Ekspertsvar borderline

[Gjest Anonym bruker]

Hva skal man gjøre,når en far med 2 barn,har en samboer med borderline,og hun ca.annen hver dag er helt nede.Sover om dagen ,er våken om natten.Har gått til langvarig behandling,men blir ikke bedre?Hva er best å gjøre for far og barn?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det åpenbart beste både for barn og far er å få henne ut av huset for alltid.

 

Jeg forutsetter i dette svaret at fars samboer ikke er barnas mor.

[Madelenemie]

Hva skal man gjøre,når en far med 2 barn,har en samboer med borderline,og hun ca.annen hver dag er helt nede.Sover om dagen ,er våken om natten.Har gått til langvarig behandling,men blir ikke bedre?Hva er best å gjøre for far og barn?

Hei!

 

 

Det som nhd skriver og ikke la følelser lage klunder, det fins prinsipper og rettningslinjer man følger.

[Franzeska]

^{Synes disse svarene på dette innlegget var veldig harde. Mennesker som er psykisk syke/personlighetsfortyrret har jo like mye behov for kjærlighet som alle andre?}

 

^{De har det jo tøft fra før av, skal de nektes et familieliv i tillegg?}

[Franzeska]

^{Synes disse svarene på dette innlegget var veldig harde. Mennesker som er psykisk syke/personlighetsfortyrret har jo like mye behov for kjærlighet som alle andre?}

 

^{De har det jo tøft fra før av, skal de nektes et familieliv i tillegg?}

Vet ikke hvorfor dette innlegget kom med liten skrift....

[Marie Mel]

Hva skal man gjøre,når en far med 2 barn,har en samboer med borderline,og hun ca.annen hver dag er helt nede.Sover om dagen ,er våken om natten.Har gått til langvarig behandling,men blir ikke bedre?Hva er best å gjøre for far og barn?

^{Franzeska: "Synes disse svarene på dette innleg"get var veldig harde. Mennesker som er psykisk syke/personlighetsfortyrret har jo like mye behov for kjærlighet som alle andre?}

 

^{Det ligger ren kunnskap om barns oppvekstvilkår bak svarene. Baren trenger voksne som er tilstede for dem og er gode forbilder. Denne kvinnelige kjæresten bør ikke bo i huset.}

Endret 10. juni 2013 av Marie Mel

[frosken]

Hva skal man gjøre,når en far med 2 barn,har en samboer med borderline,og hun ca.annen hver dag er helt nede.Sover om dagen ,er våken om natten.Har gått til langvarig behandling,men blir ikke bedre?Hva er best å gjøre for far og barn?

Jeg mener at beskrivelsen av situasjonen er for spinkel, til at man med noen stor grad av sikkerhet kan si hva som er best for familien som helhet. Hvordan er hverdagen i hjemmet for barna? Hvordan er relasjonen mellom mor og barn? Hvordan kommer mors psykiske lidelse til uttrykk i hverdagen? Og hvor lenge har mor vært i behandling og er behandlingen optimal?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg mener at beskrivelsen av situasjonen er for spinkel, til at man med noen stor grad av sikkerhet kan si hva som er best for familien som helhet. Hvordan er hverdagen i hjemmet for barna? Hvordan er relasjonen mellom mor og barn? Hvordan kommer mors psykiske lidelse til uttrykk i hverdagen? Og hvor lenge har mor vært i behandling og er behandlingen optimal?

Vet vi at det er mor?

Er ikke dette fars nye kjæreste?

 

Mitt svar hadde vært et annet om det var mor.

[laban]

Mitt svar hadde vært et annet om det var mor.

Det var bra.  I det første svaret virket det som om du helst ville avlivet henne. 

 

Jeg er enig med frosken i at opplysningene er uklare. 

[frosken]

Vet vi at det er mor?

Er ikke dette fars nye kjæreste?

 

Mitt svar hadde vært et annet om det var mor.

Jeg er helt enig i at dersom dette ikke er barnas mor så bør far ta ansvar og ikke fortsette som samboer med denne kvinnen!

[Marie Mel]

Dere, en beskriver vanligvis ikke en mor slik om en f. eks ikke ønsker å gjøre det litt fordekt på Dol:

 

Hva skal man gjøre, når en far med 2 barn, har en samboer med borderline, og hun ca. annen hver dag er helt nede. Sover om dagen ,er våken om natten. Har gått til langvarig behandling, men blir ikke bedre? Hva er best å gjøre for far og barn?     

 

Her står det klart at det er far med en syk samboer med borderline. Han beskrives som far og hun som en samboer til far. Da skulle det jo stått at det var far og mor som var samboere.

 

I utgangspunktet da tenker jeg at det er fint at de er kjærester og kan møtes, men deler uroen med Gjest_AnonymBruker om det er bra om hun bor i huset med barna. Hun beskrives som syk og ikke å bli bedre. Det er brukt eks. som at hun har snudd døgnet. De kan jo ha et stort hus slik at barna kan bråke selv om hun sover.  

 

Det må gå an å mene noe ut i fra disse opplysningene. Så kan opplysningene være feil, men det er en annen sak.

[frosken]

Dere, en beskriver vanligvis ikke en mor slik om en f. eks ikke ønsker å gjøre det litt fordekt på Dol:

 

Hva skal man gjøre, når en far med 2 barn, har en samboer med borderline, og hun ca. annen hver dag er helt nede. Sover om dagen ,er våken om natten. Har gått til langvarig behandling, men blir ikke bedre? Hva er best å gjøre for far og barn?     

 

Her står det klart at det er far med en syk samboer med borderline. Han beskrives som far og hun som en samboer til far. Da skulle det jo stått at det var far og mor som var samboere.

 

I utgangspunktet da tenker jeg at det er fint at de er kjærester og kan møtes, men deler uroen med Gjest_AnonymBruker om det er bra om hun bor i huset med barna. Hun beskrives som syk og ikke å bli bedre. Det er brukt eks. som at hun har snudd døgnet. De kan jo ha et stort hus slik at barna kan bråke selv om hun sover.  

 

Det må gå an å mene noe ut i fra disse opplysningene. Så kan opplysningene være feil, men det er en annen sak.

Kan godt hende du har rett i at det er det som er situasjonen, men dersom man f.eks. er søsteren til far og kritisk til hans samboer, så kan man godt beskrive situasjonen slik som dette selv om hun skulle være mor til barna. Mener jeg :-)

[Marie Mel]

Kan godt hende du har rett i at det er det som er situasjonen, men dersom man f.eks. er søsteren til far og kritisk til hans samboer, så kan man godt beskrive situasjonen slik som dette selv om hun skulle være mor til barna. Mener jeg :-)

Men om situasjonen er beskrevet feil, så blir svaret feil. Vi kan jo ikke gå ut ifra at folk opplyser feil. Ved kommunikasjon kan en gjøre seg misforstått, men da bruker folk å si fra at det kom feil ut, eller mente det annerledes.

Så blir det opp til vedkommende som spør og være ærlig, og tolke svarene riktig ut ifra opplysningene som ble gitt.

[frosken]

Men om situasjonen er beskrevet feil, så blir svaret feil. Vi kan jo ikke gå ut ifra at folk opplyser feil. Ved kommunikasjon kan en gjøre seg misforstått, men da bruker folk å si fra at det kom feil ut, eller mente det annerledes.

Så blir det opp til vedkommende som spør og være ærlig, og tolke svarene riktig ut ifra opplysningene som ble gitt.

Det er jo forskjell på å opplyse feil og det å skrive på en måte som kan tolkes på flere måter. I følge en del sentrale tekstteoretikere, så kan man aldri få full kontroll over leserens tolkninger av den teksten man produserer.

[AnonymBruker]

Vet vi at det er mor?

Er ikke dette fars nye kjæreste?

 

Mitt svar hadde vært et annet om det var mor.

Hvorfor hadde svaret vært et annet om det var mor?

Hvordan hadde svaret vært hvis fars kjæreste er barnas adoptivmor eller stemor, og barna opplever henne som sin mor?

Er det spesielle hensyn som tas i slike vurderinger, ut i fra om kvinnen er biologisk mor  eller om hun er adoptivmor eller stemor?

 

Anonymous poster hash: 4f5cf...79e

[Marie Mel]

Det er jo forskjell på å opplyse feil og det å skrive på en måte som kan tolkes på flere måter. I følge en del sentrale tekstteoretikere, så kan man aldri få full kontroll over leserens tolkninger av den teksten man produserer.

Men det er rett at det går an å tolke feil.

Da må vi jo skrive før hvert svar at vi forutser at opplysninger er rett og at vi har forstått teksten rett.

Svaret blir da uansett det samme.

 

Jeg er klar over at informasjonen kan være mangelfull og at vi til og med kan bli brukt til feil hensikt. Eks.:

Forfatteren utelukker at kvinnen med borderline bor der for en kort periode, eller at forfatter lurer på å melde tobarnsfaren til barnevernet og vil ha støtte fra oss. Da er det bevisst holdt tilbake viktig informasjon og formålet med spørsmålet ikke uttalt. Så tenker jeg at det er forfatters fulle ansvar.

 

Jeg ønsker å være en klar og tydelig stemme om at barn må beskyttes. Det må de, for vi sitter på kunnskap om at barn er lojale og sjeldent sier ærlig om hva de egentlig mener om de som flytter inn, være seg fosterbarn, kjærester til foreldre eller andre. Så vet vi noe om skadene barn kan få av å leve tett opptil, rusmisbrukere, voldelige, syke, sinte, osv.  

 

For ikke så lenge siden diskuterte vi om det var ok at en med bipolar lidelse var barnevakt. Svaret var nei fra de fleste i forumet. Det vil overraske meg om svaret blir annerledes når vi snakker om å bo med en med borderline diagnose.   

Jeg forutsetter at opplysningene er rett. Noe annet er forfatters ansvar.

[miakami]

 

 

For ikke så lenge siden diskuterte vi om det var ok at en med bipolar lidelse var barnevakt. Svaret var nei fra de fleste i forumet. Det vil overraske meg om svaret blir annerledes når vi snakker om å bo med en med borderline diagnose.   

Jeg forutsetter at opplysningene er rett. Noe annet er forfatters ansvar.

HÆ???????????

[frosken]

 

For ikke så lenge siden diskuterte vi om det var ok at en med bipolar lidelse var barnevakt. Svaret var nei fra de fleste i forumet. Det vil overraske meg om svaret blir annerledes når vi snakker om å bo med en med borderline diagnose.   

Jeg forutsetter at opplysningene er rett. Noe annet er forfatters ansvar.

 

Jeg vet ikke hva andre har sagt om hvorvidt en med bipolar lidelse kan være barnevakt, men min oppfatning er at det i svært mange tilfeller vil fungere greit. Dersom man kjenner noen med bipolar lidelse godt, så vil man som regel fort få inntrykk av hvorvidt vedkommende er i en stabil fase eller ikke, og dersom vedkommende er stabil, så er sykdommen ikke noe argument for manglende omsorgsevne i forhold til barn.

 

Også når det gjelder mennesker med en borderline diagnose, så kan funksjonsnivået være godt og evnen til å ha omsorg for andre være god, så kun en diagnose bør etter min oppfatning i seg selv ikke fungere ekskluderende.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva andre har sagt om hvorvidt en med bipolar lidelse kan være barnevakt, men min oppfatning er at det i svært mange tilfeller vil fungere greit. Dersom man kjenner noen med bipolar lidelse godt, så vil man som regel fort få inntrykk av hvorvidt vedkommende er i en stabil fase eller ikke, og dersom vedkommende er stabil, så er sykdommen ikke noe argument for manglende omsorgsevne i forhold til barn.

Også når det gjelder mennesker med en borderline diagnose, så kan funksjonsnivået være godt og evnen til å ha omsorg for andre være god, så kun en diagnose bør etter min oppfatning i seg selv ikke fungere ekskluderende.

Endelig noe vettugt her!

Anonymous poster hash: 01ae1...7ae

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

 

 

For ikke så lenge siden diskuterte vi om det var ok at en med bipolar lidelse var barnevakt. Svaret var nei fra de fleste i forumet. Det vil overraske meg om svaret blir annerledes når vi snakker om å bo med en med borderline diagnose.   

Jeg forutsetter at opplysningene er rett. Noe annet er forfatters ansvar.

Jeg mener vi diskuterte en person med paranoid schizofreni - ikke bipolar lidelse.