når kjæresten er psykopat

[Gjest ikke lett]

Jeg har vært sammen med en fyr en god stund. I sommer ble han tvangsinnlagt med diagnosen psykose (psykotisk), Dette skjedde plutselig og meget overaskende for alle. Hva som utløste det er en gåte, men det var en kombinasjon av mye festing, varme og ekstrem aktivitet.

Nå har han blitt mye bedre og blitt kvitt de mest psykotiske trekkene. Hans psykolog har erklært han frisk??????men nå dekker han ut i fra det jeg kan se alle kriteriene til det jeg har lest meg til er en psykopat. Dette er slitsomt. Veldig slitsomt. Merkelig at psykologen ikke merker dette.

Til nå har han vært veldig glad for at jeg har vært med å støttet han i den perioden han var psykotisk syk, og var da både omtenksom og kosete. Men nå sårer han meg mye med å ikke ta hensyn, tenker kun på egne behov som jeg har strukket meg langt for å oppfylle. Da tenker jeg ikke seksuelt, men materialistisk og bruk av tid til forskjellig.

Dette er ikke den personen jeg kjenner som en gang var så god og omtenksom, og som jeg kunne snakke med om alt. Nå blir han fort sint og irritert for den minste ting.

Ting som ikke interesserer han skal hverken utføres eller snakkes om. Tar ikke hensyn. Om jeg fryser, får jeg ikke ha på meg mer klær, for da bråker jeg. Om jeg er dårlig, så kan jeg ikke si det, for da syter jeg. Om jeg gråter, så syter jeg også. Snakker jeg når han spiser, så blir han sint. Alle ting jeg gleder meg til, ødelegger han ved å ikke holde avtaler eller finner på noe annet i stedet i siste øyeblikk.

Er det mulig å greie å få den gutten jeg var så glad i tilbake til min verden.

Det letteste er jo å droppe han, kan dere si, men det er ikke så lett når jeg er glad i den personen han var, men ikke lenger er. Ingen andre stiller opp for han heller, så jeg vet ikke om jeg skal se på det som en syketilstand eller permanent.

Er denne psykopatlignende tilstanden vanlig etter en psykose? Og hvordan kan jeg greie å hjelpe han ut av den, før jeg blir helt ødelagt selv.

Trenger hjelp fra dere der ute!!!

[Hawkwind]

Jeg sitter vel ikke med noen konkrete svar eller gode råd; men kan si følgende:

Om han er i stand til å forandre seg, vil han aldri bli den gamle igjen.

Og om han er i stand til å forandre seg, vil det ta tid. Mye tid. År, kanskje mange, mange år.

Er du villig til å utsette deg for det presset du nå har i årevis; fordi det finnes en mikroskopisk bitteliten sjanse for at du kan få tilbake et menneske som ligner litt på den du ble glad i?

[Gjest rota]

Om han er permanent psykopat eller dette er ettervirkninger av innleggelsen, er ikke jeg den rette til å svare på, men at han er blitt frisk, det er han ihvertfall helt klart ikke.

Det eksisterer diagnoser som har en god del slike antisosiale trekk, uten at han behøver å være en ren psykopat.

Hvis du vet noe om hans liv før du traff ham og sier hvor gammel han er så gir det sikkert et bedre perspektiv til å svare på om dette kan behandles vekk, og hva som må til og hvor lang tid osv.

Du kan jo skrive et brev til psykologen hans og fortelle om forandringen. Han har vel taushetsplikt overfor deg, men han får ihvertfall informasjon.

Håper du får svar av NHD, på hvordan du eventuelt skal forholde deg til dette.

[Gjest stuepiken]

Hei!

Jeg vet ikke om mitt svar kan hjelpe deg noe sted på vegen, men jeg vil i alle fall med dette si at du ikke er alene.

Jeg er samboer med en veldig kosete, sjarmerende, oppofrende og god støttespiller -når _han_ vil.

I tilegg til alle disse gode kvalitetene har jeg også fått med en del "ugress" som perfeksjonisme (til punkt og prikke 24 timer i døgnet), hissig og manipulativ.

Det kan være seg at vi har vært så heldige å kommet gjennom en koselig middag på fredags kvelden. (hvor han kanskje til og med har unnlatt å kommentere hvor dum jeg er som holder gaffelen i "feil" hånd og at det til og med er greit at jeg ikke spiste opp all maten min)

Så går det kanskje et minutt etter han har svelget siste matbiten, må han rydde av bordet og vaske opp med EN GANG. Dette er veldig viktig ellers så vanker det kjefting og smelling. Det er som om det er en tvangside han har om det å rydde opp etter seg.

Til daglig blir jeg skjelt ut for at jeg spiser for mye godter, at jeg burde passe figuren min bedre og trene mer (jeg trener 4 dgr i uken, veier 50 kilo og er 170cm høy).

Samtidig som jeg burde støvsuge huset hver dag, vaske minst tre ganger i uken (vi har ikke en gang kjeledyr!) dessuten må jeg ta med egen klut til å tørke av skoene hver gang jeg skal inn i bilen hans!

Noen av disse tingene høres kanskje syke ut. Og det er jeg enig i.

Samboeren min har blitt sånn gradvis gjennom det siste året. Han har aldri hatt noen kontakt med lege for dette og blir griseforbanna når jeg nevner at han kanskje går litt over grensa med det raseriet sitt.

Avgjørelsen din, om du skal bli hos han eller ikke, kan ha mye å si for din egen livskvalitet og glede.

Jeg inbiller meg at "psykopater" setter seg selv foran alt. Det kommer det lite godt ut av i et forhold.

Uansett hva du gjør, så vær bestemt i det valget du gjør og ikke la deg kue!

Lykke til!

Hilsen

[Gjest jikke lett]

Om han er permanent psykopat eller dette er ettervirkninger av innleggelsen, er ikke jeg den rette til å svare på, men at han er blitt frisk, det er han ihvertfall helt klart ikke.

Det eksisterer diagnoser som har en god del slike antisosiale trekk, uten at han behøver å være en ren psykopat.

Hvis du vet noe om hans liv før du traff ham og sier hvor gammel han er så gir det sikkert et bedre perspektiv til å svare på om dette kan behandles vekk, og hva som må til og hvor lang tid osv.

Du kan jo skrive et brev til psykologen hans og fortelle om forandringen. Han har vel taushetsplikt overfor deg, men han får ihvertfall informasjon.

Håper du får svar av NHD, på hvordan du eventuelt skal forholde deg til dette.

Han er 31 år gammel, og har hatt en innleggelse med diagnosen psykotisk tidligere for ca 10 år siden.

[Gjest jikke lett]

Om han er permanent psykopat eller dette er ettervirkninger av innleggelsen, er ikke jeg den rette til å svare på, men at han er blitt frisk, det er han ihvertfall helt klart ikke.

Det eksisterer diagnoser som har en god del slike antisosiale trekk, uten at han behøver å være en ren psykopat.

Hvis du vet noe om hans liv før du traff ham og sier hvor gammel han er så gir det sikkert et bedre perspektiv til å svare på om dette kan behandles vekk, og hva som må til og hvor lang tid osv.

Du kan jo skrive et brev til psykologen hans og fortelle om forandringen. Han har vel taushetsplikt overfor deg, men han får ihvertfall informasjon.

Håper du får svar av NHD, på hvordan du eventuelt skal forholde deg til dette.

Han er 31 år gammel, og har hatt en innleggelse med diagnosen psykotisk tidligere for ca 10 år siden.

[frosken]

Jeg sitter vel ikke med noen konkrete svar eller gode råd; men kan si følgende:

Om han er i stand til å forandre seg, vil han aldri bli den gamle igjen.

Og om han er i stand til å forandre seg, vil det ta tid. Mye tid. År, kanskje mange, mange år.

Er du villig til å utsette deg for det presset du nå har i årevis; fordi det finnes en mikroskopisk bitteliten sjanse for at du kan få tilbake et menneske som ligner litt på den du ble glad i?

Hei Hawkind!

Jeg lurer litt på hvordan du kan være såpass sikker i dine uttalelser mht fremtiden i dette tilfellet. Hva gjør at du er såpass sikker på at dette ikke er en tilstand som kan endres i løpet av kortere tid enn flere år?

[Gjest rota]

Han er 31 år gammel, og har hatt en innleggelse med diagnosen psykotisk tidligere for ca 10 år siden.

Du har vært sammen med ham en god stund sier du, hva betyr det? Mange år?

Hvordan var han til daglig før han ble psykotisk? Var han kanskje ekstra snill og omtenksom mot grensen til selvutslettelse?

Eller var balansen mellom og tenke på seg selv og andre iorden?

Mitt standardspørsmål i slike ting er:

Har han jobb som han fungerer i?

Og et spørsmål til slutt: Har dere barn, eventuelt har han barn fra før?

Hvis han har vært frisk i 10 år mellom psykosene så kan han jo bli frisk igjen etter denne også.

Ser jo ikke helt mørkt ut

[Hawkwind]

Hei Hawkind!

Jeg lurer litt på hvordan du kan være såpass sikker i dine uttalelser mht fremtiden i dette tilfellet. Hva gjør at du er såpass sikker på at dette ikke er en tilstand som kan endres i løpet av kortere tid enn flere år?

Primært dette at vedkommende forandrer seg fra omsorgsfull til å bli totalt hensynsløs; slik jeg leser dette innlegget.

Når et menneske ikke klarer å tolke de mest klare følelsesmessige uttrykkene for bekymring en gang; er problemet svært dyprgående - og det vil da ta mye tid å gjøre noe med det.

Jeg finner det og svært betenkelig at denne personlighetsforandringen kommer etter en periode hvor vedkommende har fått mye omsorg - og dermed et tet bånd til sin kjæreste.

Det gjør at det gnager en liten mistanke i meg om at dette med psykopati er dette menneskets sanne natur; men har dog for lite informasjon til at jeg kan hevde akkurat det.

Uansett - jeg ser lite i denne situasjonen som tilsier noen snarlig løsning - det vil i så fall være veldig mot normalt - og ser ingen grunn til å gi et menneske i nød falske forhåpninger i en slik situasjon.

Men jeg burde kanskje i sterkere grad presisere at jeg på ingen måte er en fagperson; og dermed kommer med en lekmanns betraktninger her.

[Gjest ikke lett]

Du har vært sammen med ham en god stund sier du, hva betyr det? Mange år?

Hvordan var han til daglig før han ble psykotisk? Var han kanskje ekstra snill og omtenksom mot grensen til selvutslettelse?

Eller var balansen mellom og tenke på seg selv og andre iorden?

Mitt standardspørsmål i slike ting er:

Har han jobb som han fungerer i?

Og et spørsmål til slutt: Har dere barn, eventuelt har han barn fra før?

Hvis han har vært frisk i 10 år mellom psykosene så kan han jo bli frisk igjen etter denne også.

Ser jo ikke helt mørkt ut

Vi har vært sammet et år, og han har en jobb som han fungerer i. Er tilbake i full jobb nå. Nei han var ikke sånn selvutslettende og oppofrende snill, men helt vanlig for å si det sånn. Men han har vært litt hyperaktiv for å si det sånn i de årene etter forrige gang han var syk i følge bekjente.

Vi har ingen barn som du kanskje skjønner når han har vært syk ca halve tiden vi har vært sammen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror ikke han er psykopat. Psykopati viser seg alltid før 15 års alder. I de fleste tilfeller fra førskole- tidlig barneskolealder.

Jeg tror dette skydes personlighetsendringer som en ikke sjelden ser etter psykoser. Avflating av følelseslivet, mindre varhet for andres følelser og behov. Mindre evne til å se ting fra flere sider - mer endimensjonalitet.

Jeg synes du må kunne drøfte din opplevelse av mannen med psykologen hans.

[Gjest victoria]

har vært borte i det samme. Kjæresten som jeg hadde for et par år tilbake,var også psykopat. Itillegg misbrukte han tabletter og var psykotisk.Han fikk sprøyter.

Lykke til videre!

[flisa]

Vi har vært sammet et år, og han har en jobb som han fungerer i. Er tilbake i full jobb nå. Nei han var ikke sånn selvutslettende og oppofrende snill, men helt vanlig for å si det sånn. Men han har vært litt hyperaktiv for å si det sånn i de årene etter forrige gang han var syk i følge bekjente.

Vi har ingen barn som du kanskje skjønner når han har vært syk ca halve tiden vi har vært sammen.

Men jeg tror ikke psykopat er det samme som å være psykotisk...

[Gjest ikke lett]

Men jeg tror ikke psykopat er det samme som å være psykotisk...

Nei, jeg vet forskjellen på å vare psykotisk og være psykopat.

Psykotisk var han når han var innlagt, da ment han at han ble overvåket av div mennesker med kamra, selv ute i naturen bare han så noen andre mennesker, skyene var malt på himmelen for han, alle fuglene snakket til han, og han skulle gifte seg med en prinsesse, som i tillegg var pleier på sykehuset (da som forkledd pleier), alle pleierene og legene var kjente personer ute i samfunnet, tv apparatet slo seg på automatisk og snakket til han, han hadde de fleste hovedrollene i filmer og innslag på tv, han hadde fått beskjed om at han skulle bli proff innen en sport han driver med, han hadde uante krefter og påvirkningskraft, han fikk trærne til å bevege seg, og vinden til å slutte å blåse alt omkring hadde en forklaring i følge han, om ei dør stod oppe, eller var lukket igjen så kunne han fortelle de merkeligste historier omkring dette. Om det var tre biler på en parkeringsplass, så kunne han fortelle at pleieren på skift nummer tre den dagen var forelsket i han.

Dette er det heldigvis slutt på, og ingen av de ovennevnte tingene er et problem nå. Men i stedet for dette har det dukket opp alle de tingene som er typiske for en psykopat.

Om han er psykopat eller ikke, vet ikke jeg. Skal være kjempeglad om det kun er psykopatiske trekk etter tidligere psykose som kanskje kan være mulig går vekk med tiden.

Det jeg egentlig etterspør er: Hva kan jeg gjøre for å hjelpe HAN, og avhjelpe min egen situasjon. Da tenker jeg sånn i hverdagen?