Endelig en natt alene! Eller...

[nitty-gritty]

Hei!

Mitt barn var over 3 år før vi første gang hadde barvevakt, det gikk så bra at hun ikke ville hjem :-)

Men jeg tror barn kan føle sånt hvis mor ikke vil....

Jeg er egentlig overrasket over at mine barn er så "uavhengige " og selvstendige fordi fortsatt sover min yngste med meg og går i andre klasse, men kan både overnatte med stor glede hos andre og være borte fra meg lenge eks en uke...

Men jeg har det helt greit med dette, så lenge jeg merker hun har det så bra,

Jeg tror man må slippe barna sine, passe på dem, men så lenge de har det bra, ikke lage noen hindringer, jeg tror imidlertid ikke alle barn er klare for å være borte fra mor når de er to år, men en del er det og da er det fint.

Jeg ammet mine til de var ca 2 år, så at de ble så "frie" og selvstendige så fort kanksje overrasket meg, men de har ingen problemer med å være borte fra meg, selv om de er veldig knyttet til meg ang soving når de er hjemme, noe som er kos og fint og jeg liker.

Men det er fint at barn er selvstendifge og trygge i seg selv, så viktig er det å ikke være den som legger hindringene, vi som voksne må slippe barna våre, men respektere når de er klare for det, det kan være individuelt og ulikt fra barn til barn.

''Men det er fint at barn er selvstendifge og trygge i seg selv, så viktig er det å ikke være den som legger hindringene, vi som voksne må slippe barna våre, men respektere når de er klare for det, det kan være individuelt og ulikt fra barn til barn.''

Du skriver så mye fint om så mye

Jeg jobber hardt med å huske på barnets beste før mitt eget. Og at noen ganger er det barnets beste om foreldrene får tid til hverandre, slik at forholdet ikke går under i småbarnsårene...

[nitty-gritty]

Jenta er nesten 3 år. Her er det mor som har problemer hun må jobbe med altså. Dette går så bra!

Takk

Og ja, vet det er meg!

[Mandolaika]

''Trodde det var nærmest umulig å bli fradømt foreldreansvaret nå til dags jeg.''

Mhm, men han har det nå ikke

Det er ikke forvirring i forhold til begreper. Han har ingen stemmerett i forhold til flytting, pass, skolegang osv. Han har dog samvær.

''Det er ikke forvirring i forhold til begreper. Han har ingen stemmerett i forhold til flytting, pass, skolegang osv. Han har dog samvær.''

Ok, men da har du omsorgen og han samvær? Foreldreansvaret får man omtrent ikke fradømt noen lenger, men mulig han er fradømt det.

[nitty-gritty]

''Det er ikke forvirring i forhold til begreper. Han har ingen stemmerett i forhold til flytting, pass, skolegang osv. Han har dog samvær.''

Ok, men da har du omsorgen og han samvær? Foreldreansvaret får man omtrent ikke fradømt noen lenger, men mulig han er fradømt det.

''Ok, men da har du omsorgen og han samvær? Foreldreansvaret får man omtrent ikke fradømt noen lenger, men mulig han er fradømt det.''

Ja, jeg har omsorg og han har samvær, men han har heller ikke foreldreansvar. Som sagt

[Mandolaika]

''Ok, men da har du omsorgen og han samvær? Foreldreansvaret får man omtrent ikke fradømt noen lenger, men mulig han er fradømt det.''

Ja, jeg har omsorg og han har samvær, men han har heller ikke foreldreansvar. Som sagt

''Ja, jeg har omsorg og han har samvær, men han har heller ikke foreldreansvar. Som sagt :)''

Ok, aktoratet hviler. :-)

[nitty-gritty]

''Ja, jeg har omsorg og han har samvær, men han har heller ikke foreldreansvar. Som sagt :)''

Ok, aktoratet hviler. :-)

''Ok, aktoratet hviler. :-)''

Han fraskrev seg det frivillig, så det var enkelt gjort

[Dorthe]

''Det er ikke forvirring i forhold til begreper. Han har ingen stemmerett i forhold til flytting, pass, skolegang osv. Han har dog samvær.''

Ok, men da har du omsorgen og han samvær? Foreldreansvaret får man omtrent ikke fradømt noen lenger, men mulig han er fradømt det.

Det finnes faktisk menn som ikke ønsker å ha foreldreansvar og da slipper de

[Gjest togli]

''Hun mener kanskje hovedomsorgen og ikke foreldreretten?''

Det er stor forskjell på foreldreansvar, foreldrerett og hovedomsorg. Ikke minst 'delt omsorg' er et begrep med mange misforståelser...

Ja, kjenner jeg blir forvirra selv

[Mandolaika]

''Ok, aktoratet hviler. :-)''

Han fraskrev seg det frivillig, så det var enkelt gjort

''Han fraskrev seg det frivillig, så det var enkelt gjort :)''

Ja, jeg kom på det etter at jeg sendte siste meldinga til deg, at man kan jo frasi seg det frivillig også.

[Mandolaika]

Det finnes faktisk menn som ikke ønsker å ha foreldreansvar og da slipper de

''Det finnes faktisk menn som ikke ønsker å ha foreldreansvar og da slipper de ;)''

Ja, jeg kom på det etter at jeg svarte nitty-gritty.

[Gjest togli]

''Han fraskrev seg det frivillig, så det var enkelt gjort :)''

Ja, jeg kom på det etter at jeg sendte siste meldinga til deg, at man kan jo frasi seg det frivillig også.

Det er bare det at i hodet til oss mødre så er det ikke mulig å tenke tanken på å fraskrive seg ansvaret (sikkert ikke for så mange fedre heller - heldigvis!)

[Lillemus]

Er du innerst inne litt redd for at hun faktisk skal klare seg uten deg?

[Gjest togli]

Er du innerst inne litt redd for at hun faktisk skal klare seg uten deg?

Hehe, lett å tro det, men jeg tror faktisk ikke det er sånn... Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det nitty skriver, for jeg var litt sånn selv også.. Det handla mer om at jeg likte å ha kontrollen og ikke orka tanken på at barna mine skulle være lei seg uten at jeg var der og ordna opp. Greide liksom ikke å slappe av når jeg ikke var 100 % sikker på at de hadde det fint (selv om jeg jo visste de hadde det fint, men hvisomatte osv )

[nitty-gritty]

Er du innerst inne litt redd for at hun faktisk skal klare seg uten deg?

''Er du innerst inne litt redd for at hun faktisk skal klare seg uten deg?''

Neida, overhodet ikke. Men valid spørsmål!

Hun har som sagt hvert en god del hos dagmamma det siste året og jeg fryder meg over det nære forholdet de to har fått. Jo flere gode, trygge relasjoner hun utvikler, jo bedre.

Jeg skulle ønske hun ikke var så fryktelig oppi meg. For eksempel sier hun kun "Jeg elsker deg" til meg, ikke pappaen. Og når hun først starter så kan hun kysse og kose og "eeeeelske" meg i flere timer, hvor hun henger fast i buksebeinet og ikke gir slipp...

Så dette må jo egentlig være et skritt i riktig retning, når jeg tenker etter

[Gjest togli]

Ja, de fleste som ikke av en eller annen grunn har vært nødt til å sette seg mer inn i saken, kjenner ikke så godt til forskjellen.

Det står en bra forklaring her:

http://www.barnefordelingssaker.no/index.php?site=default/772/773/814/782/783

Jeg burde nok satt meg bedre inn i dette selv også, så takk

(er forøvrig kanskje bare positivt at jeg har sluppet å sette meg så nøye inn i dette siden jeg er skilt fra barnas far )

[nitty-gritty]

Hehe, lett å tro det, men jeg tror faktisk ikke det er sånn... Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det nitty skriver, for jeg var litt sånn selv også.. Det handla mer om at jeg likte å ha kontrollen og ikke orka tanken på at barna mine skulle være lei seg uten at jeg var der og ordna opp. Greide liksom ikke å slappe av når jeg ikke var 100 % sikker på at de hadde det fint (selv om jeg jo visste de hadde det fint, men hvisomatte osv )

Det er slik det er

Har de det toppers med noen andre, så er det kjempeflott. Men hva om atte de ikke har det greit?

[Gjest togli]

Det er slik det er

Har de det toppers med noen andre, så er det kjempeflott. Men hva om atte de ikke har det greit?

Ser den, ja

Jeg pleide likevel å tenke at ungene ville lide mye mer på sikt om jeg ikke greide å ta meg sammen

[Mandolaika]

Det er bare det at i hodet til oss mødre så er det ikke mulig å tenke tanken på å fraskrive seg ansvaret (sikkert ikke for så mange fedre heller - heldigvis!)

''Det er bare det at i hodet til oss mødre så er det ikke mulig å tenke tanken på å fraskrive seg ansvaret (sikkert ikke for så mange fedre heller - heldigvis!) ;)''

Nemlig, det er så fjernt for meg at jeg ikke tenkte tanken før helt til slutt.

[Mandolaika]

Jeg burde nok satt meg bedre inn i dette selv også, så takk

(er forøvrig kanskje bare positivt at jeg har sluppet å sette meg så nøye inn i dette siden jeg er skilt fra barnas far )

''(er forøvrig kanskje bare positivt at jeg har sluppet å sette meg så nøye inn i dette siden jeg er skilt fra barnas far )''

Ja, får håpe du slipper å finne ut mer om dette. Er jo når/hvis samarbeidet ikke fungerer i det hele tatt, eller man ikke blir enige om en ordning om barna, at dette evt. er aktuelt. Gjelder mange det, selv om de er skilt. Barnefordelingssaker blir det mer og mer av....

[UlrikkeE]

Vet du hva?

Hvis hun blir lei seg uten at du eller pappa'n er der, så kommer hun til erfare at andre voksne også kan trøste og gi trygghet! En VELDIG nyttig erfaring du kommer til å være glad for at du har lært henne!

En del av "mammajobben" er å gjøre ungene selvstendige. Ikke som treåringer så klart, men det nytter ikke å starte når de er 14 heller! Man starter i det små - og det å lære dem å være uten mamma og pappa hos folk mamma og pappa stoler på, det er en perfekt start på denne læringen!

Mulig pappa'n skal få ta seg av leveringen til farmor den aktuelle dagen (Ja, jeg erter deg litt! )