Hva tolererer dere av "hotelldrift"?

[Katt-ja]

Siden det er såpass shabby som det er, så tipper jeg ungene overlever og ikke blir altfor bortskjemte allikevel

Satser på det

[Gjest erlin]

Hos oss pleier 13 åringene å si at han er tørst med den forventnig at jeg løper og finner drikke. Middag er alltid jeg som lager. Men det med drikke og at jeg er tørst det godtar jeg ikke lenger :-)

[Katt-ja]

Hos oss pleier 13 åringene å si at han er tørst med den forventnig at jeg løper og finner drikke. Middag er alltid jeg som lager. Men det med drikke og at jeg er tørst det godtar jeg ikke lenger :-)

''Hos oss pleier 13 åringene å si at han er tørst med den forventnig at jeg løper og finner drikke.''

Her heter det "Har vi noe å drikke?".... Hvis tenåringen avleverer det med et smil (sjeldent i disse mutte tenåringsdager) - da henter mor drikke ;-)

[Lillemus]

Hos oss pleier 13 åringene å si at han er tørst med den forventnig at jeg løper og finner drikke. Middag er alltid jeg som lager. Men det med drikke og at jeg er tørst det godtar jeg ikke lenger :-)

''Hos oss pleier 13 åringene å si at han er tørst med den forventnig at jeg løper og finner drikke.''

12-åringen her prøver seg på den også, jeg bare ser på henne og sier:"Ja, og kjøkkenet er der" og peker. *hehe*

[UlrikkeE]

Satser på det

*noterer å skru standarden ned til det absolutt minimale*

*humre*

[UlrikkeE]

Hos oss pleier 13 åringene å si at han er tørst med den forventnig at jeg løper og finner drikke. Middag er alltid jeg som lager. Men det med drikke og at jeg er tørst det godtar jeg ikke lenger :-)

Det sa 7-åringen min også da hun var mindre....

Jeg svarte bestandig "å ja" og fortsatt med mitt....

Hun har slutta nå

[Gjest togli]

''Hos oss pleier 13 åringene å si at han er tørst med den forventnig at jeg løper og finner drikke.''

12-åringen her prøver seg på den også, jeg bare ser på henne og sier:"Ja, og kjøkkenet er der" og peker. *hehe*

Her må jeg innrømme at jeg innimellom tror ungene driver med hotelldrift også.... Jeg kan si med klagete stemme "Åååååå, så tørst jeg er....." - og da får jeg som regel kaldt vann med det samme

[Gjest Monicaen]

Hos oss pleier 13 åringene å si at han er tørst med den forventnig at jeg løper og finner drikke. Middag er alltid jeg som lager. Men det med drikke og at jeg er tørst det godtar jeg ikke lenger :-)

Min tenåringsgutt spør ofte om jeg er tørst, og når jeg svarer ja, henter han noe å drikke til meg.

[tonie]

Jeg godtar fint lite av divalater. Jeg har gått så langt at jeg har kastet dyre merkeklær jeg har funnet liggende i dusjevann på badgulvet ut av vinduet og latt dem ligge der til de råtnet. Og jeg har konsekvent båret møkkete tallerkner og rot som har blitt etterlatt i stua inn på prinsen eller prinsessens rom og lukket døren. Favorittpålegg som ikke ble satt inn i kjøleskapet ble ikke erstattet, og surt treningstøy fikk ligge og stinke på rommene deres hvis de ikke la det i skittentøyskurven. Jeg er ingens slave. Ikke snakk om! Jeg flyttet ut. Det var nok best for alle;)

Bortskjemte ungdommer orker jeg ikke å degge med. Barn under 10-12 år godtar jeg litt mer fra, men jeg mener de også bør være i stand til å hjelpe til litt hjemme. De skal jo bli noens samboere en gang. Da må de lære seg å ta sin del av de kjedelige jobbene og ikke tro at de skal leke seg gjennom livet mens andre rydder opp.

Mvh

tonie, superbitch.

[Gjest Monicaen]

Jeg godtar fint lite av divalater. Jeg har gått så langt at jeg har kastet dyre merkeklær jeg har funnet liggende i dusjevann på badgulvet ut av vinduet og latt dem ligge der til de råtnet. Og jeg har konsekvent båret møkkete tallerkner og rot som har blitt etterlatt i stua inn på prinsen eller prinsessens rom og lukket døren. Favorittpålegg som ikke ble satt inn i kjøleskapet ble ikke erstattet, og surt treningstøy fikk ligge og stinke på rommene deres hvis de ikke la det i skittentøyskurven. Jeg er ingens slave. Ikke snakk om! Jeg flyttet ut. Det var nok best for alle;)

Bortskjemte ungdommer orker jeg ikke å degge med. Barn under 10-12 år godtar jeg litt mer fra, men jeg mener de også bør være i stand til å hjelpe til litt hjemme. De skal jo bli noens samboere en gang. Da må de lære seg å ta sin del av de kjedelige jobbene og ikke tro at de skal leke seg gjennom livet mens andre rydder opp.

Mvh

tonie, superbitch.

Jeg har praktisert "ting som ligger på gulvet når det skal vaskes, blir kastet". Det funker også.

[tonie]

Jeg har praktisert "ting som ligger på gulvet når det skal vaskes, blir kastet". Det funker også.

Prøvde det, men da ble det enten krig (når jeg sa fra at det ble kastet, eller de så at jeg gjorde det), eller så fikk de bare faren til å kjøpe nytt fordi buksa eller genseren eller hva det var hadde forsvunnet sporløst(når jeg bare kastet uten at de så det). Det ble mye mer drama når de oppdaget regnvåte klær med brunsnegler på utenfor badevinduet! Da skjerpet de seg i minst en uke.

Jeg er Fantomet. Ond mot de onde og god mot de gode:)

[Gjest Monicaen]

Prøvde det, men da ble det enten krig (når jeg sa fra at det ble kastet, eller de så at jeg gjorde det), eller så fikk de bare faren til å kjøpe nytt fordi buksa eller genseren eller hva det var hadde forsvunnet sporløst(når jeg bare kastet uten at de så det). Det ble mye mer drama når de oppdaget regnvåte klær med brunsnegler på utenfor badevinduet! Da skjerpet de seg i minst en uke.

Jeg er Fantomet. Ond mot de onde og god mot de gode:)

Her ble det panikkryddet, etter at de første gangen så at jeg virkelig mente det. Aldri noe problem.

Men så hjalp det nok at min mann var lojal, slik at barna ikke fikk erstattet det som ble kastet.

[Gjest Altså altså]

Det er jo ikke sånn at de aldri har blitt spurt - det blir de jevnlig!

De gangene 12-åringen spør er når jeg legger på siste gaffel på bordet, da - da har hun liksom tilbudt seg, men slipper å gjøre noe....

Det er forsåvidt greit om alle andre har det sånn at alle barn må få konkrete oppgaver - men et utsagn som "nå skal jeg lage middag, så de som vil bidra må gjerne komme" vitner jo om null VILJE, mener jeg....

Kanskje jeg bare havner i kategorien "kravstor stemor" allikevel?? Jaja.... Stakkars 7-åringen.... Hun får akkurat de samme kravene, enten de andre er her eller ikke Og henne har jeg født selv

Men hvis det er normalt rundtom i de tusen hjem at tenåringene sitter på rommet sitt og bare stikker nesa ut når de får beskjed om at det er mat, så skal jeg så klart revurdere min oppfatning....

Når det er sagt: 17-åringen har som sagt aldri bodd veldig på hotell. Han er i dag en flott, ansvarlig gutt som lager middag til seg selv og 7-åringen om han er booket som (betalt!) barnevakt. Så jeg føler at det er personforskjeller også....

Dette irriterer meg hjemme hos oss også. Jeg synes egentlig at barn kan hjelpe til rundt middag. Dekke bordet, og når middagen er ferdig tar alle av og hjelper til det er helt ryddet opp. Da tar det 5 minutter.

At mange andre tenåringer ikke trenger å bidra er ikke noe godt argument for at de man skal oppdra ikke må bidra. Det blir vel hyggeligere folk av de som bidrar?

[Gjest hjkgv]

Jeg er komplett bortskjemt på det området, og det var et helvete å lære og klare seg selv! Jeg kunne ikke koke poteter en gang, og hadde absolutt ingen innarbeidede vaner av husarbeid. Tro meg - barna komme til å takke deg for alltid hvis du lærer dem å klare seg selv!

[True]

Det er jo ikke sånn at de aldri har blitt spurt - det blir de jevnlig!

De gangene 12-åringen spør er når jeg legger på siste gaffel på bordet, da - da har hun liksom tilbudt seg, men slipper å gjøre noe....

Det er forsåvidt greit om alle andre har det sånn at alle barn må få konkrete oppgaver - men et utsagn som "nå skal jeg lage middag, så de som vil bidra må gjerne komme" vitner jo om null VILJE, mener jeg....

Kanskje jeg bare havner i kategorien "kravstor stemor" allikevel?? Jaja.... Stakkars 7-åringen.... Hun får akkurat de samme kravene, enten de andre er her eller ikke Og henne har jeg født selv

Men hvis det er normalt rundtom i de tusen hjem at tenåringene sitter på rommet sitt og bare stikker nesa ut når de får beskjed om at det er mat, så skal jeg så klart revurdere min oppfatning....

Når det er sagt: 17-åringen har som sagt aldri bodd veldig på hotell. Han er i dag en flott, ansvarlig gutt som lager middag til seg selv og 7-åringen om han er booket som (betalt!) barnevakt. Så jeg føler at det er personforskjeller også....

Ingen hotelldrift her. Ungdommene må hjelpe til med matlaging iblant, passe minsten etter skole og kvelder innimellom. Rydde og vaske egne rom. Minsten på 7 får konkrete oppgaver som å dekke bordet, hjelpe til med å rydde av, gå med søppelet o.l. Ungdom 1 "ser" hva som gjenstår og starter med å kutte grønnsaker f.eks hvis h*n tilfeldigvis kommer på kjøkkenet under middagslaging. Ungdom 2 må få konkrete oppgaver, men gjør det h*n blir bedt om, litt klaging, men gir seg raskt.

[Gjest Tatjana]

Mine er 18, 12 og 9. 18-åringen bor ikke lenger hjemme, har flyttet på hybel for å gå videre på skole.

Det skjer sånn ca hver dag at minst en av ungene spør hva det er til middag. Jeg/vi lager menyliste hver uke, handler inn for hele uka på en gang. Når spørsmålet kommer, pleier jeg å svare at jeg husker ikke. Se på lista på veggen. Jeg har aldri tolket spørsmålet som et hint om full service. Mer som at de lurer på hva vi skal ha til middag.

Jeg tror ikke barn er spesielt gjennomtenkt i hvordan de formulerer slike spørsmål alltid. De stiller spørsmålet på enkleste vis.

Hos oss ber jeg dem hjelpe til, setter dem i gang med å tømme oppvaskmaskinen eller dekke bordet. 12-åringen laget en del middager i fjor, da hadde de mat og helse på skolen og barnet ville gjerne prøve ut oppskriftene hjemme også.

I forhold til rydding etter seg så går ikke det automatisk. Jeg maser en del, men jeg nekter å ta det. Jeg kaster ikke klærne deres, det er jo uansett jeg som må kjøpe nytt. Det som funker best, er å si fra med en gang jeg oppdager noe, og så ta med barnet for å plukke det opp og rydde det på plass. I de periodene jeg klarer å være konsekvent på dette, blir ungene veldig mye flinkere. Men så sklir det ut litt, fordi jeg ikke gidder å holde på sånn.

"Hinting" og uklare beskjeder ("dette går mye fortere hvis dere hjelper til") virker ikke. Direkte tale og klar beskjed om hvilke konkrete ting de skal gjøre, er det som fungerer hos oss. Ikke "rydd etter deg i gangen", men "gå og heng opp jakka di og sett skoene på plassi skapet."

Jeg tror ikke nødvendigvis at dere eller moren har gjort noe feil, eller at barna blir håpløse og uselvstendige voksne fordi de er sånn nå. Jeg tror det er en fase. Noen barn er litt verre enn andre. Jeg mener ikke at dere ikke skal jobbe med det, for all del, men ikke mist motet fordi om jobbingen ikke ser ut til å gå inn.

[Gjest Tenåringsmamma ja......]

Jeg og driver hotelldrift og er egentlig ganske lei av det. Er ofte sur og kaller meg selv for "hushjelpa".

Har fire biologiske barn i alder 8-19.

Det er nok jeg som har gjort dette selv, altså gjort huset vårt om til et hotell, men alikevel...jeg blir sliten...

[Gjest Joda her og]

Tror det er veldig vanlig at 12-åringer får servert middag på et fat hver dag, ikke så mange av dem som bestemmer, handler og lager middagsmat jevnlig vel? Mannen min får som regel servert middagen på et fat, og han spør ofte: hva er det til middag? Skjønner ikke hva det har med "hotelldrift" å gjøre, hvis du ønsker hjelp, må du be om det. F.eks. at det er deres oppgave å dekke på, lage mat én dag i uken hver, lage salat el. Men de kommer aldri aldri til å bare tilby slikt av seg selv, eller føle at det er rimelig at de skal bidra uten å bli spurt!

Jeg skreller fortsatt 13-åringens poteter jeg. *dån*

[tonie]

Her ble det panikkryddet, etter at de første gangen så at jeg virkelig mente det. Aldri noe problem.

Men så hjalp det nok at min mann var lojal, slik at barna ikke fikk erstattet det som ble kastet.

Det er nok helt avgjørende at man spiller på lag hvis man skal få gjort noe med hotellgjestoppførsel.

Med fare for å høres ut som tante Pose, jeg fatter hvordan de tenker, de som lar ungene holde på sånn. Det må bli et mareritt for dem den dagen de flyttet hjemmefra og skal stå helt på egne bein. Hvordan i alle dager skal de klare seg selv?

[tonie]

Det er nok helt avgjørende at man spiller på lag hvis man skal få gjort noe med hotellgjestoppførsel.

Med fare for å høres ut som tante Pose, jeg fatter hvordan de tenker, de som lar ungene holde på sånn. Det må bli et mareritt for dem den dagen de flyttet hjemmefra og skal stå helt på egne bein. Hvordan i alle dager skal de klare seg selv?

Fatter ikke, skulle det selvsagt stå.

Mødrene har kanskje tenkt å komme hjem til dem daglig for å rydde og servere dem mat?