Caylee Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Jeg pratet med psykologen i dag. Hun sa det var best jeg var på avdelingen i noen dager. men det vil jeg ikke. Jeg sa jeg skulle tenke over det til i morgen. Hun sa rett ut at hvis jeg ikke kom til hjelp snart og blir verre så kunne jeg risikerte å havne på akutten (et sted med skrekkelige histrorier) og bli tvangsinnlagt på nytt. jeg vil absolutt ikke ditt på nytt til avdelingen! Det var bare en uke siden jeg kom ut. Er jeg virkelig så mislykket at jeg ikke klarer være borte defra en uke engang?? Herregud det er tragisk. Jeg vil ikke virke svak. Om jeg kommer tilbake ditt føler jeg meg unormal og syk. jeg vil ikke være syk. De ansatte kommer til å se rart på meg og baksnakke meg. Vil ikke tilbake ditt never ever Hva hadde dere gjort?
stjernestøv Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Jeg pratet med psykologen i dag. Hun sa det var best jeg var på avdelingen i noen dager. men det vil jeg ikke. Jeg sa jeg skulle tenke over det til i morgen. Hun sa rett ut at hvis jeg ikke kom til hjelp snart og blir verre så kunne jeg risikerte å havne på akutten (et sted med skrekkelige histrorier) og bli tvangsinnlagt på nytt. jeg vil absolutt ikke ditt på nytt til avdelingen! Det var bare en uke siden jeg kom ut. Er jeg virkelig så mislykket at jeg ikke klarer være borte defra en uke engang?? Herregud det er tragisk. Jeg vil ikke virke svak. Om jeg kommer tilbake ditt føler jeg meg unormal og syk. jeg vil ikke være syk. De ansatte kommer til å se rart på meg og baksnakke meg. Vil ikke tilbake ditt never ever Hva hadde dere gjort? Jeg hadde tatt imot tilbudet om å være noen dager, det er jo tydelig at du ikke har fått rett medisin.
Caylee Skrevet 29. august 2013 Forfatter Skrevet 29. august 2013 (endret) Jeg hadde tatt imot tilbudet om å være noen dager, det er jo tydelig at du ikke har fått rett medisin. De har ingen planer om å bytte medisin. Jeg må nok leve med dette så llenge jeg lever.. :/ Endret 29. august 2013 av Caylee
Caylee Skrevet 29. august 2013 Forfatter Skrevet 29. august 2013 Forresten kan man bli innlagt på grunn av selvskading? Hun sa dette til meg "Hvis du begyner å skade deg selv kan du havne på akutten" jeg trodde ikke selvskading var grunn til å bli innlagt på tvang
stjernestøv Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 De har ingen planer om å bytte medisin. Jeg må nok leve med dette så llenge jeg lever.. :/ Det hørtes ikke bra ut Kan du ikke be om andre medisiner?
Caylee Skrevet 29. august 2013 Forfatter Skrevet 29. august 2013 Det hørtes ikke bra ut Kan du ikke be om andre medisiner? Det er ikke vits. Overlegen vil ikke at jeg skal få en ekstra eller bytte medsin. Da psykologen (psykriater) la til ny medisin så tok overlegen den bort etter en dag.
stjernestøv Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Det er ikke vits. Overlegen vil ikke at jeg skal få en ekstra eller bytte medsin. Da psykologen (psykriater) la til ny medisin så tok overlegen den bort etter en dag. Høres jo merkelig ut det der i grunn, du kan jo ikke fortsette å ha det på den måten.
Caylee Skrevet 29. august 2013 Forfatter Skrevet 29. august 2013 Høres jo merkelig ut det der i grunn, du kan jo ikke fortsette å ha det på den måten. det er sikkert fordi overlegen mener alt handler om dissasasjon noe det ikke finnes midisiner mot
ISW Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 For å tvangsinnlegge deg må en lege kreve det. En psykolog kan ikke tvangsinnlegge deg, det må legen gjøre. Om du kan bli tvangsinnlagt ved selvskading? Det varierer, men ja. Dersom legen anser det for å være overhengende fare for ditt liv og helse, kan du bli tvangsinnlagt. For øvrig tror jeg ikke det fører så mye godt med seg å spørre om råd her om man bør legge seg inn eller ikke. Tvert imot tror jeg det motsatte. Du bør høre på din behandler i denne saken, ikke meninger her.
ISW Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 det er sikkert fordi overlegen mener alt handler om dissasasjon noe det ikke finnes midisiner mot DID er en sykdom innen angstspekteret og kan behandles. Men du skal ikke bare tenke på at du kan ta en pille og bli frisk. Veldig mye god behandling finner sted gjennom samtaler med dine behandlere. Som nevnt går alt på hvordan du ser på tankene dine, hvor mye makt de har over deg. En dyktig psykolog kan hjelpe deg med å snu de mest inngrodde underlige tankebanene..
Caylee Skrevet 29. august 2013 Forfatter Skrevet 29. august 2013 For å tvangsinnlegge deg må en lege kreve det. En psykolog kan ikke tvangsinnlegge deg, det må legen gjøre. Om du kan bli tvangsinnlagt ved selvskading? Det varierer, men ja. Dersom legen anser det for å være overhengende fare for ditt liv og helse, kan du bli tvangsinnlagt. For øvrig tror jeg ikke det fører så mye godt med seg å spørre om råd her om man bør legge seg inn eller ikke. Tvert imot tror jeg det motsatte. Du bør høre på din behandler i denne saken, ikke meninger her. Syns bare det var rart hun sa jeg kunne bli tvangsinnlagt bare jeg skadet meg selv.. da blir jeg ganske redd. For syns det er dårlig grunn. Vet, men lurte bare på hva dere mente
stjernestøv Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 det er sikkert fordi overlegen mener alt handler om dissasasjon noe det ikke finnes midisiner mot Da så, det er jo dem du må høre på ikke på meg
TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Kan du ikke bare ta det de sier til etterretning, da? De sier jo egentlig at du har valget mellom frivillig innleggelse eller akutten. Ditt valg.
Caylee Skrevet 29. august 2013 Forfatter Skrevet 29. august 2013 DID er en sykdom innen angstspekteret og kan behandles. Men du skal ikke bare tenke på at du kan ta en pille og bli frisk. Veldig mye god behandling finner sted gjennom samtaler med dine behandlere. Som nevnt går alt på hvordan du ser på tankene dine, hvor mye makt de har over deg. En dyktig psykolog kan hjelpe deg med å snu de mest inngrodde underlige tankebanene.. det hjelper ikke prate for de finner ingen løsning på problemet. De vet ikke hvordan de skal hjelpe meg. Når jeg spør om de kan hjelpe meg med å finne en løsning på hvordan jeg kan unngå å måtte redde hele verden så har de ikke noe svar. Det er det svaret kjeg trenger ellers går alt rundt i ring. De klarer ikke engang bli enige om hvilken diagnose jeg har. Og da får man ialfall ikke god nok hjelp. De klarer ikke bestemme seg om det er scizofreni, dissasjon og avspaltning eller begge deler.
Caylee Skrevet 29. august 2013 Forfatter Skrevet 29. august 2013 Kan du ikke bare ta det de sier til etterretning, da? De sier jo egentlig at du har valget mellom frivillig innleggelse eller akutten. Ditt valg. Nei takk ingen av delene. Jeg blir ikke verre, Jeg kommer ikke til å gjøre meg noe. og da kan de ikke tvangsinnlegge meg heller. jeg velger være optimist
TulleKoppen Skrevet 29. august 2013 Skrevet 29. august 2013 Nei takk ingen av delene. Jeg blir ikke verre, Jeg kommer ikke til å gjøre meg noe. og da kan de ikke tvangsinnlegge meg heller. jeg velger være optimist Vel, du spurte om hva vi hadde gjort, og jeg har gitt deg et svar.
Caylee Skrevet 29. august 2013 Forfatter Skrevet 29. august 2013 Vel, du spurte om hva vi hadde gjort, og jeg har gitt deg et svar. Haha, ja. Sant det xD
Marie Mel Skrevet 30. august 2013 Skrevet 30. august 2013 Caylee, Dette er skrevet i beste mening. Kan du ta kontroll over dine valg og vær med å bestemme over det du kan bestemme over? Kjemi og hvordan kroppen reagerer uten medisin, det klarer du ikke å bestemme over. Jeg har skjønt det slik at du trenger medisiner. Men hvordan du skal forholde deg til andre, nå dine skolemål, ha medbestemmelsesrett over hverdagen, alt det der kan du vel være med å bestemme? Om du er til skade for deg selv og andre, så er vel det grunn nok til å bli lagt inn. Når du vet dette, og du velger å skader deg, er ikke det da et rop om at du vil inn men sier det på din måte? Er det ikke bedre å ta kontroll over innleggelsen og si at du kan legge deg inn før det skjer uten ditt ønske og du sitter følelsesmessig låst i en situasjon under tvang? Jeg håper du kommer til den konklusjon at du sier ærlig: Jeg ønsker ikke inn, men ser at jeg ikke klarer meg uten hjelp og medisiner. Hva vil du vinne på å få hjelp? Kandu få fast dag eller to med lese/lekse hjelp? Kan du være med å bestemme over noen rutine du liker på avdelingen eller noe du ikke liker? Er det noen hobbyer du kan hjelp med å få satt igang? Jeg beklager at jeg vet så lite om innleggelser, men jeg håper vel at hverdagen på "sykehus" blir tilrettelagt for deg så du kan trives og nå dine mål, med passe ro og hyggelige ting. Jeg vil tro at du kan forhandle deg litt fram til noe du vil trives med. Kanskje er det lettere å tenke at en skal være der for å nå noen mål enn å ha motstand og være låst fra å samarbeide.
ISW Skrevet 30. august 2013 Skrevet 30. august 2013 (endret) Det viktigste her er jo at dine behandlere finner ut hva som faktisk feiler deg. Bare da kan du få god behandling. For å si det slik: Hvor er det du har best sjanse for å finne ut hva som feiler deg? Det er vel utvilsomt på sykehuset? Du finner nok ikke svaret her. Hva enn som feiler deg, så har du noen ganske alvorlige tankefeil. For å oppsummere litt fra postene dine: - Du tror at "de døde" trenger deg og derfor tror du iblant at du derfor må dø, mot din vilje. Du har handlet på slike tanker tidligere (overdose). - Du tror at sykdommen din kom som et budskap fra bøker/filmer (altså: ikke bare en "triggertanke") - Du tror at "noen" vil deg noe vondt. - Du frykter at psykiateren din kan lese tankene dine. - Du mener at du har et "kall" fra øvre makter om å gjøre noe. Min personlige mening om dette her er komplett irrelevant siden jeg ikke er helsepersonell. Men jeg tror i alle fall at dersom jeg hadde hatt slike tanker og meninger, ville nok min lege sagt at jeg var psykotisk. Du later jo også til å tillegge disse tankene en absolutt sannhetsverdi selv om du ikke liker dem. Du har i andre poster spurt om du har OCD. Det kan godt hende at du har OCD eller en annen angstlidelse ved siden av, det kan ikke jeg si noe om, men det er en vesentlig forskjell. I tilfellet OCD så forstår du at tankene dine både er irrasjonelle og dine egne. Du tror ikke at noen andre har gitt deg tanker og oppgaver, og ikke minst, du handler aldri etter tankene dine. Du har rett og slett en tanke som plager deg noe voldsomt, som du finner absurd og irriterende, særlig fordi den ikke går vekk uansett hva du gjør. Men du skjønner på en måte at tanken bare er vissvass, selv om du er redd for den og frykter at den kan være sann. Jeg synes du sterkt skal vurdere å få dette profesjonelt behandlet. Endret 30. august 2013 av issomethingwrong
Caylee Skrevet 30. august 2013 Forfatter Skrevet 30. august 2013 Caylee, Dette er skrevet i beste mening. Kan du ta kontroll over dine valg og vær med å bestemme over det du kan bestemme over? Kjemi og hvordan kroppen reagerer uten medisin, det klarer du ikke å bestemme over. Jeg har skjønt det slik at du trenger medisiner. Men hvordan du skal forholde deg til andre, nå dine skolemål, ha medbestemmelsesrett over hverdagen, alt det der kan du vel være med å bestemme? Om du er til skade for deg selv og andre, så er vel det grunn nok til å bli lagt inn. Når du vet dette, og du velger å skader deg, er ikke det da et rop om at du vil inn men sier det på din måte? Er det ikke bedre å ta kontroll over innleggelsen og si at du kan legge deg inn før det skjer uten ditt ønske og du sitter følelsesmessig låst i en situasjon under tvang? Jeg håper du kommer til den konklusjon at du sier ærlig: Jeg ønsker ikke inn, men ser at jeg ikke klarer meg uten hjelp og medisiner. Hva vil du vinne på å få hjelp? Kandu få fast dag eller to med lese/lekse hjelp? Kan du være med å bestemme over noen rutine du liker på avdelingen eller noe du ikke liker? Er det noen hobbyer du kan hjelp med å få satt igang? Jeg beklager at jeg vet så lite om innleggelser, men jeg håper vel at hverdagen på "sykehus" blir tilrettelagt for deg så du kan trives og nå dine mål, med passe ro og hyggelige ting. Jeg vil tro at du kan forhandle deg litt fram til noe du vil trives med. Kanskje er det lettere å tenke at en skal være der for å nå noen mål enn å ha motstand og være låst fra å samarbeide. Du har rett. Jeg burde egentlig legge meg inn. Med mindre noen finner en løsning på problemet mitt. Noe ingen klarer, ikke jeg engang. Jeg sa spurte psykologen hvordan de skulle hjelpe meg i de vanskelige periodene. Da sa hun de skulle gi meg mer tilsyn. Ok greit det.. men da går alt rundt i ring. Det kan ikke forsette slik for evig. Jeg orker ikke mer. Jeg orker ikke denne verdenen. Ikke den verdenen jeg har kommet i. Jeg er ikke på skolen i dag heller. Jeg turte ikke. Jeg er redd jeg skal gjøre noe annet. Noe farlig. Jo, det er sant. Jeg trenger hjelp. Jeg vil ha hjelp. Før det er forsent. Jeg vil ikke dø. Jeg vil ikke skade meg. Men vil ikke på den avdelingen. Jeg har så dårlige minner derfra. Dessuten virker jeg mislykket når jeg kommer tilbake etter en uke. herregud.. det er tragisk. Er jeg virkelig så syk at jeg ikke klarer være borte en uke engang.. Jo det er best å ha kontroll over innleggelsen. Men jeg er redd de skal lure meg igjen. At de skal gjøre om til tvang på nytt..
Anbefalte innlegg