Irettesette andres barn med foreldrene til stede

[caprice]

Gjør dere det? Det hender at jeg gjør det (nå føler jeg at jeg har blitt gammel altså!) men jeg synes det er guffent. Men så tenker jeg at dersom foreldrene ikke har vett nok til å skjønne at det barna deres gjør ikke er OK, vel, da får andre si fra. Jeg har sagt fra til barn at det ikke er OK å kaste småstein på geitene i dyreparken feks, og senest i går på kirkekonsert snakket jeg til 3 åringen bak meg som satt og spiste potetgull. Det var en nydelig korkonsert med bare kor og piano, og knitringen fra potetgullposen samt knaskingen av potetgull fra raden bak meg var skikkelig irriterende. Jeg sa fra direkte til gutten på en pen måte, men jeg så at moren ble irritert på meg. Men er det OK at en 3 åring ødelegger en konsert som jeg har betalt flere hundre kroner for å høre? Dette var ingen typisk familiekonsert, men en "voksenkonsert", selvom barn er velkomne. For ordens skyld, jeg har barn selv, så jeg er vant til bråk.

[Lillemus]

Det var temmelig tankeløst av foreldrene å gi guttungen _potetgull_ på en slik "stille" konsert da! Men jeg synes du burde sagt det til foreldrene og ikke til en 3-åring som slett ikke har forutsetninger for å skjønne at han ikke skulle spist det foreldrene hadde kjøpt til ham.

[frosken]

Når det gjelder den konkrete episoden i kirken i går, så ville jeg ha sagt fra til moren og ikke tre-åringen.

Generelt sett så kan jeg godt gi tilbakemeldinger til barn selv om forelderene er til stede.

[caprice]

Det var temmelig tankeløst av foreldrene å gi guttungen _potetgull_ på en slik "stille" konsert da! Men jeg synes du burde sagt det til foreldrene og ikke til en 3-åring som slett ikke har forutsetninger for å skjønne at han ikke skulle spist det foreldrene hadde kjøpt til ham.

3 åringen satt på fanget til faren sin, så ja, jeg "snakket" med gutten, men det var i grunnen helt klart at faren hørte hva jeg sa. Han fant heldigvis frem annet godteri til ungen med en gang. Burde fått frem det i beskrivelsen.

[tonie]

Bra at du sa fra! De trenger at noen sier fra siden de åpenbart ikke er i stand til å forstå av seg selv at slike lyder er veldig forstyrrende under en konsert av den typen.

Jeg sier fra hvis folk lager så mye lyd eller gjør andre ting som forstyrrer såpass mye at det ødelegger opplevelsen for meg og andre, og sikkert også forstyrrer de på scenen. Det hender at foreldrene blir fornærma selv om jeg sier fra på en hølflig og grei måte, men det får de bare bli.

[trollemor;o)]

Syns det var teit at du sa fra til gutten, han har jo fått lov å spise potetgull...Det er jo foreldra som bør oppdras her og lære seg at man ikke tar med bråkete mat på konsert.

[trollemor;o)]

Bra at du sa fra! De trenger at noen sier fra siden de åpenbart ikke er i stand til å forstå av seg selv at slike lyder er veldig forstyrrende under en konsert av den typen.

Jeg sier fra hvis folk lager så mye lyd eller gjør andre ting som forstyrrer såpass mye at det ødelegger opplevelsen for meg og andre, og sikkert også forstyrrer de på scenen. Det hender at foreldrene blir fornærma selv om jeg sier fra på en hølflig og grei måte, men det får de bare bli.

Men den stakkars gutten hadde jo fått lov å spise potetgull, det er jo foreldra som burde irettesettes og ikke han.

[trollemor;o)]

3 åringen satt på fanget til faren sin, så ja, jeg "snakket" med gutten, men det var i grunnen helt klart at faren hørte hva jeg sa. Han fant heldigvis frem annet godteri til ungen med en gang. Burde fått frem det i beskrivelsen.

Du burde henvendt deg til faren da og ikke den stakkars gutten som ikke gjorde noe galt.

[tonie]

Men den stakkars gutten hadde jo fått lov å spise potetgull, det er jo foreldra som burde irettesettes og ikke han.

Ja, jeg pleier å henvende meg til foreldrene. Ungene aner jo ikke at de gjør noe galt når foreldrene forsyner dem med potegull. Det er så selvsagt at jeg ikke tenkte på å nevne det.

Det hender likevel noen ganger at jeg henvender meg direkte til barna, for eksempel hvis de sitter og sparker i stolryggen min, eller bråker veldig. Da gjør jeg det selvfølgelig på en vennlig måte.

[trollemor;o)]

Ja, jeg pleier å henvende meg til foreldrene. Ungene aner jo ikke at de gjør noe galt når foreldrene forsyner dem med potegull. Det er så selvsagt at jeg ikke tenkte på å nevne det.

Det hender likevel noen ganger at jeg henvender meg direkte til barna, for eksempel hvis de sitter og sparker i stolryggen min, eller bråker veldig. Da gjør jeg det selvfølgelig på en vennlig måte.

Ja det blir noe annet, men kan tenke meg at denne gutten ble rimelig forvirret...

[PieLill]

Hadde kanskje vært bedre i akkurat dette tilfellet å si ifra til foreldrene. Suer hadde de nok blitt okke som.

Men hva gjør man med voksne som holder på slik. Jeg synes støyende voksne er et langt større problem enn støyene barn.

Eller så synes jeg det må være greit å si ifra til barn med foreldrene til stedet. Men om det egentlig er foreldrene som burde irettesettes, bør man henvende seg til dem. Men det er ennå mer tabu.

mvh

[UlrikkeE]

Jeg jobber i barnehage, og sier fra til andres unger på fast, daglig basis, også selvom foreldrene er tilstede.

Jeg ser selvfølgelig an, men dersom jeg synes det er nødvendig, så sier jeg fra til andres unger selv om foreldrene er tilstede utenfor jobb ja.

Jeg husker så godt da vi var på Danmarksferie hele familien. Vi var i en sånn liten "zoo" hvor man kunne gå inn til marsvinene og kaninene. Inn der kom en tass på 3-4 år som løftet marsvinene opp ned, bak fram osv (jeg er litt over middels dyreglad og har hatt marsvin selv i nesten 30 år). Mora sto utenfor inngjerdingen og så på uten å si et pip. Jeg prøvde å si til guttungen at han måtte være forsiktig, men han var dansk og helt tydelig ikke veldig god i norsk. Det endte med at jeg tok et marsvin fra ham og sa "nei", og det var visst universelt nok til at han forsto det....

Da fikk jeg kjeft av mora, for jeg burde jo heller vist ham hvordan han skulle gjøre det enn å bare ta fra ham dyret. Jeg sa rett ut at akkurat her var dyret viktigere enn barnets følelser, og at det vel strengt tatt var hennes oppgave å enten vise barnet hvordan man omgås dyr, eller å passe på at han ikke fikk plaget dem.

Hun tok med seg sønnen og gikk mens det omtrent røk ut av ørene på henne.

Den ene ansatte hørte hele diskusjonen og takket meg etterpå....

[PieLill]

Jeg jobber i barnehage, og sier fra til andres unger på fast, daglig basis, også selvom foreldrene er tilstede.

Jeg ser selvfølgelig an, men dersom jeg synes det er nødvendig, så sier jeg fra til andres unger selv om foreldrene er tilstede utenfor jobb ja.

Jeg husker så godt da vi var på Danmarksferie hele familien. Vi var i en sånn liten "zoo" hvor man kunne gå inn til marsvinene og kaninene. Inn der kom en tass på 3-4 år som løftet marsvinene opp ned, bak fram osv (jeg er litt over middels dyreglad og har hatt marsvin selv i nesten 30 år). Mora sto utenfor inngjerdingen og så på uten å si et pip. Jeg prøvde å si til guttungen at han måtte være forsiktig, men han var dansk og helt tydelig ikke veldig god i norsk. Det endte med at jeg tok et marsvin fra ham og sa "nei", og det var visst universelt nok til at han forsto det....

Da fikk jeg kjeft av mora, for jeg burde jo heller vist ham hvordan han skulle gjøre det enn å bare ta fra ham dyret. Jeg sa rett ut at akkurat her var dyret viktigere enn barnets følelser, og at det vel strengt tatt var hennes oppgave å enten vise barnet hvordan man omgås dyr, eller å passe på at han ikke fikk plaget dem.

Hun tok med seg sønnen og gikk mens det omtrent røk ut av ørene på henne.

Den ene ansatte hørte hele diskusjonen og takket meg etterpå....

Fortsett slik. Norden trenger sånne som deg.

:-)

mvh

[Gjest Monicaen]

Hadde jeg vært moren til det barnet, ville jeg også blitt sur. Jeg hadde taklet fint at du sa i fra til meg, da ville jeg bedt om unskyldning og fjernet potetgullet. Men å irettesette barnet mitt, når det satt rolig og ikke skjønte at det hadde gjort noe galt, det ville jeg IKKE likt.

[grot]

Du burde henvendt deg til faren da og ikke den stakkars gutten som ikke gjorde noe galt.

Dere stakkarslig-gjør denne gutten noe voldsomt da! En treåring har da ikke vondt av å høre fra voksne at han forstyrrer? Så lenge caprise sa fra på en pen måte så ser jeg overhodet ikke problemet.

[PieLill]

Hadde jeg vært moren til det barnet, ville jeg også blitt sur. Jeg hadde taklet fint at du sa i fra til meg, da ville jeg bedt om unskyldning og fjernet potetgullet. Men å irettesette barnet mitt, når det satt rolig og ikke skjønte at det hadde gjort noe galt, det ville jeg IKKE likt.

Hadde jeg vært i stolen foran, hadde jeg nok blitt ganske sur på folk som ikke av seg selv skjønner at man ikke kan lage så mye bråk bare fordi man har en nusselig treåring på fanget.

Potetgull og knitreposer har ingen ting på konsert å gjøre.

Den som skapte problemet var ikke den som sa ifra, men de som i utgangspunktet manglet folkeskikk.

mvh

[morsan]

Hadde jeg vært i stolen foran, hadde jeg nok blitt ganske sur på folk som ikke av seg selv skjønner at man ikke kan lage så mye bråk bare fordi man har en nusselig treåring på fanget.

Potetgull og knitreposer har ingen ting på konsert å gjøre.

Den som skapte problemet var ikke den som sa ifra, men de som i utgangspunktet manglet folkeskikk.

mvh

Jeg har også blitt sur flere ganger hvis noen med rette har irettesatt meg, rett og slett fordi heller ikke jeg liker å bli tatt med buksa nede. ;-)

[PieLill]

Dere stakkarslig-gjør denne gutten noe voldsomt da! En treåring har da ikke vondt av å høre fra voksne at han forstyrrer? Så lenge caprise sa fra på en pen måte så ser jeg overhodet ikke problemet.

Godt poeng.

Jeg synes det er et langt større problem at voksne folk ikke skjønner at man ikke kan sitte med potetgull og knitreposer på konsert, enn at noen snakker til unger som gjør det.

mvh

[UlrikkeE]

Godt poeng.

Jeg synes det er et langt større problem at voksne folk ikke skjønner at man ikke kan sitte med potetgull og knitreposer på konsert, enn at noen snakker til unger som gjør det.

mvh

Helt enig.

I dette tilfellet tror jeg foreldrene hadde blitt like sure om hun hadde snakket direkte til dem. Det føles fort nedlatende.

Sagt på en trivelig måte til treåringen, på en indirekte måte til foreldrene, ser jeg ikke helt problemet med....

[PieLill]

Jeg har også blitt sur flere ganger hvis noen med rette har irettesatt meg, rett og slett fordi heller ikke jeg liker å bli tatt med buksa nede. ;-)

Godt poeng.

:-)

mvh