Syke ødeleggende foreldre

[Madelenemie]

Kanskje din mann kan ringe pappaen og snakke med han? Eller at dere kan nevne dette for skolen eller helsesøster, at dere tror det hadde vært bra for vennen å få lov til å komme på besøk.

Hei!

Ja jeg har ikke tenkt på det, kanskje det er mulig :-)

Pappaen er veldig hyggelig, jeg har alltid likt han, men denne fremstillingen av han, som et slemt menneske forstyrret meg på en måte, men så sa min mann jeg skulle slutte å tro på løgnhistorier, det er bare veldig veldig rart for meg at noen vil lyve. Men så sa min mann det egentlig ikke er sikkert hun mener hun lyver, det kan være henne oppfatning av saken og at det er sånn i hodet hennes. Det er vel der sykdommen kommer inn har jeg tenkt, så jeg holder avstand, for jeg er dårlig på slike kompliserte forhold.

Det var lurt vi kan ta den på den måten, via skolen, :-)

Takk for tipset.

[Madelenemie]

Jeg er forsåvidt enig med deg, men har også opplevd som lærer at enkelte jenterelasjoner trenger litt splittelse... Dette skjer når jentene hele tiden rotter seg sammen imot f.eks. en medelev og/eller lager mye drama rundt sine roller som "bestevenninner" der de kun er opptatt av den symbiosen de tilhører - og rett og slett sliter sosial pga dette.

Nå aner jeg ikke om det er slik i madelenemies tilfelle, men følte bare for å komme med egenfølt erfaring rundt det samme;)

Hei!

Det er ikke slik :-) Min datter har ikke evnen verken til spill, manipulasjon, utestengelse eller løgn, hun er veldig direkte og ærlig. Det har de felles. Vanskelig å forstå kanskje, men på den måten er asperger-jenter/kvinner sårbare og annerledes (håper du skjønner hva jeg mener, altså på hvilken måte)

men båndene er tette :-)

Nå har vi flere andre som vil bli med hjem, men så er det ikke mange min datter vil ha med, det er noe der, :-) Hun er veldig dyreinteressert og knytter seg mest til få mennesker, men hun er godt likt, så det er ikke noe galt med de andre barna, det er min datter som er reservert, noe jeg lurer på om hun har fra meg, de jeg blir kjent med blir veldig nære, ikke sånn at jeg må se dem annen hver uke, men det knyttes bånd inni meg, der jeg alltid vil være der for de menneskene som kommer inn i hjertet mitt (men heller ikke det klarer jeg å forklare nå:-)

[Gjest Nickløsheletida]

Hei!

Ja jeg har ikke tenkt på det, kanskje det er mulig :-)

Pappaen er veldig hyggelig, jeg har alltid likt han, men denne fremstillingen av han, som et slemt menneske forstyrret meg på en måte, men så sa min mann jeg skulle slutte å tro på løgnhistorier, det er bare veldig veldig rart for meg at noen vil lyve. Men så sa min mann det egentlig ikke er sikkert hun mener hun lyver, det kan være henne oppfatning av saken og at det er sånn i hodet hennes. Det er vel der sykdommen kommer inn har jeg tenkt, så jeg holder avstand, for jeg er dårlig på slike kompliserte forhold.

Det var lurt vi kan ta den på den måten, via skolen, :-)

Takk for tipset.

''Men så sa min mann det egentlig ikke er sikkert hun mener hun lyver, det kan være henne oppfatning av saken og at det er sånn i hodet hennes. Det er vel der sykdommen kommer inn har jeg tenkt, så jeg holder avstand, for jeg er dårlig på slike kompliserte forhold''

Det er ikke sikkert det har noe med sykdommen hennes å gjøre. Det kan være han viser en side hjemme og en annen side uttad.

[Madelenemie]

Her har det altså vært en "bande" med jenter som har styrt. Uten at vi har fått så mye som et pip om det fra noen. Vi fant det ut fordi en annen mamma plumpet ut med noe på butikken til meg. Og en pappa ba om unnskyldning (!!) for det til mannen min ved et tilfelle...

Våre har aldri gitt uttrykk for et slikt problem.

Det som har skjedd for vår del, er at våre unger konsekvent har fått skylda for absolutt alt som har vært galt. Uten at det har blitt spesifisert hva som er galt, og med begrunnelse i sånt som "hun har en vanskelig personlighet". Og hun har blitt ansvarliggjort for noe denne jentegjengen har lagt premissene for. (De er sånn fordi hun...) (Jeg har mistenkt og sagt mange ganger at ungene reagerer på noe utenfra og at det er derfor det er så galt. Men jeg har blitt grusa i taushet fra skolen)

Jeg kan lett se for meg ti tusen gode måter å løse disse problemene på. Istedet har de opptrådt så til de grader molbo at vi nå selger og flytter..

Utblåsning på uskyldige mennesker er alltid så forfriskende... *plystrer og ser vekk*

Hei!

Det der høres skikkelig leit ut!

Klassen til min datter er virkelig god, ingen utestengelse og flotte lærere, så godt miljø for alle. Jeg var innom en tur nå for å levere noe, og jeg ble imponert over arbeidsroen, :-)

Men jeg har en gang erfart noe forferdelig, i klassen til mitt ene barn, ble en gutt mobbet, det ble holdt ekstraordinært foreldremøte for barnet som ble mobbet ble stengt /og låst inn, og fikk panikkanfall. Det forferdelige, som gjorde meg så trist, at min mann sa jeg ikke skulle bli med på foreldremøtet var at ingen av foreldrene beklaget til den mobbede guttens foreldre?? Ingen tok ansvar, ingen gikk bort og sa noe og barna som var involvert i mobbingen "slapp unna" med følgende grunn "gutten som ble mobbet la opp til det selv", hadde foreldrene sagt på møtet? derfor klarte jeg ikke bli med, for jeg kan bli sint på sånn usselhet og jeg pynter aldri på, derfor var det vist best jeg ble hjemme.

Jeg møtte mammaen en dag, hun begynte da å gråte, sa det var det kjæreste man jo har, barna, jeg viste ikke hva skulle si, men jeg sa jeg var så lei meg for at han hadde det så vondt. Fordi mitt barn er "annerledes" og ikke med på mobbingen tror jeg det var lettere for henne å "tømme sitt hjerte til meg" der ute på gaten. Hun beklaget, sa hun ikke hadde noen å snakke med og gikk videre, men jeg vil aldri glemme den sorgen som var så nære meg, hvordan jeg ville holde henne og trøste henne, og ikke fant ord, men viste, for jeg er jo selv mamma, hvor vondt det er når ens eget barn har det vondt, uavhengig av grunn.

Jeg skjønner du er sint og lei deg og frustrert.

Håper ting vil bli bedre.

[Madelenemie]

Ja, hvis de rotter seg sammen i mot en medelev, så må man jo ta tak i det. Fikk ikke inntrykk av at det var tilfelle.

Hei!

Nei nei, det er ikke slik.

Det er bare tuppen og lillemor som er veldig glad i hverandre :-)

og veldig like på visse områder.

Jeg legger meg ikke opp i hvem barna leker med så lenge de har det fint sammen. Men mye lek nå for tiden er veldig organisert, barn får lite leke på egenhånd, uten voksnekontroll. Jeg skjønner hvis leken ikke er grei for den ene at man må utvide litt.

Mest syns jeg barn bør får mer frihet til å styre selv, hva de vil leke og med hvem. Så lenge man ikke aktivt utestenge.

Vi har valgt å ha 2 bursdager, en liten intern og en stor med alle.

Det siste blir for mye for min datter, men hun får det til for 3 timer. :-) Lærerne sa de var glad for dette.

[Madelenemie]

''Men så sa min mann det egentlig ikke er sikkert hun mener hun lyver, det kan være henne oppfatning av saken og at det er sånn i hodet hennes. Det er vel der sykdommen kommer inn har jeg tenkt, så jeg holder avstand, for jeg er dårlig på slike kompliserte forhold''

Det er ikke sikkert det har noe med sykdommen hennes å gjøre. Det kan være han viser en side hjemme og en annen side uttad.

Hei!

Ja det skjønner jeg, men så har vi fått vite noe mer, som nok peker i retning av at min mann har rett :-)

Men ellers skjønner jeg at det av og til kan være slik.

[Elis31]

Det første forslaget er godt syns jeg, men om lærer eller helesøster hadde ringt oss og sagt at jr hadde hatt godt av å besøke nn hadde jeg stusset veldig må jeg si... :-)

Det får litt mer tyngde når en lærer eller i det hele tatt når noen sier noe, enn at man kun hører på seg selv og aldri får noen innputt.

[Gjest togli]

Ja, hvis de rotter seg sammen i mot en medelev, så må man jo ta tak i det. Fikk ikke inntrykk av at det var tilfelle.

Det er ikke alltid foreldre er klar over dette Ikke alle lærere sier fra heller...

[Gjest togli]

Her har det altså vært en "bande" med jenter som har styrt. Uten at vi har fått så mye som et pip om det fra noen. Vi fant det ut fordi en annen mamma plumpet ut med noe på butikken til meg. Og en pappa ba om unnskyldning (!!) for det til mannen min ved et tilfelle...

Våre har aldri gitt uttrykk for et slikt problem.

Det som har skjedd for vår del, er at våre unger konsekvent har fått skylda for absolutt alt som har vært galt. Uten at det har blitt spesifisert hva som er galt, og med begrunnelse i sånt som "hun har en vanskelig personlighet". Og hun har blitt ansvarliggjort for noe denne jentegjengen har lagt premissene for. (De er sånn fordi hun...) (Jeg har mistenkt og sagt mange ganger at ungene reagerer på noe utenfra og at det er derfor det er så galt. Men jeg har blitt grusa i taushet fra skolen)

Jeg kan lett se for meg ti tusen gode måter å løse disse problemene på. Istedet har de opptrådt så til de grader molbo at vi nå selger og flytter..

Utblåsning på uskyldige mennesker er alltid så forfriskende... *plystrer og ser vekk*

Huff, så kjedelig når sånt skjer

[Gjest togli]

Hei!

Det er ikke slik :-) Min datter har ikke evnen verken til spill, manipulasjon, utestengelse eller løgn, hun er veldig direkte og ærlig. Det har de felles. Vanskelig å forstå kanskje, men på den måten er asperger-jenter/kvinner sårbare og annerledes (håper du skjønner hva jeg mener, altså på hvilken måte)

men båndene er tette :-)

Nå har vi flere andre som vil bli med hjem, men så er det ikke mange min datter vil ha med, det er noe der, :-) Hun er veldig dyreinteressert og knytter seg mest til få mennesker, men hun er godt likt, så det er ikke noe galt med de andre barna, det er min datter som er reservert, noe jeg lurer på om hun har fra meg, de jeg blir kjent med blir veldig nære, ikke sånn at jeg må se dem annen hver uke, men det knyttes bånd inni meg, der jeg alltid vil være der for de menneskene som kommer inn i hjertet mitt (men heller ikke det klarer jeg å forklare nå:-)

Jeg snakka bare generelt og skjønner at dette ikke gjelder datteren din

Det kan jo virke som denne mammaen sliter med noe.. Kan det være at hun sliter med tanken på at hennes datter har en bestevenninne med asperger? Dessverre er det slik at noen kan de på dette som noe negativt... For min del ville jeg sett det som positivt om mine barn ble "bestiser" med barn som var litt utenom normalen -så lenge de var kjekke og greie:)

[tonie]

Jeg snakka bare generelt og skjønner at dette ikke gjelder datteren din

Det kan jo virke som denne mammaen sliter med noe.. Kan det være at hun sliter med tanken på at hennes datter har en bestevenninne med asperger? Dessverre er det slik at noen kan de på dette som noe negativt... For min del ville jeg sett det som positivt om mine barn ble "bestiser" med barn som var litt utenom normalen -så lenge de var kjekke og greie:)

Du ville ikke bekymret deg for at din datter ble en hjelper og støtteperson nærmest på heltid? Aspergere kommer selvsagt i mange forskjellige utgaver, men jeg synes det virker som en god del av dem fokuserer mest på egne behov, og er lite oppmerksomme på sine venners. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde ment om det var mitt barn som ble bestevenn med en med asperger. Jeg tror kanskje jeg hadde bekymret meg litt for om han også fikk noe plass i et slikt vennskap, og for om han fikk mer ansvar enn han egentlig burde ha ved å ha en nær venn som var såpass spesiell.

Vet ikke hva det er som plager denne moren, men det kan kanskje være at hun holder igjen av slike grunner? Eller kanskje hun bare er en syk, ond og ødeleggende liten dritt, ikke vet jeg:)

[Gjest Nickløsheletida]

Du ville ikke bekymret deg for at din datter ble en hjelper og støtteperson nærmest på heltid? Aspergere kommer selvsagt i mange forskjellige utgaver, men jeg synes det virker som en god del av dem fokuserer mest på egne behov, og er lite oppmerksomme på sine venners. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde ment om det var mitt barn som ble bestevenn med en med asperger. Jeg tror kanskje jeg hadde bekymret meg litt for om han også fikk noe plass i et slikt vennskap, og for om han fikk mer ansvar enn han egentlig burde ha ved å ha en nær venn som var såpass spesiell.

Vet ikke hva det er som plager denne moren, men det kan kanskje være at hun holder igjen av slike grunner? Eller kanskje hun bare er en syk, ond og ødeleggende liten dritt, ikke vet jeg:)

''Aspergere kommer selvsagt i mange forskjellige utgaver, men jeg synes det virker som en god del av dem fokuserer mest på egne behov, og er lite oppmerksomme på sine venners. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde ment om det var mitt barn som ble bestevenn med en med asperger. Jeg tror kanskje jeg hadde bekymret meg litt for om han også fikk noe plass i et slikt vennskap, og for om han fikk mer ansvar enn han egentlig burde ha ved å ha en nær venn som var såpass spesiell''

Min erfaring er at ungene klarer å rydde opp i slikt selv.

[Gjest togli]

Du ville ikke bekymret deg for at din datter ble en hjelper og støtteperson nærmest på heltid? Aspergere kommer selvsagt i mange forskjellige utgaver, men jeg synes det virker som en god del av dem fokuserer mest på egne behov, og er lite oppmerksomme på sine venners. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde ment om det var mitt barn som ble bestevenn med en med asperger. Jeg tror kanskje jeg hadde bekymret meg litt for om han også fikk noe plass i et slikt vennskap, og for om han fikk mer ansvar enn han egentlig burde ha ved å ha en nær venn som var såpass spesiell.

Vet ikke hva det er som plager denne moren, men det kan kanskje være at hun holder igjen av slike grunner? Eller kanskje hun bare er en syk, ond og ødeleggende liten dritt, ikke vet jeg:)

Nei, jeg tror ikke det.... jeg hadde heller tenkt at barnet mitt hadde utvikla en god porsjon empati og forståelse. Jeg tror også barn er slik at de velger venner ut fra hvem de liker å være sammen med, ikke ut fra at de føler at de må hjelpe...

[frosken]

Du ville ikke bekymret deg for at din datter ble en hjelper og støtteperson nærmest på heltid? Aspergere kommer selvsagt i mange forskjellige utgaver, men jeg synes det virker som en god del av dem fokuserer mest på egne behov, og er lite oppmerksomme på sine venners. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde ment om det var mitt barn som ble bestevenn med en med asperger. Jeg tror kanskje jeg hadde bekymret meg litt for om han også fikk noe plass i et slikt vennskap, og for om han fikk mer ansvar enn han egentlig burde ha ved å ha en nær venn som var såpass spesiell.

Vet ikke hva det er som plager denne moren, men det kan kanskje være at hun holder igjen av slike grunner? Eller kanskje hun bare er en syk, ond og ødeleggende liten dritt, ikke vet jeg:)

''Du ville ikke bekymret deg for at din datter ble en hjelper og støtteperson nærmest på heltid?''

Men er det noe som helst av det som er blitt fortalt her som gir grunnlag for å tro at det er snakk om å være støtteperson og ikke likeverdig venn?

Jeg tenker som Nickløs at unger vet hvem de liker å leke med og hvem de ikke synes det er noe gøy å være sammen med. Da synes jeg det er spesielt å _hele tiden_ nekte dem kontakt på fritiden.

[frosken]

Her har det altså vært en "bande" med jenter som har styrt. Uten at vi har fått så mye som et pip om det fra noen. Vi fant det ut fordi en annen mamma plumpet ut med noe på butikken til meg. Og en pappa ba om unnskyldning (!!) for det til mannen min ved et tilfelle...

Våre har aldri gitt uttrykk for et slikt problem.

Det som har skjedd for vår del, er at våre unger konsekvent har fått skylda for absolutt alt som har vært galt. Uten at det har blitt spesifisert hva som er galt, og med begrunnelse i sånt som "hun har en vanskelig personlighet". Og hun har blitt ansvarliggjort for noe denne jentegjengen har lagt premissene for. (De er sånn fordi hun...) (Jeg har mistenkt og sagt mange ganger at ungene reagerer på noe utenfra og at det er derfor det er så galt. Men jeg har blitt grusa i taushet fra skolen)

Jeg kan lett se for meg ti tusen gode måter å løse disse problemene på. Istedet har de opptrådt så til de grader molbo at vi nå selger og flytter..

Utblåsning på uskyldige mennesker er alltid så forfriskende... *plystrer og ser vekk*

Litt på siden; har dere kommet noe lenger med skolebyttesaken?

[frosken]

Hei!

Det der høres skikkelig leit ut!

Klassen til min datter er virkelig god, ingen utestengelse og flotte lærere, så godt miljø for alle. Jeg var innom en tur nå for å levere noe, og jeg ble imponert over arbeidsroen, :-)

Men jeg har en gang erfart noe forferdelig, i klassen til mitt ene barn, ble en gutt mobbet, det ble holdt ekstraordinært foreldremøte for barnet som ble mobbet ble stengt /og låst inn, og fikk panikkanfall. Det forferdelige, som gjorde meg så trist, at min mann sa jeg ikke skulle bli med på foreldremøtet var at ingen av foreldrene beklaget til den mobbede guttens foreldre?? Ingen tok ansvar, ingen gikk bort og sa noe og barna som var involvert i mobbingen "slapp unna" med følgende grunn "gutten som ble mobbet la opp til det selv", hadde foreldrene sagt på møtet? derfor klarte jeg ikke bli med, for jeg kan bli sint på sånn usselhet og jeg pynter aldri på, derfor var det vist best jeg ble hjemme.

Jeg møtte mammaen en dag, hun begynte da å gråte, sa det var det kjæreste man jo har, barna, jeg viste ikke hva skulle si, men jeg sa jeg var så lei meg for at han hadde det så vondt. Fordi mitt barn er "annerledes" og ikke med på mobbingen tror jeg det var lettere for henne å "tømme sitt hjerte til meg" der ute på gaten. Hun beklaget, sa hun ikke hadde noen å snakke med og gikk videre, men jeg vil aldri glemme den sorgen som var så nære meg, hvordan jeg ville holde henne og trøste henne, og ikke fant ord, men viste, for jeg er jo selv mamma, hvor vondt det er når ens eget barn har det vondt, uavhengig av grunn.

Jeg skjønner du er sint og lei deg og frustrert.

Håper ting vil bli bedre.

''Det forferdelige, som gjorde meg så trist, at min mann sa jeg ikke skulle bli med på foreldremøtet var at ingen av foreldrene beklaget til den mobbede guttens foreldre?? Ingen tok ansvar, ingen gikk bort og sa noe og barna som var involvert i mobbingen "slapp unna" med følgende grunn "gutten som ble mobbet la opp til det selv", hadde foreldrene sagt på møtet?''

Dessverre er ikke dette noen uvanlig reaksjon. For litt tid tilbake hørte jeg noen snakke om en rettssak som nylig hadde vært og hvor en ung mann ble tilkjent en betydelig erstatning fra kommunen pga vedvarende mobbing gjennom grunnskolen. De som snakket om saken var primært opptatt av at gutten jo kom fra en "sær familie" - de var ikke rystet over detaljene i saken som ga grunnlag for en usedvanlig høy erstatningssum.

[Gjest togli]

''Du ville ikke bekymret deg for at din datter ble en hjelper og støtteperson nærmest på heltid?''

Men er det noe som helst av det som er blitt fortalt her som gir grunnlag for å tro at det er snakk om å være støtteperson og ikke likeverdig venn?

Jeg tenker som Nickløs at unger vet hvem de liker å leke med og hvem de ikke synes det er noe gøy å være sammen med. Da synes jeg det er spesielt å _hele tiden_ nekte dem kontakt på fritiden.

Det er jeg enig i! Jeg tror ikke barn velger venner de ikke _liker_ å være sammen med. De velger barn de har kjemi med

[Gjest togli]

Hei!

Nei nei, det er ikke slik.

Det er bare tuppen og lillemor som er veldig glad i hverandre :-)

og veldig like på visse områder.

Jeg legger meg ikke opp i hvem barna leker med så lenge de har det fint sammen. Men mye lek nå for tiden er veldig organisert, barn får lite leke på egenhånd, uten voksnekontroll. Jeg skjønner hvis leken ikke er grei for den ene at man må utvide litt.

Mest syns jeg barn bør får mer frihet til å styre selv, hva de vil leke og med hvem. Så lenge man ikke aktivt utestenge.

Vi har valgt å ha 2 bursdager, en liten intern og en stor med alle.

Det siste blir for mye for min datter, men hun får det til for 3 timer. :-) Lærerne sa de var glad for dette.

Det virker flott, madelenemie

Men du... Tre timer?? Det er for lenge selv for mine barn som ikke har asperger Vi har forsøkt tre timer, men de syntes to timer var mer enn nok;)

[frosken]

''Når dere er venner, bestevenner inni dere, så hold fast på det, glem voksne som prøver ødelegge, en dag blir kanskje din venn veldig sint på sin mamma som kontrollerer og styrer og bestemmer alt. ''

Jeg synes du skal være litt forsiktig med å si slike ting om venninnens mor. Kanskje din datter videreformidler det til sin venninne. Det er få ting som små jenter håndterer dårligere enn at noen har kritisert deres mor (tror de må bli tenåringer før de evt. trives med det). Jentene har ikke noen nytte av at hennes mor kritiseres. Jeg tror jeg ville valgt å øse på med empati for at jentene synes det er leit at de ikke får være så mye sammen som de ønsker, men samtidig påpeke at de jo er heldige som liker hverandre så godt.

[Bella Dotte]

Det er jeg enig i! Jeg tror ikke barn velger venner de ikke _liker_ å være sammen med. De velger barn de har kjemi med

Eh... jeg vet ikke, jeg, men... Jeg var "ufrivillig haleheng" til en to år yngre jente gjennom det meste av oppveksten. Jeg var vel grei å ha (med å gjøre), men jeg var treg og hun kjeftet alltid på meg. Skjønner ikke hvorfor hun absolutt skulle ha med akkurat meg på alt mulig. Jeg fikk ikke til å si at jeg ikke ville, heller. Eller, jeg kunne si det, men jeg måtte, uansett.