Trygdesnylteri

[AnonymBruker]

En "trygdesnylter" mener jeg definerer en person som mottar trygd på grunn av at det er det mest behagelige, uten at "ubehag" da defineres som større psykiske (eller somatiske) smerter.

 

Trygdesnyltere må være mer eller mindre bevisste på hvorvidt de faktisk er snyltere eller ikke. Noen er klar over det, men gir blaffen. Andre tror kanskje 100% på at de ikke er snyltere, selv om de er det. Det finnes helt sikkert mellomting også.

 

Hvordan kan man egentlig vite om man er en snylter eller ikke? Det finnes ingen måte å måle smerter på, det er en subjektiv opplevelse. Videre så har jo funksjonssvikt i arbeidslivet så avgjort noe med vilje å gjøre (jfr. NHD).

 

For å være ærlig så aner jeg ikke om kverningen min omkring dette er et sykdomstegn eller normal/sunn dårlig samvittighet.

 

Sett fra én synsvinkel så er det vel sykelig i og med at jeg unødig mye energi på det. Fra en annen så kan jeg bare si at hvis noen har myrdet noen og får samvittighetsgnag, så kan dette også føre til at man bruker unødig mye krefter på "kverning". Ikke alle som begår forbrytelser har manglende evne til samvittighetsfølelser.

Anonymous poster hash: 964dc...fb7

[ISW]

Jeg mener at en trygdesnylter enten er 1) en person som er i arbeid og samtidig mottar trygd for tiden vedkommende er i arbeid (jobber svart eller fører inntekt på familiemedlemmer, m.v) eller 2) en person som av bekvemmelighetsgrunner ikke arbeider (foretrekker å være hjemmeværende og likevel mottar trygd).

 

For en person som ikke har arbeidsevne, er det vel likegyldig hvem sin "skyld" det er. F.eks om en person har drept noen og plages av overveldende skyldfølelse, eller har blitt påkjørt og ikke kan jobbe. Det er arbeidsevnen som teller.

 

For øvrig synes jeg at "varig uførhet" er et begrep som burde avskaffes. Uføretrygd burde innvilges for X tid av gangen og deretter følges opp av lege. 

[Nøtteskall]

Jeg mener at en trygdesnylter enten er 1) en person som er i arbeid og samtidig mottar trygd for tiden vedkommende er i arbeid (jobber svart eller fører inntekt på familiemedlemmer, m.v) eller 2) en person som av bekvemmelighetsgrunner ikke arbeider (foretrekker å være hjemmeværende og likevel mottar trygd).

 

For en person som ikke har arbeidsevne, er det vel likegyldig hvem sin "skyld" det er. F.eks om en person har drept noen og plages av overveldende skyldfølelse, eller har blitt påkjørt og ikke kan jobbe. Det er arbeidsevnen som teller.

 

For øvrig synes jeg at "varig uførhet" er et begrep som burde avskaffes. Uføretrygd burde innvilges for X tid av gangen og deretter følges opp av lege. 

Jeg føler meg noen ganger som en trygdesnylter i og med at jeg føler meg psykisk frisk i min egen leilighet. Men vet av erfaring at jeg alltid har hatt ekstrem angst i sosial situasjoner, DVs så ille at jeg har problemer med å ta en viktig telefon, noe som kreves i arbeidslivet.

 

Det er vanskelig å være trygdet med psykiske problemer fordi man mange ganger kan være normal i både adferd og kognitivt når man føler seg trygg. Men plutselig å er det noe i kroppen som man ikke kontrollere som gir en så mye angst at man ikke fungerer. Og da er det ikke vanlig angst og nervøsitet men en sykelig tilstand som krever både medisinering og trygd.

 

jeg skammer meg utrolig mye for å ikke jobbe. Er så heldig at jeg nå til høsten sannsynligvis får et tilbud, men det er for sånne som meg. Tilpasset mennesker med psykiske problemer. Det skulle vært mange flere slike tilbud, da har man en mulighet til å utvikle seg slik at man kanskje i framtida søke om ordinær jobb. Det satses ikke så mye på slike tilbud. Tok meg over 10 år å få det så. Hvis jeg hadde fått tilbudet om spesial tilpasset jobb for ti år siden så hadde jeg kanskje ikke sittet her i dag.

[ISW]

Da er du ingen trygdesnylter.

 

Altså, det er arbeidsevnen som betyr noe. Om du er 100% frisk når du sitter hjemme, men 100% syk på jobb, så er det sistnevnte som teller.

 

Når det er sagt, har du prøvd Pranolol? Ikke at jeg skal anbefale reseptbelagte medikamenter, men det fungerer faktisk ekstremt bra for sånne "angst i visse situasjoner"-tilfeller. F.eks da jeg hadde tunnelskrekk. 10 mg holdt tunnelskrekken min borte i mange timer og ga meg livet tilbake. Det er veldig vanlig å ta også før skremmende ting som å holde foredrag. Det er ikke vanedannende og ikke sløvende, fjerner bare angstreaksjonen.

[Nøtteskall]

Da er du ingen trygdesnylter.

 

Altså, det er arbeidsevnen som betyr noe. Om du er 100% frisk når du sitter hjemme, men 100% syk på jobb, så er det sistnevnte som teller.

 

Når det er sagt, har du prøvd Pranolol? Ikke at jeg skal anbefale reseptbelagte medikamenter, men det fungerer faktisk ekstremt bra for sånne "angst i visse situasjoner"-tilfeller. F.eks da jeg hadde tunnelskrekk. 10 mg holdt tunnelskrekken min borte i mange timer og ga meg livet tilbake. Det er veldig vanlig å ta også før skremmende ting som å holde foredrag. Det er ikke vanedannende og ikke sløvende, fjerner bare angstreaksjonen.

Takk for rådet har ikke prøvd det medikamentet. Blir alltid glad for gode råd. Skal høre med min psykiater.

[Madelenemie]

 

En "trygdesnylter" mener jeg definerer en person som mottar trygd på grunn av at det er det mest behagelige, uten at "ubehag" da defineres som større psykiske (eller somatiske) smerter.

 

Trygdesnyltere må være mer eller mindre bevisste på hvorvidt de faktisk er snyltere eller ikke. Noen er klar over det, men gir blaffen. Andre tror kanskje 100% på at de ikke er snyltere, selv om de er det. Det finnes helt sikkert mellomting også.

 

Hvordan kan man egentlig vite om man er en snylter eller ikke? Det finnes ingen måte å måle smerter på, det er en subjektiv opplevelse. Videre så har jo funksjonssvikt i arbeidslivet så avgjort noe med vilje å gjøre (jfr. NHD).

 

For å være ærlig så aner jeg ikke om kverningen min omkring dette er et sykdomstegn eller normal/sunn dårlig samvittighet.

 

Sett fra én synsvinkel så er det vel sykelig i og med at jeg unødig mye energi på det. Fra en annen så kan jeg bare si at hvis noen har myrdet noen og får samvittighetsgnag, så kan dette også føre til at man bruker unødig mye krefter på "kverning". Ikke alle som begår forbrytelser har manglende evne til samvittighetsfølelser.

Anonymous poster hash: 964dc...fb7

 

Hei!

 

 

Jeg tror med så få unntak så kan man sikkert mene at " alle vil jo jobbe, ergo fins ikke trygde snyltere".

 

Jeg kjenner noen, en nabo og en til, de mottar trygd og arbeider 100%, sånt er svindel, den ene er mitt familiemedlem, dvs får full lønn og full trygdeytelse fra nav.

 

Også avdekker jo Nav denne svindelen stadig oftere.

 

Men jeg tror å ha trygd medfører såpass mye ubehag at ingen med eget ønske vil motta det, det er mer tvingende nødvendig i de fleste tilfeller, kanskje også unntatt alle de FRP velgere som bor med trygd i Spania, det er vel også på grensen, selv om noen er syke sikkert så fungerer de jo bra på kafeer i Spania, så kan man jo lure.

[Nycora]

Hei!

 

 

Jeg tror med så få unntak så kan man sikkert mene at " alle vil jo jobbe, ergo fins ikke trygde snyltere".

 

Jeg kjenner noen, en nabo og en til, de mottar trygd og arbeider 100%, sånt er svindel, den ene er mitt familiemedlem, dvs får full lønn og full trygdeytelse fra nav.

 

Også avdekker jo Nav denne svindelen stadig oftere.

 

Men jeg tror å ha trygd medfører såpass mye ubehag at ingen med eget ønske vil motta det, det er mer tvingende nødvendig i de fleste tilfeller, kanskje også unntatt alle de FRP velgere som bor med trygd i Spania, det er vel også på grensen, selv om noen er syke sikkert så fungerer de jo bra på kafeer i Spania, så kan man jo lure.

Hei. Jeg er uføretrygdet pr. dato, men ønsker ikke å ha det sånn til evig tid. Problemet tror jeg, for veldig mange som er psykisk og fysisk syke, er at de kan være ganske bra enkelte dager, for så å være nærmest liggende enkelte dager. Husk det finnes veldig mange usynlige sykdommer.

 

 På de gode dagene kan jeg også orke å sitte på en kafe en time, eller to. På de dårlige dagene sover jeg og er liggende nesten hele dagen, feber og helt kraftløs. Forslag til hvilket yrke som kan passe meg? Hvem ansetter en så uforutsigbar person? Finnes det arbeidsplasser hvor man kan komme og gå alt etter hvordan formen er? Den lille energien jeg har, enkelte dager, bruker jeg på å vaske klær, støvsuge, lage mat, være litt sosial. Da går dette i et så langsomt tempo at ingen arbeidsplass kunne tillatt dette. Jeg må ha hvilepauser veldig ofte.

 

Du ser sikkert mange uføretrygdede på kafe i Spania. Noen er kanskje så friske at de kunne ha jobbet? Men det må vel også være lov til å vise seg på en kafe for oss som er så ustabile fra dag til dag at vi ikke kan jobbe? Eller bør jeg gå å gjemme meg fordi jeg er syk, også hvis jeg har en dag hvor jeg greier å være litt sosial? Vil jeg bli friskere da?

[ekte nick]

 

Jeg kjenner noen, en nabo og en til, de mottar trygd og arbeider 100%, sånt er svindel, den ene er mitt familiemedlem, dvs får full lønn og full trygdeytelse fra nav.

 

Da håper jeg at du anmelder vedkommende til NAV. Husk at du kan melde det anonymt.

[ISW]

Hei. Jeg er uføretrygdet pr. dato, men ønsker ikke å ha det sånn til evig tid. Problemet tror jeg, for veldig mange som er psykisk og fysisk syke, er at de kan være ganske bra enkelte dager, for så å være nærmest liggende enkelte dager. Husk det finnes veldig mange usynlige sykdommer.

 

 På de gode dagene kan jeg også orke å sitte på en kafe en time, eller to. På de dårlige dagene sover jeg og er liggende nesten hele dagen, feber og helt kraftløs. Forslag til hvilket yrke som kan passe meg? Hvem ansetter en så uforutsigbar person? Finnes det arbeidsplasser hvor man kan komme og gå alt etter hvordan formen er? Den lille energien jeg har, enkelte dager, bruker jeg på å vaske klær, støvsuge, lage mat, være litt sosial. Da går dette i et så langsomt tempo at ingen arbeidsplass kunne tillatt dette. Jeg må ha hvilepauser veldig ofte.

 

Du ser sikkert mange uføretrygdede på kafe i Spania. Noen er kanskje så friske at de kunne ha jobbet? Men det må vel også være lov til å vise seg på en kafe for oss som er så ustabile fra dag til dag at vi ikke kan jobbe? Eller bør jeg gå å gjemme meg fordi jeg er syk, også hvis jeg har en dag hvor jeg greier å være litt sosial? Vil jeg bli friskere da?

 

Nei! Du blir ikke friskere av å gjemme deg.

 

Men du må få tilstanden din behandlet. Det er det viktigste, og så må du komme deg raskt i jobb når du får mer energi og stabilitet.

 

Hva er interessene dine? Hva har du lyst til å jobbe med når du blir frisk?

[sur kjerring]

Hei!

 

 

Jeg tror med så få unntak så kan man sikkert mene at " alle vil jo jobbe, ergo fins ikke trygde snyltere".

 

Jeg kjenner noen, en nabo og en til, de mottar trygd og arbeider 100%, sånt er svindel, den ene er mitt familiemedlem, dvs får full lønn og full trygdeytelse fra nav.

 

Det er du moralsk forpliktet til å melde fra om.

[Madelenemie]

Hei. Jeg er uføretrygdet pr. dato, men ønsker ikke å ha det sånn til evig tid. Problemet tror jeg, for veldig mange som er psykisk og fysisk syke, er at de kan være ganske bra enkelte dager, for så å være nærmest liggende enkelte dager. Husk det finnes veldig mange usynlige sykdommer.

 

 På de gode dagene kan jeg også orke å sitte på en kafe en time, eller to. På de dårlige dagene sover jeg og er liggende nesten hele dagen, feber og helt kraftløs. Forslag til hvilket yrke som kan passe meg? Hvem ansetter en så uforutsigbar person? Finnes det arbeidsplasser hvor man kan komme og gå alt etter hvordan formen er? Den lille energien jeg har, enkelte dager, bruker jeg på å vaske klær, støvsuge, lage mat, være litt sosial. Da går dette i et så langsomt tempo at ingen arbeidsplass kunne tillatt dette. Jeg må ha hvilepauser veldig ofte.

 

Du ser sikkert mange uføretrygdede på kafe i Spania. Noen er kanskje så friske at de kunne ha jobbet? Men det må vel også være lov til å vise seg på en kafe for oss som er så ustabile fra dag til dag at vi ikke kan jobbe? Eller bør jeg gå å gjemme meg fordi jeg er syk, også hvis jeg har en dag hvor jeg greier å være litt sosial? Vil jeg bli friskere da?

Hei!

 

 

Du har rett, jeg har erfart at slik er det for mange.

 

De klarer å gå på kafe en sjelden gang, men de klarer ikke være i arbeidslivet, jeg har forstått at slik er det for mange, da er det deg og andre vel unt.

 

Selv bruker jeg kreftene stort sett på mer fornuftige ting, men jeg er blitt flinkere til å gi meg selv pauser, eks møte noen på en kafe har jeg gjort 3 ganger på dagtid. Det var vanskelig da tiden mellom klokken 06.00 og 17.00 i mitt hodet skal brukes på jobb. 

 

Slik at med den erfaring jeg har gjort har jeg myknet opp og forstått at det er kanskje bra at mennesker går på kafe enn å isolere seg og øke selvfordømmelsen over å være uføretrygdet.

Men jeg fastholder mitt viktige prinsipp og leveregel "early to bed and early from bed makes a man healthy wealthy and wise" Faste rutiner MÅ man ha ellers gir man ikke seg selv sjansen til å komme videre.

[Madelenemie]

Det er du moralsk forpliktet til å melde fra om.

Hei!

 

 

Jeg liker ikke sladder.

[sur kjerring]

Hei!

 

 

Jeg liker ikke sladder.

 

Dette er ikke "sladder". 

[AnonymBruker]

Hei!

 

 

Du har rett, jeg har erfart at slik er det for mange.

 

De klarer å gå på kafe en sjelden gang, men de klarer ikke være i arbeidslivet, jeg har forstått at slik er det for mange, da er det deg og andre vel unt.

 

Selv bruker jeg kreftene stort sett på mer fornuftige ting, men jeg er blitt flinkere til å gi meg selv pauser, eks møte noen på en kafe har jeg gjort 3 ganger på dagtid. Det var vanskelig da tiden mellom klokken 06.00 og 17.00 i mitt hodet skal brukes på jobb. 

 

Slik at med den erfaring jeg har gjort har jeg myknet opp og forstått at det er kanskje bra at mennesker går på kafe enn å isolere seg og øke selvfordømmelsen over å være uføretrygdet.

Men jeg fastholder mitt viktige prinsipp og leveregel "early to bed and early from bed makes a man healthy wealthy and wise" Faste rutiner MÅ man ha ellers gir man ikke seg selv sjansen til å komme videre.

 

Noen er B-mennesker. Faste rutiner kan likegodt være "sent i seng og sent opp". 

Anonymous poster hash: ce653...738

[Nycora]

Nei! Du blir ikke friskere av å gjemme deg.

 

Men du må få tilstanden din behandlet. Det er det viktigste, og så må du komme deg raskt i jobb når du får mer energi og stabilitet.

 

Hva er interessene dine? Hva har du lyst til å jobbe med når du blir frisk?

Jeg er kronisk syk, dessverre. Har vært mere og mindre syk i 13 år. Jeg har forsøkt mange ganger å jobbe litt, men resultatet har alltid blitt at jeg ble liggende. Er utmattet og greier nesten ingenting. Det jeg gjør, gjør jeg pga jeg er veldig sta. Jeg er også mye deprimert. Ikke så rart kanskje? Er så utmattet hele tiden, og jeg er ikke en person som liker å sitte i en stol. Jeg har måttet lære meg til å leve et liv i "slow motion", jeg som elsker å løpe, gå turer, og mye mere. Men jeg må bare akseptere at slik er det ikke, der har jeg gått noen runder med meg selv.

 

Jeg har veldig mange interesser. Er utdannet inne helse, har høyere utdanning og jobbet i mange år før jeg ble syk. Skulle ønske jeg hadde litt av den energien jeg hadde den gangen.

 

Men jeg må se det positive i det som er. Jeg er heldig som er født i Norge, har vel egentlig vunnet i Lotto der. Hadde jeg nå levd i et u-land, ville jeg nok høyst sannsynlig ha sultet i hjel om ingen andre hadde tatt seg av meg. I Norge er vi så heldige at vi ha et system som fanger opp sånne som meg. Det er positivt, derfor er det veldig synd når/om noen misbruker denne ordningen.

[Madelenemie]

Dette er ikke "sladder". 

Hei!

 

 

Hm...

 

Jeg pleier sjelden legge meg opp i hva andre gjør...

 

også er det det at det er et hyggelig og snilt menneske som driver med dette. 

 

Naboen fikk jeg vite om via hjemmesykepleien, han er en plageånd for alle naboer her, men jeg ser han jobber hver dag, snekker et eller annet, at han er uføretrygdet fikk jeg vite av en hjemmesykepleier skulle hun nok ikke sagt. Fordi han plager oss, sjekket jeg opp bilen hans og han har flott trygdebil(landcruiser), han har stoppet utenfor huset og bannet meg rett i ansiktet, da jeg påpekte at han ikke burde snakke sånn i vertfall ikke med barn i bilen, ble han enda mer sint. Etter dette terroriserer han oss på ulike måter, jeg bare ordner opp og orker ikke gjøre mer, da jeg vet en rekke naboer har hatt rettsaker med han, der de har tapt (min mann snakker med de andre fortvilte naboer), jeg tror han er syk, og jeg skjønte jo det etter at hjemmesykepleien kjente til han.

 

Jeg føler det ubehagelig å "angi" andre, jeg tenker de selv burde kjenne på samvittighet!

[Madelenemie]

 

Noen er B-mennesker. Faste rutiner kan likegodt være "sent i seng og sent opp". 

Anonymous poster hash: ce653...738

 

Hei!

 

 

:-) Så vidsynt er jeg ikke blitt enda :-)

 

Ha ha ha...

[ekte nick]

Den naboen høres jo ut som han er psykisk syk, så da er det kanskje derfor han er uføretrygdet.

 

Den hjemmehjelpen brøt jo taushetsplikten sin.

[sur kjerring]

Hei!

 

 

Hm...

 

Jeg pleier sjelden legge meg opp i hva andre gjør...

 

også er det det at det er et hyggelig og snilt menneske som driver med dette. 

 

 

Kriminalitet er og blir kriminalitet, selv om personen er hyggelig og snill.

 

Jeg føler det ubehagelig å "angi" andre, jeg tenker de selv burde kjenne på samvittighet!

 

 

Nå er du bare naiv.

[Nycora]

Hei!

 

 

Du har rett, jeg har erfart at slik er det for mange.

 

De klarer å gå på kafe en sjelden gang, men de klarer ikke være i arbeidslivet, jeg har forstått at slik er det for mange, da er det deg og andre vel unt.

 

Selv bruker jeg kreftene stort sett på mer fornuftige ting, men jeg er blitt flinkere til å gi meg selv pauser, eks møte noen på en kafe har jeg gjort 3 ganger på dagtid. Det var vanskelig da tiden mellom klokken 06.00 og 17.00 i mitt hodet skal brukes på jobb. 

 

Slik at med den erfaring jeg har gjort har jeg myknet opp og forstått at det er kanskje bra at mennesker går på kafe enn å isolere seg og øke selvfordømmelsen over å være uføretrygdet.

Men jeg fastholder mitt viktige prinsipp og leveregel "early to bed and early from bed makes a man healthy wealthy and wise" Faste rutiner MÅ man ha ellers gir man ikke seg selv sjansen til å komme videre.

Jeg går også veldig sjelden på kafe :-). ¨Både fordi jeg er syk og fordi det ikke engasjerer meg. Som du sier: Den energien man har kan man bruke på noe mere fornuftig. Jeg er en lesehest og er hodet mitt så "klart" at jeg greier å konsentrere meg og ikke er for sliten, så leser jeg heller.

 

Faste rutinger er viktig, ja, men jeg har dessverre dager da jeg blir liggende til langt utpå ettermiddagen. Da er jeg syk. Forsøker uansett å komme meg i seng i noenlunde riktig tid, men når jeg er syk med feber, utmattet, føler meg influensasyk, så er det ikke så lett å komme seg opp. Prøver uansett å sitte i en stol når jeg er syk, om ikke annet. Men jeg sover veldig mye når jeg er sånn, opptil 15 timer pr. dag. Tror jeg skal levere inn denne kroppen min på gjenbrukstorget og se om ikke de kan bruke den til noe.