Tenåringer og husarbeid. Oppgitt :(

[AnonymBruker]

Til hww og andre tenåringsforeldre
 

 

Jeg er ikke enig i innspillet om at "Tenåringer er nok forbi det stadiet at de betrakter redusert mammatid som en alvorlig ulempe"

 

Jeg mener at tenåringer også trenger kvalitetstid sammen med foreldrene.

 

Jeg har tro på at det kan bli bra for begge parter, når tenåringen ser at det bærer frukter når han stiller mer opp og gjør mer for fellesskapet. F.eks har mor og/eller far dermed tid og overskudd til å gjøre noe som betyr mye for tenåringen. Det er veldig viktig at når tenåringen gjør mer for fellesskapet, så må hanogså  få erfare at det skjer positive forandringer.

Det kan hende at foreldrene ikke engang vet hva tenåringen kunne tenkt seg å gjøre sammen med foreldrene. Kanskje han tenker: "nei, det er ingen vits i å spørre mamma/ pappa om dette, for de har aldri tid eller er alltid slitne el.l."

Spør tenåringen om det er ting han har tenkt på som han kunne tenkt seg å gjøre sammen med deg/dere.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: e358f...743

[laban]

Jeg er ikke enig

Jeg mener at tenåringer også trenger kvalitetstid sammen med foreldrene.

 

Jeg har tro på at det kan bli bra for begge parter, når tenåringen ser at det bærer frukter når han stiller mer opp og gjør mer for fellesskapet. F.eks har mor og/eller far dermed tid og overskudd til å gjøre noe som betyr mye for tenåringen. Det er veldig viktig at når tenåringen gjør mer for fellesskapet, så må hanogså  få erfare at det skjer positive forandringer.

Det kan hende at foreldrene ikke engang vet hva tenåringen kunne tenkt seg å gjøre sammen med foreldrene. Kanskje han tenker: "nei, det er ingen vits i å spørre mamma/ pappa om dette, for de har aldri tid eller er alltid slitne el.l."

Spør tenåringen om det er ting han har tenkt på som han kunne tenkt seg å gjøre sammen med deg/dere.

 

Anonymous poster hash: e358f...743

 

Nå påsto ikke jeg at ikke tenåringer trenger tid med voksne.  Jeg kommenterte dette:

 

Eks: Når de ikke hjelper til med oppvasken, da får ikke mamma tid til å gjøre ..... sammen med eller for barnet.

 

Jeg fastholder at dette vanligvis ikke er noen typisk gulrot som virker på tenåringer som blir sure når de får beskjed om å rydde opp etter seg.  Hvis jeg hadde sagt til sønnen min at "hvis du slenger fra deg skittentøy overalt, bruker mamma så mye tid på klesvasken at hun ikke rekker å snakke med deg / være sammen med deg", ville han trodd jeg fleipet eller var blitt gal. 

 

Dessuten synes jeg ikke man trenger å love dem verken betaling eller grønne skoger for å utføre normale aktiviteter som å rydde opp i eget rot.  I større "prosjekter" kan man selvfølgelig inngå avtaler.

 

Men det er forskjell på tenåringer, akkurat som det er forskjell på småbarn.  Mine har alltid ristet på hodet av påstander om at det ungdom virkelig lengter etter, er mer tid med mor og far.  Det eneste de har veldig lyst til å hjelpe foreldrene med, er å bruke penger - helst sammen med jevnaldrende.  

Endret 24. mai 2013 av laban

[AnonymBruker]

1)Nå påsto ikke jeg at ikke tenåringer trenger tid med voksne.  Jeg kommenterte dette:

 

Eks: Når de ikke hjelper til med oppvasken, da får ikke mamma tid til å gjøre ..... sammen med eller for barnet.

 

2)Jeg fastholder at dette vanligvis ikke er noen typisk gulrot som virker på tenåringer som blir sure når de får beskjed om å rydde opp etter seg. 

 

3)Dessuten synes jeg ikke man trenger å love dem verken betaling eller grønne skoger for å utføre normale aktiviteter som å rydde opp i eget rot.  I større "prosjekter" kan man selvfølgelig inngå avtaler.

 

4)Men det er forskjell på tenåringer, akkurat som det er forskjell på småbarn.  Mine har alltid ristet på hodet av påstander om at det ungdom virkelig lengter etter, er mer tid med mor og far. 

Jeg beklager hvis jeg laget misforståelser.

 

Jeg er ikke enig i innspillet om at "Tenåringer er nok forbi det stadiet at de betrakter redusert mammatid som en alvorlig ulempe". Tenåringer kan også betrakte mer tid sammen med foreldrene som et stort pluss.

 

1) Jeg har ikke sagt "at du påsto at ikke tenåringer trenger tid med voksne"

2) Jeg er enig.

3) Jeg er enig.

4) Jeg er enig.

 

Du har kommet med mange gode innspill

Anonymous poster hash: e358f...743

[laban]

 

Jeg beklager hvis jeg laget misforståelser.

 

Jeg er ikke enig i innspillet om at "Tenåringer er nok forbi det stadiet at de betrakter redusert mammatid som en alvorlig ulempe". Tenåringer kan også betrakte mer tid sammen med foreldrene som et stort pluss.

Anonymous poster hash: e358f...743

 

Da kan vi være enige om at noen tenåringer nok er forbi det stadiet at de betrakter redusert mammatid som en alvorlig ulempe

Så får trådstarter prøve hva som virker på akkurat hennes fjortis, akkurat som jeg gjør overfor min.

Endret 24. mai 2013 av laban

[AnonymBruker]

Da kan vi være enige om at noen tenåringer nok er forbi det stadiet at de betrakter redusert mammatid som en alvorlig ulempe

Det har du sikkert rett i

Det kan hende at de ønsker seg mer pappatid, og de betrakter redusert pappatid som en alvorlig ulempe

 

Anonymous poster hash: e358f...743

[tonie]

Jeg ville sagt at dersom oppgavene ikke blir utført innen klokken det eller det, blir det full stopp med penger og tjenester fra meg. Ikke en krone, ingen kjøring noe sted, ikke noe klesvask, ingenting. Enkelte ungdommer gjør ikke det de skal selv etter gjentatt masing, og da synes jeg det må være helt greit at de får samme behandling tilbake. Jeg er veldig lite glad i dilling, og har neppe mer lyst til å rydde opp deres rot enn de har til å rydde opp mitt, så jeg er streng på sånt. Det er bare småunger som får full service av meg. Her er det jo også snakk om et minimum av plikter, og sånt synes jeg det bør være en selvfølge at de ordner opp i. Hushjelp kan de skaffe seg når de har flyttet hjemmefra og fått seg så godt betalte jobber at de har råd til det;)

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt at dersom oppgavene ikke blir utført innen klokken det eller det, blir det full stopp med penger og tjenester fra meg. Ikke en krone, ingen kjøring noe sted, ikke noe klesvask, ingenting. Enkelte ungdommer gjør ikke det de skal selv etter gjentatt masing, og da synes jeg det må være helt greit at de får samme behandling tilbake. Jeg er veldig lite glad i dilling, og har neppe mer lyst til å rydde opp deres rot enn de har til å rydde opp mitt, så jeg er streng på sånt. Det er bare småunger som får full service av meg. Her er det jo også snakk om et minimum av plikter, og sånt synes jeg det bør være en selvfølge at de ordner opp i. Hushjelp kan de skaffe seg når de har flyttet hjemmefra og fått seg så godt betalte jobber at de har råd til det;)

Godt innspill

Kanskje de til og med finner ut at ikke klærne vasker seg selv og hvordan vaskemaskina fungerer

Anonymous poster hash: e358f...743

[frosken]

 

 

Jeg fastholder at dette vanligvis ikke er noen typisk gulrot som virker på tenåringer som blir sure når de får beskjed om å rydde opp etter seg.  Hvis jeg hadde sagt til sønnen min at "hvis du slenger fra deg skittentøy overalt, bruker mamma så mye tid på klesvasken at hun ikke rekker å snakke med deg / være sammen med deg", ville han trodd jeg fleipet eller var blitt gal. 

 

 

 

Men det er forskjell på tenåringer, akkurat som det er forskjell på småbarn.  Mine har alltid ristet på hodet av påstander om at det ungdom virkelig lengter etter, er mer tid med mor og far.  Det eneste de har veldig lyst til å hjelpe foreldrene med, er å bruke penger - helst sammen med jevnaldrende.  

 

De ungdommene jeg kjenner, ville ha oppfattet argumentet om "mer tid sammen med mamma" som en avgjørende grunn til _ikke_ å  gjøre husarbeid.

[frosken]

Vil det være å spille på ungdommens samvittighet å si: " det er mye jeg har lyst til å gjøre sammen med deg, men jeg orker ikke så mye. Hvis du gjør din del av husarbeidet, blir det så mye mer trivelig for alle sammen, og jeg vil da orke mer jeg også".

Jeg synes dette tenderer til å spille på ungdommens samvittighet, eller bruke "martyr-kortet". Har mere sans for tydelige beskjeder av typen, "jeg er ikke villig til å gjøre dine oppgaver" - og med sanksjoner av den typen tonie foreslår.

[mariaflyfly]

De ungdommene jeg kjenner, ville ha oppfattet argumentet om "mer tid sammen med mamma" som en avgjørende grunn til _ikke_ å gjøre husarbeid.

Samme her.

[mariaflyfly]

Jeg ville sagt at dersom oppgavene ikke blir utført innen klokken det eller det, blir det full stopp med penger og tjenester fra meg. Ikke en krone, ingen kjøring noe sted, ikke noe klesvask, ingenting. Enkelte ungdommer gjør ikke det de skal selv etter gjentatt masing, og da synes jeg det må være helt greit at de får samme behandling tilbake. Jeg er veldig lite glad i dilling, og har neppe mer lyst til å rydde opp deres rot enn de har til å rydde opp mitt, så jeg er streng på sånt. Det er bare småunger som får full service av meg. Her er det jo også snakk om et minimum av plikter, og sånt synes jeg det bør være en selvfølge at de ordner opp i. Hushjelp kan de skaffe seg når de har flyttet hjemmefra og fått seg så godt betalte jobber at de har råd til det;)

Bra innspill. Jeg er helt enig.

[AnonymBruker]

Jeg har kastet bort mye av livet mitt på rot. Jeg er derfor ikke enig når man hører at det er det samme hvordan rommet til tenåringen ser ut. Man burde lære seg å holde det ryddig først som sist. Dersom rommet er helt bomba trenger sannsynligvis tenåringen hjelpe til en grundig opprydning. Har også lest at det er vanskelig for ungdom å holde orden på ting grunnet hormoner etc. MEN:

 

Er også enig med Tonie. Kanskje burde man bare tømme rommet helt, og la tenåringen få lov til å ha så mye ting som tenåringen klarer å holde ryddig. Det er vel noe sånt Dr Phil anbefaler når tenåringer er umulig på andre vis. Et drastisk tiltak men en mulighet. 

 

Ellers kan du gi belønning med lommepenger uten å lage store regnestykker. Eks ukeslønn, enten har de oppfylt det de skal eller ikke. Tror det er lurt med ukelønn slik at belønningen er nær. 

 

En tenåringsmor

Anonymous poster hash: 85f7e...581

[Marie Mel]

Jeg liker ikke å skrive om mine barn (ungdommer), men nå er jeg så oppgitt at jeg lar det stå til.

 

Hva er dere andres erfaring med tenåringer og husarbeid? 

 

Jeg er så lei av å plukke rot og søppel etter 14-åringen. Rommet har jeg gitt opp, jeg lukker rett og slett bare døra. Men når det gjelder badet og kjøkkenet, så er det til stor frustrasjon at det til stadighet "bombes". Og da mener jeg at det rotes skikkelig. Og det er ikke bare rot, men også søppel som hn ikke gidder å kaste i søpla.

 

Jeg har prøvd så mye, men kommer ingen vei. Jeg blir møtt med det ene argumentet etter det andre, og en potte sur tenåring.

 

Det blir jo så utrivelig for oss andre også når det er sånn.

 

Jeg føler jeg strever for å holde det ryddig, og så respekterer ikke tenåringen dette overhodet. Den eldste respekterer det, og hjelper til. Men 14-åringen er det ingen som kommer noen vei med.

 

Hvordan skal jeg løse dette?

Du har alt fått mange svar.

 

Dette er min mening, og en må ta i betraktning ulike forutsetninger og dertil ulik hjelp. For noen holder det med veiledning og for andre må en lære de å trykke på knapper og se over hva de har puttet inn i maskiner:

 

14 åringer bør begynne å vaske egne klær, men det tar tid og en må være med i lang tid når det skal gjøres. 

De bør vaske sitt rom en gang i uken. Det er bra å rydde innimellom og lærer ungdom noe så enkelt som å katalogisere i skuffer og hyller. Det er bra for den psykiske helsen, om det hele ikke ender i bråk hver gang.

De bør begynne å lage mat en gang i uken. Med hjelp og etter hvert få planlegge middag og gjøre innkjøp med budsjett.

En 14 åring bør hjelpe til i huset innimellom i tillegg. Det er litt ulikt hvor opptatt de er med skole, lekser og fritidsinteresser og venner. Det finnes ingen fasitsvar, men jeg mener de bør begynne.

 

Det vil bli kokt noen klær i slurv og det er ikke billig å veilede dem  Ødelagt ulltøy, svidd mat og feil vaskepulver hører med. De har psykisk godt av å bidra.

 

Det har blitt nevnt i tråden at ungdom trenger alenetid med voksen. Det er min erfaring, at det er fint om mor eller far møter en ungdom til et måltid ute en gang i uken. Disse samtalene en får med tiden er viktige på mange måter. Tillitt, innsikt og bry seg er viktig selv for voksne. Det er også viktig ovenfor ungdom.