Tips til terapauter

[Madelenemie]

Hei!

Nå har jeg det bra, men å likevel klarte tannlegen i dag å glede meg.

Han var ny, og jeg grudde meg, fordi time rett etter forelesning, og fordi jeg ikke syns valium gir man annet enn kvalme og stopp i hjernen, så gikk jeg uten, og jeg viste ikke om han viste hvorfor jeg kom, så da bestemte jeg meg for å først oppklare det.

Det gikk fint, han så litt mye på meg, men jeg så en annen vei, så da fikk jeg konsentrert meg og forklart det hele. At det presist sagt er urolig/engstelig for behandlingen, men ikke engstelig for han, tannlegen. Jeg følte meg avslappet, selv om jeg var fylt klar over at jeg stod med øynene i gulvet, det gjør jeg fordi jeg tenker, jeg så inni mellom opp på han, inn i øynene og smilte.

Saken varden at jeg absolutt vil ha fasetter på tennene, vi snakket om dette og det kom en ekspert inn, hun og han, mente begge jeg hadde alt for pene tenner til å ødelegge dem. Jeg var ikke enig.

Når eksperten gikk, og jeg synsargumentene var fornuftige, blr vi enige om å tenke på det litt til... Ja ja, jeg gruer meg jo også til å ødelegge 6 tenner oppe og nede, så jeg forstod jo. Begge tannlegene stod over megnutgjør smilte, og viste meg sine tenner, de mente jeg variant foring til å ødelegge tennene mine for fasetter.

Når jeg og tannlegen ble alene og eksperten, som jeg likte gikk, bøyd han seg over meg igjen og sa, " jeg har ikke så pene tenner jeg da" jeg sånpå dem og sa " nei" da dunket han meg hardt og holdt meg i høyre skulder og sa" m

Nå hadde jeg håpet du ikke var å ærlig " så lo han. Jeg svarte at jeg ikke mente han hadde stygge tenner, men at de var littbgulebogbikke helt hvite" da lo han igjen.

Da fikk vi det skikkelig hyggelig og gøy, for han hadde lest om asperger syndrom :-)

Boken " den merkelige hendelsen med hunden den natten"

Han lo og spurte om jeg haddevlest boken, likte den, kjente meg igjen.

Jeg beklaget det med mitt svar igjen og han sa han skjønte det, og det kjente jeg. Så jeg svarte, nå fikk du erfarevda hvor vanskelig vi med asperger har for å lyve/ ikke si sant.

Da jeg gikk sa jeg han hadde et pent navn, for jeg hadde studert biologi, han tenkte seg om, og eg forklarte navnet ans og han sa, " å Ja"

Men til slutt, det fineste var at an stadig tok hardt på meg, klemte skulderen min, slo meg lett :-) jeg følte det bra, sånn at han likte meg og vi likte hverandre og han behandlet meg bare helt normalt og som likesinnet. Jeg ble selv forundret, både over at an så ofte tok hardt i meg, at jeg likte det og at n turte det, det var deilig :-)

Men humor var tannlegetimen fyldt av og forståelse og dele glede.

Jeg gleder megvtil neste time :-) også sa han noe om at det var et annerledesnunivers, men måtte være deilige a det sånn. Akkurat det forst jegikke, men jeg skal prøve tenkepå det.

[Madelenemie]

Hei!

Det er altså umulig å skrive få iPad for meg, blir så mye rare ord...

iPad surrer det til, beklager.