Egosentriske tenåringer

[AnonymBruker]

Har følgt med på karakterdebatten i barneskolen og har gjort meg noen refleksjoner. Jeg har barn i barneskolen  og ungdomsskolen. Det jeg merket meg var at når den eldste begynte i ungdomsskolen så merket jeg at ungene i klassen forandret seg på en ekkel måte. De ble langsure, utestengende og mer baksnakking og ondsinnet mobbing. I barneskolen kunne det også være en del knuffing, men da sloss de og kranglet og så gode venner dagen etter.

Hvorfor blir de så ufyselige etterhvert? Har det med karakterer å gjøre? Misunnelse? Aner ikke, men jeg merket en bråendring fra 7 til 8 klasse. Må si jeg håper det blir bedre etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 5763a...be7

[frosken]

 

Har følgt med på karakterdebatten i barneskolen og har gjort meg noen refleksjoner. Jeg har barn i barneskolen  og ungdomsskolen. Det jeg merket meg var at når den eldste begynte i ungdomsskolen så merket jeg at ungene i klassen forandret seg på en ekkel måte. De ble langsure, utestengende og mer baksnakking og ondsinnet mobbing. I barneskolen kunne det også være en del knuffing, men da sloss de og kranglet og så gode venner dagen etter.

Hvorfor blir de så ufyselige etterhvert? Har det med karakterer å gjøre? Misunnelse? Aner ikke, men jeg merket en bråendring fra 7 til 8 klasse. Må si jeg håper det blir bedre etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 5763a...be7

 

Jeg har ingen tro på at dette har med karakterer å gjøre.

[AnonymBruker]

Jeg har ingen tro på at dette har med karakterer å gjøre.

Hva tror du er årskaken da? Mer pubertetshormoner og mindre omsorg og kjærlghet hjemme er kanskje en annen grunn.

Anonymous poster hash: 5763a...be7

[Gjest Xtra]

 

Har følgt med på karakterdebatten i barneskolen og har gjort meg noen refleksjoner. Jeg har barn i barneskolen  og ungdomsskolen. Det jeg merket meg var at når den eldste begynte i ungdomsskolen så merket jeg at ungene i klassen forandret seg på en ekkel måte. De ble langsure, utestengende og mer baksnakking og ondsinnet mobbing. I barneskolen kunne det også være en del knuffing, men da sloss de og kranglet og så gode venner dagen etter.

Hvorfor blir de så ufyselige etterhvert? Har det med karakterer å gjøre? Misunnelse? Aner ikke, men jeg merket en bråendring fra 7 til 8 klasse. Må si jeg håper det blir bedre etterhvert.

 

Anonymous poster hash: 5763a...be7

 

 

Det er vel ikke noe helt nytt at barn/ungdom kan bli kranglete og vanskelige når de trer inn i puberteten. Tror dette er hormonelt og har hverken med karakterer eller manglende omsorg å gjøre.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noe helt nytt at barn/ungdom kan bli kranglete og vanskelige når de trer inn i puberteten. Tror dette er hormonelt og har hverken med karakterer eller manglende omsorg å gjøre.

Det er ikke alle foreldre som takler ungdommens dårlige oppførsel. Når foreldrene legger seg på ungdommens nivå og sier stygge ord til tenåringen så tror jeg det også skjer en negativ endring hos den unge som igjen går utover andre uskyldige på skolen. Som foreldre er man nødt til å sette grenser uten å falle på et umodent nivå. Barn bør få ut raseriet sitt hjemme og ikke på skolen.

Anonymous poster hash: 5763a...be7

[mariaflyfly]

Det er vel ikke noe helt nytt at barn/ungdom kan bli kranglete og vanskelige når de trer inn i puberteten. Tror dette er hormonelt og har hverken med karakterer eller manglende omsorg å gjøre.

Enig.

 

For øvrig synes jeg at jeg hver eneste dag også ser at 8. klassingene viser gode eksempler på solidaritet, hjelpsomhet og empati.

[AnonymBruker]

Jeg tror det blir for lettvindt og bare skylde på hormoner. Noen oppfører seg alltid fint og er greie. De greie kommer som regel fra gode hjem synes jeg med høyutdannede foreldre  de jeg har sett.

Anonymous poster hash: 5763a...be7

[Kalevaala]

Jeg har barn i snart-tenåringsalder selv, og kjenner flere med barn i ungdomsskole.  Flere av disse har erfart at det første halvåret/året på ungdomsskolen er tøft for mange.  

De skal finne sin plass i en ny setting, samtidig som hormonene stormer i kroppen. Denne kombinasjonen gjør den første perioden vanskelig (for mange) og dette gir seg utslag i urolig klassemiljø.

 

I 9. klasse roer det seg ofte, og de to siste årene på ungdomsskolen er fredeligere i så måte.

[Kalevaala]

 

For øvrig synes jeg at jeg hver eneste dag også ser at 8. klassingene viser gode eksempler på solidaritet, hjelpsomhet og empati.

 

Så fint å høre :-)  

[mariaflyfly]

Så fint å høre :-)  

 

De ER fine! Og det er et fåtall av dem som kommer fra det vi tradisjonelt regner som "gode hjem" og har høyt utdanna foreldre. Bare så det er sagt. 

[frosken]

 

Jeg tror det blir for lettvindt og bare skylde på hormoner. Noen oppfører seg alltid fint og er greie. De greie kommer som regel fra gode hjem synes jeg med høyutdannede foreldre  de jeg har sett.

Anonymous poster hash: 5763a...be7

 

En slik påstand får meg til å lure på om du primært er ute etter å provosere.

[frosken]

 

Hva tror du er årskaken da? Mer pubertetshormoner og mindre omsorg og kjærlghet hjemme er kanskje en annen grunn.

Anonymous poster hash: 5763a...be7

 

I de hjemmene jeg kjenner til, så tilbys det ikke mindre omsorg og kjærlighet hjemme når ungdommene begynner på ungdomsskolen. Derimot begynner ofte ungdommene på sin løsrivelse fra foreldrene, og de er ofte lite positive til sine foreldres (etter ungdommenes oppfatning) overdrevne engasjement. Jeg kjenner ungdom som kan være ganske vrange på hjemmefronten, men som viser både empati og gode holdninger generelt i forhold til andre enn foreldrene.

 

Det som jeg synes kan være ganske typisk for den aldersgruppen du nevner, er at de selv kan være både avvisende og gi negativ respons til de voksne de kjenner godt - samtidig som de selv er svært sårbare i forhold til kritikk og negative tilbakemeldinger.

[Gjest Xtra]

 

Det er ikke alle foreldre som takler ungdommens dårlige oppførsel. Når foreldrene legger seg på ungdommens nivå og sier stygge ord til tenåringen så tror jeg det også skjer en negativ endring hos den unge som igjen går utover andre uskyldige på skolen. Som foreldre er man nødt til å sette grenser uten å falle på et umodent nivå. Barn bør få ut raseriet sitt hjemme og ikke på skolen.

Anonymous poster hash: 5763a...be7

 

 

Selvfølgelig er ikke alle foreldre like tålmodige og flinke med barna sine - de er som folk flest.

[mariaflyfly]

 

Det er ikke alle foreldre som takler ungdommens dårlige oppførsel. Når foreldrene legger seg på ungdommens nivå og sier stygge ord til tenåringen så tror jeg det også skjer en negativ endring hos den unge som igjen går utover andre uskyldige på skolen. Som foreldre er man nødt til å sette grenser uten å falle på et umodent nivå. Barn bør få ut raseriet sitt hjemme og ikke på skolen.

Anonymous poster hash: 5763a...be7

 

 

At foreldre skal sette grenser uten å falle ned på barnets modningsnivå handler ikke primært om grensesetting for ungdom, men barneoppdragelse generelt.

[mariaflyfly]

 

Jeg tror det blir for lettvindt og bare skylde på hormoner. Noen oppfører seg alltid fint og er greie. De greie kommer som regel fra gode hjem synes jeg med høyutdannede foreldre  de jeg har sett.

Anonymous poster hash: 5763a...be7

 

 

Du har ikke satt beina dine i et klasserom på en stund, skjønner jeg.

[AnonymBruker]

Jeg har barn i snart-tenåringsalder selv, og kjenner flere med barn i ungdomsskole.  Flere av disse har erfart at det første halvåret/året på ungdomsskolen er tøft for mange.  

De skal finne sin plass i en ny setting, samtidig som hormonene stormer i kroppen. Denne kombinasjonen gjør den første perioden vanskelig (for mange) og dette gir seg utslag i urolig klassemiljø.

 

I 9. klasse roer det seg ofte, og de to siste årene på ungdomsskolen er fredeligere i så måte.

 

I de hjemmene jeg kjenner til, så tilbys det ikke mindre omsorg og kjærlighet hjemme når ungdommene begynner på ungdomsskolen. Derimot begynner ofte ungdommene på sin løsrivelse fra foreldrene, og de er ofte lite positive til sine foreldres (etter ungdommenes oppfatning) overdrevne engasjement. Jeg kjenner ungdom som kan være ganske vrange på hjemmefronten, men som viser både empati og gode holdninger generelt i forhold til andre enn foreldrene.

 

Det som jeg synes kan være ganske typisk for den aldersgruppen du nevner, er at de selv kan være både avvisende og gi negativ respons til de voksne de kjenner godt - samtidig som de selv er svært sårbare i forhold til kritikk og negative tilbakemeldinger.

Det at de er vrange hjemme er et tegn på at foreldrene har gjort en god jobb. Når de våger å være vrange der, så får de ut sin frustrasjon og sinne. Men viktig også at foreldrene takler denne vrangheten på en god måte. Det er når barn ikke våger å vise sinne hjemme i frykt for lange harde straffer eller annet, det er at de kan ha behov for å få ut sinnet sitt andre steder. 

Anonymous poster hash: 5763a...be7

[AnonymBruker]

Det er vel ikke noe helt nytt at barn/ungdom kan bli kranglete og vanskelige når de trer inn i puberteten. Tror dette er hormonelt og har hverken med karakterer eller manglende omsorg

 

Det er greit. Men det jeg mente er at når de kommer i puberteten så kan mange bli vanskeligere enn noen gang. Noen foreldre takler dette på en god måte, andre ikke. Nettopp fordi utfordringene blir så mye større,så er det viktig at foreldrene mestrer oppgaven i å oppdra tenåringen til å behanlde sine medelever fint. Sinnet /vrangehten bør de vise hjemme og IKKE på andre elever.

 

Anonymous poster hash: 5763a...be7

[Madelenemie]

Jeg tror det blir for lettvindt og bare skylde på hormoner. Noen oppfører seg alltid fint og er greie. De greie kommer som regel fra gode hjem synes jeg med høyutdannede foreldre  de jeg har sett. Anonymous poster hash: 5763a...be7

Hei!

Jeg er enig!

De barna jeg kjenner kan lett ved oppførsel plasseres.

[morsan]

Det at de er vrange hjemme er et tegn på at foreldrene har gjort en god jobb. Når de våger å være vrange der, så får de ut sin frustrasjon og sinne. Men viktig også at foreldrene takler denne vrangheten på en god måte. Det er når barn ikke våger å vise sinne hjemme i frykt for lange harde straffer eller annet, det er at de kan ha behov for å få ut sinnet sitt andre steder.

Anonymous poster hash: 5763a...be7

Ah, så tenåring som ikke er vrang, frustrert og sint hjemme er tegn på dårlig jobb med oppdragelsen altså? Greit å vite. Er det rene Dr Jekyll and Mr Hyde jeg har i hus montro?

[laban]

Hvorfor blir de så ufyselige etterhvert? Har det med karakterer å gjøre? Misunnelse? Aner ikke, men jeg merket en bråendring fra 7 til 8 klasse. Må si jeg håper det blir bedre etter hvert.

Anonymous poster hash: 5763a...be7

 

I min barndom / ungdom fikk vi karakterer fra 5. klasse.  Likevel var 8. klasse kjent som "uro-året" for mange lærere og foreldre.  Det har nok mye mer med alder, pubertet, løsriving og generelt mange endringer (man skal finne sin plass i en ny klasse, ofte på en ny skole, osv.) å gjøre enn med karakterer.

 

Mange opplever en bedring i mye av denne uroen når de kommer i 9. eller 10. klasse.  Men det går selvfølgelig ikke an å generalisere all verden her.