som gis.

MEN - som jeg skrev til en her i går kveld - barnet taklet faktisk helt fint at søsknene vant smågevinster på basaren i går :-) Og det er jo en seier!!!

''Dette minner litt om hvordan Guttungen saboterte hver gang jeg ønsket å gjøre noe hyggelig. Dette var utvilsomt en samspillsproblematikk mellom ham og meg. Da jeg sluttet å legge opp til ting, snakke om dem, planlegge dem, og heller bare gjennomførte det hyggelige uten noe mer oppstyr, så bedret også hans oppførsel seg, og vi kunne kose oss alle sammen på en langt mindre krampeaktig måte.

''

Her i huset funker det dårlig å gjøre ting på sparket. Forandring er ikke en fryd, og det funker best å si i fra om i god tid hva som skal skje, hvor lenge det varer, hvor lenge det er til X skal skje, deretter Y skal skje osv. Men vi overdriver ikke på dette området altså, det er absolutt ikke sånn at vi snakker om hver minste detalj som skal skje, det hadde blitt altfor klamt. Jeg kjenner til noen som gjør det, og som minner ungene på alt de må huske å gjøre og ikke gjøre før besøket kommer/ de skal på besøk. Det blir masete, synes jeg.

''Her i huset funker det dårlig å gjøre ting på sparket. Forandring er ikke en fryd, og det funker best å si i fra om i god tid hva som skal skje, hvor lenge det varer, hvor lenge det er til X skal skje, deretter Y skal skje osv. ''

Akkurat slik trodde jeg at det var med Guttungen også. Hadde fått der for meg at jeg måtte forberede han fryktelig godt til alt. Så viste det seg at dette ikke stemte i det hele tatt. Eller så vokste han det fra seg på et eller annet tidspunkt.

Jeg sluttet å forberede han så godt, jeg sa kun ifra en gang at "da og da skal vi gjøre slik, og vi skal dit sånn og sånn", og så maste jeg ikke noe mer om det. Det var det som viste seg å fungere aller best.

[Gjest Tatjana]

Hun har ikke så himla langt hår - men når det ikke greies, så blir det floker. Og hun er ikke så veldig hårsår, men bryr seg bare ikke.

Skal sjekke ut den børsten på Enklere liv - takk! Har et annet barn som er veldig hårsår.

Børsten som Katt-ja linker til under her heter Tangle Teezer (tror det skrives sånn). Min datter har den, og den fungerer helt supert. Hun er veldig fornøyd. Den grer ut håret uten at den lugger.

[Gjest togli]

Det er ikke lett å ignorere en som brøler og skriker og roper. Ikke lett å fjerne et stor barn fra rommet som ikke vil bli fjernet heller, slik at det er mulig å ignorere.

Så hva gjør du da når barnet sitter i sofaen og skriker og brøler og ikke vil flytte seg (barnet får valget om å være i stua men være stille, eller fortsette å skrike og gå på rommet)? Dette skjer ikke alltid selvsagt, men ganske ofte?

Det rådet med å rose de andre som gjør "det riktige" kommer du ofte med - men her funker ikke det. Det blir bare en enda større forsterking av skjevheten, og bidrar til enda mer polarisering mellom søsknene. Det er på en måte indirekte irettesettelse, når en roser de som ikke bråker.

Vel - vi hadde en fin ettermiddag og kveld, og en ganske fin morgen. Barnet gikk imidlertid på skolen uten å ha greid håret. Det lange håret var heller ikke børstet i går, og det var noen svære floker i det. Barnet nektet å greie seg, og gikk på skolen med bustehår.

Har du noen råd ift dette? Skal barna få lov til å gå slik eller ikke? Vi er ikke konsekvente på dette. Noen dager får barnet ikke lov til å gå hjemmefra uten å ha børstet seg - andre dager orker jeg ikke ta den kampen også på toppen av alt annet. Må legge til at det hender håret blir gredd uten protest også da ;-)

''Det er ikke lett å ignorere en som brøler og skriker og roper. Ikke lett å fjerne et stor barn fra rommet som ikke vil bli fjernet heller, slik at det er mulig å ignorere.

Så hva gjør du da når barnet sitter i sofaen og skriker og brøler og ikke vil flytte seg (barnet får valget om å være i stua men være stille, eller fortsette å skrike og gå på rommet)? Dette skjer ikke alltid selvsagt, men ganske ofte?''

Kan dere gå ut av rommet og la henne være alene der? Kan man fysisk flytte henne bort fra situasjonen (jeg er ikke så glad i å tvangssende barn på rommet, så vi har brukt trappa i gangen fordi vi har glassdør inn til stue/kjøkken derfra) gang på gang, til h*n gir opp (om det så tar en time)? Når h*n fysisk flyttes, så kommuniserer man ikke, altså null oppmerksomhet ut over flyttingen. Skrikes og sparkes det, så kan man si at "når du roer deg, så kan du komme så vi får snakket sammen" (med bestemt og rolig stemme).

''Det rådet med å rose de andre som gjør "det riktige" kommer du ofte med - men her funker ikke det. Det blir bare en enda større forsterking av skjevheten, og bidrar til enda mer polarisering mellom søsknene. Det er på en måte indirekte irettesettelse, når en roser de som ikke bråker.''

Jeg uttrykte meg nok uklart. Det er ikke snakk om å "rose" de andre, men samtale på normalt vis/gi oppmerksomhet til de andre. H*n som hyler og skriker vet at også h*n kan velge å få denne oppmerksomheten.

''Vel - vi hadde en fin ettermiddag og kveld, og en ganske fin morgen. Barnet gikk imidlertid på skolen uten å ha greid håret. Det lange håret var heller ikke børstet i går, og det var noen svære floker i det. Barnet nektet å greie seg, og gikk på skolen med bustehår.

Har du noen råd ift dette? Skal barna få lov til å gå slik eller ikke? Vi er ikke konsekvente på dette. Noen dager får barnet ikke lov til å gå hjemmefra uten å ha børstet seg - andre dager orker jeg ikke ta den kampen også på toppen av alt annet. Må legge til at det hender håret blir gredd uten protest også da ;-)''

Den kampen tror jeg ikke at jeg hadde giddet å ta siden det er så mange andre ting å ta av Jeg hadde heller kjøpt morroccanoil e.l. til håret slik at det ikke floket seg så lett

Min eldste datter hadde endel likhetstegn med det du beskriver, og jeg syntes iallefall disse rådene var de eneste som fungerte sånn noenlunde - hvis vi ikke gjorde dette, så kunne hun fortsette i det uendelige dersom hun hadde en dårlig dag.

Nå er hun verdens fineste tenåring, noe jeg virkelig aldri hadde troen på skulle skje da det sto på som verst

[bustebeisa]

Det vil bedre seg med tiden.... det sa vi også ang leggerutiner... Men det er en sovepute. En må nok dessverre tåle en del rabalder før ting blir bedre. Dette med leggig bedret seg ikke før VI tok tak.

Men selv om det var dere som tok tak, så ble det bedre.

Nå jobbes det vel på flere plan allerede i trådstarters familie, så da må det være lov å puste ut, lesse av seg noen tanker her inne og så jobbe videre igjen.

For jeg vet godt at det meste må jobbes med, men da blir ting også bedre med tiden. :-)

[Gjest oppgitt mor]

''Takk for det du skriver - jeg skal prøve å følge rådene dine, men jeg er ikke flink til å finne det rette å si, verken når det stormer eller etterpå.''

Man behøver slettes ikke si så mye. Når det stormer hører hun uansett ikke hva du sier, for følelsene har tatt over og hennes kognitive funksjon er på sitt laveste. Da fokuserer du på et avmålt kroppspråk. Sett deg ned om det passer seg slik - ta det rett og slett helt med ro.

Etterpå handler det i langt større grad om å lytte aktivt enn å snakke selv.

Vi hadde et veldig konstruktivt møte på familiesenteret i dag - vi voksne og dette barnet. Vi fikk time akutt, og jeg var litt engstelig for at psykologen bare hadde en halvtime til rådighet, men hun hadde faktisk 2,5 time til oss!

Det vi skal jobbe konkret med nå, er dette:

*Vi må vise at det er vi som er voksne og vi bestemmer. Vi skal selvsagt lytte til barna, men vi skal ikke la oss kontrollere.

*Vi skal utforske barnets følelser, lære henne til å bli kjent med sine egne tanker og følelser

*Vi skal unngå diskusjoner og forklaringer der vi kommer på defensiven.

*Jeg må prøve å ikke la hennes sinne, sjalusi og frustrasjon gå inn på meg. Så lenge jeg vet at hun ikke får mindre oppmerksomhet enn de andre, så lenge jeg vet at hun får kjærlighet, kos og har det hun trenger, så er det faktisk godt nok. Og så lenge jeg vet at gavene og aktivitetene er noe som hun trolig blir glad for, så skal jeg ikke la meg vippe av pinnen av at hun ikke viser glede. Hun har nok vanskelig for å vise at hun blir glad, selv om hun egentlig er det.

*Som noen her sa, så er det ikke barnas ansvar at jeg er glad. Dersom de gjør hyggelige ting som gjør meg glad, så er det en bonus.

Vi fikk i tillegg snakket litt om forhold som går på oss som par, og forhold til våre foreldre igjen - og det var veldig nyttig.

Takk for all hjelp her, både du og andre i tråden her!

[Gjest oppgitt mor]

Men selv om det var dere som tok tak, så ble det bedre.

Nå jobbes det vel på flere plan allerede i trådstarters familie, så da må det være lov å puste ut, lesse av seg noen tanker her inne og så jobbe videre igjen.

For jeg vet godt at det meste må jobbes med, men da blir ting også bedre med tiden. :-)

Vi hadde et veldig bra møte på familiesenteret i dag - se svar til nitty-gritty nå i kveld.

Godt å være på rett spor igjen, selv om det er masse å ta tak i hver eneste dag!

[bustebeisa]

Vi hadde et veldig bra møte på familiesenteret i dag - se svar til nitty-gritty nå i kveld.

Godt å være på rett spor igjen, selv om det er masse å ta tak i hver eneste dag!

Gode råd dere fikk med dere. :-)

Og det er derfor jeg har "forsvart" deg i tråden. For jeg vet dette er ting dere jobber med. Samtidig skjønner jeg hvor forvtvilende ting kan være. Og da er dette et supert sted å få ut litt frustrasjon på. Og om jeg ikke kan gi råd, synes jeg det kan være fint å gi en klem. :-)