Gondor Skrevet 25. desember 2012 Del Skrevet 25. desember 2012 Jeg trodde jeg hadde kommet meg over dette for lenge siden, men her sitter jeg med gråten i halsen og tårene renner. Mitt kjære barn som ikke fikk leve. Jeg spontanaborterte og kjente i flere uker etterpå hvordan kroppen ikke skjønte hva som hadde skjedd. Jeg fikk en forferdelig behandling på legevakten med en lege som var ca 14 år gammel og så vidt turde å se på alt blodet som rant. Alle klumpene som kom ut. Han klarte ikke å se meg i øynene. Så kom jeg på sykehus med store smerter men der ble jeg i hvert fall godt tatt imot. Takk for at dere orker å lese dette. Ja, det er en sorg 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 25. desember 2012 Del Skrevet 25. desember 2012 Så trist Gondor. Klem! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gondor Skrevet 25. desember 2012 Forfatter Del Skrevet 25. desember 2012 Så trist Gondor. Klem! Takk stjernestøv. Hun har det bra nå. Jeg skal treffe henne når jeg dør. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
stjernestøv Skrevet 25. desember 2012 Del Skrevet 25. desember 2012 Takk stjernestøv. Hun har det bra nå. Jeg skal treffe henne når jeg dør. Ja det skal du, hun har det bra nå ja. Godt du tenker det, trist at du har det vondt... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Hønemoren Skrevet 12. januar 2013 Del Skrevet 12. januar 2013 Vi må nok leve med sorgen. Det er snart 38 år siden jeg mistet min 3-åring, men særlig ved høytider og bursdagen hans er det ille enda. Har også som deg hatt en spontanabort, noen måneder etterat jeg mistet 3-åringen, det ble en ekstra sorg. Må nok ha med dette i bagasjen resten av livet, men blir aldri som jeg var.... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.