Mor et sinna barn 1,5 år

[Gjest Mamma på felgen]

Hei. Jeg har et barn som viser et sinne som bekyrer meg. Det startet før h*n var 12 mnd med biting når h*n ikke fikk viljen sin eller ved bleieskift, h*n ble rasende hver gang vi la h*n ned på stellebordet for å skifte bleie. Bitingen gikk over i en periode for så å vende tilbake igjen, for så å bli borte igjen og vi slo oss derfor til ro med at det bare var en fase eller fordi h*n fikk tennner. De siste 3-4 mnd har h*n begynnt å klore, klype og lugge oss veldig hardt når h*n ikke får det som h*n vil eller ved stell, det er speiselt meg det går utover hardest siden jeg er hjemme med h*n på dagtid. H*n kaster ting rundt seg og kan også kaste seg ned på gulvet eller rygge inn i møbler med kanter slik at h*n slår seg fordi h*n er rasende. Vi prøver å roe h*n ned så godt vi kan og snakke med rolig stemme og si at det ikke er lov til å slå eller klore. ``Nei det gjør vondt og er au au, du får ikke lov til å slå mamma`` H*n begynner ofte å le eller så bryr h'n seg ikke i det hele tatt. Noen få ganger esklerer det, feks når h*n klorer med til blods i ansikt eller i nakke og eg da plasserer h*n bestemt utefor døren til rommet vi er i og lukker døren for å feks vaske meg ferdig på hendene...da begynner h*n og gråte. jeg begynner å bli helt utmattet av å ha det sånn som dette nesten hver dag og syns dagene kan bli tunge følelsesmessig fordi jeg føler at jeg ikke klarer å få h*n til å forstå at jeg får veldig vondt og blir lei meg. Det er ikke sjelden jeg feller en tåre eller to bak lukket dør, før jeg setter opp et tappert smil og later som ingen ting for at h*n skal føle seg trygg. Jeg er som sagt helt utslitt og har vært det siden fødselen pga diverse hendelser i livet frem til i dag, og dette har i det siste ført til at tålmodigheten min er svært liten og det skal lite til før jeg eksploderer å snakker sint til h*n når han går løs på meg. Vi er omsorgsfulle foreldre som leker mye med barnet, koser masse og ler mye...det har alltid vært vår førstepriortitet at barnet skal føle trygghet, men når jeg redd h*n blir redd for meg når jeg mister tålmodigheten og det er svært sårt for meg. Hvorfor er h*n så sinna og bruker så voldsomme virkemiddler for å få oss til å gi etter? Hvordan skal vi lære h*n at nei betyr nei? er dette helt normal reaksjon i denne alderen og hvordan skal vi håndtere dette på en fornuftig måte uten en mor som eksploderer i frustrasjon? H*n har over gjennomsnittet mye energi og jeg opplever h*n som langt mer urolig og sint enn jevnaldrende barn jeg har møtt, det er liksom så mye av alt i barnets følsesregister. Mye kosing og utrolig mye latter og glede...men også så utrolig mye frustrasjon og sinne. Han sliter også veldig i lange perioder med barneeksem som blir behandlet med kortison eller fete kremer.

[EnolaGay]

http://www.klikk.no/foreldre/smabarn/article641603.ece

Helt vanlig og normalt vil jeg si. Hvordan er barnet ovenfor andre barn, voksne og dyr?

Kan det handle om at du er for sliten (av andre årsaker) slik at denne fasen blir for mye for deg?

Kanskje barnet ditt er smart og tidlig ute mentalt, men har ikke redskaper nok til å kommunisere eller håndtere det enda. Kanskje det trenger flere opplevelser og utfordringer. Jeg har tvillinger som var mer enn klare for barnehage når de var omkring to år. De agerte som barnet ditt i stereo fordi det ble for kjedelig for dem rett og slett.

[Per H Finne, Professor i barnesykdommer]

Du gir en god beskrivelse av hvordan barn kan være når de er agressive og sinte, og begge deler hører sammen. Sinne dreier seg om de følelsene som ledsager aggresjonen og, alle barn har agressive tilbøyeligheter, men omfanget varierer fra barn til barn. Noen barn reagerer fort med sinneutbrudd ved frustrasjon og skuffelse, de har et vanskelig lynne pleier man å si. Andre er mer flegmatiske og det skal mer til før de hisser seg opp..Begge deler er normale reaksjonsmønstre. Alle barn må lære å begrense og kontrollere aggresive impulser og sinnereaksjoner, og dette er kanskje den vanskekligste del av oppdragergjerningen. I ett til treårsaldren kan en del barn få ukontrollerte raseriutfall, kalt temper tantrum. Slike utbrudd kan være vanskelig for omgivelsene å takle, man føler seg hjelpeløs og usikker.Etter et slikt utbudd er barnet utmattet og trenger et trygt fang, der det ofte sovner. Det nytter lite å snakke barnet ti " fornuft" under et slikt anfall, men etter på kan man snakke rolig med barnet og om, hva som har skjedd.

Alt du beskriver synes jeg ligger innenfor "det normale" og er ikke uvanlig, men jeg skjønner du trenger hjelp og veiledning om hvordan du skal opptre overfor barnet i de forskjelige situasjoner.

Jeg synes du skal snakke med helstasjonen om problemet dere har, kanskje de har grupper som opplever det samme som dere og som får spesiell veiledning, evt av barnepsykolog.

[Gjest Elextra]

''Jeg begynner å bli helt utmattet av å ha det sånn som dette nesten hver dag og syns dagene kan bli tunge følelsesmessig fordi jeg føler at jeg ikke klarer å få h*n til å forstå at jeg får veldig vondt og blir lei meg.''

Du kan ikke forvente at et barn på 1,5 år viser empati. Han er frustrert og sint, jeg vil tro det i stor grad skyldes at han ikke får kommunisert følelsene sine, i mangel av språk. Ikke overtolk sinnet hans og forvent reaksjoner han ikke har forutsetninger for.

[Gjest Klem fra en annen mor]

Dersom barnet ikke går i barnehage hadde jeg valgt å få barnet i barnehage.

Jeg tror kanskje barnet merker at dere blir slitne og det blir en vond sirkel. Forsøk å tenk at slike episoder ikke skal få mest oppmerksomhet i løpet av dagen. Si kontant nei med en gang og forsøk å avlede. Jeg tenker også om det er viktig å vise hvordan man skal gjøre ting, ikke bare si nei. Eksempel barnet klorer, si nei og stryk med hånden til barnet og vis hvordan man er god. Men jeg er ingen ekspert på barn.

Uansett søk hjelp det skal ikke være en kamp med et så lite barn. Du kan ringe telefonen voksne for barn.

http://www.vfb.no/no/radgivning/

Jeg hadde også bedt om en prat med helsestasjonen og sagt litt om hvordan du føler det og bedt om råd. Jeg synes du skal ta med mannen din dit også.

Det finnes også bøker for denne aldersgruppen .http://www.tanum.no/tanum/product/product-detail.action?id=9788202359546

Og bruk gjerne oss her på Dol:)