Til foreldre på bokstavbarn:

[berreundrar]

Hvordan takler dere hverdagene med så mange utfordringer med barnet/barna deres?

Jeg har ikke gjort annet (nesten) enn å kjempe, slite og streve for denne ungen min. Jeg engasjerer meg så inderlig i ungens problemer at de blir til mine. Det er vel slik for de fleste foreldre? Ungen min har nesten aldri en god dag, og da har jeg det heller ikke. Slikt er forferdelig slitsomt!

[Meg37]

Har ingen genial løsning, men noen tanker:

Det som har fungert for meg er jevnlig veiledning for både meg og barna. Barna har nettopp begynt med veiledning så har ikke noe å konkludere med der enda. Min veiledning har gitt meg mye hjelp om hvordan jeg skal takle barnas utfordringer.

Avlastning hjelper mye. Vi har ikke hatt avlastning før da tilbudet vi fikk ikke passet våre barn. Men da pappaen fikk nok og flyttet ut har jeg til dels fått avlastning når barna er der.

Det er viktig at du tar vare på din helse. Tenk på hva som er bra for deg og, og ikke bare hva som er greit for barnet. Syk mamma hjelper ikke på problemet. Dette sier jeg av erfaring, da jeg er langtidssykemeldt dels pga. mine egne ting og dels pga. belastninger med å ha to barn med autisme.

[berreundrar]

Har ingen genial løsning, men noen tanker:

Det som har fungert for meg er jevnlig veiledning for både meg og barna. Barna har nettopp begynt med veiledning så har ikke noe å konkludere med der enda. Min veiledning har gitt meg mye hjelp om hvordan jeg skal takle barnas utfordringer.

Avlastning hjelper mye. Vi har ikke hatt avlastning før da tilbudet vi fikk ikke passet våre barn. Men da pappaen fikk nok og flyttet ut har jeg til dels fått avlastning når barna er der.

Det er viktig at du tar vare på din helse. Tenk på hva som er bra for deg og, og ikke bare hva som er greit for barnet. Syk mamma hjelper ikke på problemet. Dette sier jeg av erfaring, da jeg er langtidssykemeldt dels pga. mine egne ting og dels pga. belastninger med å ha to barn med autisme.

Så fint at du skrev og delte dette. Jeg har også barn med autisme, og det kan følge med utrolig mye i kjølvannet... Barnet er jo "cella" i problemer, stakkar! Jeg sliter også mye, både med barnet og egen helse. Jeg er ufør og har bare en viss mengde krefter å gå på.

Nå har jeg bare lyst til å legge meg ned og aldri stå opp igjen... Men jeg kan jo ikke, for da blir det i alle fall et helvete for barnet, for søskenet, og for ektemannen.

Leit at alt ligger på meg og at jeg faktisk er uunnværlig. Høres ikke ut som depresjon når jeg mener at jeg er uunnværlig, men det er faktisk det jeg er. Uten meg rakner alt... Og DET er med på å gjøre meg deprimert.

Men jeg regner ikke med at noen forstår...

[Meg37]

Så fint at du skrev og delte dette. Jeg har også barn med autisme, og det kan følge med utrolig mye i kjølvannet... Barnet er jo "cella" i problemer, stakkar! Jeg sliter også mye, både med barnet og egen helse. Jeg er ufør og har bare en viss mengde krefter å gå på.

Nå har jeg bare lyst til å legge meg ned og aldri stå opp igjen... Men jeg kan jo ikke, for da blir det i alle fall et helvete for barnet, for søskenet, og for ektemannen.

Leit at alt ligger på meg og at jeg faktisk er uunnværlig. Høres ikke ut som depresjon når jeg mener at jeg er uunnværlig, men det er faktisk det jeg er. Uten meg rakner alt... Og DET er med på å gjøre meg deprimert.

Men jeg regner ikke med at noen forstår...

Forstår deg jeg. Slik har det vært og er her og. Det er ikke lett.

Du må forsøke å få plass til litt tid til deg selv, fri rett og slett. Legg planer sammen med ektemann om hvordan dere kan gjøre deg litt mindre uunnværlig. Det er vanskelig men må til, går du i bakken blir jo situasjonen ikke bedre.

Et godt tips jeg tok til meg fra autismeteamet er: Gjør barnet system avhengig og ikke person avhengig. Den daglige rutinen skal være lik uansett hvem som hjelper barnet, da unngår en frustrasjonen barnet kan få av å forholde seg til forskjellige mennesker. Dette gir også barnets omsorgspersoner større mulighet til å avlaste hverandre. Vet ikke om dette er noe for deg, men i vårt hus hadde det hatt stor betydning om vi hadde innført dette.

Husk at når du tar vare på deg selv tar du også vare på dine barn.

[berreundrar]

Forstår deg jeg. Slik har det vært og er her og. Det er ikke lett.

Du må forsøke å få plass til litt tid til deg selv, fri rett og slett. Legg planer sammen med ektemann om hvordan dere kan gjøre deg litt mindre uunnværlig. Det er vanskelig men må til, går du i bakken blir jo situasjonen ikke bedre.

Et godt tips jeg tok til meg fra autismeteamet er: Gjør barnet system avhengig og ikke person avhengig. Den daglige rutinen skal være lik uansett hvem som hjelper barnet, da unngår en frustrasjonen barnet kan få av å forholde seg til forskjellige mennesker. Dette gir også barnets omsorgspersoner større mulighet til å avlaste hverandre. Vet ikke om dette er noe for deg, men i vårt hus hadde det hatt stor betydning om vi hadde innført dette.

Husk at når du tar vare på deg selv tar du også vare på dine barn.

''Et godt tips jeg tok til meg fra autismeteamet er: Gjør barnet system avhengig og ikke person avhengig.''

Dette virker veldig smart. Jeg kan kanskje ta det opp med Bupa neste gang, men hva skal jeg si liksom? Hele familien (mor, far, søsken, og det aktuelle barnet) har nettopp begynt hos Bupa for å best mulig kunne hjelpe barnet og oss som familie i hverdagen. Det snakkes om IP, og jeg håper virkelig at det finnes andre enn bare oss som kan hjelpe og dra lasset og kjempe. Jeg regner med at de har noen gode ideer til hvem/hva det kan være.

Tusen takk for svar, og god helg!