kan en dødssyk person "bestemme" seg for å leve lengre?

[stiften]

Undres på om det er noe i det- at en person kan bestemme seg for å leve lengre? Tenker da på en pasient med alvorlig sykdom med dødelig utfall.... kan denne personen på noen måte "styre" hvorvidt han vil leve eller ikke?

 

For eksempel bestemme seg for å holde fast i livet inntil feks sønnens bryllup er overstått? 

 

Tenker ikke på plutselige hjertestanser her- men sykdom som sakte men sikkert trekker pasienten nedover.

 

Motsatt: kan denne alvorlige syke pasienten "bestemme" seg for å dø?

[Ayia]

Undres på om det er noe i det- at en person kan bestemme seg for å leve lengre? Tenker da på en pasient med alvorlig sykdom med dødelig utfall.... kan denne personen på noen måte "styre" hvorvidt han vil leve eller ikke?

 

For eksempel bestemme seg for å holde fast i livet inntil feks sønnens bryllup er overstått? 

 

Tenker ikke på plutselige hjertestanser her- men sykdom som sakte men sikkert trekker pasienten nedover.

 

Motsatt: kan denne alvorlige syke pasienten "bestemme" seg for å dø?

Min onkel døde av uhelbredelig kreft uken etter at hans eldste barnebarn ble konfirmert. Hans lege var svært overrasket over at han levde så lenge, og vi har alle vært overbevist om at han hadde bestemt seg for å få oppleve denne dagen. 

 

Man kan sikkert "påvirke" tidlig død også. Innimellom hører man om gjenlevende ektefeller som dør kort tid etter ektefellens død uten at jeg personlig kjenner noen slike tilfeller. Det kan høres ut som disse har "slått av bryteren" (eller hva man skal kalle det?) kanskje?

[morsan]

Min onkel døde av uhelbredelig kreft uken etter at hans eldste barnebarn ble konfirmert. Hans lege var svært overrasket over at han levde så lenge, og vi har alle vært overbevist om at han hadde bestemt seg for å få oppleve denne dagen.

Man kan sikkert "påvirke" tidlig død også. Innimellom hører man om gjenlevende ektefeller som dør kort tid etter ektefellens død uten at jeg personlig kjenner noen slike tilfeller. Det kan høres ut som disse har "slått av bryteren" (eller hva man skal kalle det?) kanskje?

Man kan dø av broken heart syndrome pga stress og trauma etter sin partners død.

[Ayia]

Man kan dø av broken heart syndrome pga stress og trauma etter sin partners død.

Så egentlig ikke vilje da, mer en tilstand/ et syndrom? Høres mer rimelig ut...

Endret 13. juli 2013 av Kayia

[ecbole]

Undres på om det er noe i det- at en person kan bestemme seg for å leve lengre? Tenker da på en pasient med alvorlig sykdom med dødelig utfall.... kan denne personen på noen måte "styre" hvorvidt han vil leve eller ikke?

 

For eksempel bestemme seg for å holde fast i livet inntil feks sønnens bryllup er overstått? 

 

Tenker ikke på plutselige hjertestanser her- men sykdom som sakte men sikkert trekker pasienten nedover.

 

Motsatt: kan denne alvorlige syke pasienten "bestemme" seg for å dø?

 

Har hørt noen historier som ser ut til å bekrefte at det kan se slik ut. Hvordan det kan forklares aner jeg ikke.

 

Litt på siden av tema. Folk jeg kjenner med jobb i helsevesenet forteller at de ofte opplever at 3 eller 6 mennesker dør med lite tid mellom, f.eks få timer eller dager. F.eks. hvis en pasient dør på sykehjem lurer de ofte på hvem de to neste blir. Etter at 3 mennesker er borte, kan det gå lang tid til neste gang noen blir borte. De sa at de ikke alltid var slik, men ofte.

[morsan]

Så egentlig ikke vilje da, mer en tilstand/ et syndrom? Høres mer rimelig ut...

Ja, jeg så noe om det på TV og har lest litt om det. Fra det jeg husker så er dette vanskelig å forutse fordi det arter seg annerledes enn hjerteatakk.

[Togli]

Har hørt noen historier som ser ut til å bekrefte at det kan se slik ut. Hvordan det kan forklares aner jeg ikke.

 

Litt på siden av tema. Folk jeg kjenner med jobb i helsevesenet forteller at de ofte opplever at 3 eller 6 mennesker dør med lite tid mellom, f.eks få timer eller dager. F.eks. hvis en pasient dør på sykehjem lurer de ofte på hvem de to neste blir. Etter at 3 mennesker er borte, kan det gå lang tid til neste gang noen blir borte. De sa at de ikke alltid var slik, men ofte.

Finnes det noen forklaring på det da? Hørtes rart ut....

[mannensin]

Psyke og kropp henger sammen. Husker jeg på sykehjemmet i praksisen min der hadde en mann i slutten av 70-årene som datt slik at han ikke fikk bevege seg. Han ønsket nå og dø, og innen en uke var han død. Og dette er nok ikke et enestående eksempel. Mange opplever det samme som jobber på sykehjem etc.

Selvfølgelig kan ikke en dødssyk person som ønsker så sterkt å leve videre, leve i lang tid - det er nok svært tvilsomt. Men et sterkt ønske om å leve videre gjør nok at du lever lenger enn om du hadde ønsket å dø. Men etterhvert som man blir sykere og sykere ønsker man kanskje også å dø fordi sykdommen tærer på det mentale.

Som sagt, soma(kropp) og psyke er en enhet som ikke kan sees adskilt fra hverandre. De påvirker hverandre.

[mannensin]

En annen måte å klargjøre hvordan kropp og psyke virker sammen, som f.eks hvis en pasient sier til legen at han har hatt mageproblemer i en tid, så må ikke legen bare se på magen isolert. Ofte er det psyken på grunn av personlige problemer og stress etc som utløser dette.

[Togli]

Etter en operasjon for noen år siden, ble jeg fryktelig syk. Kunne ikke komme meg ut av senga på flere dager, aller minst bevege meg. Det var rett og slett tortur fordi jeg var så elendig. Jeg kan huske at jeg så på hendene mine at de nesten så "døde" ut. De ble så tynne, hvite og lange... nakken min greide ikke å holde hodet oppreist, og musklene bare forsvant. Det var et sjokk å kjenne hvor fort kroppen forfalt. Der og da tenkte jeg at hvis jeg hadde dødd nå, så hadde det ikke gjort noe - og så jeg som normalt sett er SÅ livsglad! Jeg tror at om jeg hadde vært gammel på det tidspunktet, så kunne kroppen muligens bare ha "gitt opp"?

[AnonymBruker]

Psyke og kropp henger sammen. Husker jeg på sykehjemmet i praksisen min der hadde en mann i slutten av 70-årene som datt slik at han ikke fikk bevege seg. Han ønsket nå og dø, og innen en uke var han død. Og dette er nok ikke et enestående eksempel. Mange opplever det samme som jobber på sykehjem etc.

Selvfølgelig kan ikke en dødssyk person som ønsker så sterkt å leve videre, leve i lang tid - det er nok svært tvilsomt. Men et sterkt ønske om å leve videre gjør nok at du lever lenger enn om du hadde ønsket å dø. Men etterhvert som man blir sykere og sykere ønsker man kanskje også å dø fordi sykdommen tærer på det mentale.

Som sagt, soma(kropp) og psyke er en enhet som ikke kan sees adskilt fra hverandre. De påvirker hverandre.

 Nja. Min bestemor gikk i flere år og tenkte at det var greit å dø nå (uten at det var depressivt), men det skjedde ikke før hun fikk en lungebetennelse som tok knekken på henne. Jeg tror ikke man kan påvirke dette, men vi legger merke til de gangene ønsket om å leve lenger/dø nå sammenfaller med at det faktisk skjer. 

Anonymous poster hash: f9323...dee

[Høstløv]

Undres på om det er noe i det- at en person kan bestemme seg for å leve lengre? Tenker da på en pasient med alvorlig sykdom med dødelig utfall.... kan denne personen på noen måte "styre" hvorvidt han vil leve eller ikke?

 

For eksempel bestemme seg for å holde fast i livet inntil feks sønnens bryllup er overstått? 

 

Tenker ikke på plutselige hjertestanser her- men sykdom som sakte men sikkert trekker pasienten nedover.

 

Motsatt: kan denne alvorlige syke pasienten "bestemme" seg for å dø?

 

Ja, det tror jeg.

[mannensin]

Nja. Min bestemor gikk i flere år og tenkte at det var greit å dø nå (uten at det var depressivt), men det skjedde ikke før hun fikk en lungebetennelse som tok knekken på henne. Jeg tror ikke man kan påvirke dette, men vi legger merke til de gangene ønsket om å leve lenger/dø nå sammenfaller med at det faktisk skjer.  Anonymous poster hash: f9323...dee

Det har selvfølgelig betydning om du du har et sterkt ønske om å dø, kontra at du synes det bare er helt greit. Har du et sterkt ønske om å dø er det vanskelig for meg å se for seg at man ikke også vil bli depressiv. "Han har en voldsomt livsknist men ønsker sterkt å dø!". Dette blir jo temmelig selvmotsigende.

Skal ikke se bort i fra at dette at hun ønsket å dø også svekket immunforsvaret, noe som økte sjansen for å få lungebetennelse. Og i kombinasjon med høy alder så blir dette fort dødelig.

[Lille M]

Nei, jeg tror at det så avgjort ikke er mulig å "bestemme seg for" å leve litt lenger - dessverre.

 

Som oftest hører vi om sånne enkelthistorier om personer som har klart å akkurat leve lenge nok til å få oppleve ditt eller datt. Det er jo en god historie, så derfor viderefortelles de eller tas opp i media osv.

 

Nå sist som jeg husker, var det en historie om noe sånt i media som gjaldt en kreftsyk mann, hvis kone var gravid og legene fremskyndet fødselen slik at han skulle oppleve å bli far før han døde. Det gikk på håret, mannen døde innen få dager (eller var det timer?) etter at barnet ble født, og rakk å bli fotografert med sitt nyfødte barn. Sikkert et fint minne for barnet og moren, og en fin og følelsesladet historie å presentere i media, men jeg tror ikke dette hadde noe med viljen til å leve og gjøre hos den syke. Det tror jeg aldri det har.

 

Det jeg derimot tror, er at vi mennesker er innrettet sånn at vi legger merke til og husker veldig godt sånne historier der dette sammenfaller tilfeldigvis, og ting virker nesten litt overnaturlig. Klart vi husker sånt! Og da videreforteller vi det også, og så sprer det seg, og enkelte folk ser ut til å tro at det nærmest er "vanlig" å kunne bestemme seg for å leve lenger om man bare har viljestyrke nok og det er noe viktig man vil leve for å oppleve. Gjerne noe litt følelsesladet...;-) Det husker vi!

 

Når det gjelder det motsatte, dvs å ha lyst til å dø tidligere, tror jeg psyken kan spille veldig inn på vår fysiske helse. Er man trist og utrolig nedfor, spiser dårlig og ikke tar vare på seg selv i sorgen over å ha mistet en partner, så kan det være at helsen går fort nedover og f.eks. et hjerteinfarkt kanskje ikke er langt unna og tar livet av vedkommende lenge før tiden. Det tror jeg nok forekommer. Dårlig psykisk helse påvirker hele kroppen vår, noe som igjen gir diverse fysiske plager i større eller mindre alvorlighetsgrad.

Endret 14. juli 2013 av Lille M

[Høstløv]

Nei, jeg tror at det så avgjort ikke er mulig å "bestemme seg for" å leve litt lenger - dessverre.

 

Som oftest hører vi om sånne enkelthistorier om personer som har klart å akkurat leve lenge nok til å få oppleve ditt eller datt. Det er jo en god historie, så derfor viderefortelles de eller tas opp i media osv.

 

Har du noen gang snakket med pleiere som jobber på en palliativ avdeling om dette?

[ekte nick]

Det har selvfølgelig betydning om du du har et sterkt ønske om å dø, kontra at du synes det bare er helt greit. Har du et sterkt ønske om å dø er det vanskelig for meg å se for seg at man ikke også vil bli depressiv. "Han har en voldsomt livsknist men ønsker sterkt å dø!". Dette blir jo temmelig selvmotsigende.

Skal ikke se bort i fra at dette at hun ønsket å dø også svekket immunforsvaret, noe som økte sjansen for å få lungebetennelse. Og i kombinasjon med høy alder så blir dette fort dødelig.

 

 

Det er ikke alltid slik heller dessverre. Min tante ble veldig gammel, og alle hennes søsken var døde, og hun følte seg mett av dage og hadde et sterkt ønske om å dø. Husker hun gråt fortvilet og ikke kunne skjønne hvorfor hun ikke kunne få dø hun også, slik som søsknene hennes. Det var vondt å se. Hun levde enda 2-3 år til etter dette.

 

Eller så har også jeg hørt om tilfeller der man liksom "strekker seg" for å få leve lenger og oppleve brylluper osv. Så jeg tror nok at viljen kan spille en viss rolle ja, men det er tydeligvis litt individuelt.

[AnonymBruker]

Har du noen gang snakket med pleiere som jobber på en palliativ avdeling om dette?

En ting er hva de som jobber på en slik avdeling synes de observerer. En annen ting er hva fakta er, og så så vidt meg bekjent finnes det ikke forskning som fastlår at man f.eks kan bestemme seg for å leve av kreft til å oppleve at sønnen gifer seg. Correct me gjerne if I'm wrong. 

 

 

 

 

 

"Det jeg derimot tror, er at vi mennesker er innrettet sånn at vi legger merke til og husker veldig godt sånne historier der dette sammenfaller tilfeldigvis, og ting virker nesten litt overnaturlig. Klart vi husker sånt! Og da videreforteller vi det også, og så sprer det seg, og enkelte folk ser ut til å tro at det nærmest er "vanlig" å kunne bestemme seg for å leve lenger om man bare har viljestyrke nok og det er noe viktig man vil leve for å oppleve. Gjerne noe litt følelsesladet...;-) Det husker vi! :)"

 

Nettopp! 

Anonymous poster hash: f9323...dee

[Gjest]

Dette lurer jeg også på. Om det er noe i at en døddsyk kan kjempe og "holde ut" for å feks få si farvel til sine. Har hørt flere sagt det. Da svigerfar døde, er et eks. Da sistemann i hans nærmeste fam hadde vært på sykehuset for å ta farvel, døde han kort tid etter (ca 1/2 time).

[AnonymBruker]

Dette lurer jeg også på. Om det er noe i at en døddsyk kan kjempe og "holde ut" for å feks få si farvel til sine. Har hørt flere sagt det. Da svigerfar døde, er et eks. Da sistemann i hans nærmeste fam hadde vært på sykehuset for å ta farvel, døde han kort tid etter (ca 1/2 time).

Det finnes mange som ikke rakk fram i tide til å ta farvel med sin kjære som lå for døden. 

 

Tilfeldigheter.

Anonymous poster hash: f9323...dee

[morsan]

Nei, jeg tror at det så avgjort ikke er mulig å "bestemme seg for" å leve litt lenger - dessverre.

Som oftest hører vi om sånne enkelthistorier om personer som har klart å akkurat leve lenge nok til å få oppleve ditt eller datt. Det er jo en god historie, så derfor viderefortelles de eller tas opp i media osv.

Nå sist som jeg husker, var det en historie om noe sånt i media som gjaldt en kreftsyk mann, hvis kone var gravid og legene fremskyndet fødselen slik at han skulle oppleve å bli far før han døde. Det gikk på håret, mannen døde innen få dager (eller var det timer?) etter at barnet ble født, og rakk å bli fotografert med sitt nyfødte barn. Sikkert et fint minne for barnet og moren, og en fin og følelsesladet historie å presentere i media, men jeg tror ikke dette hadde noe med viljen til å leve og gjøre hos den syke. Det tror jeg aldri det har.

Det jeg derimot tror, er at vi mennesker er innrettet sånn at vi legger merke til og husker veldig godt sånne historier der dette sammenfaller tilfeldigvis, og ting virker nesten litt overnaturlig. Klart vi husker sånt! Og da videreforteller vi det også, og så sprer det seg, og enkelte folk ser ut til å tro at det nærmest er "vanlig" å kunne bestemme seg for å leve lenger om man bare har viljestyrke nok og det er noe viktig man vil leve for å oppleve. Gjerne noe litt følelsesladet...;-) Det husker vi!

Når det gjelder det motsatte, dvs å ha lyst til å dø tidligere, tror jeg psyken kan spille veldig inn på vår fysiske helse. Er man trist og utrolig nedfor, spiser dårlig og ikke tar vare på seg selv i sorgen over å ha mistet en partner, så kan det være at helsen går fort nedover og f.eks. et hjerteinfarkt kanskje ikke er langt unna og tar livet av vedkommende lenge før tiden. Det tror jeg nok forekommer. Dårlig psykisk helse påvirker hele kroppen vår, noe som igjen gir diverse fysiske plager i større eller mindre alvorlighetsgrad.

Enig i hele innlegget.

Dette med å huske de bemerkelsesverdige historiene gjelde jo mange ting som man ser på som mer eller mindre overnaturlige, som fx vardøger. Lettere å huske de gangene det slo til enn alle de gangene det ikke gjorde det.