Flerbarnsmammaer, hva gjør/gjorde dere?

[AnonymBruker]

Jeg trenger å få ut litt tanker.

 

Jeg har startet for meg selv. Det går ikke så veldig bra enda. Tjener lite. Jeg må og innrømme at jeg ikke trives så godt. Jeg har rett og slett valgt feil utdannelse. Ønker å gjøre noe annet.

 

Jeg har blitt gravid og barnet er ventet i desember. Det betyr at jeg bør egentlig få ut en finger og få tjent noen kroner for at jeg i det hele tatt skal få noe under permisjonen.

 

Og så er det ett ana lite dilemma. Jeg (og mannen min) syns det er alt for tidlig å sende barnet i barnehagen når det er rundt året og vil vente til det er 3 år. Ergo, en av oss må gå hjemme, mest sansynlig meg.

 

Men det er lenge å gå tre år uten å jobbe. Kanskje jeg kan studere deltid en periode? Eller at mannen min går ned litt i stilling og har barnet f.eks en dag i uken og at jeg jobber den dagen, kanskje noen kvelder eller helger i tilleg?

Vi har absolutt økonomi til at kun en jobber. Men jeg får liksom litt dårlig samvittighet til å gå hjemme så lenge uten å jobbe.

 

Andre ting. Vi vil ha mange barn. Har snakket om fem stk. Men i alle fall tre. Men si det blir fem stk. da med 2 år mellomrom. Da blir det jo mange år å gå hjemme.  Det blir faktisk 11 år hvis vi skal vente til minstemann er 3 år. Dette er skremmende mange år. Samtidig så betyr det mye for oss å være sammen med barna våre de første leveårene.

 

Det hadde vært veldig kjekt å hørt hva andre med mange barn har gjort.

 

Beklager rotete innlegg. Men så godt å lufte tankene litt.

 

 

Anonymous poster hash: e0475...7bd

Anonymous poster hash: e0475...7bd

[laban]

Jeg har blitt gravid og barnet er ventet i desember. Det betyr at jeg bør egentlig få ut en finger og få tjent noen kroner for at jeg i det hele tatt skal få noe under permisjonen.

 

Og så er det ett ana lite dilemma. Jeg (og mannen min) syns det er alt for tidlig å sende barnet i barnehagen når det er rundt året og vil vente til det er 3 år. Ergo, en av oss må gå hjemme, mest sansynlig meg.

 

Men det er lenge å gå tre år uten å jobbe. Kanskje jeg kan studere deltid en periode? Eller at mannen min går ned litt i stilling og har barnet f.eks en dag i uken og at jeg jobber den dagen, kanskje noen kvelder eller helger i tilleg?

Vi har absolutt økonomi til at kun en jobber. Men jeg får liksom litt dårlig samvittighet til å gå hjemme så lenge uten å jobbe.

 

Andre ting. Vi vil ha mange barn. Har snakket om fem stk. Men i alle fall tre. Men si det blir fem stk. da med 2 år mellomrom. Da blir det jo mange år å gå hjemme.  Det blir faktisk 11 år hvis vi skal vente til minstemann er 3 år. Dette er skremmende mange år. Samtidig så betyr det mye for oss å være sammen med barna våre de første leveårene.

Jeg har ikke mange barn (kun 2) og jeg har aldri vært selvstendig næringsdrivende, så jeg burde kanskje ikke svare i det hele tatt.  Det eneste jeg vil kommentere, er det med barnehage eller ikke:

 

Vår yngste (f. 1999) fikk plass i barnehagen da han var bare 15 mnd.  Den gangen var det ikke mange ettåringer som hadde det.  Han elsket det fra første dag, og i motsetning til hva vi hadde sett for oss, var slett ikke mer sliten ved ukas slutt enn før han startet der.  De to første månedene etter at permisjonen var slutt, var han hjemme med meg en dag i uka og hos dagmamma sammen med hennes like gamle sønn de fire andre dagene.  Han husker selvfølgelig ikke den tiden, men barnehageårene har han svært mange gode minner fra. 

 

Jeg synes ikke du skal ta noen beslutning om antall barn før det første er født.  Heller ikke om hva slags barnepass dere skal velge.  Begge mine to har gått i barnehagen, og jeg har absolutt ingen følelse av at jeg ikke har vært sammen med dem.  Beslutningen om å vente til de er 3 år har også en økonomisk side hvis dere får mange på rad - det tar mye av inntekten å ha f.eks. ett barn på SFO og to i barnehagen samtidig, hvis du er hjemme med nr. fire i ulønnet permisjon

 

Hvis du helst vil omskolere deg, er det nok bedre å starte med det (gjerne på deltid) så fort du orker, enn å gå hjemme lenger enn du kanskje har lyst, fordi du ikke trives med yrket ditt.  Det er mange som lengter etter litt "voksenliv" på dagtid etter noen år med hjem og småbarn som hovedaktivitet. Hvis mannen din tjener nok til at han betaler toppskatt, taper dere ikke så mye på at han f.eks. går ned til 80% stilling (slik at toppskatten forsvinner eller reduseres) og du jobber 20% + evt. en kveld i uka.  Men husk på at dere begge antakelig vil ha behov for både tid alene og sammen med hele familien, ikke bare for å "møtes i døra". 

[AnonymBruker]

Tusen takk for ditt svar, Laban.  Selv om du ikke har så mange barn selv, var det veldig greit å vite hva dere hadde gjort.

 

Jeg føler at det er viktig å forberede seg litt i forhold til barnepass på forhånd. Det er lettere å planlegge studie/jobb hvis man vet hva man skal gjøre med barnet. 

Anonymous poster hash: e0475...7bd

[Lillemus]

Etter 13 mnd hjemme med førstemann var jeg overmoden for å begynne på jobb igjen... Men mange er jo mye mer glad i å gå hjemme med småunger enn det jeg var da, det skal sies.

 

Jeg tror det er greit å se for seg hvordan økonomien blir om dere planlegger 5 unger (!) og at en av dere skal være hjemme til det til enhver tid yngste barnet er 3 år. Kanskje blir det bare ett barn, kanskje 3, kanskje 5, det vet man jo ikke. Og kanskje finner du/dere ut at det å gå hjemme med småunger i årevis ikke er aktuelt allikevel - evt. vil dere stortrives med det. Det er ikke alt som lar seg planlegge.

[Togli]

Jeg ville nok sørga for min egen økonomiske trygghet i pensnjonsalderen dersom det skulle bli et brudd mellom dere.... Når du går hjemme i så mange år, så mister du pensjonspoeng og kan ende opp med minstepensjon  (såvidt jeg vet.... er ingen ekspert på dette).

 

Det er lett å tro at man aldri kommer til å skilles - det trodde heller ikke jeg at jeg kom til å oppleve (selv om valget var mitt)

[AnonymBruker]

Det går ann å arbeide om kveldene en periode mens barnet er lite. Da er far hjemme og kan ta kveldstellet. På den måten går det ann å utsette barnehagestart, men ekteskapet må være stabilt og trygt for det vil lide litt med denne løsningen.

 

Det er kjempedyrt med barnehage og sfo til flere barn, så man må hele tiden vurdere for og imot om det lønner seg i det hele tatt å jobbe for deg.

 

Samtidig kan du stå på dine krav om at du tar første barn hjemme og mannen din neste barn mens du er ute litt i arbeidslivet. Man er to som må bestemme om antall barn er verdt å være hjemme i 10 år for kun en part. Det er ikke bra om du mistrives hjemme hele tiden, da vil det også påvirke samlivet negativt.

 

Det høres veldig lett ut å ønske seg 5 barn , før du overhodet har fått et eneste barn...jeg har 3 barn og alt dreier seg om dem både for meg og min mann. vi er lite på ferier for det koster altfor mye med flytur og hoteller og ferjeturer...for oss alle samtidig. Man kan bli lei av å alltid feriere på en campingplass i telt eller hytte. Og  fra ungene blir 10 år og oppover er de veldig bevisst at "alle" andre drar til utlandet på ferie både titt og ofte..det er ikke kult å måtte alltid si at vi ikke har råd til dette...

 

dette var litt på sidelinjen..tilbake til ditt spørsmål. det lønner seg også at den som tjener mest går på jobb og dette er fortsatt dessverre ofte mannen i forholdet. De som jeg hører om studerer mens de er hjemmeværende er ofte totalt utslitt av lesing, barn og stelle huset.  det er sjelden en god løsning. Men om du får det til så er det jo selvsagt en bonus for deg. Bare husk at om det alikevel går 10 år før du er ute i abeidslivet vil det fortsatt være vanskelig å få jobb siden det du nå event. tar undervisning i er utrangert innen den tid og du må kanskje oppdatere deg på nye kurs osv. når den tid kommer.

 

Mange hensyn å ta altså! Jeg hadde ikke brydd meg om pensjonspoeng oppi dette. Når den tid kommer har man sannsynligvis opparbeidet seg en kapital i form av fast eiendom, biler og båt?hytte? osv . som man kan selge unna og leve godt alikevel.

 

Lykke til med deres valg!

Anonymous poster hash: ed8ee...ce3

[Sør]

 

 Men jeg får liksom litt dårlig samvittighet til å gå hjemme så lenge uten å jobbe.

 

 

For det første, jeg kan love deg at å være hjemme med barn ikke er "uten å jobbe". Ikke bare kommer du til å jobbe deg ihjel, men du vil også sannsyligvis savne "intellektuell stimulans" fra noen som er eldre enn 3 år!

 

For det andre, det du beskriver høres ut som en oppskrift for å risikere å ende opp skilt, bitter, uten utdanning og uten penger. Tenk nå hvis dere ble skilt (det skjer vel 50%) så sitter du der med "null" i inntekt, og skal måtte kjøpe/leie en bolig stor nok til at 5 unger skal bo 50% av tiden...

 

Skaff deg en utdanning du kan tjene nok penger med, si fra til mannen din at hvis han mener barn ikke skal i barnehagen før de er 3 år så får han være hjemme 50% av tiden, og sørg for å ta vare på deg selv!

[Gjest Xtra]

Jeg har blitt gravid og barnet er ventet i desember. Det betyr at jeg bør egentlig få ut en finger og få tjent noen kroner for at jeg i det hele tatt skal få noe under permisjonen.

 

Og så er det ett ana lite dilemma. Jeg (og mannen min) syns det er alt for tidlig å sende barnet i barnehagen når det er rundt året og vil vente til det er 3 år. Ergo, en av oss må gå hjemme, mest sansynlig meg.

 

Men det er lenge å gå tre år uten å jobbe. Kanskje jeg kan studere deltid en periode? Eller at mannen min går ned litt i stilling og har barnet f.eks en dag i uken og at jeg jobber den dagen, kanskje noen kvelder eller helger i tilleg?

Vi har absolutt økonomi til at kun en jobber. Men jeg får liksom litt dårlig samvittighet til å gå hjemme så lenge uten å jobbe.

 

Andre ting. Vi vil ha mange barn. Har snakket om fem stk. Men i alle fall tre. Men si det blir fem stk. da med 2 år mellomrom. Da blir det jo mange år å gå hjemme.  Det blir faktisk 11 år hvis vi skal vente til minstemann er 3 år.   Dette er skremmende mange år. Samtidig så betyr det mye for oss å være sammen med barna våre de første leveårene.

 

 

Vi har to barn, og har til sammen vært hjemme ett år med hvert av barna. Jeg tok størstedelen av dette året, men mannen min tok 3-4 måneder med begge.

 

For det første synes jeg ikke du skal planlegge fem barn før du overhodet har fått ett. For de aller, aller, fleste er barn mye mer jobb og ansvar enn de tror. 

 

Om dere ikke vil bruke barnehage bør dere etter min mening dele på å være hjemme. Både med hensyn på økonomi, jobbmuligheter, kompetanse, selvutvikling, barnas syn på kjønnsroller og for ekteskapet (med mere) er det fornuftig for de aller fleste.