Mobil eller ikke - 9 år

[Gjest prust]

Vet at dette har vært diskutert før. Og jeg vet at jeg har vært en av de steileste når det gjelder prinsipper.

Men....

Nå fyller snart minstejenta 9 år, og det hun ønsker seg mest i verden (i tillegg til konsertbillett med Justin Bieber eller Celina Gomez - vi kan velge!) er mobil.

Hun er ei selvstendig jente, til å stole på, ganske flink til å holde tida, er mye rundt på egenhånd til venninner, og tar godt vare på tingene sine. Så jeg tror helt klart at hun vil kunne ta vare på en mobil.

MEN - regelen har vært at barna skulle få mobil til 10 årsdagen. Da eldstemann fylte 10, var han ikke særlig interessert i mobil, og han fikk den først til jul da han var 10,5. Nestemann fikk til 10 årsdagen sin for snart to år siden.

Jeg vet at det vil bli voldsomt baluba hos nr 2 dersom lillesøstera får mobil ett år før henne. Men det går jo an å argumentere om at det er blitt mer vanlig nå i fohrold til for 2-3-4- år siden....

Usj, jeg vet ikke hva jeg vil. Har lyst til å glede minstejenta, men samtidig øsnker jeg ikke øke presset i klassen på å kjøpe mobil. Flere av venninnene hennes har, men ikke alle.

Har ikke så voldsomt mange dager å bestemme oss på.... Hvis det blir mobil, hva slags type er grei som en førstemobil?

[Lillemus]

Føler du at hun har et reelt behov for mobiltelefon da? Hvis ikke synes jeg du skal holde på prinsippene med tanke på de eldste.

[MHC]

Hos oss er det 9 år som er grensen. Minstemann fikk derfor da hun fyllte 9, selv om besteveninnen fikk da hun var 7,5. (De andre fikk da de var 9, de fleste har mobil i den alderen- noen lenge før.) Det store behovet er det ikke, men ganske greit at alle tre nå er mobile og kan nåes. Men- vi må til og med med 14 åringen- minne på å ta med mobilen og ha den påslått hvis vi vet at vi ønsker å ha tak i dem.

Hold på prinsippet ditt!

[Gjest GA]

trenger hun mobiltelefon da, eller er det mest til bilder/musikk/filmsnutter?

Ser du kan få trøbbel med "frøken millimeterrettferdig", og 9-åringen har kanskje ike vondt av å vente et år til? På den andre siden kanskje den mellomste trenger å trene på å se at verden ikke er rettferdig?

Hos oss fikk den yngste mobil ca 1/2 år tidligere enn den eldste pga når på året de er født rett og slett. Det var julegave i begge tilfeller. Jentungen fikk en brukt iPhone1 og kjøpte siden ny sjøl.

Begge mine to har en Samsung Galaxy Young.

http://www.amobil.no/artikler/samsung_s5360_galaxy_y/105551

Jentungen har kjøpt sin sjøl og er kjempefornøyd, guttungen fikk sin i julegave og er mellomfornøyd (han ville nok heller hatt en iPhone5!!)

[AAA]

Hei!

Vi sa også 10 år til nr 1. Så viste det seg at nesten hele klassen fikk til 9 årsdagen. Krise! Det løste seg ved at hun fikk arve en av tanten, og den varte faktisk helt nå til jul, da var hun nesten 11.

Lillesøster fyllte 9 år i forrige uke. Hun fikk heller ikke mobil. Og hun trenger heller ikke mobil. Det virker som det er mindre fokus på det med telefon i hennes klasse enn det var i storesøster sin faktisk. Jeg har sjekket med vennene hennes, og de har heller ikke fått/skal ikke få, til 9 årsdagen.

Jeg syns dere skal tenke på lillesøsters behov og hva hun er moden for jeg.

Det at storesøster hadde bikket over hvis lillesøster får telefon et år tidligere enn henne hadde jeg ærlig talt ikke lagt noe vekt på. Sånn er det av og til, livet er ikke millimeterrettferdig. (Ja jeg vet at dere jobber med dette..)

[Mammantil3]

Man kan glede sine barn på mange måter, uten å frata dem muligheten til å glede_seg_til_noe. :-)

I dag har barn opplevd omtrent alt som er å oppleve før de er konfirmert. De har fått alt, sett alt, gjort alt. (Satt på spissen, selvfølgelig!)

Jeg syns det er helt OK om man må vente på de tingene man slett ikke har stor bruk for, slik som mobil f.eks. Eller bærbar PC. Eller sykkel med 21 gear. Eller-eller-eller.

Det er ikke skadelig å ikke ha alt.

Lykke til! :-)

[Katt-ja]

Det går jo ikke alltid å holde på sånne grenser - hvis din eldste hadde vært eldre, hadde h*n sikkert ikke fått mobil før 13-årsdagen f.eks. Med mine var det vel sånn, 12 på eldste og 10 på yngste kanskje (husker ikke nøyaktig). Utbredelsen av mobiler har joe endret seg en smule ;-)

[Gjest GPn]

Ja til mobil.

[mariaflyfly]

Jeg er tilhenger av å holde litt igjen på slike ting av kollektive hensyn. Ingen 9-åringer trenger strengt tatt mobil.

Datra har "hjemmemobil". Den er hennes, men skal ikke ut av huset. Hun fikk den da hun begynte å komme hjem først om ettermiddagene, men hun bruker den lite, annet til å tekste litt med noen familiemedlemmer samt ringe meg og si ifra at hun er kommet hjem. Vi har ikke fasttelefon.

[....AV]

Jeg sier som Lillemus, har hun et reelt behov for mobil? Hvis ikke ville jeg ikke ønsket å forskjellsbehandle henne i forhold til storesøskenene. De gangene vi har fremsatt konkrete aldersgrenser for noe, har vi ønsket å være konsekvente og holdt på grensen for begge barna.

[tonie]

Sønnen min på 9 år har mobil, men det er kun fordi faren hans ikke har hustelefon, og han må ha en mulighet til å få tak i meg når han er der. Jeg synes egentlig han er for ung. Han har svidd av mange kontantkort på nettspill, Youtube og tull fordi han har glemt å koble til wifi. Han har langt ifra full kontroll på disse tingene enda.

[Gjest Nickløsheletida]

Jeg synes du er alt for opptatt av rettferdighet og at det er like greit og lære ungene først som sist at livet ikke er rettferdig. Alt kan ikke være likt og rettferdig til en hver tid. Forklar heller datteren at gjennom oppveksten vil det bli sånn noenlunde likt.

[morsan]

Jeg ser det ikke som noe problem at en 9-åring får mobil uten å ha et "reelt" behov for det (hvor mange 5-6-åringer har behov for spillmaskiner for eksempel? De fleste har det jo likevel, selv om lek med kongler og pinner er minst like moro.)

Hensynet til likebehandling er fint, spesielt når søsken følger med og du kan risikere å bli beskyldt for ulikebehandling/favorisering. samtidig er det vanskeligere å holde på slike regler når det gjelder elektronikk enn når det gjelder ting man skal få lov til å gjøre for eksempel.

En ulempe ved å love ut ting til en bestemt fødselsdag er at overraskelsesgleden blir borte. Du sa at eldste fikk ved 10,5, og mellomste ved 10. Det ville da ikke vært urimelig å slå av et halvår før neste barn også og gi til jul ved 9,5 år (hvis det er reelt)?

Vi gjorde det slik, nettopp pga overraskelsen. Hadde sagt at han måtte vente til 10-årsdagen med å få mobil (har bursdag om sommeren), men fikk til jul da han var 9,5 år.

Det er jaggu meg over seks år siden. Nå får kanskje unger mobil til skolestart hva jeg vet :-)

[Mrs. Wallace]

Jeg er tilhenger av å holde litt igjen på slike ting av kollektive hensyn. Ingen 9-åringer trenger strengt tatt mobil.

Datra har "hjemmemobil". Den er hennes, men skal ikke ut av huset. Hun fikk den da hun begynte å komme hjem først om ettermiddagene, men hun bruker den lite, annet til å tekste litt med noen familiemedlemmer samt ringe meg og si ifra at hun er kommet hjem. Vi har ikke fasttelefon.

''Datra har "hjemmemobil". Den er hennes, men skal ikke ut av huset. Hun fikk den da hun begynte å komme hjem først om ettermiddagene, men hun bruker den lite, annet til å tekste litt med noen familiemedlemmer samt ringe meg og si ifra at hun er kommet hjem. Vi har ikke fasttelefon.''

Sånn er det her i huset også. Sønnen hadde "hjemmemobil" i noen år før han fikk en som ble definert som hans egen, og som han kunne ha med seg steder.

[Axcia]

''Men det går jo an å argumentere om at det er blitt mer vanlig nå i fohrold til for 2-3-4- år siden....''

Jepp - ting endrer seg. Alle mine har mobil. Den som er flinkest til å passe på at mobilen har oppladet batteri etc, er den yngste, hun er 7 år. De andre to er gutter, av den litt halvsvimete typen ;-)

[UlrikkeE]

7-åringen min har mobil, og fikk det da hun var 6. Vi har ikke hustelefon, og da hun begynte å være hjemme alene måtte hun ha mulighet til å få kontakt med oss.

Hun har den fortsatt ikke med seg særlig mye ut osv, den brukes stort sett til å ringe meg når hun har gått hjem fra skolen eller SFO (type "nå har jeg kommet hjem"). En gang hvert jubelår sender hun en sms til mormor eller til ei venninne eller to som også har mobil....

Telefonen hennes var en Sony Ericsson rosa sak med sånn "slide"-greie.... Da sambo byttet telefon, fikk hun hans gamle HTC Smart-telefon til å spille på og leke seg med, men uten simkort i.... I vinterferien fikk hun simkortet i denne telefonen istedenfor, stolt som en hane (alternativt høne )

Vi har abonnement på den, et billig et, ikke kontantkort. Hun har ikke misbrukt dette på noen som helst måte. Tvert i mot. Ser for meg at det kan endre seg litt om 3-5 år, men satser på at den fornuftige holdningen holder!

Hvis dere har hustelefon, kjenner jeg at jeg kanskje ville holdt på prinsippene mine.... Her i huset er det pappa'n som definitivt er mest ettergivende for elektroniske duppedingser (men telefonen trengte hun altså!)

[Gjest prust]

7-åringen min har mobil, og fikk det da hun var 6. Vi har ikke hustelefon, og da hun begynte å være hjemme alene måtte hun ha mulighet til å få kontakt med oss.

Hun har den fortsatt ikke med seg særlig mye ut osv, den brukes stort sett til å ringe meg når hun har gått hjem fra skolen eller SFO (type "nå har jeg kommet hjem"). En gang hvert jubelår sender hun en sms til mormor eller til ei venninne eller to som også har mobil....

Telefonen hennes var en Sony Ericsson rosa sak med sånn "slide"-greie.... Da sambo byttet telefon, fikk hun hans gamle HTC Smart-telefon til å spille på og leke seg med, men uten simkort i.... I vinterferien fikk hun simkortet i denne telefonen istedenfor, stolt som en hane (alternativt høne )

Vi har abonnement på den, et billig et, ikke kontantkort. Hun har ikke misbrukt dette på noen som helst måte. Tvert i mot. Ser for meg at det kan endre seg litt om 3-5 år, men satser på at den fornuftige holdningen holder!

Hvis dere har hustelefon, kjenner jeg at jeg kanskje ville holdt på prinsippene mine.... Her i huset er det pappa'n som definitivt er mest ettergivende for elektroniske duppedingser (men telefonen trengte hun altså!)

Vi har hustelefon, så hun trenger den ikke hjemme. Hun kunne trenge den når hun er på sykkeltur til og fra venninner, men det er jo ikke vanskeligere enn at hun ringer (fra dem) når hun sykler derfra. Som regel finnes det jo nesten alltid en telefon i nærheten - enten hustelefon hos de hun er hos eller noen med mobiltelefon.

Så behovet er jo ikke all verdens da...

Det med overraskelsesmomentet er jo en ting jeg tenker på, og litt derfor jeg tenkte hun kunne få den nå. Men vi kan jo vente til jul da :-)

Takk for svar!

[Gjest hos oss]

De færreste barn har et reelt behov for mobil i den alderen, i hvertfall hvis vi tenker på hvordan vi hadde det når vi var små (jeg hadde to venner uten hustelefon også, så da måtte man lage avtaler på forhånd uansett, det var ingen mulighet til å ringe hjem derfra. Det gikk også greit :-))

Datteren min fikk mobil når hun begynte å gå hjem fra skolen selv (dvs at hun ikke gikk på sfo lenger hver dag). Det var på slutten av tredjeklasse. Vi bor i byen (Oslo). Da var det greit å kunne avtale å bli med / ta med noen hjem osv, mans hun gikk på sfo så tok vi jo den samtalen når vi hentet henne der.

Jeg synes ikke det gjør noe om ett av barna får mobil når hun er 8 og ett når han er 10, hvis behovet er ulikt, eller tidene har forandret seg.

Jeg synes det kan være greit å feks vente til halvparten i klassen / jentene har noe / får lov til noe, hvis det er noe man ønsker å vente med så lenge som mulig / ikke være med på å skape press på. Hvis mange tenker slik, så unngår man at alle har mobil, facebook, iphone eller det fryktelig dyre klesplagget mye tidligere enn man egentlig ønsker.

[Sør]

Sønnen min på 9 år har mobil, men det er kun fordi faren hans ikke har hustelefon, og han må ha en mulighet til å få tak i meg når han er der. Jeg synes egentlig han er for ung. Han har svidd av mange kontantkort på nettspill, Youtube og tull fordi han har glemt å koble til wifi. Han har langt ifra full kontroll på disse tingene enda.

Hei Tonie,

Slå av mobildata på telefonen, så virker YouTube etc. kun over wifi.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Hei,

Jeg synes det er to-tre hovedgrunner til at mobil er OK:

1) Sikkerhet og nytte. Du kan få tak i henne, og hun kan få tak i deg/dere.

2) Mestring. Barn på 3 år bruker iPad i 2013. Det er faktisk en stor fordel å beherske teknologi som er overalt nå.

3) At hun ønsker seg det. Mobil er nå en nyttegjenstand, og ikke et "unyttig smykke". Det er en del av dagens samfunn, også for unge.

Med vennlig hilsen