Egosentriske tenåringer

[frosken]

I min barndom / ungdom fikk vi karakterer fra 5. klasse.  Likevel var 8. klasse kjent som "uro-året" for mange lærere og foreldre.  Det har nok mye mer med alder, pubertet, løsriving og generelt mange endringer (man skal finne sin plass i en ny klasse, ofte på en ny skole, osv.) å gjøre enn med karakterer.

 

Mange opplever en bedring i mye av denne uroen når de kommer i 9. eller 10. klasse.  Men det går selvfølgelig ikke an å generalisere all verden her.

Jeg er vant til å tenke at det er nåværende 9. år som er det verste, akkurat som man sa at det 8. året var verst da det var 9-årig grunnskole. Det året de begynner på ungdomsskolen er mange fortsatt opptatt av å oppfylle forventninger fra voksne (både hjemme og på skolen), men året etter får en del det som hovedprinsipp å ikke oppfylle disse forventningene.

 

Snakket nylig med en som skal opp i 10. klasse og hans analyse var som følger: "I åttende så prøvde vi oss frem litt forsiktig, prøvde å finne ut av hva som man kunne og ikke kunne gjøre på ungdomsskolen. I niende gjorde vi alle de tingene vi visste at vi ikke skal gjøre på skolen. Min plan for tiende er kort og godt å begynne å holde kjeft." 

[laban]

Jeg er vant til å tenke at det er nåværende 9. år som er det verste, akkurat som man sa at det 8. året var verst da det var 9-årig grunnskole. Det året de begynner på ungdomsskolen er mange fortsatt opptatt av å oppfylle forventninger fra voksne (både hjemme og på skolen), men året etter får en del det som hovedprinsipp å ikke oppfylle disse forventningene.

Det kan sikkert stemme mange steder.  Jeg hadde overgangen til ny skole i 8. klasse selv om vi egentlig begynte på ungdomsskolen året før - fordi det var så store kull, måtte alle 7. klassene "være igjen" på barneskolen sin.  Ungdomsskolen tok imot klasser fra tre barneskoler og var helt sprengt.  Så vi gikk der i bare 8. og 9.  Derfor forbinder jeg 8. klasse med alle omveltningene.  Men det er en evighet siden

[Lillemus]

Jeg husker godt at læreren til guttungen sa at når de begynner i 8. klasse så er de så små og umodne ennå, men når de kommer i 10. så er de helt forandret og mye mer modne.

 

Nå begynner guttungen i 10. om en drøy uke og jøjje meg som han har modnet de siste månedene! Jeg kjenner ham nesten ikke igjen, for å sette det litt på spissen da. Han hadde en periode med litt motstand og opprørskhet for 1-2 år siden, jeg tror han slamret med dørene 3 ganger og en gang løp han på dør og gikk seg en lang tur til før han kom tilbake. Hvis det var hans eneste ungdomsopprør skal jeg sannelig ikke klage. Han er en skjønn ung mann og morshjertet er stort og stolt.