Jump to content
Guest Anonym bruker

Får beskjed om at det Psykisk, men kan det virkelig være det?

Recommended Posts

issomethingwrong

Jeg klarer ikke dette, jeg klarer dette virkelig ikke mer! Jeg kommer til å bli en helsetabbe!

Puls på 100, kvalm, ubehagelig i brystet, svimmel og glooood varm. FAEN FML! ingen hjelp å få i dette landet ÅÅÅÅÅÅÅH. Er så lei av å sove bort dette, klarer ikke mere. Ingen vits å dra på legevakta, de gjør ikke no før jeg faller om, amk er det bare å glemme, fastlege tar 100år. Visste det nesten fra begynnelsen at noe ikke stemte, ingen trodde meg. dette er utholdelig

Så be om to Valium da, og se om symptomene dine forsvinner. Gjør de det, så er jo diagnosen klar :)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

Mann1986ak

Tatt imot råd fra dere, må  si tusen takk til dere som svarer med info og råd :-) dere skulle bare visst hvordan det er å være alene,md alt jg har, er godt å diskutere, få råd og info, demper noe av angsten min ivertfall. Ikke at det sikkert er interesangt, men hehe tok kreft markør prøve, ingen kreft, tok hiv-prøve skjønner ikke hvorfor, men ser vel ut som en narkoman nå etter hvert, den var negativ. alle disse leukocytter og andre cytter var normale. tropononT, d-dimmer, og ck.mb har vært  normale, ekg normalt.  Så hva nå...... Skal til kardiolog igjen for å snakke om min frykt og mine symptomer, han er kolega av han nevnte fra aleris, han jobber der også forresten. en Dr.Badr.. noen erfaringer? er en kjent lege på oslo akutten jeg har vært hos som gir meg litt roen vil ikke skrive navnet hans, og som sa jeg kan vise fingern til de som kalte meg hypokonder da jeg fant kyssesyken der. Fastlegen min er er veldig veldig flink, liker han veldig godt og er familie legen vår, han kjenner jo alt av bakgrunn, familiære ting, men syns angst diagnosen kom veldig fort opp og kyssesyken så han ikke etter. har jo ikke mandler så er kanskje ikke så rart, er jo mandlene som hovner opp veldig iforhold til kyssesyken som tegn har jeg hørt? Men frykten min for hjertefeil består, hadde blå lepper ute i kulda og en bilyd da jg var 4 år, mn kardiolog på den tiden fant ingen holdepunkter for hjertefeil. dette var på 80 tallet, er jo redd jg har en skummel hjertefeil som har dukket opp da jeg var 26 år? har jo lest om dette huff :/

Share this post


Link to post
Share on other sites
issomethingwrong

Pirouz Badr er flink han. Har aldri vært hos han, men stilte han masse spørsmål på nett før, inntil han ble forbanna på meg :P

Så tror nok ikke du får så veldig mye psykisk hjelp der nødvendigvis. Da må du nok til noen andre, men han skal visst være flink. Men det er billigere å bestille time direkte hos han, hvis han har klinikken sin på Røa fortsatt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mann1986ak

Har han gjennom oslo-akutten, bruker dem ofte, da de ikke så mg som et angst vrak først og fremst mn ville finne ut hva som feilet mg, der jg fant kyssesyken. var badr jg var hos første gangen, han var var veldig konkret og sa han dreit i angsten og testen meg skikkelig på sykkel-ekgen, til 200W, og ultralyden osv. Bruker han da han på en måte kjenner meg og har hatt meg før.

hehe forbanna? :-P    spørte kanskje litt mye? da blir vel han det på meg også hehe.

 

skal til balderklenikken snart også, vil sende blodprøver til tyskland og ta en vitamin injeksjon osv. bruker oppsparte studielåncash for det, det er verdt når jeg er sjuk. kommer ingen vei md fastlegen 

Share this post


Link to post
Share on other sites
issomethingwrong

Hehe ja, Badr klikket helt da jeg dro opp spørsmålet om hjerterytmeforstyrrelser for tolvte gang eller noe. Jeg har vært der jeg også, skjønner du :)

 

Du får hilse fra mannen som stilte så mange spørsmål på Eksperthjelp neste gang du er der da, og si at jeg har blitt frisk av hjerteangsten min, hehe :)

 

For å svare på spørsmålene dine:

 

En "skummel hjertefeil" som er medfødt ville med 100% sikkerhet vist seg på ultralyd da du var der sist. Så det kan du legge helt fra deg.

 

Nå vet jeg ikke hva du veier og høyden din, men å sykle til 200 watt er helt greit.  Jeg har tatt sykkeltest 2 ganger, første gang da jeg var i dårlig form syklet jeg til 220 watt, etter jeg kom i bedre form og hadde trent en del, så nærmet jeg meg vel 300 watt og er nok over det hvis jeg sykler igjen nå. Men nå er jeg 1.90 høy da, så det er nok mer forventet for meg. Du nevner jo lette ST-depresjoner, framkom de under sykkeltesten? Ved hvilken intensitet?

 

Når du sier at du er glovarm, har du feber eller opplever du det bare sånn?

 

Jeg håper at etter du har vært hos kardiolog, at du får lagt hjertet ditt bak deg og kan overlate til fastlegen din å finne en ikke hjerterelatert årsak til plagene dine. Balderklinikken er sikkert helt greit men jeg vil sterkt anbefale deg å forholde deg til "skikkelig" medisin og ikke gå på noe homøopatisk vissvass. Men de har jo leger der, så håper du skal til en av de.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

frosken

Hehe ja, Badr klikket helt da jeg dro opp spørsmålet om hjerterytmeforstyrrelser for tolvte gang eller noe. Jeg har vært der jeg også, skjønner du :)

 

Du får hilse fra mannen som stilte så mange spørsmål på Eksperthjelp neste gang du er der da, og si at jeg har blitt frisk av hjerteangsten min, hehe :)

 

For å svare på spørsmålene dine:

 

En "skummel hjertefeil" som er medfødt ville med 100% sikkerhet vist seg på ultralyd da du var der sist. Så det kan du legge helt fra deg.

 

Nå vet jeg ikke hva du veier og høyden din, men å sykle til 200 watt er helt greit.  Jeg har tatt sykkeltest 2 ganger, første gang da jeg var i dårlig form syklet jeg til 220 watt, etter jeg kom i bedre form og hadde trent en del, så nærmet jeg meg vel 300 watt og er nok over det hvis jeg sykler igjen nå. Men nå er jeg 1.90 høy da, så det er nok mer forventet for meg. Du nevner jo lette ST-depresjoner, framkom de under sykkeltesten? Ved hvilken intensitet?

 

Når du sier at du er glovarm, har du feber eller opplever du det bare sånn?

 

Jeg håper at etter du har vært hos kardiolog, at du får lagt hjertet ditt bak deg og kan overlate til fastlegen din å finne en ikke hjerterelatert årsak til plagene dine. Balderklinikken er sikkert helt greit men jeg vil sterkt anbefale deg å forholde deg til "skikkelig" medisin og ikke gå på noe homøopatisk vissvass. Men de har jo leger der, så håper du skal til en av de.

Balderklinikken er dessverre et "eldorado" for de som ønsker udokumenterte behandlingsmetoder for uklare - og evt. ikke-eksisterende - lidelser.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mann1986ak

Balderklinikken er dessverre et "eldorado" for de som ønsker udokumenterte behandlingsmetoder for uklare - og evt. ikke-eksisterende - lidelser.

Takk for informasjon :-)   Når borellia testen jeg tok har følgende kommentar: Analyse resultatene kan ikke kommenteres grunnet mangledne kliniske opplysninger? Gav jo legen alt av opplysninger men han har visst ikke gitt det videre..Kan begynne å lure her....... Balderklenikken tenkte jeg først og fremst for sending av blodprøver til tyskland...

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mann1986ak

Drar til balderklinikken først og fremst for å få tatt blodprøver som blir sendt til tyskland. 

Var hos kardiolog igjen, han mente jeg ikke skulle tenke på hjertesykdom, og at ultralyden,arb-ekgen og 24t ekgen ikke viste noe som helst av unormaliteter. Myokarditt frykten min sa han jeg bare skulle glemme.  vet ikke hvordan jeg skal tolke det, men settningen " du trenger nok ikke være redd for hjertet ditt", vet at det alltid finnes en mikroskopisk sjanse for noe feil med hjerte, alle kan ha det, men den "trenger nok" den skaper frykt. Men uansett fastlegen min vil nå henvise meg til privat-psykolog, virker som han skjønner at dps ikke hjalp meg en shitt. Han mente også at jeg nok har hatt eller har en infeksjon, på spørsmål om Me fikk jeg "hva hjelper den diagnosen?". Sant nok, men huff er så lei av å være dårlig. Kvalme, føler meg glodhet, følesen av å besvime, tåkesyn osv osv. St-depresjonene sa kardiologen ingen ting på. Føler jeg er i gropa og kommer ikke ut, vet at legevitenskapen ikke er fullkommen og man setter gjerne psykiske diagnoser når en ikke finner en empirisk grunn med det samme. Er så frustrert og lei, om selvmord er veien vet jeg ikke, etter snart med 1 år med dette jeg har så ser jeg ingen lyspunkt eller åpninger.

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken

Drar til balderklinikken først og fremst for å få tatt blodprøver som blir sendt til tyskland. 

Var hos kardiolog igjen, han mente jeg ikke skulle tenke på hjertesykdom, og at ultralyden,arb-ekgen og 24t ekgen ikke viste noe som helst av unormaliteter. Myokarditt frykten min sa han jeg bare skulle glemme.  vet ikke hvordan jeg skal tolke det, men settningen " du trenger nok ikke være redd for hjertet ditt", vet at det alltid finnes en mikroskopisk sjanse for noe feil med hjerte, alle kan ha det, men den "trenger nok" den skaper frykt. Men uansett fastlegen min vil nå henvise meg til privat-psykolog, virker som han skjønner at dps ikke hjalp meg en shitt. Han mente også at jeg nok har hatt eller har en infeksjon, på spørsmål om Me fikk jeg "hva hjelper den diagnosen?". Sant nok, men huff er så lei av å være dårlig. Kvalme, føler meg glodhet, følesen av å besvime, tåkesyn osv osv. St-depresjonene sa kardiologen ingen ting på. Føler jeg er i gropa og kommer ikke ut, vet at legevitenskapen ikke er fullkommen og man setter gjerne psykiske diagnoser når en ikke finner en empirisk grunn med det samme. Er så frustrert og lei, om selvmord er veien vet jeg ikke, etter snart med 1 år med dette jeg har så ser jeg ingen lyspunkt eller åpninger.

Hva skal til for at du gir opp ideen om at du har en hjertesykdom?

Share this post


Link to post
Share on other sites
issomethingwrong

Drar til balderklinikken først og fremst for å få tatt blodprøver som blir sendt til tyskland. 

Var hos kardiolog igjen, han mente jeg ikke skulle tenke på hjertesykdom, og at ultralyden,arb-ekgen og 24t ekgen ikke viste noe som helst av unormaliteter. Myokarditt frykten min sa han jeg bare skulle glemme.  vet ikke hvordan jeg skal tolke det, men settningen " du trenger nok ikke være redd for hjertet ditt", vet at det alltid finnes en mikroskopisk sjanse for noe feil med hjerte, alle kan ha det, men den "trenger nok" den skaper frykt. Men uansett fastlegen min vil nå henvise meg til privat-psykolog, virker som han skjønner at dps ikke hjalp meg en shitt. Han mente også at jeg nok har hatt eller har en infeksjon, på spørsmål om Me fikk jeg "hva hjelper den diagnosen?". Sant nok, men huff er så lei av å være dårlig. Kvalme, føler meg glodhet, følesen av å besvime, tåkesyn osv osv. St-depresjonene sa kardiologen ingen ting på. Føler jeg er i gropa og kommer ikke ut, vet at legevitenskapen ikke er fullkommen og man setter gjerne psykiske diagnoser når en ikke finner en empirisk grunn med det samme. Er så frustrert og lei, om selvmord er veien vet jeg ikke, etter snart med 1 år med dette jeg har så ser jeg ingen lyspunkt eller åpninger.

 

Nå må du snart greie å tenke logisk og rasjonelt.

 

Merk deg denne setningen:

Når du ikke klarer å tro på at en kardiolog sier at hjertet ditt er OK, hvem skal du da tro på? Det virker som du har skapt deg en slags fiks ide om at du kan mer om hjertet enn en kardiolog? Og du er i tillegg ekstremt påvirket av din egen angst.

 

Hvorfor "vil" du absolutt ha diagnoser som ME, borrelia og kyssesyke? Jeg kan glede deg med at det finnes EN diagnose som forklarer ALLE dine symptomer, fra ST-depresjoner* til tåkesyn, følelsen av å besvime, kvalme, rask puls, hetebølger, utmattethet. Denne diagnosen er angst!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Jeg anbefaler at du snarest tar tak i angsten din. Jeg er som kjent ikke lege, så jeg kan ikke si eksakt hva du skal gjøre, men hvis jeg var i din situasjon (noe jeg var) ville jeg gjort følgende:

 

1. Få deg noen medisiner som bremser dine fysiske plager. Et meget godt råd her er propranolol 10-20 mg 3 ganger om dagen. Det hjalp meg på dagen.

2. Få en form for medikamentell behandling av angsten din (og det som høyst sannsynlig er en form for depresjon som følger med).

3. Omfavn ideen om å gå til psykolog. Men kanskje du bør la medisinene virke litt først. Slik det er nå tviler jeg på at du vil greie å akseptere budskapet en psykolog kommer med.

 

I og med at du har rotet deg så langt inn i dette at du har begynt å utvikle selvmordstanker, anbefaler jeg at du får tatt tak i dette nokså raskt. 

 

Og blås en lang marsj i Balderklinikken og annet heksebryggeri. 

 

* = I henhold til artikkel av Ingvard Wilhelmsen hos Lommelegen

Edited by issomethingwrong

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mann1986ak

Tror du misforstår isssomthingwrong.

-jeg har blitt smittet av kyssesyken, det er fakta.

-Jeg vil ikke ha diagnosene eller noe feil med hjerte, men jeg prøver å finne ut hva som er feil for det er noe som er feil. Ved å finne ut hva som er feil så kan behandling hjelpe muligens? ikke at det er så mye behandling for me akkurat, men antibiotika for borellia for eks. Jeg driter egentlig i hva som feiler meg, men jeg vil bli frisk. Når lege til og med sier du ser ikke helt bra ut så ja... men angst kan vel gjøre det å regner jeg med. Jeg skulle virkelig ønske angst var alt bak dette her, skulle virkelig ønske det, trodde på det jeg ble fortalt i begynnelsen, omfavnet det, ville på dps osv. men når ting bare blir verre og verre, jeg blir mer og mer utmattet/dårlig så er det noe som ikke stemmer. 

 

Så er det dr.wilihemsen, leste bøkene hans i begynnelsen, hørte på nett video av han, og som jeg har nevt, etter hvert gikk det opp for meg at dette ikke stemmer. Jeg har også godtatt at jeg kan dø, tror sannsynligheten for den er stor, sikkert blitt paranoid også lol, men angst får jeg for det,tror det er mennesklig å kjempe for å overleve. Anti-depressiva har jeg prøvd, uten hell, ble dårlig av det. Bruker nå valium, ikke at det hjelper noe, men ligger nå her.. Er enig med det angående balderklenikken, nå er ikke jeg naturmedisin fantast, tror ikke på drikking av heksebrygg, men skal dit kunn for blodprøve, norsk boreliosesenter er det vanskelig å få kontakt med så derfor balder.  Psykriatri hjelper mange, men på en annen side... har en empiriske bevis på at serotinnivået er lavt hos de med angst pg at disse ssrien øker dette? er vel egentlig en teori er det ikke, mulig eg tar feil. Jeg holder påstanden min at hvis en lege ikke finner noen empirisk årsak til sykdom, så er psyken en fin knagg og referere til. Legevitenskapen er jo ikke perfekt desverre :/ men nok om mine tanker angående dette. er ivertfall utrolig sjipt å måtte være så dårlig og ikke komme seg noen steder, brakk meg i stad også :/ Det å ligge i senga med slørete syn, glodvarm,kvalm,hjertebank og uvelsfølesen er ikke godt :/

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

issomethingwrong

For det første:

 

Prøven du tok angående kyssesyke vil slå positivt ut på cirka 90% av befolkningen. At du har hatt kyssesyke en eller annen gang (sannsynligvis på videregående skole og forvekslet det med en langvarig forkjølelse, eller hatt det subklinisk, altså uten symptomer) er kanskje det mest sannsynlige, i alle fall gjelder det de fleste.

 

For det andre:

Har du forsøkt en ikke-selektiv betablokker? Det er jo meget enkelt, enten å prøve det (hvis det ikke finnes noen årsak til at du ikke kan gjøre det), enten fungerer det og du får livet tilbake 30 minutter senere, eller så gjør det det ikke. I mitt tilfelle var det det førstnevnte. Gikk fra å ha 240 i puls og ekstreme mengder ekstraslag ved lett fysisk aktivitet, og panikkanfall, til å ikke merke noen problemer.

 

For det tredje:

Det finnes et utall ulike antidepressiva. Og de må brukes i 4-8 uker for å ha effekt. Alle blir verre i starten. Hvor lenge gikk du på det?

 

For det fjerde:

Sannsynligheten for at du kommer til å dø er lik null. Med mindre du selv gjør noe aktivt for å dø, men jeg regner med at du er fornuftig nok til å legge disse tankene til side.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mann1986ak

Joda har et håp og å bli frisk, vil så gjerne bli frisk igjen, vil leve igjen. Men i desperate timer når kroppen er på sitt værste og en lurer på om det kommer til å være sånn fremover så ja... men har holdt ut i 8 måneder hittill så :-)  jeg gikk på ssri i 1 måned, verste giften jeg har tatt i meg noen gang, alt av nerver i i kroppen vrei seg. Hvem vet kanskje det er skade av ssrien jeg har fått hehe.

selektive betablokkere har jeg ikk prøvd, har en pakke metrolopol sandoz, men j... hvile pulsen min har heldigvis roet seg ned noe men lever sitt varierende liv enda.

Når det gjelder kyssesyken så ut fra blodprøvene hadd ejeg veldig lite jern og høy ferretin som stemte over ens med en virusinfeksjon ifølge lege så det er nok ikke alt for lenge siden jeg har hatt denne kyssesyken. jerntilskudd hjalp på hjertebanken heldigvis :-)

Nå er me en spredt diagnose, men ifølge wikipedia så har jeg jo alt som står som symptomer, men som sagt en kan finne seg i mye symptomer. Borellia har jg også mye likt, også denne myokarditt, men tenker sånn at troponint,ec-cm(eller hva det het)+ utallige ekger ville vel vest dette+ alle disse monocytter,lukocytter og andre cytter. Virkelig ikke lett dette her zzzz zz 

Share this post


Link to post
Share on other sites
kaj1

Hei!
Jeg vil bare innom å si etpar ting:

 

Etter å ha lest alle innleggene dine, kan jeg si at det er nesten som jeg skulle skrevet det selv. Gyngende svimmelhet osv osv. Forskjellen er vel at jeg tømmes ekistremt fort i musklatur når jeg gjør noe, evt tar en røyk etc. Er ikke plaget med kjempehøy puls i hvile, men ellers er alt som tatt ut av min symptomliste. Husk at hvis du roter deg inn i symptomleiting på nett, er du ute å kjører. ME, kvikksølvskader, borrelia...det er en HAUG med symptomlister jeg kan krysse ut alt på omtrent. Men en ting er sikkert etter hva du skriver. Hadde det vært en farlig hjertelidelse du hadde hatt, hadde de funnet denne etterhvert. Jeg traver også til lege for å få livet tilbake, men jeg prøver å se lyst på livet i mellomtiden, og jobbe sytematisk. Jeg har tatt det som kan tas av hjertesjekker nå- til og med gjerne to ganger hos forskjellige leger/kardiologer. Inkludert calciumscore test for å sjekke at ikke årene var forkalket i hjertet.
vet det er for jævlig å ha det slik, og bli kalt hypokonder, det har eg sjøl blitt, men prøv å drit i det, jobb systematisk- og legg bort det som er undersøkt, til du ender opp på noe fornuftig i SAMRÅD med legen din.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Har du blitt sjekka for om du kan ha MS? Det er visst forresten ikke alltid at man finner bevis for dette i starten. Jeg sier ikke at det er MS, bare at du bør få sjekket det ut.

 

Be om henvisning til flere spesialister, feks nevrolog.

Jeg syns ikke dette høres ut som angst. Det trenger slett ikke være noe farlig heller da, men en ubalanse i et eller annet system. Noe annet er at symptomene kan gjøre at du får angst i tillegg, slik at ting blir verre. Viktig er å trene på å puste rolig og sakte, konsentrere deg om pusten, lær deg gjerne meditasjon og pusteøvelser (fra internett feks). Dette kan hjelpe i forhold til angstbiten ihvertfall.



Anonymous poster hash: b2282...432

Share this post


Link to post
Share on other sites
kaj1

Er enig med overstående. Høna og egget, kom angsten først, eller symptomene. Hos meg kom symptomene, og angsten la til en haug symptomer på toppen.
Jeg har troen på at du vil finne ut av dette!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Mann1986ak

Hyggelig med tilbakemeldninger. Har vel egentlig gitt opp, har ikke krefter til å fly til leger lengre. Sist jeg var på volvat satt en kvinnerlig lege der og hørte på meg forklare og klage, hun sa ingenting og bare så dumt på meg. så sier hun " da setter vi en strek her, alle kan dø, du må nesten godta at du ikke får gjort noe med det du har, du får godta at du har det sånn du har det og håpe på det beste". Satt der egentlig som et spørsmålstegn, dro hjem og sov. Er vanskelig å beskrive hvor dårlig en kan bli og avmaktten en føler når en ikke kommer noen vei. Så drar ikke til lege lengre, kanskje det opprettholder helseangst? vet ikke men gjennomvåt av svette er jeg når jeg våkner. Høy uregelmessig puls, smerter i bryst og ribbein,vondt i hodet, muskelrykkninger,pustproblemer, svimling og følesen av  besvime samt angst som jeg ikke vet hvor kommer fra. Har er hverdag som består av å ligge i senga og sove, sitte på dass i hjørnet og høre på dusjen(lyden er beroliggende), vandrelitt litt i stua, noe trening som i push ups,skyggeboksing i noen minutter når jeg har krefter. Ser ikke så mye håp og har vel akseptert at jeg ikke får gjort noe selv om jeg så gjerne skulle blitt frisk. Er vel en mening med dette. Føler jg nesten blir paranoid, det å føle seg så dårlig med alle symptomene men ikke komme noen vei med lege får meg til å tvile på alle og meg selv.

Share this post


Link to post
Share on other sites
frosken

Hyggelig med tilbakemeldninger. Har vel egentlig gitt opp, har ikke krefter til å fly til leger lengre. Sist jeg var på volvat satt en kvinnerlig lege der og hørte på meg forklare og klage, hun sa ingenting og bare så dumt på meg. så sier hun " da setter vi en strek her, alle kan dø, du må nesten godta at du ikke får gjort noe med det du har, du får godta at du har det sånn du har det og håpe på det beste". Satt der egentlig som et spørsmålstegn, dro hjem og sov. Er vanskelig å beskrive hvor dårlig en kan bli og avmaktten en føler når en ikke kommer noen vei. Så drar ikke til lege lengre, kanskje det opprettholder helseangst? vet ikke men gjennomvåt av svette er jeg når jeg våkner. Høy uregelmessig puls, smerter i bryst og ribbein,vondt i hodet, muskelrykkninger,pustproblemer, svimling og følesen av  besvime samt angst som jeg ikke vet hvor kommer fra. Har er hverdag som består av å ligge i senga og sove, sitte på dass i hjørnet og høre på dusjen(lyden er beroliggende), vandrelitt litt i stua, noe trening som i push ups,skyggeboksing i noen minutter når jeg har krefter. Ser ikke så mye håp og har vel akseptert at jeg ikke får gjort noe selv om jeg så gjerne skulle blitt frisk. Er vel en mening med dette. Føler jg nesten blir paranoid, det å føle seg så dårlig med alle symptomene men ikke komme noen vei med lege får meg til å tvile på alle og meg selv.

Hva med å rette oppmerksomheten mer mot opptrening og mindre mot diagnostisering? Kanskje du ville hatt nytte av et opphold på et opptreningssenter, f.eks. Cato-senteret, slik at du kanskje kan få snudd en negativ spiral.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...