psykisk sykdom

[Gjest Mor 63]

Mann, 27 år, har vært innlagt ca 3 mnd på psyk. avd. Greide ikke å følge opplegget der. Ligger nå i sengen hjemme hos mor. Orker ikke gå til behandling.Hva kan gjøres? Hvem har ansvaret for ham/pårørende?Dette er en uholdbar situasjon i lengden. Han ønsker ikke å leve. Tar antidepresiva, men ser ikke ut som det hjelper. Hilsen sliten mor

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ansvaret er som vanlig delt. Personen selv har ansvar for å søke hjelp og ta mot den hjelp som tilbys (om han ikke har en psykose). Fastlegen har et visst ansvar for å følge opp og koordinere hjelpen. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby et faglig godt opplegg.

Familiens ansvar er ikke juridisk, men i mange familier føler en på noe ansvar for å ta vare på hverandre når det er nødvendig.

Kanskje skal du/familien og din sønn ta en prat med fastlegen om hvordan hjelpen skal legges opp fremover.

[Gjest Sympatiiiiiiiii]

Ansvaret er som vanlig delt. Personen selv har ansvar for å søke hjelp og ta mot den hjelp som tilbys (om han ikke har en psykose). Fastlegen har et visst ansvar for å følge opp og koordinere hjelpen. Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å tilby et faglig godt opplegg.

Familiens ansvar er ikke juridisk, men i mange familier føler en på noe ansvar for å ta vare på hverandre når det er nødvendig.

Kanskje skal du/familien og din sønn ta en prat med fastlegen om hvordan hjelpen skal legges opp fremover.

Hva gjør man når personen har gitt opp all behandling fordi han mener det ikke nytter. Og han er ikke suicidal eller psykotisk slik at han kan bli tvangsinnlagt.

Samtidig råtner han hjemme hos en sliten og eldre pårørende som er maktesløs.

Han "orker" ikke å sende meldekort heller slik at han mister inntekt ganske mye og mor ender opp med å betale husleie for en leilighet som han ikke bor i.I håp om at han skal komme seg ut av dette. Han drunkner sine sorger i onlinespill og en kan bare høre han oppe på natta når han spiller og snakker med andre. Å sende meldekort gir han angst. Leiligheten gir han angst. Han har bare et fastfood sted som han kjøper all sin mat. Det er det eneste han tør og orker å dra til.

Man synes både synd på han men blir også sint over at han ikke gjør noe rundt sin egen situasjon. Det går ut over moren min siden han forsøpler leiligheten og vasker aldri og det er henne som gjør alt.

Det her gjelder en mann over 30 så er ganske ille.