Lenge siden jeg var her....livet er ikke lett :(

[vin]

Må rett og slett tømme meg.......vil ikke bruke de nærmeste siden de har nok! Tenkte tilbake i tid da dette forumet hjalp mye!! Har nå klart å holde familien "oppe" etter mange vanskelige år med mye alvorlig sykdom og død.....døden føler jeg henger over oss , og min mann har nok en gang vært innlagt for en alvorlig diagnose. Han er nå skrevet ut fra sykehuset , men venter på ny ct....

 

Han er stefar til mine to eldste barn ( som er nå blitt 20 og 21 ) og sammen har vi ei skjønn jente på 13 år. Faren til de to eldste er død av kreft. De av dere som husker meg vet vel en del av mine innlegg.....

 

Akkurat nå er jeg bare redd! Vi er en liten familie pga jeg valgte å gå ut av Jehovas Vitner da barna var små , blant annet på grunn av min sønn som er alvorlig bløder. Min datter sa en gang i vinter at om noe ville skje meg , så kom hun til å ta selvmord....jeg er den eneste de har ; og nå har det verste skjedd. De vet ikke , men jeg har fått brystkreft. Alt skjedde fort. Fant kulen , gikk til legen og fikk trippeldiagnose på sykehuset etter allerede 6 dager. Skal dit igjen i morgen og vet egentlig lite....

 

Jeg er bare SÅ redd! Ikke for meg selv , men mine barn 

 

Om dere ønsker kan dere lese noe av min historie ( handler kun om å vokse opp i JV ) fra bladet Kamille forrige måned : https://epost.teleno...gno=19&partno=2

 

[laban]

Hei, jeg husker deg godt. Utrolig at barna dine har blitt så store, men mine egne er 22 og 14, så det er jo klart at tiden går. Bor de voksne barna dine hjemme ennå? Jeg har bare fjortisen i huset nå, den eldste er student og samboer, men har ikke forlatt byen.

Du har rett i at livet er urettferdig og kan være tungt så det holder, det virker virkelig som om du og dine har hatt mer enn nok. Det er vanskelig å kommentere uten at det blir bare klisjéer, men det er i hvert fall positivt at du får hjelp såpass raskt.

Det står mye om brystkreftundersøkelser og -behandling her: http://brystkreftforeningen.no/

Skriv ned alt du lurer på før du skal til sykehuset igjen, slik at du husker å spørre om det. Bare spør og grav, det er som regel mye verre å gruble på egen hånd enn å få fakta på bordet, i den grad de kan si noe såpass tidlig. Kreftforeningen kan også gi ordentlige svar på mye, også ting som ikke har direkte med sykdommen å gjøre (f.eks. hva man har krav på av støtte): https://kreftforeningen.no/

Har du en venninne som har vært gjennom brystkreftoperasjon eller som i hvert fall kan være en støtte for deg i tiden som kommer, slik at det ikke blir for mye for deg og mannen din alene? Tenk over om det er noen som kan være til hjelp rett etter operasjonen (hvis det er det du skal gjennom), når du som er familiens bærebjelke for én gangs skyld trenger en fullstendig timeout. Det er helt sikkert noen som ønsker å hjelpe dere, men som ikke vet helt hva som vil være det beste, så bare vær tydelig på hva du trenger fra nettverket ditt.

Mye av det jeg skriver, er sikkert veldig klønete og "feil", det får du bare bære over med. Kanskje får du bedre råd fra andre her etter hvert. Men jeg syntes nesten jeg måtte svare deg, siden jeg husker historien deres og det er lite trafikk her for tiden pga. omlegging av forumene og feriestillhet.

Krysser fingrene og ønsker dere alt godt. Skriv gjerne her om hvordan det går.

PS: Linken din krever passord, så den kommer man ikke inn på. I hvert fall ikke uten at man har e-postadresse der(?)

[frosken]

 

Må rett og slett tømme meg.......vil ikke bruke de nærmeste siden de har nok! Tenkte tilbake i tid da dette forumet hjalp mye!! Har nå klart å holde familien "oppe" etter mange vanskelige år med mye alvorlig sykdom og død.....døden føler jeg henger over oss , og min mann har nok en gang vært innlagt for en alvorlig diagnose. Han er nå skrevet ut fra sykehuset , men venter på ny ct....

 

Han er stefar til mine to eldste barn ( som er nå blitt 20 og 21 ) og sammen har vi ei skjønn jente på 13 år. Faren til de to eldste er død av kreft. De av dere som husker meg vet vel en del av mine innlegg.....

 

Akkurat nå er jeg bare redd! Vi er en liten familie pga jeg valgte å gå ut av Jehovas Vitner da barna var små , blant annet på grunn av min sønn som er alvorlig bløder. Min datter sa en gang i vinter at om noe ville skje meg , så kom hun til å ta selvmord....jeg er den eneste de har ; og nå har det verste skjedd. De vet ikke , men jeg har fått brystkreft. Alt skjedde fort. Fant kulen , gikk til legen og fikk trippeldiagnose på sykehuset etter allerede 6 dager. Skal dit igjen i morgen og vet egentlig lite....

 

Jeg er bare SÅ redd! Ikke for meg selv , men mine barn 

 

Om dere ønsker kan dere lese noe av min historie ( handler kun om å vokse opp i JV ) fra bladet Kamille forrige måned : https://epost.teleno...gno=19&partno=2

 

Hei Vin:-)

 

Det er hyggelig å se deg her inne igjen, men leit å høre hvor mye sykdom dere er rammet av. Rart at sønnen din med blødersykdom er blitt såpass voksen; i mitt hode er han en 11-åring som vil spille fotball.

Jeg håper at det vil vise seg at du har fått en snill kreftsykdom, men kjenner at jeg ikke vil komme med "billig trøst" til deg i en så vanskelig situasjon. Akkurat nå gjelder det vel å ta en ting av gangen, først få litt oversikt over sykdomssituasjonen - og så må barna informeres etter hvert. På en eller annen rar måte så takler vi de utfordringene livet gir oss, og jeg tror ganske sikkert at dine barn vil finne måter å takle dette på også (kanskje er jeg nå over i den litt billige trøsten allikevel...), men dere går tøffe tider i møte.

 

Bruk oss her inne hvis vi kan være til hjelp.

 

Jeg fikk ikke åpnet linken du la ved; hvis artikkelen ligger på nett så skulle jeg gjerne ha lest om oppveksten i Jehovas vitner.

[vin]

Hei, jeg husker deg godt. Utrolig at barna dine har blitt så store, men mine egne er 22 og 14, så det er jo klart at tiden går. Bor de voksne barna dine hjemme ennå? Jeg har bare fjortisen i huset nå, den eldste er student og samboer, men har ikke forlatt byen.

Du har rett i at livet er urettferdig og kan være tungt så det holder, det virker virkelig som om du og dine har hatt mer enn nok. Det er vanskelig å kommentere uten at det blir bare klisjéer, men det er i hvert fall positivt at du får hjelp såpass raskt.

Det står mye om brystkreftundersøkelser og -behandling her: http://brystkreftforeningen.no/

Skriv ned alt du lurer på før du skal til sykehuset igjen, slik at du husker å spørre om det. Bare spør og grav, det er som regel mye verre å gruble på egen hånd enn å få fakta på bordet, i den grad de kan si noe såpass tidlig. Kreftforeningen kan også gi ordentlige svar på mye, også ting som ikke har direkte med sykdommen å gjøre (f.eks. hva man har krav på av støtte): https://kreftforeningen.no/

Har du en venninne som har vært gjennom brystkreftoperasjon eller som i hvert fall kan være en støtte for deg i tiden som kommer, slik at det ikke blir for mye for deg og mannen din alene? Tenk over om det er noen som kan være til hjelp rett etter operasjonen (hvis det er det du skal gjennom), når du som er familiens bærebjelke for én gangs skyld trenger en fullstendig timeout. Det er helt sikkert noen som ønsker å hjelpe dere, men som ikke vet helt hva som vil være det beste, så bare vær tydelig på hva du trenger fra nettverket ditt.

Mye av det jeg skriver, er sikkert veldig klønete og "feil", det får du bare bære over med. Kanskje får du bedre råd fra andre her etter hvert. Men jeg syntes nesten jeg måtte svare deg, siden jeg husker historien deres og det er lite trafikk her for tiden pga. omlegging av forumene og feriestillhet.

Krysser fingrene og ønsker dere alt godt. Skriv gjerne her om hvordan det går.

PS: Linken din krever passord, så den kommer man ikke inn på. I hvert fall ikke uten at man har e-postadresse der(?)

Tusen takk for flotte ord <3

Takk for tilbud og tips!!

 

Her er en annen link til min historie : http://www.hjelpekilden.no/kamille.html

[vin]

Tusen takk for flotte ord <3

Takk for tilbud og tips!!

 

Her er en annen link til min historie : http://www.hjelpekilden.no/kamille.html

 

Hei Vin:-)

 

Det er hyggelig å se deg her inne igjen, men leit å høre hvor mye sykdom dere er rammet av. Rart at sønnen din med blødersykdom er blitt såpass voksen; i mitt hode er han en 11-åring som vil spille fotball.

Jeg håper at det vil vise seg at du har fått en snill kreftsykdom, men kjenner at jeg ikke vil komme med "billig trøst" til deg i en så vanskelig situasjon. Akkurat nå gjelder det vel å ta en ting av gangen, først få litt oversikt over sykdomssituasjonen - og så må barna informeres etter hvert. På en eller annen rar måte så takler vi de utfordringene livet gir oss, og jeg tror ganske sikkert at dine barn vil finne måter å takle dette på også (kanskje er jeg nå over i den litt billige trøsten allikevel...), men dere går tøffe tider i møte.

 

Bruk oss her inne hvis vi kan være til hjelp.

 

Jeg fikk ikke åpnet linken du la ved; hvis artikkelen ligger på nett så skulle jeg gjerne ha lest om oppveksten i Jehovas vitner.

Ingenting er billig trøst Takk!!!   Her er en annen link :http://www.hjelpekilden.no/kamille.html

[vin]

Hei, jeg husker deg godt. Utrolig at barna dine har blitt så store, men mine egne er 22 og 14, så det er jo klart at tiden går. Bor de voksne barna dine hjemme ennå? Jeg har bare fjortisen i huset nå, den eldste er student og samboer, men har ikke forlatt byen.

Du har rett i at livet er urettferdig og kan være tungt så det holder, det virker virkelig som om du og dine har hatt mer enn nok. Det er vanskelig å kommentere uten at det blir bare klisjéer, men det er i hvert fall positivt at du får hjelp såpass raskt.

Det står mye om brystkreftundersøkelser og -behandling her: http://brystkreftforeningen.no/

Skriv ned alt du lurer på før du skal til sykehuset igjen, slik at du husker å spørre om det. Bare spør og grav, det er som regel mye verre å gruble på egen hånd enn å få fakta på bordet, i den grad de kan si noe såpass tidlig. Kreftforeningen kan også gi ordentlige svar på mye, også ting som ikke har direkte med sykdommen å gjøre (f.eks. hva man har krav på av støtte): https://kreftforeningen.no/

Har du en venninne som har vært gjennom brystkreftoperasjon eller som i hvert fall kan være en støtte for deg i tiden som kommer, slik at det ikke blir for mye for deg og mannen din alene? Tenk over om det er noen som kan være til hjelp rett etter operasjonen (hvis det er det du skal gjennom), når du som er familiens bærebjelke for én gangs skyld trenger en fullstendig timeout. Det er helt sikkert noen som ønsker å hjelpe dere, men som ikke vet helt hva som vil være det beste, så bare vær tydelig på hva du trenger fra nettverket ditt.

Mye av det jeg skriver, er sikkert veldig klønete og "feil", det får du bare bære over med. Kanskje får du bedre råd fra andre her etter hvert. Men jeg syntes nesten jeg måtte svare deg, siden jeg husker historien deres og det er lite trafikk her for tiden pga. omlegging av forumene og feriestillhet.

Krysser fingrene og ønsker dere alt godt. Skriv gjerne her om hvordan det går.

PS: Linken din krever passord, så den kommer man ikke inn på. I hvert fall ikke uten at man har e-postadresse der(?)

Forstår meg ikke helt på denne nye siden Svarer visst i hytt å dyne vær Takk i alle fall!!! Her er linken fra en annen side: http://www.hjelpekilden.no/kamille.html

[vin]

Tusen takk for flotte ord <3

Takk for tilbud og tips!!

 

Her er en annen link til min historie : http://www.hjelpekilden.no/kamille.html

Og ja ; alle sammen bor hjemme Eldstejenta har flyttet 2 x ut og hjem igjen Tiden går så alt for fort!!

[laban]

Tusen takk for flotte ord <3

Takk for tilbud og tips!!

 

Her er en annen link til min historie : http://www.hjelpekilden.no/kamille.html

Takk for linken, det var sterk lesning. Jeg unner ingen barn å vokse opp i et "ekstremt" regime, enten det handler om religion eller andre typer livssyn.

Gjennom tidene er det mange som har blitt forsøkt holdt nede med mekanismer av typen "besatt av Satan" (eller en ånd eller demon eller heksepersonlighet). Godt at noen kommer gjennom det og kan advare andre.

Ønsker dere bedre dager på den andre siden av det dere nå må gjennom.

[stiften]

Skjønner din fortvilelse og redsel. Skaff deg den oversikt du kan. Ofte er det verst inntil man får oversikt over situasjonen. Forhåpentligvis kan du raskt bli kvitt brystkreften. 

 

Jeg har ei venninne som også fikk den diagnosen, og hun ble operert en mnd etter kula ble oppdaget. Det gikk kjempefort! Kan fortelle at hun er 100% friskmeldt i dag. Klart hun bar mye angst - lenge. Både i forkant og etterkant av operasjon. Etter mange kontroller- og at flere år har passert- er hun helt rolig i dag. Hun er som sagt friskmeldt

 

For svært mange kreftsykdommer finnes det faktisk god behandling i dag. Håper det gjelder deg også

[MHC]

_{Takk for at du deler din krevende livshistorie med oss. Husker deg fra "gamledager" her på forumet.}

_{Ønsker deg lykke, lykke til med sykdom og fremtid. Du har allerede bevist at du er utrolig sterk, så jeg krysser fingrene for at du plukker frem kampkreftene dine igjen!}

 

_{Det finnes pårørendegrupper for barn av kreftsyke- i hvert fall i Bergen. Vet at det var til hjelp for barna til en venninne. Kanskje det kunne hjulpet datteren din med å sortere tanker og følelser? Kreftforeningen har lokallag med mye info.}

 

_{Til din Kamille- historie. Gikk selv på skole med to JV- jenter som giftet seg den dagen de fyllte 18, og forvant fra radaren.  Jeg har printet den ut til min datter på 14 som i alle år har gått i klasse med en Jehovas- jente. Veldig grei, men dessverre fullstendig "innesperret". Hun holder på med misjoneringen sin, og vi har for tiden et renn på dørene av misjonærer fra JV. (Tror vårt nabolag står på listen denne forsommeren., flere ganger i uken).}

 

_{Du er kjempetøff som kom deg ut av den sekten!!!!!}

 

_{Ønsker deg en god sommer på tross av all dritten!}

[påskelilje]

Kjære vin!

 

Jeg husker godt deg og dine. Godt å se deg her igjen, selv om det var vondt å høre at livet er urettferdig mot dere, den lille familien som du nå har. Jeg leste artikkelen - sterk lesning. Ufattelig med krefter du må ha samlet for å klare å bryte ut!

 

Jeg forstår at du er fortvilet nå. Du har fått mange gode råd her. Snakk med legen og Kreftforeningen, og når du har fått litt mer oversikt, kan du informere barna/ungdommene. Og så tror jeg det er viktig at du sier i fra til venner at nå er tiden inne for at DU trenger hjelp. Vær konkret, og ta i mot den hjelpen du vil få. Du vil få krefter til dette også.

 

Prognosene for brystkreft er gode. Min mor fikk det for fire år siden , og er blitt helt frisk etter operasjon og stråling. Håper du finner krefter og livsgnist til å klare denne kneika også - og jeg ønsker deg alt godt :-)

 

Hilsen tidligere prust

[mariaflyfly]

Hei Vin,

Jeg ønsker deg alt godt framover og håper det går rette veien ned behandling. Som prust sier, er det gode prognoser på brystkreft.

Hilsen flyfly

[frosken]

Ingenting er billig trøst Takk!!!   Her er en annen link :http://www.hjelpekilden.no/kamille.html

Hei igjen vin:-)

Håper du har fått mer informasjon fra sykehuset nå og at fremtiden ikke fremstår som altfor skremmende.

Jeg har lest artikkelen om oppveksten din, og den gjorde sterkt inntrykk. Du er tøff som klarte å bryte ut av jv! Bra at det finnes tiltak som hjelpekilden; for de som bryter ut må det være til stor hjelp at noen har gjort det før dem og kan dele sine erfaringer.

[Togli]

Klart jeg husker deg, vin

 

Leste historien din nå... sterkt

 

Jeg skjønner godt at det er tøft å ha fått kreft, men husk at det går bra for de fleste! Jeg har fire venninner som idag er helt friske etter brystkreft. En av dem ble nettopp friskmeldt Jeg tror dette vil gå bra for deg!!

 

Klem