Når man føler seg som en outsider...

[Gjest Ladytron]

Har egentlig alltid følt meg som en outsider, kanskje spesielt etter mange år med mobbing. Blir nervøs rundt folk jeg oppfatter som vellykket, A4. Sliter med å komme i kontakt med sånne mennesker. Føler meg på en måte tryggest med folk som har problemer, eller som har hatt det før, eller som er litt spesielle (personlighet, interesser, folk som lever mer ukonvensjonelle liv).

 

Noen ganger innimellom føler jeg meg innenfor, i enkelte settinger der jeg kjenner folk godt og kan stole på dem. For det meste føler jeg meg på utsiden. Er dårlig på small-talk... Noen ganger forundrer det meg hvor mye vekt andre legger på ting som for meg er trivielle. Hus, bil, hytte, kjøpesentre og butikker, rutebeskrivelser, interiør, nye klær, veiarbeid i nabolaget, reality serier på TV, sydentur til Gran Canaria, den nye stueplanten, etc, etc.

 

Vil jo på en måte finne meg til rette, men synes det er så vanskelig. Tror litt av problemet er at jeg har som grunnholdning at jeg er en outsider, at folk ikke har noe til felles med meg eller ønske om å bli kjent.

 

Synes jeg hele tiden må forholde meg til nye folk, skulle ønske jeg kunne takle det på en litt bedre måte, savner vel også litt flere venner.

 

Er det noen her som har noen tips om hvordan jeg kan ta tak i dette?

[Caylee]

Har egentlig alltid følt meg som en outsider, kanskje spesielt etter mange år med mobbing. Blir nervøs rundt folk jeg oppfatter som vellykket, A4. Sliter med å komme i kontakt med sånne mennesker. Føler meg på en måte tryggest med folk som har problemer, eller som har hatt det før, eller som er litt spesielle (personlighet, interesser, folk som lever mer ukonvensjonelle liv).

 

Noen ganger innimellom føler jeg meg innenfor, i enkelte settinger der jeg kjenner folk godt og kan stole på dem. For det meste føler jeg meg på utsiden. Er dårlig på small-talk... Noen ganger forundrer det meg hvor mye vekt andre legger på ting som for meg er trivielle. Hus, bil, hytte, kjøpesentre og butikker, rutebeskrivelser, interiør, nye klær, veiarbeid i nabolaget, reality serier på TV, sydentur til Gran Canaria, den nye stueplanten, etc, etc.

 

Vil jo på en måte finne meg til rette, men synes det er så vanskelig. Tror litt av problemet er at jeg har som grunnholdning at jeg er en outsider, at folk ikke har noe til felles med meg eller ønske om å bli kjent.

 

Synes jeg hele tiden må forholde meg til nye folk, skulle ønske jeg kunne takle det på en litt bedre måte, savner vel også litt flere venner.

 

Er det noen her som har noen tips om hvordan jeg kan ta tak i dette?

Føler du at du har kommet deg over mobbingen? Eller sliter du mye med det ennå? I så fall er det lurt å få pratet med noen om mobbingen, noen profesjonelle. For mobbing kan gi dårlig selvtillit og selvbilde. At man tror man er mindre verdt enn andre, dummere enn andre osv. Det kan ødelegge et helt liv. Derfor er det viktig at du får bearbeidet de vonde minnene og hvis du klarer det så kanskje du får det bedre med deg selv og føler deg er bedre å være med andre, At du føler deg normal igjen.

[Caylee]

for husk, det er ikke deg det er noe galt med. Du er ingen outsider, du bare føler det slik. og det er ingen god følelse.

[Gjest Ladytron]

Føler du at du har kommet deg over mobbingen? Eller sliter du mye med det ennå? I så fall er det lurt å få pratet med noen om mobbingen, noen profesjonelle. For mobbing kan gi dårlig selvtillit og selvbilde. At man tror man er mindre verdt enn andre, dummere enn andre osv. Det kan ødelegge et helt liv. Derfor er det viktig at du får bearbeidet de vonde minnene og hvis du klarer det så kanskje du får det bedre med deg selv og føler deg er bedre å være med andre, At du føler deg normal igjen.

Takk for tipsene Caylee

 

Ja, det med mobbingen er noe jeg føler jeg har lagt bak meg. Har snakket en del om det både med profesjonelle og venner, føler vel på en måte at det er noe jeg har snakket nok om nå. Jeg tror at selvtilliten har bedret seg en del de siste årene, men selvbildet mitt er nok fortsatt ikke det beste (selv om jeg ikke lenger føler meg som verdens styggeste, tykkeste, dummeste, mest mislykkete person). Vet ikke helt hvordan jeg kan få et bedre selvbilde? Vil på en måte bare være usynlig for verden, 100% anonym... Men det er jo ikke et liv noen kan leve i og trives med, ikke jeg ihvertfall.

[Caylee]

Takk for tipsene Caylee

 

Ja, det med mobbingen er noe jeg føler jeg har lagt bak meg. Har snakket en del om det både med profesjonelle og venner, føler vel på en måte at det er noe jeg har snakket nok om nå. Jeg tror at selvtilliten har bedret seg en del de siste årene, men selvbildet mitt er nok fortsatt ikke det beste (selv om jeg ikke lenger føler meg som verdens styggeste, tykkeste, dummeste, mest mislykkete person). Vet ikke helt hvordan jeg kan få et bedre selvbilde? Vil på en måte bare være usynlig for verden, 100% anonym... Men det er jo ikke et liv noen kan leve i og trives med, ikke jeg ihvertfall.

Skjønner. Men ofte er det slik at selv om man har legget mobbingen bak seg så har man fortsatt igjen spor i underbevisstheten. (er ikke sikkert det gjelder deg altså). Jeg er kanskje ikke den beste til å svare da jeg har dårlig selvbilde selv. Men den beste måten tror jeg er å akseptere dem man er. Man er god nok, man er snill nok, pen nok osv. Og ikke bry seg om hva andre måtte mene, men tenke bra og så postivt som mulig om seg selv. Forstår.. jeg kjenner meg veldig igjen. Hvis du begyner å tenke du er god nok så vil det nok bli automarisk bedre når det gjelder forhold til andre mennesker.

[Gjest Ladytron]

Skjønner. Men ofte er det slik at selv om man har legget mobbingen bak seg så har man fortsatt igjen spor i underbevisstheten. (er ikke sikkert det gjelder deg altså). Jeg er kanskje ikke den beste til å svare da jeg har dårlig selvbilde selv. Men den beste måten tror jeg er å akseptere dem man er. Man er god nok, man er snill nok, pen nok osv. Og ikke bry seg om hva andre måtte mene, men tenke bra og så postivt som mulig om seg selv. Forstår.. jeg kjenner meg veldig igjen. Hvis du begyner å tenke du er god nok så vil det nok bli automarisk bedre når det gjelder forhold til andre mennesker.

Ja, det er sikkert spor igjen i underbevisstheten. Noen ganger føler jeg på den samme frykten som jeg følte på når jeg ble mobbet, spesielt i møte med nye grupper mennesker.

 

Intellektuelt sett så tenker jeg at jeg er god nok, at alle mennesker er like mye verdt, i kraft av at vi alle er mennesker. Følelsesmessig så føler jeg vel ikke at jeg er god nok. Jeg har lest om folk som ser seg i speilet hver dag og gir seg selv positive affirmasjoner, eller klistrer de på speilet, men det er ikke helt min greie...

[stjernestøv]

Ja, det er sikkert spor igjen i underbevisstheten. Noen ganger føler jeg på den samme frykten som jeg følte på når jeg ble mobbet, spesielt i møte med nye grupper mennesker.

 

Intellektuelt sett så tenker jeg at jeg er god nok, at alle mennesker er like mye verdt, i kraft av at vi alle er mennesker. Følelsesmessig så føler jeg vel ikke at jeg er god nok. Jeg har lest om folk som ser seg i speilet hver dag og gir seg selv positive affirmasjoner, eller klistrer de på speilet, men det er ikke helt min greie...

 

Jeg tror man kan få bedre selvtilitt/bilde av å holde seg sunn og mosjonere, ikke det at jeg er så flink til det. Er en outsider jeg og, kommer alltid til å være det tror jeg. Passer ikke inn noen plass, så vet hvordan det føles.

[Caylee]

Ja, det er sikkert spor igjen i underbevisstheten. Noen ganger føler jeg på den samme frykten som jeg følte på når jeg ble mobbet, spesielt i møte med nye grupper mennesker.

 

Intellektuelt sett så tenker jeg at jeg er god nok, at alle mennesker er like mye verdt, i kraft av at vi alle er mennesker. Følelsesmessig så føler jeg vel ikke at jeg er god nok. Jeg har lest om folk som ser seg i speilet hver dag og gir seg selv positive affirmasjoner, eller klistrer de på speilet, men det er ikke helt min greie...

Det forstår jeg godt. det utrolig ubehagelig :/

Tror nok du har spor igjen ja. har ikke peiling på hvordan man skal få bort sporet, sliter med det samme selv.

[Gjest Ladytron]

Jeg tror man kan få bedre selvtilitt/bilde av å holde seg sunn og mosjonere, ikke det at jeg er så flink til det. Er en outsider jeg og, kommer alltid til å være det tror jeg. Passer ikke inn noen plass, så vet hvordan det føles.

Takk for tips. Jeg spiser ganske sundt og har mosjonert jevnlig det siste halvåret (etter rundt et år uten noe trening). Merker at jeg har fått et litt mer pragmatisk forhold til kroppen min (etterhvert som formen har blitt bedre og jeg har måttet øke kalori inntaket mitt) og at jeg generelt har blitt mer følelsesmessig stabil av det. Men føler meg vel fortsatt som en outsider... Kanskje det blir enda bedre om jeg tar tiden til hjelp..?

 

Det er jo litt leit å høre at det er flere som har den følelsen av å være en outsider... Hvordan forholder du deg til det? Har du akseptert det eller er det noe du ønsker å forandre på?

[Gjest Ladytron]

Det forstår jeg godt. det utrolig ubehagelig :/

Tror nok du har spor igjen ja. har ikke peiling på hvordan man skal få bort sporet, sliter med det samme selv.

Ja, det er ikke så greit...  Får håpe de sporene forsvinner for oss begge tilslutt.

[stjernestøv]

Takk for tips. Jeg spiser ganske sundt og har mosjonert jevnlig det siste halvåret (etter rundt et år uten noe trening). Merker at jeg har fått et litt mer pragmatisk forhold til kroppen min (etterhvert som formen har blitt bedre og jeg har måttet øke kalori inntaket mitt) og at jeg generelt har blitt mer følelsesmessig stabil av det. Men føler meg vel fortsatt som en outsider... Kanskje det blir enda bedre om jeg tar tiden til hjelp..?

 

Det er jo litt leit å høre at det er flere som har den følelsen av å være en outsider... Hvordan forholder du deg til det? Har du akseptert det eller er det noe du ønsker å forandre på?

Du er jo sunn og flink du da

 

Har nok alltid vært en outsider og kan ikke forandre på det, før ønsket jeg å bli som alle andre men ikke nå lenger. Det går bare ikke så jeg har vel akseptert det, men klarer aldri helt å akseptere meg selv. Kan ikke like meg selv.

[Gjest Ladytron]

Du er jo sunn og flink du da

 

Har nok alltid vært en outsider og kan ikke forandre på det, før ønsket jeg å bli som alle andre men ikke nå lenger. Det går bare ikke så jeg har vel akseptert det, men klarer aldri helt å akseptere meg selv. Kan ikke like meg selv.

Takk, prøver så godt jeg kan Hmm, kjenner meg igjen i det du skriver, har ikke så mye positive følelser for meg selv. Prøver å finne min rolle i et samfunn som ikke egentlig har tatt meg så godt i mot. Har inntrykk av at det går best å finne seg til rette om man er positivt innstilt, men det er ikke alltid så lett når man har med mye bagasje. Ikke at jeg klager mye over ting og kommer i konflikter, føles bare tryggest å se på ting fra avstand. Likevel så ubehagelig, på grunn av alt som kunne ha vært.

[stjernestøv]

Takk, prøver så godt jeg kan Hmm, kjenner meg igjen i det du skriver, har ikke så mye positive følelser for meg selv. Prøver å finne min rolle i et samfunn som ikke egentlig har tatt meg så godt i mot. Har inntrykk av at det går best å finne seg til rette om man er positivt innstilt, men det er ikke alltid så lett når man har med mye bagasje. Ikke at jeg klager mye over ting og kommer i konflikter, føles bare tryggest å se på ting fra avstand. Likevel så ubehagelig, på grunn av alt som kunne ha vært.

 

Ja kjedelig å ta avstand fra alt og, en vil jo være en del av dette samfunnet på en måte. Men på en måte ikke, tryggest for seg selv. Merker at å være med folk skremmer meg.

[Beverly123]

Det er kanskje best å ikke tenke så mye over, de menneskene med de verdiene, du ikke går overens med.

Å slutte å bli eksponert for disse inntrykkene daglig, som TV, aviser, ukeblader osv. Og hvis du må omgås dem, i forbindelse med familie, jobb, at du ikke fokuserer på at de er slik og sånn, mens du ikke er det.

 

Jeg vet hvordan det er å ha det slik.

Det er viktig å komme i kontakt med likesinnede.

Tenk over hva du liker å gjøre, interesser, og forsøk å oppsøke dette. (internettgrupper, eller IRL.)

 

Syns det er så utrolig dumt, at disse A4 menneskene i samfunnet, alltid skal være noe man måler seg mot. Har du tenkt over at sikkert mange av disse menneskene er selvopptatte, overfladiske, empatiløse og fantasiløse?

Du har sikkert mange fine egenskaper som er verdt å utvikle.

Og du er ikke en outsider. Mange har det slik som du