Madelenemie Skrevet 24. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 24. januar 2013 ''Det forferdelige, som gjorde meg så trist, at min mann sa jeg ikke skulle bli med på foreldremøtet var at ingen av foreldrene beklaget til den mobbede guttens foreldre?? Ingen tok ansvar, ingen gikk bort og sa noe og barna som var involvert i mobbingen "slapp unna" med følgende grunn "gutten som ble mobbet la opp til det selv", hadde foreldrene sagt på møtet?'' Dessverre er ikke dette noen uvanlig reaksjon. For litt tid tilbake hørte jeg noen snakke om en rettssak som nylig hadde vært og hvor en ung mann ble tilkjent en betydelig erstatning fra kommunen pga vedvarende mobbing gjennom grunnskolen. De som snakket om saken var primært opptatt av at gutten jo kom fra en "sær familie" - de var ikke rystet over detaljene i saken som ga grunnlag for en usedvanlig høy erstatningssum. Hei! Ja jeg sa dette til min mann, jeg har lest om det selv, og jeg så filmen Bully før jul, og den viser noe av det samme. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 24. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 24. januar 2013 Det virker flott, madelenemie Men du... Tre timer?? Det er for lenge selv for mine barn som ikke har asperger Vi har forsøkt tre timer, men de syntes to timer var mer enn nok;) Hei! :-) se hvilke underverker Oxytocin gjør :-) Jeg er så glad, ikke for å ha asperger, men for at jeg ringer telefoner, i masser hver dag og jeg tror ikke akkurat noen i telefonene en gang ville forestilt seg at jeg har asperger syndrom og hadde lite talespråk før :-) Vi hadde 4 timers bursdag sist, men det gikk veldig fint, men han har ikke asperger og er hr Sosial. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 24. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 24. januar 2013 ''Når dere er venner, bestevenner inni dere, så hold fast på det, glem voksne som prøver ødelegge, en dag blir kanskje din venn veldig sint på sin mamma som kontrollerer og styrer og bestemmer alt. '' Jeg synes du skal være litt forsiktig med å si slike ting om venninnens mor. Kanskje din datter videreformidler det til sin venninne. Det er få ting som små jenter håndterer dårligere enn at noen har kritisert deres mor (tror de må bli tenåringer før de evt. trives med det). Jentene har ikke noen nytte av at hennes mor kritiseres. Jeg tror jeg ville valgt å øse på med empati for at jentene synes det er leit at de ikke får være så mye sammen som de ønsker, men samtidig påpeke at de jo er heldige som liker hverandre så godt. Hei! Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette, da gjør jeg heller det du skriver her etter, det virker mer fornuftig og trygt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 24. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 24. januar 2013 ''Hun beklaget, sa hun ikke hadde noen å snakke med og gikk videre, men jeg vil aldri glemme den sorgen som var så nære meg, hvordan jeg ville holde henne og trøste henne, og ikke fant ord, men viste, for jeg er jo selv mamma, hvor vondt det er når ens eget barn har det vondt, uavhengig av grunn.'' Jeg er sikker på at hun merket at du brydde deg og forsto hvor fortvilt situasjonen var. Enig med frosken i at det å skylde på offeret er en alt for utbredt og akseptert 'sport'. Jeg oppfatter det som en del av 'dehumaniseringen' man bruker for å forsvare galskapen. mvh Hei! Ja og jeg ble så sint inni meg, for det var så sjofelt på det foreldremøtet, si at det var 8 gutter som stengte den ene inne, og alle foreldrene til disse "forsvarte" eller i det minste tok ingen kritikk av sine egne barn. Det er ille og jo mangedobler smerten for offeret og sorgen til foreldrene, de ble helt alene. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 24. januar 2013 Del Skrevet 24. januar 2013 Hei! Ja og jeg ble så sint inni meg, for det var så sjofelt på det foreldremøtet, si at det var 8 gutter som stengte den ene inne, og alle foreldrene til disse "forsvarte" eller i det minste tok ingen kritikk av sine egne barn. Det er ille og jo mangedobler smerten for offeret og sorgen til foreldrene, de ble helt alene. Man skjønner jo hvor ungene får det fra. Lurer på hvor stor del av lærerutdanningen som brukes på å lære å håndtere slike situasjoner. Ideelt burde rektor trått til og gitt alle så hatten passer. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 24. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 24. januar 2013 Man skjønner jo hvor ungene får det fra. Lurer på hvor stor del av lærerutdanningen som brukes på å lære å håndtere slike situasjoner. Ideelt burde rektor trått til og gitt alle så hatten passer. mvh Hei! Ja hadde jeg vært der hadde jeg sagt i fra, det ville ikke min mann. I den filmen Bully får man se hvordan voksne bare "lukker øynene" for mobbing, og kommer med kommentarer som "de er jo bare barn"! Huff, og så ser man resultatet av uansvarligheten, barn tar livene sine eller blir ødelagt på andre måter. Det er en tankevekkende film, jeg syns bør inngå i undervisningen, kanskje kunne man sånn gjort mobbing ukult, uinteligent og så dumt at det ikke er noe man gjør. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 24. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 24. januar 2013 Ja, det har du helt rett i! Ser innimellom slike tilfeller... Hei! Jeg var selv haleheng til min bestevenninne :-) Vi er fortsatt bestevenner :-) hun har sagt til meg at selv om foreldrene hennes syns det var frustrerende at hun gikk rundt og leide på meg, som ikke klarte å uttale navnet hennes riktig, så tenkte hun aldri selv på det. Vi ble sånne venner for livet, om kontakten er hyppig som den har vært, hver mnd eller mer sjelden som nå, så har hun sagt dette til meg "jeg har bare en bestevenn og det er deg". Min bestevenn har andre venner i dag, hun har også i dag tatt meg med på ting, men..aller best er det når bare vi er sammen. Ingen flere, sånn er det for meg, men jeg liker vennene hennes/våre, men min venn er glad i meg, hun har sagt at i hennes hjerte har hun bare en venn og det er meg. Forholdet startet "kanskje" ikke så likeverdig, hun hjalp meg mye, sto foran meg med kropp og ord og vek aldri unna, lærte meg å gå trappene og uten å holde i rekkverket. I dag er forholdet snudd "litt" hun trenger nok meg mer enn jeg trenger henne, hvis man skal tenke på hjelp, men sånn er det å være ordentlig venner, "man er der for hverandre når det gjelder". 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 24. januar 2013 Del Skrevet 24. januar 2013 Hei! Ja hadde jeg vært der hadde jeg sagt i fra, det ville ikke min mann. I den filmen Bully får man se hvordan voksne bare "lukker øynene" for mobbing, og kommer med kommentarer som "de er jo bare barn"! Huff, og så ser man resultatet av uansvarligheten, barn tar livene sine eller blir ødelagt på andre måter. Det er en tankevekkende film, jeg syns bør inngå i undervisningen, kanskje kunne man sånn gjort mobbing ukult, uinteligent og så dumt at det ikke er noe man gjør. Voksnes passivitet og likegyldighet i forhold til mobbing kan være noe av det aller tyngste å bære. Vi får håpe at det etter hvert kommer flere og flere inn i skolene med både klokskap og ryggrad til å håndtere slikt på en god måte. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 24. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 24. januar 2013 Voksnes passivitet og likegyldighet i forhold til mobbing kan være noe av det aller tyngste å bære. Vi får håpe at det etter hvert kommer flere og flere inn i skolene med både klokskap og ryggrad til å håndtere slikt på en god måte. mvh Hei! Jeg er glad jeg har barna på en privatskole der mobbing er fraværende. Vet ikke hvordan de klarer det, men kanskje fordi så internasjonalt miljø? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 24. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 24. januar 2013 Nei, jeg tror ikke det.... jeg hadde heller tenkt at barnet mitt hadde utvikla en god porsjon empati og forståelse. Jeg tror også barn er slik at de velger venner ut fra hvem de liker å være sammen med, ikke ut fra at de føler at de må hjelpe... Hei! Min bestevenn hjalp meg MYE, på den tiden var ikke ting så foreldrestyrt :-) heldigvis. Vi ble venner for livet, bestevenner, hun lærte meg mange ting, og hun gjorde det trygt å være ute, hun sa "pigg av" og "snakk pent til henne" og var min gode beskytter. Jeg husker ikke alt det, for jeg var så redd der ute med barna i gaten, men hvis jeg fikk holde henne da gikk det bra. Vi har hatt mye moro med det, vi er forskjellige i dag, hun er energisk og bare vanlig, jeg har asperger og strever med mitt, men glad er jeg for at vi fikk lov å være venner. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tonie Skrevet 24. januar 2013 Del Skrevet 24. januar 2013 ''Du ville ikke bekymret deg for at din datter ble en hjelper og støtteperson nærmest på heltid?'' Men er det noe som helst av det som er blitt fortalt her som gir grunnlag for å tro at det er snakk om å være støtteperson og ikke likeverdig venn? Jeg tenker som Nickløs at unger vet hvem de liker å leke med og hvem de ikke synes det er noe gøy å være sammen med. Da synes jeg det er spesielt å _hele tiden_ nekte dem kontakt på fritiden. ''Men er det noe som helst av det som er blitt fortalt her som gir grunnlag for å tro at det er snakk om å være støtteperson og ikke likeverdig venn?'' Nei, men jeg har jo i bakhodet at dette er Madelenemies versjon, og at hun noen ganger kan ha meninger som er meget spesielle i forhold til hvordan jeg tenker. Mange med asperger trenger mye hjelp, støtte og veiledning, og det kan jo godt være at den andre moren synes det blir for mye for barnet selv om ikke M ser noe problem. Jeg vet ikke hvordan ting egentlig er jeg, men jeg synes det er ubehagelig å lese hvor stygt denne damen har blitt omtalt her. Det er noe i det der om at en sak gjerne har mer enn en side;) ''Jeg tenker som Nickløs at unger vet hvem de liker å leke med og hvem de ikke synes det er noe gøy å være sammen med. Da synes jeg det er spesielt å _hele tiden_ nekte dem kontakt på fritiden.'' Ja, det er jeg enig i. Det er såpass spesielt at jeg er fristet til å tro at det ligger grunner bak som ikke har kommet fra her, men som sagt, jeg kjenner ingen av dem. Kanskje hun bare er vanskelig. Det finnes jo en og annen av det slaget også. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lillemus Skrevet 24. januar 2013 Del Skrevet 24. januar 2013 Man skjønner jo hvor ungene får det fra. Lurer på hvor stor del av lærerutdanningen som brukes på å lære å håndtere slike situasjoner. Ideelt burde rektor trått til og gitt alle så hatten passer. mvh ''Lurer på hvor stor del av lærerutdanningen som brukes på å lære å håndtere slike situasjoner. Ideelt burde rektor trått til og gitt alle så hatten passer.'' Jeg er så glad for at datteren min har den læreren hun har - læreren er helt fantastisk! Hun er en dame i 60-årene (antagelig er dette den siste klassen hun har), er knakende flink og er en fantastisk kombinasjon av det å være snill og real og det å ha grenser som ungene utmerket godt vet hvor går og at de grensene SKAL holdes. Basta. ) Hun er en sånn lærer som de andre klassene synes er kjempestreng og er nesten litt redd for, men de ungene som har henne elsker henne. ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest togli Skrevet 24. januar 2013 Del Skrevet 24. januar 2013 Hei! Ja det kan hende det er det, faktisk :-) det andre foreldreparet er motsatt sier at min datter har noe godt ved seg, noe uskyldig, og sånn er det vel for mennesker som tenker rett frem og ikke særlig mer krinkelrkokete og flokete. Min datter kan ikke lyve og er svært lojal og rettferdig, men selvsagt er ikke det nok for alle mødre, og denne mammaen er enda fornærmet pga av et "kompliment" jeg ga som hun tok som en fornærmelse, jeg har bedt om unnskyldning mange ganger, men det hjelper ikke. Heldigvis er hun en og alle de andre er hyggelige :-) Hun er så kontrollerende at barna hennes sjelden får gå på noe sosialt, heller ikke bursdager. Huff, trasig når foreldre er sånn 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest togli Skrevet 24. januar 2013 Del Skrevet 24. januar 2013 Hei! :-) se hvilke underverker Oxytocin gjør :-) Jeg er så glad, ikke for å ha asperger, men for at jeg ringer telefoner, i masser hver dag og jeg tror ikke akkurat noen i telefonene en gang ville forestilt seg at jeg har asperger syndrom og hadde lite talespråk før :-) Vi hadde 4 timers bursdag sist, men det gikk veldig fint, men han har ikke asperger og er hr Sosial. Så bra medisinen fungerer for deg ) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest togli Skrevet 24. januar 2013 Del Skrevet 24. januar 2013 Hei! Min bestevenn hjalp meg MYE, på den tiden var ikke ting så foreldrestyrt :-) heldigvis. Vi ble venner for livet, bestevenner, hun lærte meg mange ting, og hun gjorde det trygt å være ute, hun sa "pigg av" og "snakk pent til henne" og var min gode beskytter. Jeg husker ikke alt det, for jeg var så redd der ute med barna i gaten, men hvis jeg fikk holde henne da gikk det bra. Vi har hatt mye moro med det, vi er forskjellige i dag, hun er energisk og bare vanlig, jeg har asperger og strever med mitt, men glad er jeg for at vi fikk lov å være venner. Venninna di virker som et fint menneske - akkurat som deg 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 24. januar 2013 Del Skrevet 24. januar 2013 ''Lurer på hvor stor del av lærerutdanningen som brukes på å lære å håndtere slike situasjoner. Ideelt burde rektor trått til og gitt alle så hatten passer.'' Jeg er så glad for at datteren min har den læreren hun har - læreren er helt fantastisk! Hun er en dame i 60-årene (antagelig er dette den siste klassen hun har), er knakende flink og er en fantastisk kombinasjon av det å være snill og real og det å ha grenser som ungene utmerket godt vet hvor går og at de grensene SKAL holdes. Basta. ) Hun er en sånn lærer som de andre klassene synes er kjempestreng og er nesten litt redd for, men de ungene som har henne elsker henne. ) Herlig å høre. Håper denne læreren vet hvor verdsatt hun er. mvh 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dorthe Skrevet 24. januar 2013 Del Skrevet 24. januar 2013 Hei! Jeg er glad jeg har barna på en privatskole der mobbing er fraværende. Vet ikke hvordan de klarer det, men kanskje fordi så internasjonalt miljø? Hvis det er samme skole så er det mye mobbing i det skulte og jeg vet om flere foreldre som har tatt ut ungene derfra fordi lærerne mente det ikke var mobbing og derfor trengte de ikke inspeksjon i friminuttene. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 25. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 25. januar 2013 Så bra medisinen fungerer for deg ) Hei! Ja min psykiater er også veldig glad nå skrev hun for 2 dager siden. " jeg blir så glad av å høre om dine..." skrev hun :-) Men jeg er så glad at jeg prøver å ringe flest mulig steder, for det er jo så lett å snakke med andre på telefon! Kanskje jeg likevel burde tenke på reorintere meg i forhold til studier, jeg er så utrolig i min kommunikasjon at jeg har det veldig gøy inni meg. ( jeg tror et hvert menneske vil bli svært overrasket hvis/når de får høre at jeg har asperger syndrom, de vil da tenke "ja ja sånn er denne overdiagnostiseringen") Det ville jeg selv tenkt! Jeg har i dag ringt til kommunen, gjennvinningsetaten, menighetskontoret og BUP, nå vet jeg ikke mer hvor jeg kan ringe, jo til fotografene, men kanskje jeg heller kjører dit og snakker med dem. Ha en fin dag :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 25. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 25. januar 2013 Venninna di virker som et fint menneske - akkurat som deg Hei! Ja hun er nok det :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Madelenemie Skrevet 25. januar 2013 Forfatter Del Skrevet 25. januar 2013 Hvis det er samme skole så er det mye mobbing i det skulte og jeg vet om flere foreldre som har tatt ut ungene derfra fordi lærerne mente det ikke var mobbing og derfor trengte de ikke inspeksjon i friminuttene. Hei! Ja okey, men det er ikke alvorlig mobbing, for de har et meget godt rykte på seg i følge BUP osv Vi erfarte jo at mobbing ble løst ved å utvise elev som mobbet, dette syns jeg er en grei måte, beskytt ofrene, ta mobberne, de er uansett få. Som regel har de problemer, og en utvisning vil vel få fart på at de som mobber får hjelp, for jeg tror slike barn ikke har det godt inni seg, ofte problemer hjemme. ja hvis de er sånn en, og ikke de får operere i grupper da får de vel med seg flere andre. Skolen tar tidlig tak, følger man ikke opp barna , har man dårlig oppførsel da er det utvisning. Problembarn (er ofte barn som får lite omsorg tror jeg) bør kanskje gå på egne skoler tror jeg, der vil man kunne ha en tettere voksenkontakt. Egentlig burde man kunne få til dette i skolen også, men det vil koste mer å ha en voksen til å fotfølge en mobber feks. Viktigst er å beskytte uskyldige barn mot plaging. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.