Ekspertsvar faren min må være psykotisk?

[miakami]

jeg besøkte han på sykehuset (somatisk), men jeg forsvant derifra kjapt for jeg orket ikke høre på han. Han tror lillesøsteren min har blitt voldtatt og gravid to ganger og at hun måtte bli operert og var helt svart inni pga virus. Så det er ikke sikkert hun overlever. Og stemoren min har prostituert seg når hun har behøvd penger og prøvd å selge lillesøsteren min til en høy pris. Og han er drapstruet så alle biler med navneskilt uten N i , skal fjernes.

 

Dette må jo være psykose?! Eller demens?! Jeg håper sykehuset oppdager det og legger han inn på psykiatrisk og gir han medisin! Han forstår ikke i det hele tatt at han er syk! Jeg har vært psykotisk selv og hatt vrangforestillinger ang andre jeg vil være nær, slik som han, men jeg skjønte at jeg var syk.

Han er stadig merkelig med snakk om at han er nær drept og har skaffet meg livvakt som jeg ikke aner om fins i virkeligheten, men nå har han virkelig blitt dårlig.

 

Jeg håper noen kan hjelpe han, jeg kan jo ikke hjelpe.

[TulleKoppen]

Hvorfor er han på sykehus? Slike ting kan ha med enkelte somatiske ting å gjøre...

[miakami]

hjerteflimmer

 

han er jo sånn til vanlig også....han bare ble verre nå...

[miakami]

jeg trodde jeg hadde arvet bipolar lidelise fra moren min, men jeg må jo ha det fra pappa også. men jeg kan velge hvem jeg vil ligne, nemlig moren min som tok medisin. ikke faren min som lever uten. aldri i verden om jeg vil bli sånn.

(jeg hadde vel ikke overlevd lenge uten medisin uansett da, rart han takler å leve)

[TulleKoppen]

Hm, da så. Du kan ikke tipse personalet da, slik at de blir obs og kan undersøke litt selv?

[stjernestøv]

jeg besøkte han på sykehuset (somatisk), men jeg forsvant derifra kjapt for jeg orket ikke høre på han. Han tror lillesøsteren min har blitt voldtatt og gravid to ganger og at hun måtte bli operert og var helt svart inni pga virus. Så det er ikke sikkert hun overlever. Og stemoren min har prostituert seg når hun har behøvd penger og prøvd å selge lillesøsteren min til en høy pris. Og han er drapstruet så alle biler med navneskilt uten N i , skal fjernes.

 

Dette må jo være psykose?! Eller demens?! Jeg håper sykehuset oppdager det og legger han inn på psykiatrisk og gir han medisin! Han forstår ikke i det hele tatt at han er syk! Jeg har vært psykotisk selv og hatt vrangforestillinger ang andre jeg vil være nær, slik som han, men jeg skjønte at jeg var syk.

Han er stadig merkelig med snakk om at han er nær drept og har skaffet meg livvakt som jeg ikke aner om fins i virkeligheten, men nå har han virkelig blitt dårlig.

 

Jeg håper noen kan hjelpe han, jeg kan jo ikke hjelpe.

 

Sier som TulleKoppen, tips personale.

[TulleKoppen]

jeg trodde jeg hadde arvet bipolar lidelise fra moren min, men jeg må jo ha det fra pappa også. men jeg kan velge hvem jeg vil ligne, nemlig moren min som tok medisin. ikke faren min som lever uten. aldri i verden om jeg vil bli sånn.

(jeg hadde vel ikke overlevd lenge uten medisin uansett da, rart han takler å leve)

 

Mente ikke å si "da så" til dette, posten din kom for fort! 

 

Høres jo mer paranoid ut enn manisk han faren din? Nei, jeg har ikke greie på det.

[miakami]

ja men han har vært manisk en gang og gått på orfiril. men han virker mest paranoid ja.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, han er nok psykotisk. Han må få hjelp for dette også på sykehuset. 

 

De bør også vurdere delir.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Delir

[mrxx]

Ja, han er nok psykotisk. Han må få hjelp for dette også på sykehuset. 

 

De bør også vurdere delir.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Delir

Hvor mange av befolkningen antas det har psykiske problemer? Her inne så virker det som om det er mange, men antar dette ikke er representativt for resten av landet.

[ISW]

Hvor mange av befolkningen antas det har psykiske problemer? Her inne så virker det som om det er mange, men antar dette ikke er representativt for resten av landet.

 

Spørs vel hva du mener med psykiske problemer.

 

Tar du med lettere tilstander av angst, nedstemthet, forbigående vanskeligheter, utbrenthet/utmattelse, etc. så vil vel de aller fleste oppleve det en eller flere ganger i livet.

 

Men jeg mener jeg leste et sted at ca 2-3% av befolkningen vil oppleve en alvorlig psykose, 15-20% en behandlingstrengende depresjon og cirka det samme en behandlingstrengende angstlidelse. Men så er det klart at mange vil ha flere av dem, slik at du ikke bare kan legge tallene sammen.

Endret 30. august 2013 av issomethingwrong

[mrxx]

Spørs vel hva du mener med psykiske problemer.

 

Tar du med lettere tilstander av angst, nedstemthet, forbigående vanskeligheter, utbrenthet/utmattelse, etc. så vil vel de aller fleste oppleve det en eller flere ganger i livet.

 

Men jeg mener jeg leste et sted at ca 2-3% av befolkningen vil oppleve en alvorlig psykose, 15-20% en behandlingstrengende depresjon og cirka det samme en behandlingstrengende angstlidelse. Men så er det klart at mange vil ha flere av dem, slik at du ikke bare kan legge tallene sammen.

Tenkte både på dem som hadde varige problemer og de som har det i perioder en eller flere ganger i livet.

 

Jeg har heldigvis vært av de heldige som aldri har hatt problemer. Jeg har selvsagt vært litt nedfor i gitte situasjoner, vi slipper sjeldent unna sorg i livet f.eks. , men jeg vet ikke om det kan kalles lettere deprimert en gang.

[TulleKoppen]

Jeg har selvsagt vært litt nedfor i gitte situasjoner, vi slipper sjeldent unna sorg i livet f.eks. , men jeg vet ikke om det kan kalles lettere deprimert en gang.

 

Greia er at selv tung, tung sorg ikke nødvendigvis handler om depresjon, selv om det ofte kan være mye verre enn mange depresjonstilstander.

 

Du kan selvsagt si at du har en sterk psyke som ikke har fått depresjon eller andre psykiske sykdommer - men man er langt i fra immun mot psykiske smerter av den grunn.

[mrxx]

Greia er at selv tung, tung sorg ikke nødvendigvis handler om depresjon, selv om det ofte kan være mye verre enn mange depresjonstilstander.

 

Du kan selvsagt si at du har en sterk psyke som ikke har fått depresjon eller andre psykiske sykdommer - men man er langt i fra immun mot psykiske smerter av den grunn.

Jeg tror kanskje ikke at tung sorg handler om depresjon, men det er mulig at tung sorg kan gå over til depresjon?

 

Jeg vet ikke om jeg har sterk psyke eller ikke, har i grunnen aldri tenkt så mye over det, men jeg tror heller ikke at jeg at har svak psyke.

Sterk psyke vil jeg tro har mye å si for om du får psykiske problemer eller ikke, men det handler antagelig like mye om hva man har blitt utsatt for og spesielt i barndommen.

Hvordan dette fordeler seg og hva som betyr mest vet jeg ikke.

 

Jeg tror også at alle kan få psykiske problerm, selv sånne som meg som aldri har hatt noe sånt og er i godt voksen alder, hva som skjer meg meg om 10 eller 20 år er heller aldri godt å vite, selv om jeg tror at sjansene mine for at det går bra er gode.

[TulleKoppen]

Jeg tror kanskje ikke at tung sorg handler om depresjon, men det er mulig at tung sorg kan gå over til depresjon?

 

Jeg vet ikke om jeg har sterk psyke eller ikke, har i grunnen aldri tenkt så mye over det, men jeg tror heller ikke at jeg at har svak psyke.

Sterk psyke vil jeg tro har mye å si for om du får psykiske problemer eller ikke, men det handler antagelig like mye om hva man har blitt utsatt for og spesielt i barndommen.

Hvordan dette fordeler seg og hva som betyr mest vet jeg ikke.

 

Jeg tror også at alle kan få psykiske problerm, selv sånne som meg som aldri har hatt noe sånt og er i godt voksen alder, hva som skjer meg meg om 10 eller 20 år er heller aldri godt å vite, selv om jeg tror at sjansene mine for at det går bra er gode.

 

Det er sikkert en statistisk sammenheng mellom sorgreaksjoner og depresjon, det er det nok.

 

Jeg tror at hvis du har en "sterk psyke" og er i godt voksen alder, så har du lav sjanse for å få alvorligere sykdommer som bipolar og schizofreni. Personlighetsforstyrrelser manifesterer seg gjerne ofte i overgangen mot voksenlivet.

 

Du vil også ha utviklet en god porsjon modenhet (e.g. hvordan takle ting) som gjør prognosen ved ev. sykdommer langt bedre. 

 

Dette tror jeg, da.

[mrxx]

Det er sikkert en statistisk sammenheng mellom sorgreaksjoner og depresjon, det er det nok.

 

Jeg tror at hvis du har en "sterk psyke" og er i godt voksen alder, så har du lav sjanse for å få alvorligere sykdommer som bipolar og schizofreni. Personlighetsforstyrrelser manifesterer seg gjerne ofte i overgangen mot voksenlivet.

 

Du vil også ha utviklet en god porsjon modenhet (e.g. hvordan takle ting) som gjør prognosen ved ev. sykdommer langt bedre. 

 

Dette tror jeg, da.

Klokt svar, tror du har rett i det du skriver her.

[Gjest]

Det er sikkert en statistisk sammenheng mellom sorgreaksjoner og depresjon, det er det nok.

 

Jeg tror at hvis du har en "sterk psyke" og er i godt voksen alder, så har du lav sjanse for å få alvorligere sykdommer som bipolar og schizofreni. Personlighetsforstyrrelser manifesterer seg gjerne ofte i overgangen mot voksenlivet.

 

Du vil også ha utviklet en god porsjon modenhet (e.g. hvordan takle ting) som gjør prognosen ved ev. sykdommer langt bedre. 

 

Dette tror jeg, da.

Trodde bipolar var noe alle kunne få - uavhengig sterk/svak..

[TulleKoppen]

Trodde bipolar var noe alle kunne få - uavhengig sterk/svak..

 

Ja, tror jeg og, men jeg skrev "lav sjanse", ikke at man var immun. Er man la oss si 50 og ikke har hatt vesentlige problemer tror jeg man har god forsikring.

[miakami]

tja faren min fikk en mani da han var nesten 70 uten å ha hatt det før

[TulleKoppen]

tja faren min fikk en mani da han var nesten 70 uten å ha hatt det før

 

Jøss. Det trodde jeg ikke var mulig engang...