Barnefordelingssak - hjelp!!

15. april 2013

Hei.

Jeg ligger i starten av en barnefordelingssak der jeg har saksøt far til våt felles barn på 18 måneder.

Da jeg ble kjent med far var han kjempe koselig, sjarmerende og god på alle måter. Så snart vi flytta sammen forandra han seg til å bli en sjalu og mistenksom mann. Alt jeg gjorde var galt. Kan ikke legge inn hele versjonen her for det vil ta flere timer..

Men altså, jeg ble gravid og han ble en tyrann. Alt jeg gjorde var galt, han beskylte meg for å være utro og å snike rundt på nettet, han kalte meg etterhver tfor netthore og det som verre var. Har kunne holde det gående hele natten med brøling go kjefting, der han varierte fra rasende til frustrert til angrende. I denne fasen la han aldri ånd på meg. Jeg hadde et fryktelig svangerskap, med mange urolige våkenetter, full jobb og terror hjemme. Han ga heller ikke fred når mine barn var til stede, kalte dem fete og late, og brølte til meg selv om jeg ba han slutte og ta hensyn til ungene mine, den ufødte og meg.

Det var mye so ksjedde på denne tid. Og jeg forbanner meg selv nå for at jeg ikke ble kvitt han først som sist!

Han påstod også at det ikke var sikkert at det var han som var far til barnet, noe som var helt umulig, for jeg har aldri vært utro mot ham.

Da babyen var født ble ting værre. Han kastet en mobiltelefon på meg mens jeg ammet. Han knuste en av telefonene mine i veggen. Da babyen var bare noen uker gammel måtte jeg rømme huset og flyttet inn til noen venner av meg. Hele tiden tok jeg ham tilbake og unnskyldte ham. Jeg angrer på det nå!

Han kom blant annet på nattestid og tok bilen "vår". Han lot meg sitte igjen, 1 mil fra nærmeset ebutikk og uten muliget til å komme meg hverken på butikken, i barnehagen med vårt barn eller på jobb. Han angrep meg med klyping, brøling og spyttklyse i ansiktet på offentlig sted. Jeg hadde vårt felles barn i bilen den gang også.

Jeg har nå gått til retten, fordi jeg føler meg usikker på hvordan han er mot vårt barn når de er sammen. Jeg kastet ham ut av huset og forholdet for snart ett år siden, og vi har vært på familiekontor for å bli enige om samvær. Der har jeg følt meg preset til å inngå avtaler som skurrer innvendig når jeg skriver under på.

Han bærer på et voldsomt raseri mot meg, og det er mest om og gjøre å "ta meg", jeg er redd for vårt felles barn og hvordan han reagerer mot barnet når de er aleine. Jeg vet at han har vært sånn mot andre damer også, det har jeg fått vite langsmed. Jeg er fryktelig redd for hvordan det skal legges fram i retten, jeg vet at jeg går til sak fordi jeg ikke stoler på at han kan ta seg av barnet, og at han ikke vil ta hensyn til barnet hvis/når han blir forbanna. Hvem skal ta seg av mitt barn neste gang han får totalt raseriutbrudd?? '

Samtidig frykter jeg at det hadde vært lettere å nå frem i retten om det var slag og spark det dreide seg om. Det føles ikke som at psykisk helse til barn er like viktig når en snakker med advolater, familiekontor osv.

Jeg skulle anmelde noen av forholdene da de skjedde, men møtte en politibetjent som anbefalte meg å IKKE gjøre det fordi det kunne trigge til værre reaksjoner hos mannen.

Kan noen dele noen erfaringer med meg? komme med råd, innspill...et eller annet?? hilsen en desperat mor, som er fryktelig bekymret for barnet sitt. (Dette er bare en brøkdel av hva som er hendt/blitt sagt og gjort)

15. april 2013

Du kan sikkert ringe barnevernet anonymt og spørre.

Anonymous poster hash: 8771e...0a0

16. april 2013

Hei.

Jeg ligger i starten av en barnefordelingssak der jeg har saksøt far til våt felles barn på 18 måneder.

Da jeg ble kjent med far var han kjempe koselig, sjarmerende og god på alle måter. Så snart vi flytta sammen forandra han seg til å bli en sjalu og mistenksom mann. Alt jeg gjorde var galt. Kan ikke legge inn hele versjonen her for det vil ta flere timer..

Men altså, jeg ble gravid og han ble en tyrann. Alt jeg gjorde var galt, han beskylte meg for å være utro og å snike rundt på nettet, han kalte meg etterhver tfor netthore og det som verre var. Har kunne holde det gående hele natten med brøling go kjefting, der han varierte fra rasende til frustrert til angrende. I denne fasen la han aldri ånd på meg. Jeg hadde et fryktelig svangerskap, med mange urolige våkenetter, full jobb og terror hjemme. Han ga heller ikke fred når mine barn var til stede, kalte dem fete og late, og brølte til meg selv om jeg ba han slutte og ta hensyn til ungene mine, den ufødte og meg.

Det var mye so ksjedde på denne tid. Og jeg forbanner meg selv nå for at jeg ikke ble kvitt han først som sist!

Han påstod også at det ikke var sikkert at det var han som var far til barnet, noe som var helt umulig, for jeg har aldri vært utro mot ham.

Da babyen var født ble ting værre. Han kastet en mobiltelefon på meg mens jeg ammet. Han knuste en av telefonene mine i veggen. Da babyen var bare noen uker gammel måtte jeg rømme huset og flyttet inn til noen venner av meg. Hele tiden tok jeg ham tilbake og unnskyldte ham. Jeg angrer på det nå!

Han kom blant annet på nattestid og tok bilen "vår". Han lot meg sitte igjen, 1 mil fra nærmeset ebutikk og uten muliget til å komme meg hverken på butikken, i barnehagen med vårt barn eller på jobb. Han angrep meg med klyping, brøling og spyttklyse i ansiktet på offentlig sted. Jeg hadde vårt felles barn i bilen den gang også.

Jeg har nå gått til retten, fordi jeg føler meg usikker på hvordan han er mot vårt barn når de er sammen. Jeg kastet ham ut av huset og forholdet for snart ett år siden, og vi har vært på familiekontor for å bli enige om samvær. Der har jeg følt meg preset til å inngå avtaler som skurrer innvendig når jeg skriver under på.

Han bærer på et voldsomt raseri mot meg, og det er mest om og gjøre å "ta meg", jeg er redd for vårt felles barn og hvordan han reagerer mot barnet når de er aleine. Jeg vet at han har vært sånn mot andre damer også, det har jeg fått vite langsmed. Jeg er fryktelig redd for hvordan det skal legges fram i retten, jeg vet at jeg går til sak fordi jeg ikke stoler på at han kan ta seg av barnet, og at han ikke vil ta hensyn til barnet hvis/når han blir forbanna. Hvem skal ta seg av mitt barn neste gang han får totalt raseriutbrudd?? '

Samtidig frykter jeg at det hadde vært lettere å nå frem i retten om det var slag og spark det dreide seg om. Det føles ikke som at psykisk helse til barn er like viktig når en snakker med advolater, familiekontor osv.

Jeg skulle anmelde noen av forholdene da de skjedde, men møtte en politibetjent som anbefalte meg å IKKE gjøre det fordi det kunne trigge til værre reaksjoner hos mannen.

Kan noen dele noen erfaringer med meg? komme med råd, innspill...et eller annet?? hilsen en desperat mor, som er fryktelig bekymret for barnet sitt. (Dette er bare en brøkdel av hva som er hendt/blitt sagt og gjort)

Har du vitner på noe av det som har skjedd? Naboer eller andre som har sett og/eller hørt ting som han har gjort?

Personer som du har betrodd deg til kan også vitne om hva du har fortalt til dem, og hvilken tilstand (fortvilt osv) du har vært i når du kontaktet dem.

Du skrev:"Jeg vet at han har vært sånn mot andre damer også, det har jeg fått vite langsmed" Kan du snakke med noen av de og spørre om de kan vitne om hva han har gjort mot dem?

Den gangen du skulle anmelde forholdene, ble det da skrevet et notat hos Politiet? Hvis det ble skrevet, kan du ta kontakt og høre om du kan få en kopi?

Har du hatt samtaler med Krisesenter eller andre om det som har skjedd, så kan du spørre om de kan bekrefte/vitne om dette.

Jeg synes at du absolutt bør anmelde ham. Kan du ta kontakt med Kommunen der du bor og høre om de har et rådgivningstjeneste i samarbeid med Politiet, for voldsoffer som ønsker å anmelde forhold?

Jeg anbefaler deg å lese boken Sjarmør og tyrann av Alv Dahl.

Se link:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=116610

Jeg ønsker deg lykke til!

Anonymous poster hash: 462ba...3b1